Jeg har aldri hatt en endetidsdrøm før. Drømmen gjorde at jeg forsto hvor lett vårt land vil bli inntatt, og hvordan fremmede millitære vil oversvømme vårt land.

I drømmen hadde det vært en atomeksplosjon i Baltimore-Washington corridor. Hurtig sammlet jeg sammen noen klær, et telt, penger og litt mat og slengte meg inn i bilen. Vi kjørte bakgatene for og komme ut av Maryland. Min datter kjørte bak meg med resten av våre barn. Min mann skulle møte oss der vi skulle slå leir. Jeg kjørte ned en av motorveiene i Pennsylvania. Vi skulle til en campingplass i nærheten av Penn State College. Motorveien var fullpakket i begge rettninger, trafikken hadde stoppet pga noe mindre ulykker. Jeg gikk ut av bilen og klattret opp i et tre for og avkjøle meg i skyggen. Det var et deilig vårvær. Motorveien var fylt av mennesker i panikk som forsøkte og komme seg til fjellene for så og reise videre sørover.

Alle var i panikk!
Fire sorte helikopter dukket opp over fjellkammen. De begynte og sveve opp og ned motorveien. To dro sørover. En sirklet over området jeg befant meg i, og det fjerde talte i en megafon. De fortalte at det var untakstilstand og at det var ulovlig og forlate byen. Alle matte reise hjem eller bli arrestert og fratatt vårt kjøretøy. Hvordan greier vi og komme hjem tenkte vi? Trafikken står jo helt stille?

En mann i en pick-up truck begynte og rope til helikopteret. Han oppfordret andre til og kaste steiner på det, han ville at velte bilene slik at trafikken stanset og ingen kunne dra hjem. En millitær i sorte klær og med grått hår dukket opp ved helikopteret og skjøt og drepte mannen og to andre. De andre ble tvunget til og legge seg ned og flytte bilene sine til veiskulderen. Dette paralyserte menneskene.

Ingen forsto hvor anerledes tingen ville bli. Helikopteret kom nærmere og en ung millitær hoppet ut, på nordgående kjørebane. Han var ganske venlig, og gå nye ordre og sa at turister kunne fortsette videre. Vi ble fortalt at vi bare kunne feriere i ti dager eller mindre før returnerte til våre hjem igjen. Han fortalte at det var ingen nytte i og dra hjem, for det var ikke mulig og få kjøpt mat noen sted, bortsett fra vakumpakket mat på bensinstasjonene.

Alle butikker var stengt. De eneste som var i arbeid var hjelpemannskaper. Bensinstasjonene hadde tillatelse til og holde åpen slik at folk kunne dra hjem, men da kunne ingen av oss dra ut igjen.

Så forandret synet seg.
Jeg var tilbake i mitt hjem igjen. Min familie og jeg kikket på TV nyhetene som fortalte om folks fortvilese over matvareforrettningene som var stengt i de siste tre ukene. En kvinnelig millitær, i samme uniform som mennene i helikopteret, kom for og forsikkre seg at vi var hjemme, hun ga oss en stor konfirlutt med papirer. De ville ikke sende disse papirene i posten. Papirene fortalte oss hvilken skole vi skulle avgi stemme på, og at vi ikke ville få matvarer om vi unlot og stemme. De fleste hadde alt spist opp all mat de hadde. Alle ble anbefalt og dele med hverandre. Matvarer var hovedproblemet og det alle tenkte på. Regjeringen ønsket ikke at noen skulle ha noe mat i huset. De som ikke ville dele ble fratatt all maten de hadde og ble fengslet. Da jeg ankom stemmelokalet, fikk bare noen få gå inn samtidlig. Det ble satt opp bord alfabetisk og vi måtte si vårt navn. Vi måtte legimetere oss og fortelle hvor mange som levde sammen med oss. De sjekket alt på komputere. De som ikke var registrert måtte dra til sportarenaen og fylle ut papirene for og kunne få mat.

Hver familie fikk noe som liknet en matkupong. Hver familie fikk en spesiell butikk hvor de skulle gjøre innkjøp. Kupongen hadde en vareliste, og hvor mye vi kunne kjøpe. F.eks :
2 - 16 oz. cans of vegetables,
1 lb. Meat,
6 fruit items (fresh), etc.

Vi kunne bare handle på den henviste butikken. Bare de som var registrerte kunne handle og bare en persjon i hver familie. Hver person fikk en bestemt handle dag. Jeg gikk til min forretning. Det var bare noen få som slapp inn samtidlig. Så snart riktig antall var inne, ble dørene stengt og vi hadde en viss tid på og handle før neste gruppe kom inn. Jeg hadde bare 15 minutter på og skaffe det som var på kupongen, og 5 minutter på og pakke og bære ut varene. De slapp inn 3 grupper i timen. For og holde orden var det satt ut millitær med marskinpistoler i butikken. Noen måtte handle midt på natten. Vi kunne velge fritt av boksmat eller kjøtt, men beholdningen var veldig liten. Jeg fikk bare 1/3 del av det som var på mitt handlekort, og det skulle vare en hel uke, da fikk vi et nytt kort med matvarer vi kunne handle. Hvert kort var stemplet med antall mennesker som bodde i den enkelte bolig. Man kunne kjøpe alle typer papir og rengjøringsmiddler.

Da jeg betalte for matvarene, ble en annen kunde sint fordi han kunne kjøpe så lite mat. Han begynte og kjefte på en av soldatene. Soldaten rettet sagte geværet mot han, skjøv hjelmen tilbake og stirret lenge på han. Soldaten talte med en spansk aksent og sa, "Ikke prøv deg. Det vil du angre på." Han pekte på et millitært kjøretøy, ute på parkeringsplassen. "Se. Dine russiske okupanter har levd slik hele livet. Nå, . . . er det din tur."
Slik sluttet drømmen.

Mot slutten av drømmen visste jeg at atomangrepet ikke bare var et angrep, men mange små angrep, og var utført av en russisk og spansktalende alianse. Jeg våknet med en klar forståelse om hvor lett mennesker vil samarbeide med en ny regjering bare for og få litt mat. Jeg så hvordan stemmeregistrering vil bli brukt til og organisere matforsyningen. Jeg så hele drømmen en gang til, sjokkerende klart og tydelig, helt lik den første gangen.

Editors note:
Jeg tror dette er når de russiske forente tropper blir satt inn for og innføre en materiallov for og holde orden I midten av trengselstiden samtidlig som dyrets merke blir innført. Disse små atombombene blir plassert av terrorister, som jobber for russerne og for China, og kanskje kommer noen av dem via sentral Amerika, og over den Mexikanske grensen akurat nå. Det virker som om et eller flere spansktalende land er i alianse med russland.

Jeg vet også at det er ulovlig og lagre mat og bensin og at de som gjør dette vil bli fengslet. Det vil bli noen som kjemper i mot, men det vil komme et atomangrep og en invasjon.

Gud velsigne deg.

Dave