Tirsdag 11. september begynte som en helt vanlig dag for Stanley
Praimnath.
Han er diakon i en Assemblies of God-menighet og ansatt i
Fuji Bank i New York.
Stanleys kontor var i 81. etasje i det andre t�rnet, WTC-2.
Av en eller annen grunn ba jeg den morgenen : �Herre, beskytt
meg og mine kj�re med ditt blod�.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg gjentok den setningen igjen
og igjen. S�, mens jeg satt i telefonen p� kontoret, s� jeg
plutselig brannen i nabot�rnet. Jeg pr�vde � ringe bort dit, men
der var ingen forbindelse s� jeg gikk ut av bygningen sammen med
mange andre.
En sikkerhetsvakt stoppet oss p� veien ut og spurte hvor vi skulle.
Han forklarte oss at det bare var en ulykke, at v�rt t�rn var
trygt, og s� sendte han oss tilbake til kontorene v�re. Det var et
d�delig r�d, for bortsett fra meg selv overlevde kun Delise som
jeg sendte hjem.
Tilbake p� kontoret snakket jeg med en mann i Chicago p� telefonen.
Han spurte meg om det sto bra til. Jeg svarte at det gjorde det,
kikket ut vinduet - og s� det andre flyet som kom rett mot meg i
sakte kino. Jeg ba : �Herre hjelp meg n�!� Jeg dukket ned under
pulten min og kr�p godt sammen. S� traff flyet bygningen. Jeg l�
dekket i murbiter til opp over skuldrene, men jeg tror Gud ga
meg styrke nok til � riste alt av. I det �yeblikket f�lte jeg meg
som verdens sterkeste mann.
P� forunderlig vis klarte jeg � klatre ut mens jeg ba : �Herre,
hjelp meg. Jeg vil hjem!�
Plutselig la jeg merke til et lysglimt, og jeg tenkte med meg selv
at det var min skytsengel som Gud hadde sent for � hjelpe meg.
Skytsengelen var en annen bankmann som sto p� andre siden av en
vegg som skilte oss fra trappehuset.
Jeg kunne knapt puste, men ropte ut : �H�r, jeg vil bare vite en
ting : Kjenner du Jesus?�
�Jeg g�r i kirken hver s�ndag,� var svaret.
S� ba vi sammen om at vi skulle klare � komme oss gjennom veggen
sammen. Jeg reiste meg og f�lte en spesiell styrke komme over meg.
Skjelvende og med g�sehud over hele meg, sa jeg til veggen :
�Du kommer ikke til � klare � st� imot min Gud og meg.� P�
forunderlig vis klarte jeg � komme meg gjennom et hull i veggen.
Brian, mannen p� andre siden, omfavnet meg og sa :
�Fra i dag skal du v�re min bror for resten av livet!�
�S� snublet vi nedover trappene. Da vi kom helt ned, ropte
brannmennene at vi skulle l�pe for livet. Men hvor? Det var
flammer overalt. Brian og jeg sto under sprinkleranlegget en
stund f�r vi l�p gjennom veggen av flammer. Da vi var to kvartaler
unna, like ved Trinity Church, s� vi at WTC-2 som i vi nettopp
hadde forlatt, raste sammen. �Vi snakkes i himmelen, om ikke
f�r,� sa jeg til Brian.
Noen timer senere holdt jeg min kone, Jennifer og d�trene mine,
Stephanie (8) og Caitlin (4), i armene mine.
Vi takket Gud for hans beskyttelse. Uansett hva mennesker som
tenker rent rasjonelt vil si, vet jeg at Gud forandret flyets
kurs i siste �yeblikk. Det var p� vei rett mot meg, og da det
traff, var det 6-7 meter vekke. Men likevel overlevde jeg. Jeg
vet at Jesus, min Herre er st�rre enn alle ting, og ja, hans
finger kan skubbe vekk et fly!�