Det er n� ca. 50 �r siden forrige store vekkelse. Amerika er igjen ille ute.
Og det trengs inspirasjon fra tidligere tiders vekkelser.
Vi skal se n�rmere p� dette.

INNTRYKK FRA SARASOTA
Sarasota ligger p� Solkysten. Det er Vestkysten av Florida, ved den Meksikanske Golf.
Det er mange menigheter og mange kristne der, og det virker som om den lille byen byen i stor grad er blitt forsk�net for kriminalitet og uv�r.

Men okkultisme er p� frammarsj. Det drives med yoga p� stranden,
endog i en stor menighet som jeg vet om. Og i februar skjedde et bestialsk mord p� en mindre�rig pike,
noe som sjokkerte ferieidyllen.

Det er imidlertid et kristent bibelfundert samarbeid i omr�det :
Det er to pastorgrupper, som omfatter henholdsvis ca. 20 og 5 menigheter av i alt ca. 250.
Jeg var p� m�te i den st�rste gruppen.
Det var et herlig fellesskap med b�nn, tilbedelse og den profetiske gave i funksjon.
Tidligere var det kommet et budskap om en stor vekkelse, som skulle starte nordenfor Sarasota og bre seg sydover.
Helt �verst i Meksikogulfen ligger Pensacola, med Brownsville Assemblies of God,
hvor vekkelsen som begynte i 1995, fremdeles p�g�r.
Dette har v�rt en inspirasjon til vekkelse i enkeltmenigheter over hele Amerika, og langt utover landets grenser.
Menigheten "The Rock of Sarasota" er et eksempel p� dette.

Pastoren reiste til Brownsville.
Da han kom tilbake, brakte han vekkelsen med seg, og menigheten var snart i fyr og flamme.
Ikke minst motorsykkel-ungdom ble tiltrukket, og snart ble det vekkelse p� motorveien.
P� lederm�tet i Sarasota ble det delt ut en kampavis redigert av Morris Cerullo:"America is in Trouble".
Han leder en omfattende kampanje : "Save America Now" som st�ttes av en imponerende liste av prominente kristne, slik som Benny Hinn, Peter Wagner, Marilyn Hickey, Billy Joe Daugherty, Dick Eastman, R W Schambach, Cindy Jacobs etc.

Planen er � mobilisere 1 million kristne til � be for America.

Dette minner meg om en dr�m jeg hadde f�r den amerikanske invasjonen i Irak.
Jeg s� blant annet Amerika som en mektig l�ve p� en liten holme midt i sj�en (folkehavet?).
Det var s� vidt den fikk plass.
Jeg f�lte at stolthet er en stor fare for Amerika.

AMERIKA I FARE
B�de Amerika og Norge er ille ute.
Men Amerika har en ganske annen betydning for resten av verden.
Vi ser en flom av skitt og urenhet fra media og kriminalitet, abort, skilsmisser, perversjon.
Homofil praksis blir forsvart som en menneskerett, og folk som g�r imot dette, blir ofte anklaget for diskriminering p� linje med rasehets. Okkultisme, New Age og andre religioner brer seg.
Vi h�rer slagord som "fred, forst�else og toleranse", "samarbeide mellom religioner" etc.
Til og med misjon og evangelisering blir av mange sett p� som overgrep og intoleranse eller i hvert fall som mangel p� respekt, for "det som er sant for deg, er ikke n�dvendigvis sant for meg".

En milepell i Amerikas nyere historie er �ret 1961, da b�nn ble tatt ut av skolene i Amerika.
Resultatet kan leses direkte ut av statistikken.
Kurvene for kriminalitet, rusmisbruk, skilsmisser osv.
hadde en moderat �kning fram til 1961, men fra da av skj�t kurvene fart.
President Bush er kristen, han har sett denne sammenhengen og g�r inn for � motarbeide abort,
homofile ekteskap og avkristningen i skolene etc.
Han har ogs� stanset utbetalingene til FN-organisasjoner som arbeider for abort i utviklingsland.
Det ble selvsagt et stort ramaskrik i den toneangivende verdenspresse.
Abort skal jo v�re en "menneskerett" og skal sikre " reproduktiv helse".
Og Bush kaller de "m�rkemann" og "kristen fundamentalist" etc.
Vi har i friskt minne avsl�ringen i Kenya, hvor abort er forbudt.
Det ble oppdaget og arrestert noen folk som fors�kte � dumpe 15 aborterte barnelik fra en klinikk Det m� bemerkes at Norge gir "bistandsmidler" til denne skitne virksomheten, i motsetning til USA.
P� hjemmebane blir Bush dels motarbeidet av rettsvesenet, som p�beroper seg borgerrettigheter mv. Kerry, som er demokratenes president-kandidat, g�r ogs� imot Bush i de kristne kjernesakene. Med en seier for republikanerne kan Bush f� et gjennombrudd p� dette omr�de ved hjelp av nye lover og nye dommere og ved � p�virke opinionen.
Kerry og demokratene har nok et sterkere engasjement for sosial omsorg.
Men jeg har tro for � be om seier for Bush + en sterkere sosial samvittighet for ham og hans parti.

MANIFESTET "FRELS AMERIKA!
"Dette manifestet gir en sterk oppfordring til b�nn ut fra 2. Kr�n.7.14.
Morris Cerullo fikk i juni 2003 visjoner om dom over Amerika i form av naturkatastrofer og terror.
Allerede i september fikk vi de katastrofale skogbrannene i California, som antagelig er de verste i Amerikas historie.
Cerullo hevder at Amerika n� har valget mellom dom og vekkelse.
B�nn og omvendelse er det som trengs.

Han viser til amerikansk historie :
ca. hvert 50. �r har situasjonen v�rt tilsvarende :
moral og Gudsfrykt har n�dd et lavm�l, og nasjonen har v�rt p� kanten av stupet.
Men noen har v�rt �pne for Guds tiltale :
De har bedt og forkynt Guds ord, og vekkelsen har kommet.
N� er det ca. 50 �r siden forrige store vekkelse.
Amerika er igjen ille ute.Og det trengs inspirasjon fra tidligere tiders vekkelser.

DEN F�RSTE STORE VEKKELSEN :
1734 Dette var f�r den amerikanske revolusjon.
Befolkningen befant seg p� et �ndelig lavm�l.
Gud reiste opp bl.a. Jonathan Edwards og George Whitefield.
Det uforfalskede evangelium ble forkynt.
Mellom 1740 og 42 ble mellom 25 og 50000 mennesker frelst av en befolkning p� 300000.
Dette ble en basis for grunnlov og uavhengighet.
Vi kan sammenligne med Norge og Haugevekkelsen.

DEN ANDRE STORE VEKKELSEN :
1799 Midtvesten holdt p� � bli erobret. Det var et hardt liv med mye vold og lovl�shet, sex og alkohol.
Indianerne ble frar�vet sine omr�der, og endel�se skoger og vidder ble lagt under plogen. Det var "vill vest".
Vekkelsen startet i Kentucky's �ser.
Evangeliet ble brakt ut til folket, og m�ter ble holdt i villmarken, hvor felte trestammer ble brukt som benker. Og vekkelsen spredte seg utover landet.
I 1801 ble mer enn 10000 mennesker frelst bare i Kentucky alene.

DEN STORE VEKKELSEN
I 1857 Det var igjen en farlig situasjon for nasjonen.
Men vekkelsen kom.
Viktige forgrunnsfigurer var Jeremiah Lanphier og Charles Finney.
J L startet daglige b�nnem�ter p� Manhattan.
Etter noen f� m�neder ble det frelst 10000 i New York hver uke.
Etter 6 m�neder kom 10000 forretningsfolk i New York sammen til b�nn hver eneste dag.
Dette spredte seg og spredte seg. Overalt ba man om vekkelse.
Den Hellige �nds salvelse hvilte over Amerika.
Som et eksempel kan nevnes at et skip med 30 manns besetning n�rmet seg N Y havn og ble kraftig ber�rt av Den Hellige �nd.
F�r de kom i land, var kapteinen og hele mannskapet herlig frelst.
P� et stort krigsskip med 1000 mann var det 4 kristne som begynte � be om vekkelse.
De ikke-kristne kameratene gjorde narr av dem, men endte opp med � rope ut i synden�d.

Vekkelsen hadde store samfunnsmessige virkninger,
for eksempel p� kriminalitet og drukkenskap, og fengsler kunne nedlegges.
Vekkelsen krysset Atlanterhavet og gjorde sitt inntog i Storbritannia, Syd-Afrika og Syd-India.
Vekkelsen var et resultat av b�nn og hadde virkninger utover i tid og rom.
Resultatene kunne merkes i 40 �r.

DEN STORE VEKKELSEN I 1905
N� trengte Amerika enda en gang � bli rystet av Den Hellige �nd.
I 1904 var det vekkelse i Wales. 100000 ble frelst i l�pet av en m�ned.
Samfunnet ble fullstendig forvandlet; forbrytelser forsvant.
Kristne i andre land ble inspirert til � be om vekkelse, ogs� i Amerika.
Det fengte som ild i t�rt gras.
Noen eksempler : 25 % av studentene ved Yale Universitetet deltok i b�nnem�ter. I Portland, Oregon var 240 firmaer og institusjoner stengt mellom kl. 11 og 14 hver dag p� grunn av b�nn.

Den kjente vekkelsen i Azusa Street i Los Angeles br�t ut i 1906.
Det var b�nnem�ter morgen, middag og kveld under ledelse av William J Seymor og Frank Bartleman.
Det var en uslukkelig t�rst etter � oppleve en utgytelse av Den Hellige �nd.
Pinseilden fenget, og mennesker ble d�pt i �nden.
Det ble valfart til Azusa Street av kristne fra hele verden.
Dessverre ble mange av dem ikke tatt imot i sine menigheter og kirkesamfunn da de kom tilbake.
S� det ble dannet en egen bevegelse, Pinsebevegelsen, som ble den sterkeste kraft i verdensevan-geliseringen i det 20. �rhundre.

SENERE VEKKELSER
Pinsevekkelsen fortsatte. Den antagelig mest kjente pinsepredikanten var Smith Wigglesworth (d�d 1947),
som har oppreist ca. 20 personer fra de d�de.
Han regnet med at den store endetidsvekkelsen ville komme gjennom Pinsebevegelsen.
Men han m�tte revurdere denne oppfatningen.
Det kom nemlig en profeti om at Gud ville reise opp redskaper i alle kirkesamfunn.
Og denne fornyelsen kom : Anglikanere, lutheranere etc. og ogs� katolikker �pnet seg og tok imot d�pen i Den Hellige �nd.
Helbredelsesvekkelsen i 50-�ra var den siste store vekkelsen som feide over Amerika.
For eksempel evangelisten A. A. Allan dro rundt i landet med vekkelsesm�ter i et stort telt.
Brannvesenet ble utkalt da det ble observert brann p� telt-taket.
Men det var Den Hellige �nds ild.

Vekkelsen i dag foreg�r f�rst og fremst i Afrika, �st-Asia og Syd-Amerika.
Og den viktigste kilden til vekkelse er antagelig det m�lbevisste samarbeid mellom bibeltroende kristne mange steder i verden.
Dick Eastman sier i sin bok "The Jerico Hour of the Church" at Den Hellige �nd n� kaller kristne over hele verden til � innta byer for Herren. Det har da ogs� skjedd store gjennombrudd p� hundretalls steder rundt i forskjellige land. Transformation-filmene og Ed Silvoso's b�ker gir oppmuntrende eksempler p� dette.

Det er tydelig at vi lever i endetiden :
Israel er gjenreist som nasjon og kjemper for � overleve ( eks.Sakarja 12),
evangeliet forkynnes i hele verden for alle folkeslag (Matt. 24.14),
og utviklingen fram mot en verdensregjering, en verdens�konomi og en verdensreligion er i full gang.
Men Antikrist, som skal styre det hele, er enda ikke tr�dt fram p� arenaen.

En stor innh�sting st�r for d�ren, ogs� i den vestlige verden.
Men sier ikke Jesus : "mon tro om jeg finner troen p� Jorden n�r jeg kommer"?
En rimelig tolkning er denne :
Jesus kommer igjen som dommer og konge og gj�r slutt p� Antikrists velde.
Dette markerer ogs� slutten p� trengselstiden, der mange blir frelst, men alle som ikke vil tilbe dyrets bilde, blir drept (Joh �p. 13.15).
Det blir nok da ikke mange gjenlevende som blir med i opprykkelsen hvis den kommer i denne perioden.
Men det er en herlig brud som skal hentes, "en skare som ingen kunne telle", lutret i forf�lgelser, ja, men ikke nesten utryddet.
La fremfor alt ingen innbille deg at det er bare noen f� som skal bli frelst.
Et slikt pessimistisk utgangspunkt ville jo ta kraften ut av enhver evangelisering og virke helt passiviserende.
Skal vi v�re lydige mot misjonsbefalingen, m� vi g� i tro og ha store forventninger til hva Gud kan gj�re gjennom oss.
Kampen vil bli hard, men det er ingen stor seier uten kamp.