Der så han alle de aborterte barna som vokste opp i Paradis og
møtte blant annet kong David og Abraham.
Formålet med denne turen fikk han vite da han traff Jesus.
Duplantis forteller :
"Da jeg knelte ned, la jeg merke til at
Jesu føtter så ut som bronse.
Jeg trodde det ville være arr på hendene og føttene Hans.
Men det var ikke som om Han hadde blitt oppskåret og fått arr.
Jeg kunne se hullene i føttene Hans.
De var omtrent så store som en mynt, og lyset skinte gjennom dem.
Da skjønte jeg hvor store spikre det var som hadde blitt slått
inn i Hans føtter og hender da Han ble korsfestet.
Vi forstår ikke hvor veldig Jesus led på korset.
Det finnes ikke adjektiver som kan beskrive det Han egentlig
gjennomgikk.
Han la hånden på skulderen min og sa :
"Jesse, reis deg på dine føtter."
Jeg reiste meg og så på Ham.
Det strålte ut fra Ham, som bølger av herlighet.
Lyset strømmet ut fra Ham. Hans klær var vakre og så ut som
store, strålende diamanter.
Jesus var høyere enn jeg hadde trodd Han ville være.
Jeg ville tro at Han var mellom en åtti og en åttifem.
Jeg trodde først at håret Hans var hvitt.
Men da Han snudde på hodet, fikk jeg et glimt av det og så
at det var lyst brunt.
Da Han så på meg, strømmet Guds herlighet ut fra Ham.
Jeg sa: "Jesus!"
Han sa bare: "Liker du dette stedet?"
Jeg sa: "Ja, Herre."
Det første jeg tenkte på å gjøre, var å bekjenne mine synder
for Ham.
Jeg sa til Ham :
"Jeg vet at jeg ikke er den mannen jeg burde
være, jeg har gjort mange feil.
" Når du kommer til himmelen,
ønsker du bare å omvende deg!
Men Han sa : "Du er tilgitt.
Jeg har laget en plan for forløsningen."
"Men hva gjør jeg da her? Hvorfor gjør du dette?"
"Jeg vil at du skal dra tilbake og si til mitt folk at jeg
kommer."
"Men de kommer ikke til å tro meg," sa jeg.
"I mange århundrer trodde de ikke, men jeg kom.
Nå kommer jeg igjen."
Deretter la Han hånden på skulderen min.
Jeg kommer aldri til å glemme det.
Han så på meg og sa :
"Du vil se og lære mange ting her. Men jeg har brakt deg hit
for at du skal gå og si til mitt folk at jeg kommer."
Jeg sa: "De vet det."
"Nei, de vet det ikke.
Jeg brakte deg hit for at du skulle gå og fortelle dem at jeg
kommer.
Gå og fortell dem det."
Jesse fortsetter :
"Mens jeg snakket med Jesus, kunne jeg se den store medynk Han
har med dem som ikke har tatt imot Ham som sin Frelser. Han
ba meg fortelle deg at Ham kommer snart igjen! Stemmen Hans
var så inntrengende. Vi må forstå at noe holder på å skje.
Jesus kommer snart!
Kanskje du ønsker å se Jesus, se himmelen, se på blomstene der
og gå på gater av gull. Kanskje du ønsker å se det herlige,
fantastiske omrisset av denne byen. Vårt naturlige sinn kan ikke
fatte hva Gud har for oss. Dette er årsaken til at vi trenger
en ny kropp, slik at vi kan klare å ta imot det Gud har for
oss.
Derfor ønsker jeg å si til alle jeg møter at de må ta imot det
faktum at Jesus døde i deres sted for at deres synder skulle bli
tilgitt. Jeg har sett himmelen, og vet hva som venter alle der.
Det er derfor jeg ønsker å se mennesker ta imot Jesus i sitt
liv, og nyte velsignelsene som Faderen har for dem."
Jesse Duplantis
Kilde: Boka "Et plutselig møte med Himmelen"
av Jesse Duplantis, utgitt på Agape Forlag i 1997