I 1929, prekte jeg I Vancouver, British Columbia.
Jeg var i den 6th Avenue Church, den rommer ca. 1000 Mennesker.
Byggningen er revet n�. Jeg satte meg p� plattformen og kikket p� de som var kommet. Det var 18 Mennesker.
Jeg hadde krysset kontinentet fra Los Angeles, for og komme til m�tet. 18 mennesker p� formidagsm�tet.
Jeg tenkte, min Herren og Gud, ba du meg om og reise s� langt for og tale for 18 mennesker.
I dag tenker jeg aldri slik. Gud talte til mitt hjerte og sa, " S�nn, Jeg vil at du skal tr�ste disse menneskene. "
De trenger tr�st. Bror, han ga meg kapasitet til og tr�ste dem.

Jeg begynte og tale tr�stende ord.
Hadde jeg talt i kj�det, ville jeg fl�dd dem levende og strukket skinne p� veggen.
Mennesker i denne tilstanden trenger ikke hudfletting, de trenger tr�st.
Gud hjalp meg. Han kom med olje og vin. Han hjalp meg og tr�ste disse menneskene.

De begynte og gr�te, t�rene str�mmet, de hadde opplevd en fryktelig forf�lgelse i byen. Og navnet "Pentecost" fikk d�rlig omtale I byens avis. Det som var skrevet var nok til og holde de fleste unna. Det var 18 stykker p� m�tet og tusenvis utenfor. Gud begynte og arbeide, og �nden tr�stet.

Neste S�ndag var kirken full. Den Hellige �nd ledet dem inn.
Den tredje uken m�tte de sl� ut veggene for og f� plass til flere.
Det var stappfullt over alt, i trappen, utenfor og langt ned over gaten. Guds herlighet kom ned.
Sjeler ble frelst og syke helbredet.
Vi hadde en herlig seier over verden, kj�det og djevelen.
Lederne var s� glad. De sa, " Herren, i skyggen av d�den, ga du oss seier. "

En dag kom Guds kraft over meg. Plutselig forsvant taket.
Jeg vet at noen visjoner kommer i dr�mmer, men denne kom med �ynene �pen og i v�ken tilstand.

Jeg s� opp og fikk se noe som best kan beskrives som en atomrakett.
Det var som det skulle hende i virkeligheten, bare en to, tre meter unna meg.
Jeg s� den passerte over et tynt skylag. Jeg sto i en fjellside og s� utover et boligstr�k og videre over et havnekvarter. Det liknet Berkeley, om du har v�rt der noen gang. Jeg s� ut over havneomr�det i San Francisco og omr�det rundt. Jeg s� motorveien, men er ikke sikker p� hvilken vei det var. Jeg sto p� siden av fjellet og s� utover en stor by og jeg s� raketten bli aktivert og gikk rett mot byen og eksploderte i et enormt flammehav. Det liknet p� en film jeg s� om pr�vesprenging av den f�rste hydrogenbomben. Dette var I 1929! Jeg s� det like tydelig som om jeg var til stede. Det var en hensikten med synet. Jeg har advart mennesker siden. Bomben kommer. Dagen n�rmer seg, min venn, jeg f�ler det sterkere enn noen sinne. Jeg er n�dt til og vitne om dette, jeg m� advare Guds folk, dere m� leve og vandre i �nden, om dere skal f� Guds beskyttelse I de siste dager! Jeg s� raketten eksplodere I alle sine vakre farger. Om du ser et bilde av det, s� er det et vakkert syn, men grusomt. Alle regnbuens farger vises I det den utvider seg og eksploderer. Trykket som kommer etter eksplosjonen, pulveriserer alt i n�rheten. Den lager et krater p� over 300 fot og 2 miles bredde. Den er s� kraftig at den kan utslette en storby som New York. Selv om det ikke var noen motorvei i 1929, s� var det en motorvei i synet. Jeg s� mennesker springe til bilene sine for og flykte, men det var ingen mulighet! Jeg s� ogs� i detalj hvordan det var etter eksplosjonen. �nden l�ftet meg opp og f�rte meg over omr�det hvor bomben slo ned. Alt var borte. Alt var som smeltet glass. Da jeg ble f�rt av �nden bort fra boligomr�det begynte jeg og se virkningen etter bomben.

Noe som liknet sn� begynte og legge seg p� gj�rer og byggninger.
Alt var fullstendig �delagt! Til slutt, langt, langt bort fra bombens nedslagsfelt, fikk jeg se spor av mennesker, men bare deler av mennesker, hoder, never, armer og ben. De l� str�dd over alt! �nden bar meg videre og jeg begynte og se tegn til liv. Mennesker som sprang. Alle var blinde. Jeg visste i 1929, at om du er 35 miles fra en slik eksplosjon og du ser i den rettingen, s� vil du aldri mer kunne se igjen. Alle var blinde, de l�p skrikende omkring og st�tet bort i det ene og det andre, blinde barn skrek og ropte p� sine foreldre, og blinde foreldre ropte p� sine barn.

Jo lengre bort jeg kom, jo st�rre forvirring og krise! Selv i dag n�r jeg taler om det, kan jeg h�re skrikingen! Jeg kan h�re gr�tende barn og foreldre som roper etter hverandre, det var et fryktelig syn! Om jeg lever i 10 000 �r, s� vil jeg aldri glemme synet, skrikene og frykten som var skrevet i ansiktet p� disse barn og fedre! Det var et grusomt syn!