UNDERVISNING


Bibeloversettelse før og nå


Målsettingen til De Forente Bibelselskaper (UBS) er å gi mennesker "Guds Ord på et språk de forstår, til en pris de kan betale". Derfor er bibeloversettelse selve kjerneområdet til Bibelselskapet også i Norge. Fordi noen brukte flere år av sitt liv på å oversette Bibelen fra grunnspråkene, har vi i over 100 år hatt en bibeltekst på norsk og på nordsamisk. Bibelselskapet arbeider nå med å revidere disse oversettelsene.

Bibelselskapets oversettelse til bokmål og nynorsk fra 1978 er internasjonalt kjent som en svært god bibelutgave.
Bibelselskapet arbeider nå på en revidert utgave av denne oversettelsen.
Det nye testamente kommer ut høsten 2005 og hele Bibelen i 2010.
I tillegg arbeider Bibelselskapet stadig på nye oversettelset til de samiske språkgruppene.
Det nye testamente kom ut i ny oversettelse til nordsamisk i 1998, og oversetterne arbeider nå med Det gamle testamente.

Den første bibeloversettelsen i Norge
På slutten av 1200-tallet ble deler av Det gamle testamente oversatt til gammelnorsk.
Oversettelsen fikk navnet "Stjorn", som betyr "styring".
Bibelen skulle altså være et skrift som styrte og rettledet mennesker gjennom livet.
Denne første norske bibeloversettelsen ble trolig gjort ved hoffet til kong Håkon 5. Magnusson (1299-1319).

Den finnes i dag bare i to islandske avskrifter.
De originale manuskriptene finnes altså ikke.

Å oversette Bibelen til folkemålet:
Martin Luther Den lutherske reformasjonen fikk stort gjennomslag blant folk flest.
Grunnen til dette er for en stor del at både gudstjenesten og Bibelen fikk en språkdrakt som vanlig folk kunne forstå.
Dessuten gjorde boktrykkerkunsten det for første gang mulig å spre Bibelen i store mengder.
Vinteren 1521-22, mens Martin Luther holdt seg skjult i Wartburg, oversatte han Det nye testamente til tysk.
Det var flere som hadde oversatt Bibelen fra den latinske oversettelsen Vulgata til tysk før, men Luthers oversettelse fra det greske grunnspråket ble banebrytende: Nå kunne den jevne mann og kvinne lese Guds Ord på et folkelig tysk som de forstod. Ennå skulle det gå mange år før Norge fikk sin egen bibeloversettelse, men i det Luther skrev, lå "programmet" for en norsk Bibel klart: "Man må ikke spørre de latinske ordene hvordan man skal snakke tysk. Men moren i huset, barna på gaten, den jevne mann på torget må spørres til råds, og man skal lytte godt etter hvordan de ordlegger seg. Av det kan man lære hvordan man skal oversette."

Nabolandene våre
Alle nabolandene våre fikk sin egen bibel like etter reformasjonen:
I Danmark hadde Christian Pedersen og Hans Tausen i 1543 fullført hver sin oversettelse. Disse to, sammen med Luthers tyske oversettelse, var bakgrunnen for Christian IIIs berømte Reformasjons-bibel som kom ut i 1550. Den ble stående som folkebibelen for det dansk-norske riket. Sverige fikk sin Vasabibel i 1541, Finland fikk NT i 1548, GT i 50-årene, og på Island kom Thorlakssons Bibel i 1584. Bare det gamle norske folkemålet manglet altså ved utgangen av 1500-tallet en egen bibeloversettelse, og ennå skulle det gå nesten tre hundre år før en bibel, tuftet fra grunnen på det norske talemålet, så dagens lys. I mellomtiden lærte det norske folket Guds Ord i danske eller lett fornorskede danske oversettelser.

Det Norske Bibelselskap blir stiftet
Det Norske Bibelselskap ble stiftet i 1816, altså bare to år etter at Norge fikk sin egen grunnlov. Det var en direkte følge av frigjøringen fra Danmark i 1814. Dannelsen av et nasjonalt bibelselskap var ett av flere viktige skritt da Norge skulle stå på egne ben etter 1814. Formålet til Bibelselskapet var fra begynnelsen å spre Bibelen i Norge. Mangelen på bibler var nemlig stor. Det begynte ganske forsiktig. Det var dyrt å trykke bibler, og de første årene konsentrerte en seg om å trykke Det nye testamente. Opplagene var små, og fram til 1830 hadde Bibelselskapet trykt bare 16 000 nytestamenter. Men arbeidet var i gang, og i 1854 klarte en det store økonomiske løftet å trykke hele Bibelen for første gang. Det ble trykket 5000 eksemplarer, og prisen var 1 spesiedaler. Det tilsvarte en hel månedslønn for en tjenestejente. Helt fram til 1894 ble det ved siden av Det Norske Bibelselskap drevet britisk bibelmisjon i Norge, og lenge ble det solgt over dobbelt så mange bibler gjennom britiske agenturer som av Det Norske Bibelselskap.

Langsomt ble språket vårt eget
Da Bibelselskapet ble stiftet, bestemte en seg for å bruke Resen-Svanings oversettelse, som var både bokstavtro mot grunnteksten og godt kjent blant folk. Denne danske oversettelsen ble så revidert flere ganger utover 1800-tallet; i 1819, 1830 og 1873 - før en ny oversettelse kom i 1904. Dette var den første oversettelsen som var gjort helt og fullt i Norge. For hver ny revisjon forsvant noen gammeldagse danske former som ble erstattet med norske uttrykk. Men først med 1904-utgaven ble det danske "dræng" byttet ut med "gutt", og mange andre norske ord og uttrykk tatt inn. Ingen var vant til at vanlige norske ord som "gutt", "barn" og "gjeter" kunne brukes i Bibelen. Og som vanlig når noen rører ved det tradisjonelle språket, kom det sterke reaksjoner på alle disse "vulgære ord" som ville "såre mange Bibellæseres følelser". Men biskop Bang, som var formann i Bibelselskapet, feide alle protester til side og sammenlignet motstanderne med slavene i Egypt

(les: under det danskpregede språket):
"Slige mennesker for hvem v er helligt og vanhelligt,
og som kommer i Ekstase naar man skriver lage for lave,
eller naar man erstatter opvarte med stelle for eller bruker Gut isteden for Dræng,
er det intet udkomme med; de maa uddø ligesom hin Generation,
der havde levet under Trælletilstanden i Egypten."

40 år tidligere, på 1860-tallet, hadde salmebokforfatteren Magnus Brostrup Landstad forsøkt å sette inn det norske dialektordet jol i julesalmen "Fra fjord og fjære", men måtte bøye av for protestene. Nå, derimot, var tiden inne for å ta inn de fullnorske ordene i Bibelen. Bibelen på samisk Den svenske presten Pehr Fjellström skapte på 1700-tallet et bokspråk basert på umesamisk og pitesamisk dialekt, og til dette bokspråket oversatte han Det nye testamente, som kom i 1755. Hele Bibelen kom i 1811. Denne Bibelen og dette skriftspråket har ikke vært brukt på lenge, og har ikke vært brukt i Norge. Blant samene i indre Finnmark var finsk lenge det vanlige bibelspråket. Presten Niels Vibe Stockfleth gjorde et stort pionerarbeid ved å oversette Det nye testamente og Salmene til nordsamisk. Hans NT kom i 1840, og i revidert utgave i 1850. Stockfleths oversettelse av Salmene kom i 1854. Lars Jacobsen Hætta fra Kautokeino reviderte så Stockfleths NT, og denne revisjonen kom i 1874, utgitt av Det Norske Bibelselskap. Bibelselskapet bad så Lars Hætta oversette Det gamle testamente, og så Apokryfene. Hele Bibelen kom endelig i 1895, med Norsk Finnemisjon som utgiver.

Apokryfene ble aldri trykt.
Stockfleths NT og den samiske Bibelen av 1895 har hatt en svært sentral plass i samisk kristenliv. En ny oversettelse av Det nye testamene til nordsamisk ble påbegynt på 1980-tallet, og ble utgitt i 1998. Det gamle testamente er nå under oversettelse. Dette arbeidet er i hovedsak et samarbeidsprosjekt mellom Det Norske Bibelselskap og Finska Bibelsällskapet. Presten Lars Levi Læstadius skapte det lulesamiske bibelspråket ved å utgi en stor bibelhistorie i 1843. Et lulesamisk NT kom i 1903. En ny lulesamisk oversettelse av NT forelå i endelig form i 2003, som et resultat av et samarbeid mellom Det Norske Bibelselskap og Svenska Bibelsällskapet. Presten Bierna Bientie oversatte sammen med Anna Jakobsen Markusevangeliet på sørsamisk. Dette ble utgitt av Det Norske Bibelselskap i 1993. I 1999 kom en sørsamisk barnebibel, utgitt av International Bible Society. Det Norske Bibelselskap, Svenska Bibelsällskapet, Nidaros Biskop og Svenska Kyrkan samarbeider nå om å oversette sørsamiske bibeltekster til bruk i kirke og skole.Bibelen for fyrste gong på norsk talemål Midt på 1800-talet forma Ivar Aasen det nye landsmålet. Og ikkje uventa var det Ivar Aasen som gjorde den fyrste omsetjinga av ei bibeltekst til landsmål. Den kjende teksta om "den burtkomne sonen" omsette han alt i 1859. Men det skulle bli andre enn Aasen som "kristna" nynorsken.

Gjennom salmane til Elias Blix vart folk fortrulege med at ein ikkje trong å bruke dansk når ein tala om Gud, og vegen var rydda for sjølve Bibelen på folkemålet. Frå fyrst av var det ikkje Bibelselskapet som dreiv fram arbeidet med Bibelen på nynorsk. Då Det nye testamentet kom ut i fleire delar på nynorsk på 1880-talet, var det Det Norske Samlaget som stod som utgjevar. Og så, i 1889, var heile Det nye testamentet klart på nynorsk, omsett frå gresk og kledd i norsk måldrakt. Nå snakka ikkje Jesus lenger eit slags halvdansk, men det målet som kvinner og menn i bygdene sjølve tala. I 1899 vart nytestamentet revidert, og frå no av vart det utgjeve av Bibelselskapet. Det var ikkje minst biskop Bang som stod bak denne avgjerda. Ein av mennene bak denne pioneromsetjinga av Det nye testamentet var Elias Blix, som var ein ven av Bang.

Den fyrste heile nynorskbibelen
Men enno stod det att å omsetja heile Det gamle testamentet. Mannen som no tok til som omsetjar, var underleg nok ein etterkomar etter tyske innvandrarar i Setesdalen. Alexander Seippel var namnet hans. Meir enn nokon annan kom han gjennom omsetjingane sine til å prege det norske bibelspråket. Han omsette også store delar av Det nye testamentet, mellom anna dei fire evangelia. Seippel nytta ein fulltonande og klangrik nynorsk, og var ein språkkunstnar. (Han var også stevsamlar, og har samla fleire norske stev enn nokon annan.)

I Seippels tankar om bibelomsetjinga kjenner vi att Luther: Det folkelege talemålet var standarden for bibelspråket. Det skulle vera "so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja". Seippel makta å gje det nynorske bibelspråket ein rik klang som pregar nynorskbibelen heilt til i dag. Fadervår er eit eksempel på dette. det var Seippel som fyrst nytta "Lat"-formene i dei tre fyrste bønene i Fadervår: "Lat ditt namn helgast", ei omsetjing som i 1978 også kom inn i bokmålsomsetjinga.

Denne fyrste heile bibelutgåva på nynorsk kom ut i 1921.

1930- og 38-utgaven
I 1930 kom bokmålsoversettelsen av Bibelen ut i fullstendig revidert utgave.
De store rettskrivingsreformene tidlig på 1900-tallet ble innarbeidet,
og Bibelen framstod mer enn noen gang før som en fullt og helt norsk bibel.
I 1938 kom så den reviderte utgaven av nynorskbibelen ut.
I denne utgaven var mye av Seippels særpregede språk og former tonet ned, og nynorskutgaven var synkronisert med bokmålsutgaven. 1938-bibelen fikk tilnavnet "Indrebø-utgåva" etter de to brødrene som stod sentralt i arbeidet: Ragnvald Indrebø, som senere ble biskop i Bjørgvin, og broren Gustav, som var professor i nynorsk.

Ungdomsoversettelsen
1930- og 1938-utgaven ble stående som kirkebibelen og folkebibelen i over 40 år.
Men allerede i 1939 uttalte Eivind Berggrav, Bibelselskapets formann, at ungdommen hadde behov for en bibelutgave med mer forståelig språkføring enn den tradisjonelle 1930-utgaven. Dette ble den spede begynnelsen til 1978-oversettelsen. Den andre verdenskrig begynte, og under krigen satt Berggrav i fangenskap og prøveroversatte nettopp ett av de brevene apostelen Paulus skrev mens han satt fengslet: Filipperbrevet. I 1946 vedtok så Bibelselskapet å starte arbeidet med en ny oversettelse for ungdom. For, som Berggrav skrev det: "Erfaring tyder på at vi ikke kan vente med å skaffe den nye generasjonen i Norge et bedre nytestamente." Arbeidet skulle ta mange år, gå gjennom mange faser og involvere svært mange dyktige personer. Berggrav hadde gått inn for et arbeid i to trinn: Det som hastet mest, var et nytestamente for ungdom, og deretter skulle hele Bibelen komme i ny utgave. I 1959/61 kom endelig Ungdomsoversettelsen ut på bokmål og nynorsk, og den ble tatt godt imot på grunn av den klare, gode språkføringen, selv om det også var noen kritiske røster.

Oversettelsen av 1978
Så kunne arbeidet med kirkebibelen begynne.
Ungdoms-oversettelsen hadde gitt mange nyttige erfaringer og banet veien for det videre arbeidet.
I 1956 ble prinsippene for oversettelsen vedtatt.
Utover 1960- og 70-tallet ble flere oversettere engasjert i kortere og lengre perioder, og disse formet det vi kjenner som bibelspråket i dag. Professor Magne Sæbø ledet oversettelsen av Det gamle testamente, og professor Sverre Aalen var leder for oversettelsen av Det nye testamente. Generalsekretær Birger Mathisen i Bibelselskapet drev arbeidet framover med stor innsats. Språket skulle være levende og moderne, og oversettelsen skulle være "idiomatisk" - det vil si at man oversatte først og fremst meningen i teksten, ikke nødvendigvis "ord for ord". Oversetterne måtte ta mange valg. Ett av de valgene som satte flest følelser i sving, var endringen av Fadervårs første bønn fra "Helliget vorde ditt navn" til "La ditt navn holdes hellig". Oversettelsesspørsmål opptok mange, og det ble skrevet i avisene og debattert i kirkene hvordan den nye Bibelen skulle bli. Da oversettelsen kom ut i 1978, ble den tatt godt imot. Den svenske biskopen Bo Giertz uttalte at den nye norske bibeloversettelsen var verdens beste. Den ble en banebrytende oversettelse i Norden. Da svenskene gav ut sitt NT i 1981 og hele Bibelen i 2000, og da danskene gav ut den nye oversettelsen sin i 1992, bygde de blant annet på arbeidet som var gjort i Norge. 1978-oversettelsen var også en av de første i verden som tok hensyn til kjønnsspråket i Bibelen. Den tradisjonelle tiltalen "brødre" ble endret til "søsken" noen steder der det var innlysende at også kvinner var inkludert i tiltalen.

Bibeloversettelse i dag Bibelselskapet er i dag en organisasjon med stor tverrkirkelig bredde.
Bibelmisjon er dessuten en viktig del av selskapet.
Det betyr at for hver bibel som blir solgt i Norge, går noen kroner til bibelutgivelse i andre land.
Det Norske Bibelselskap er med i United Bible Societies, som er en stor familie av bibelselskaper verden over.
Gjennom UBS støtter Det Norske Bibelselskap bibeloversettelse og -produksjon i flere land. Siden 1978 har Bibelselskapet solgt omkring 60 000 bibler hvert år.

Bibelen er bestselgeren i Norge år etter år.

1978-oversettelsen har fått en sterk posisjon som en god oversettelse, også etter at to andre bibeloversettelser er gitt ut i Norge. Nå arbeider Bibelselskapet med å gjøre en god oversettelse enda bedre. 1978-oversettelsen ble lettere revidert i 1985 og 1993, og nå pågår arbeidet med den grundigste språklige revisjonen så langt. Det nye testamente kommer ut høsten 2005, og innen 2010 vil også Det gamle testamente komme ut i en revidert utgave. Samtidig arbeider Bibelselskapet med de samiske oversettelsene og med Bibelen på tegnspråk. Målet med bibeloversettelse er stadig at folk i Norge skal kunne si det samme som ble sagt på pinsedag:
"Vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk." (Apg 2:11)

Kilder: Åge Holter: Kampen for norsk bibel og norsk bibelspråk i Bibelen i Norge, festskrift i anledning Det Norske Bibelselskaps 175-årsjubileum, Oslo 1991. Aasulv Lande, Sylfest Lomheim og Gunnar Stubseid: Sjønna på Elbursfjell, Alexander Seippel - mannen og livsverket, Høyskoleforlaget AS 2001. Dietrich Steinwede: Martin Luther og hans samtid, bilder fra kirkehistorien, Verbum 1983 Magne Sæbø: Bibeloversettelsen av 1978 - arbeidsprosessen og språket i Norsk Bibelspråk, En bok om bibeloversettelse og norsk språk. Fra en konsultasjon arrangert av Det Norske Bibelselskap, Granavolden 10.-12. januar 1991. Redaktør: Ole Chr. M. Kvarme


Tilbake til hovedside - i de siste dager - lastet : 21.06.06
Hosted by www.Geocities.ws

1