I denne natt
Ole langholmen stod utenfor svald�ra, og s� utover havet.
N� hadde det stormet i flere dager, bare ruskev�r og storm.
Han s� opp mot himmelen og var klar over at de m�rke, truende
skyer ikke lovet noe godt. Ole stod i ly av noen kasser som var
stablet opp tett inn ved veggen. Her i Storbukt hadde han bodd
hele sitt liv. Her var han f�dt. Hans foreldre var kommet fra
Finland.
Og hadde i de d�rlige tider sl�tt seg ned i denne stille bukt.
Da var de alene om stedet og hadde det godt. Det var ikke mange
naboer her, og utenfor l� Storhavet med sin rikdom. Der kunne en
dra opp all den fisk en �nsket seg. Det var rett nok langt � ro
f�r man fikk solgt den, men hva gjorde vel det. Den gang var
man ung og sterk og kunne ta en dyst b�de p� sj� og land.
Ole stod og funderte og h�rte hvorledes havet skylte innover
stranden. Han var klar over at det bygget seg opp til storstorm.
Han undret seg p� om b�ten var forsvarlig fort�yd nede i fj�ra?
Og om alt var som det skulle v�re. Han tok sydvesten p� hodet,
polvottene p� hendene og gikk ned mot sj�en. Da han kom midt
i bakken, ble han stanset. Det var som om noen kom og stanset
ham - sperret veien. Han kom ikke fram. Det var merkelig.
Han ble bare st�ende og se rett framfor seg.
Der ute l� havet, b�lgende og urolig. Han kunne se at det
langt der ute gikk hvite sj�topper, meterh�ye. Han visste at
det lovet ikke godt. Han satte foten fram for � g� videre, men
klaret det ikke. Hva kunne vel dette v�re for noe?
Han trodde
p� "hulder" og de underjordiske.
Kunne det v�re dem som hadde noe for seg? Han hadde h�rt av sin
salige avd�de mor at man skulle ikke presse seg fram, men gi
seg tid. Ikke sperre veien for slike usynlige vesener. Man
skulle g� varsomt fram. Ole hadde ikke noe som heftet ham.
Han kunne godt vente. Han ble derfor st�ende og se utover havet.
Havet - det store mektige verdenshav, som b�de gav og tok.
Det var som det bar bud og hilsen der det br�t ute mot holmene
- langt, langt, langt der ute. Han s� et llys som blinket. Det
var fyret p� M�sholmen. Det var i orden. N� tenkte han � snu
seg for � g� opp. For han s� at b�ten var godt nok fort�yd.
S� med ett h�rte han helt tydelig, som om en mann hadde ropt
inn i hans �re :
"I denne natt"
Han gjentok setningen for seg selv : "I denne natt".
Ole Langholmen var en ekte kristen som regnet med Herren, og
trodde p� alle Guds l�fter. Hva kunne dette bety? Herren hadde
talt til ham, tydelig gjennom stormen. Herren hadde sagt :
"I denne natt".
Han husket den samme setningen fra Bibelen, men det var jo i
en helt annen forbindelse.
Skulle havet ta noen i denne natt?
Skulle han advare dem som bodde p� den andre siden av bukten
om ikke � ro ut?
De skulle la bruket st� over. Det vil sikkert enn� bli godv�r.
Hva skulle han gj�re?
Han m�tte tenke seg om. Jo, han ville g� rundt bukta og tale
med dem som bodde der. Da med ett var hindringene borte.
Han kunne g� videre. Han gikk opp og snakket med sin kone om
det forunderlige som hadde hendt ham, og at han m�tte g� til
"yttersia" ,som de kalte den andre siden for. Han m�tte g�
med bud og hilsen.
De ble advart
Ingen m�tte ro ut. Det ville bli stor-storm.
Hun nikket. Hun skjenket kaffe til mannen og bad han skynde seg.
Det hastet. Ole var ingen ungdom lenger. Og det ville ta tid
� g� rundt bukta. Han gikk, men hele hans indre var som i
trance. Han merket at han gikk et underlig �rend for Herren.
Da han kom inn i f�rste hus, kom det ham i m�te en atmosf�re
som fikk han til � rygge bakover. Der satt fire menn og spilte
kort. P� bordet stod det flere flasker med �l. Noen var tomme,
men de fleste var det noe p�. Luften der inne var liksom ladet
av demoniske krefter. Ole ble bedt om � sitte. Kanskje han ville
ha en aldri s� liten t�r.
Han tidde og ble bare sittende. S� gudelig beh�vde han n� slett
ikke � gj�re seg at han foraktet en liten �lskvett. Det ble en
pinlig stillhet der inne. Og den ene mannen tok og la kortene
bort i en hylle. S� frembar Ole sitt �rende. Han ville be dem om
ikke � dra p� sj�en. Det ville bli ur�d � komme opp. Han hadde
sett hvor havet br�t ute ved holmene og gikk sn�hvite
- fr�dende og mektige. Han ville p� det meest inntrengende,
be dem ikke � dra ut. Ja, han m�tte f�ye til: "Jeg er bare en
ringe utsending. Jeg kommer med bud fra oven."
Da han hadde sagt det siste, runget latteren i rommet.
"Nei, h�r p� ham - gudeligheta sj�l".
Vedkommende som sa dette, slengte en forbannelse ut og sa :
"Kanskje du er kommet hit for � omvende oss?
Gj�re oss til hyklere og b�nnemennesker?
Nei, det skal du egenrettferdige Ole-mann vite, at det finnes
ikke en makt som skal hindre oss i � ro ut n�r tiden er inne.
Det skal heller ikke bli slikt uv�r at vi ikke skal f� bruket
opp". Han slengte atter en forbannelse over v�ret og havet og
det som i havet er. S� tok han sj�hyret p� seg for � gj�re seg
klar.
Ole Langholmen reiste seg og gikk mot d�ren. Han kjente at han
m�tte ha frisk luft. Det var som om han var inne i en m�rk
underjordisk bunkers hvor det oste av ondt fra det
djupeste dyn.
Ole gikk hjem. Hans kone kom inn, og sa :
"Herre Gud! De ror ut i dag, flere b�ter.
Det kommer til � skje en ulykke. Jeg kjenner det p� meg".
Ole sa : "Gud krever ikke mer av meg en lydighet i dette
tilfelle".
Utover kvelden ble v�ret verre og verre. Stormen �ket p�.
D�den kommer
Havet viste seg fra den siden det sjeldent gj�r. Det var nesten
orkan.
Sn� og sj� sammenblandet ble slengt like opp mot huset s�
rutene til det lille huset deres var fullstendig belagt.
D�rene var forsvarlig lukket. Hver gang stormen tok i for alvor,
var det som om hele huset skulle lettes av muren.
"Ole, sa konen, vi m� r�mme huset. N� tar han hele stua v�r".
Han l�ftet Bibelen h�yt opp mot taket av stuen og sa med
fast r�st : "Faller tusen ved din side, og ti tusen ved din
h�yre h�nd, til deg skal det ikke n�. H�rer du det, min kj�re
hustru? H�rer du hva jeg sier? H�r Herrens ord : "Til deg skal
det ikke n�".
Stormen fortsatte utover hele natten. Da det lysnet av dag,
var det noe bedre. Ole stod og s� utover havet. Ingen b�t var
kommet p� land. Langs stranden p� andre siden av bukta s�
han kvinner og barn gikk langs stranden for � se om de kunne
f� �ye p� mennene og s�nnene som hadde rodd ut. Det h�rtes
klagerop og jammer. Utp� dagen kom en st�rre b�t opp i bukta.
Det var folk som hadde funnet rester av b�tene som rodde ut.
Den natt ble det 10 enker p� et lite sted, og mange farl�se
barn.
S�ndag ut p� ettermiddagen satt Ole Langholmen bak bordet i et
av husene et godt stykke derfra. Det var samling om Guds ord.
Folk kom og satte seg ned. Da salmesangen tok til, var de
blandet med jammer og gr�t. Ole l�ftet r�sten og talte om :
"Livets korthet - d�dens visshet og evighetens lengde".
Det falt et underlig lys over hele den tettpakkede forsamlingen,
et lys som liksom delte seg og ber�rte de forskjellige.
Der h�rtes rop om frelse. Sorgen hadde tvunget dem i kne og
erkjennelse av at "Gud er Gud om alle land l� �de. Gud er
Gud om alle mann var d�de".
Havet hadde gitt store verdier og f�tt fattige til � bygge og bo.
Havet hadde s�rget for rikelig med f�de.
Men f� var det som takket og regnet med Gud.
N� begynte havet � ta tilbake noe.
Folk var som lammet i lange tider.
Rett som det var drev det vrakrester opp mot land, som fortalte
om uv�rsnatten.
Det var da Ole Langholmen kom med bud fra Herren om at ingen
m�tte ro ut.
Men hans advarsel ble ikke aktet p�.
Slik har det ofte g�tt n�r Herrens profeter kom med bud fra
Herren.