1. Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som st�r her, skal ikke smake d�den f�r de ser at Guds rike er kommet med kraft!
2. Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og f�rte dem opp p� et h�yt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forklaret for deres �yne.
3. Hans kl�r ble s� skinnende hvite at ingen p� jorden som bleker kl�r, kan f� dem s� hvite.
4. Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias!
6. Han visste ikke hva han skulle si, for de var sl�tt av frykt.
7. Da kom det en sky og overskygget dem, og en r�st l�d ut fra skyen: Dette er min S�nn, den elskede. H�r ham!
8. Og med ett, da de s� seg omkring, s� de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
9. Og da de gikk ned fra fjellet, b�d han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, f�r Menneskes�nnen var oppst�tt fra de d�de.
10. De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er � oppst� fra de d�de.
11. De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftl�rde at Elias m� komme f�rst?
12. Han svarte dem: Elias kommer f�rst og setter alt i rette stand. Og hvordan st�r det skrevet om Menneskes�nnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
13. Men jeg sier dere: Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det st�r skrevet om ham.
14. Da de kom til disiplene, s� de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftl�rde som var i ordstrid med dem.
15. Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de l�p til og hilste ham.
16. Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om?
17. En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har f�rt til deg min s�nn, som er besatt av en stum �nd.
18. N�r den tar tak i ham, sliter den i ham, han fr�der og skj�rer tenner og visner bort. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det.
19. Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg v�re hos dere? Hvor lenge skal jeg t�le dere? F�r ham til meg!
20. De f�rte gutten til ham, og da han s� Jesus, begynte straks �nden � rive og slite i gutten s� han falt til jorden, veltet seg og fr�det.
21. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det v�rt slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av.
22. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for � gj�re ende p� ham. Men om du kan gj�re noe, ha medynk med oss og hjelp oss.
23. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
24. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!
25. Da Jesus s� at folket stimlet sammen, truet han den urene �nd og sa til den: Du stumme og d�ve �nd, jeg befaler deg: Far ut av ham og g� aldri mer inn i ham!
26. Da skrek den h�yt og slet h�rdt i ham og f�r ut av ham. Han l� som livl�s, og mange sa: Han er d�d.
27. Men Jesus grep ham ved h�nden og reiste ham opp, og han stod opp.
28. Da han var kommet inn i hus, spurte hans disipler ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29. Han sa til dem: Dette slag kan ikke bli drevet ut uten ved b�nn og faste.
30. Da de drog bort derfra, gikk de gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle f� vite det.
31. For han l�rte sine disipler og sa til dem: Menneskes�nnen skal overgis i menneskers hender, og de skal sl� ham i hjel, og n�r han er ihjelsl�tt, skal han oppst� tre dager etter.
32. Men de skj�nte ikke det han sa, og de v�get ikke � sp�rre ham.
33. De kom s� til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om p� veien?
34. Men de tidde, for p� veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den st�rste.
35. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil v�re den f�rste, han skal v�re den siste av alle, og alles tjener.
36. S� tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det p� armene og sa til dem:
37. Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg.
38. Johannes sa til ham: Mester! vi s� en som ikke er i f�lge med oss, drive ut onde �nder i ditt navn, og vi forb�d ham det fordi han ikke var i f�lge med oss.
39. Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gj�r en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg.
40. For den som ikke er imot oss, er for oss.
41. For den som gir dere et beger vann � drikke i mitt navn, fordi dere h�rer Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin l�nn.
42. Men den som forf�rer �n av disse sm� som tror p� meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet.
43. Om din h�nd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du g�r vanf�r inn til livet, enn at du har dine to hender og g�r bort til helvete, til den uslokkelige ild,
44. hvor deres orm aldri d�r og ilden ikke slokner.
45. Og om din fot frister deg til fall, s� hogg den av! Det er bedre for deg at du g�r halt inn til livet enn at du har dine to f�tter og blir kastet i helvete,
46. hvor deres orm aldri d�r og ilden ikke slokner.
47. Og om ditt �ye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du g�r en�yd inn i Guds rike enn at du har to �yne og blir kastet i helvete,
48. hvor deres orm aldri d�r og ilden ikke slokner.
49. For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt.
50. Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere s� salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!

Markus 9 : 1 - 50