UNDERVISNING.

Hvorfor vi trenger Profeter i dag.

Denne artikkelen er tatt fra del II av boken: "Den profetiske tjenesten" av Rick Joyner.
Denne delen legger en solid grunnvoll for n�dvendigheten av profetene i Guds menighet.
Dette er topp profetisk undervisning.

Hvorfor trenger vi profeter i dag?
Inneholder Bibelen hele Guds r�d?
Bibelen er det komplette, perfekte, ufeilbarlige Guds Ord, og er det eneste fundament som vi kan basere den kristne teologi p�. Men den var aldri ment � v�re hele Guds r�d. I s� fall ville vi ikke trenge Den Hellige �nd. Hvis vi sier at Skriften gj�r de �ndelige gavene og den profetiske tjeneste overfl�dig, m�tte vi konkludere med at heller ingen av de andre tjenestene fortsatt er n�dvendige.

Dette er �penbart ikke tilfelle.
De bibelske tjenestene som pastor, l�rer, og profet har en annen funksjon enn det skrevne Ord, det samme gjelder de �ndelige gaver. Alle er n�dvendige hvis vi skal bli fullstendig utrustet. Den Hellige �nds gaver erstatter ikke Bibelen, og heller ikke erstatter Bibelen Den Hellige �nds gaver. Forholdet mellom det skrevne Ord og gaven til � profetere er det samme som det alltid har v�rt. Etter � ha gjentatt Loven til nasjonen Israel, gav Moses en bemerkelseverdig formaning: "Om du n�ye lyder Herren din Guds r�st, og tar deg i vare s� du holder alle Hans bud som jeg befaler deg i dag, skal det skje: Herren skal sette deg h�yt over alle folkeslagene p� jorden"(5.Moseb.28:1).

Under Loven var tilsynelatende hver detalj av folkets forhold til Herren og mennesker blitt p�lagt. Ikke desto mindre skulle Herrens r�st adlydes. Det rette forhold mellom Israel og Herren tilsa at de adl�d b�de Hans skrevne Ord og Hans stemme. Endog med alle de n�yaktige budene i Moseloven, dekket ikke Ordet alle aspektene i livet eller hver st�rre avgj�relse som m�tte gj�res av Guds folk. Det var for eksempel ikke noe i det skrevne ordet som gav Josva instruksjoner om hvordan Jeriko skulle inntas.

Josva og de andre lederne i Israel m�tte motta spesifikke instruksjoner fra Herren som simpelthen ikke var dekket i det skrevne Ord. P� samme m�te: Josva gjorde feil i forhold til Gibeonittene til tross for at han kjente Loven, men han s�kte ikke spesiell �penbaring fra Herren i saken (Josva 9.) Slike ting ble ikke dekket i Loven-Josva trengte � h�re direkte fra Herren. Det samme prinsippet ble klart demonstrert i det f�rste �rhundres menighet og er enda et vitalt behov for menigheten i dag. Sett at det skrevne Ordet dekket alle aspektene i livet?

Da ville det ikke bare v�re upraktisk p.g.a. st�rrelsen, det ville heller ikke v�re noen plass for en personlig utvikling og et personlig forhold til Herren selv, som er essensen av sann Kristendom. I Johannes 16:7 sa Jesus til Sine disipler:" Det er til det beste for dere at Jeg g�r bort. For hvis Jeg ikke g�r bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg g�r bort, skal Jeg sende Ham til dere." Herren sa ikke til dem at det var til deres fordel at Han gikk bort fordi Han skulle gi dem en bok! Herren sa ogs� at Hans f�r kjenner Hans r�st (Joh.10:4); Han sa ikke at Hans f�r kjenner Hans bok.

Det er Den Hellige �nd som overbeviser verden om synd, �penbarer Jesus, og leder oss inn i hele sannheten. Uten Den Hellige �nd, vil det bli slik at" bokstaven dreper"(2 Korint. 3:6). Men med Den Hellige �nd er Bibelen det mest kraftfulle redskap som er blitt gitt oss. Den er uunnv�rlig for � kunne vedlikeholde en sunn teologi. I Matteus 22:29 sa Jesus: "Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft." Vi vil fare vill hvis vi ikke kjenner b�de Guds skrevne Ord og Hans kraft. Vi har blitt gitt begge fordi vi trenger begge. Jesus er Guds Ord personifisert og de som elsker Ham, kan ikke annet enn � elske det skrevne Ord og sette pris p� det som den uerstattelig skatt som det er. Vi m� v�re i stand til � h�re Herrens stemme n�r Han taler, men vi m� ikke g� til det ekstreme og forvente � h�re Hans stemme for alt. Mye av den visdom Han forventer oss � ha st�r i Hans skrevne Ord.

Inntil vi n�r full vekst
Paulus skrev til Efeserne: "Og Han satte noen til � v�re apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og noen til l�rere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjeneste, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle n�r fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds s�nn, til manns modenhet, til det m�l av vekst som rommer hele Kristi fylde (Ef.4:11-13).

At Herren har gitt profeter til Sin menighet som en del av dens tjeneste kan man knapt nok sette sp�rsm�lstegn ved hvis vi tror Bibelen. Imidlertid er sp�rsm�let for mange ikke om profetene ble gitt som en del av den opprinnelige tjeneste i menigheten, men om de er en del av menighetens n�v�rende tjeneste. Den profetiske tjeneste, sammen med de andre tjenestene som er nevnt i denne teksten, ble gitt "inntil" menigheten vokste" til det m�l av av vekst som rommer hele Kristi fylde." N�r vi sier at tjenesten ikke lenger best�r, m� vi samtidig mene at menigheten er kommet til den fullkomne modenhet og det fullkomne niv� som samsvarer med Kristi fylde. Men dette er en slutning som ingen ser ut til � v�re klar til � gj�re.

Vi kan konkludere med at den profetiske tjeneste fremdeles trengs, hvis vi skal innta det niv� av modenhet som Gud har for oss. Vi kan derfor frimodig stadfeste ut fra skriften at en forkastelse av gavene og tjenesten som Herren ordinerte for � utruste Sin menighet, er en fundamental �rsak til menighetens umodenhet og forvirring. Vi m� motta en profet fordi han er en profet. Da skal vi motta en "profets bel�nning" eller fordelene av en profetisk tjeneste (Matt.10;41). Hvis vi mottar en profet som bare en l�rer, s� blir det alt som vi mottar-undervisning.

Hvis vi mottar en profet som en profet, vil vi f� bel�nningen av en profetisk tjeneste, som vi klart m� ha hvis vi skal vokse opp i alle aspekter i Kristus. Dette prinsippet m� ogs� anvendes p� alle andre gaver og tjenester som er gitt til menigheten. Hvis vi ikke mottar pastorer som det de er, men heller ser dem mere som administratorer, vil vi ikke motta pastorens bel�nning.

Hvis vi mottar apostelen bare som en l�rer, er alt vi vil f�, undervisning, og ikke den fulle fordelen av den apostoliske tjenesten.

Jesus er i profeten
� motta en tjeneste i det navnet som tjenesten representerer er vesentlig hvis vi skal motta fylden av Kristus i v�r midte. Hver av disse tjenestene er kar for Herren Jesus for at Han skal manifestere Seg for menigheten og utruste den for tjenesten som den er kalt til. Vi skulle ikke motta folk som pastorer bare fordi de har muligheten til � legge ut skriftene elegant og n�yaktig, men bare n�r vi ser Jesus i dem. Vi skulle ikke motta mennesker som pastorer bare fordi de har doktorgrader eller endog p.g.a. deres evne til � lede og ta vare p� folk; vi skulle bare motta dem som pastorer n�r vi ser v�r hyrde i dem. Da Herren gr�t over Jerusalem, erkl�rte Han: "Dere skal ikke se Meg f�r dere sier: Velsignet v�re Han som kommer i Mitt navn." N�r vi forkaster noen av tjenestene som Herren har etablert, forkaster vi planen Hans.

Det virkelige sp�rsm�let er ikke om det er eller ikke er profeter i dag, men heller om vi er �pne for � motta dem. Den store testen for Laodikea-menigheten var � h�re at det banket p�.

Siden Laodikea-menigheten var den siste av menighetene som Herren nevnte, s� er det like mye en profeti for de siste dagers menighet. Den viktigste testen for menigheten i dag er � h�re Herren banke p�, slik at vi kan �pne opp og slippe Ham inn. Det er verd � notere seg at Han sa:" Se, Jeg st�r for d�ren og banker. Om noen h�rer Min r�st og �pner d�ren......."(�penb3:20). Det er mange som h�rer at Han banker p�, men bare de som h�rer Hans stemme vil �pne opp for Ham.

"N�r han f�rer sine egne sauer ut, g�r han foran dem. Sauene f�lger ham, fordi de kjenner r�sten hans "(Joh.10:4-5). Kjernen i den profetiske tjenesten er � kjenne Herren og � utruste menigheten s� de kjenner Hans stemme. Da kan Hans f�r f�lge Ham.

Han kommer fortsatt p� mange m�ter Etter Jesu oppstandelse hadde endog Hans n�rmeste disipler problemer med � gjenkjenne Ham, fordi "han viste seg i en annen skikkelse" (Mark.16:12).

Dette ble gjort med hensikt, slik at Hans disipler ikke lenger skulle v�re avhengig av Hans fysiske n�rv�r for � gjenkjenne Ham. Hvor ofte mister vi Ham ikke, ogs� n�r Han fors�ker � dra oss n�r til Seg, fordi Han kommer "i en annen skikkelse"? Hvis vi skal motta Jesus,

kan vi ikke v�re avhengige av "skikkelsen" for � gjenkjenne Ham; vi m� kjenne Ham etter �nden, ikke etter utseende. Vi m� kjenne Hans r�st. En av hovedsakene for den siste dagers menighet er � h�re Ham banke p� og � h�re Hans r�st. Han kommer til oss igjen med apostler og profeter, men vi m� forst� at de vil alle v�re forskjellige.

Alle profetene i Skriften er forskjellige fra hverandre. Alle apostlene var veldig forskjellig fra hverandre, og deres tjenester var ogs� forskjellig. Akkurat som Herren lager hvert sn�fnugg forskjellig, s� er det tydelig at Han liker mangfold blant menneskene. Hans hele skapning reflekterer det faktum at Skaperen er maksimalt kreativ. Siden dette er s� �penbart sant, hvorfor b�rer menigheten slik en kjedelig uniform? Det har v�rt meget f� institusjoner som har undertrykt kreativitet mer enn menigheten. Dette reflekterer bare hvor radikalt borte vi har v�rt fra den sanne �nden og Guds natur. I Skriften symboliserer vann ofte Guds ord (se Ef.5:26). Som vannet, s� m� det levende ordet fortsette � renne, hvis det skal holde seg rent.

Av den grunn fortsetter Herren � komme i forskjellige "former." Hvis vi gjenkjenner Ham etter �nden og ikke etter formen, s� vil Han kunne fortsette � forfriske oss. Ved � bruke dette perspektivet vil vi fri oss fra tragiske historiske tvangstanker ("ideer") som forsteines og stenger for fri flyt. Jesus kommer tilbake til "en brud uten flekk eller rynke"(Ef.5:27). Det at hun er uten flekker taler om hennes renhet; at hun er uten rynker taler om hennes evne til � v�re ung. Hun er i stand til dette fordi Herren holder relasjonene friske og glade. Han er ny hver morgen. N�r Herren kommer i en annen skikkelse enn vi er vant til, s� forfrisker dette v�r �nd.

Dette motvirker v�r tendens til � v�re ub�yelige og lite fleksibel, slik som vinsekkene som ikke lenger kan ta imot ny vin (Luk.5:37-39). N�r profetene blir sett p� som forskjellig fra resten av menigheten, med sin spesielle gave, er de i stand til � tjene som et hovedredskap for � hjelpe menigheten til � v�re �pen for �nden. Det naturlige menneske kan ikke ta imot det som h�rer Guds �nd til (se 1 Kor.2:14). Som en av mine venner sier:" Herren st�ter ofte v�rt sinn, s� Han kan �penbare hva som er i hjertene."

Saulus fra Tarsus er et av de stor bibelske eksemplene p� en religi�s mann som fors�kte � leve ved sitt naturlige sinn. Saulus m�tte bli sl�tt blind i det naturlige slik at han kunne se inn i det �ndelige. Selv om dette for oss ikke skjer s� raskt og dramatisk som det gjorde for denne store apostelen, s� er det en prosess som vi alle m� g� igjennom.

Hensikten med den profetiske tjeneste
Herrens m�l ved Det Nye Testamentets profetiske tjeneste er ikke bare � gi menigheten profetier, men � bringe menigheten til en posisjon hvor vi alle kan profetere (1 Kor.14:31.)

Profeti som andre utrustningstjenester er ikke bare gitt for � fungere i profetenes tjeneste, men "for at de hellige kan bli utrustet til tjenestens arbeid" (Ef.4:12). Hovedoppgaven til Det nye testamentets profeter er � �pne menigheten for Jesus, slik at Hans �nd kan flyte fritt blant Hans folk.

Ikke alle er kalt til Profetens tjeneste, men hele menigheten som en enhet er kalt til � v�re en profet til verden, manifestere Kristi tjeneste som en talsmann for Gud.

Da Israel fikk beskjed om � feire P�sken, ble det sagt dem at de m�tte spise hele lammet og "ikke levne noe av det" (2 Mose.b.12:9-10). Vi m� motta alt av Jesus hvis vi skal motta noe av Ham i det hele tatt. Paulus instruerte Korinterne: "ettersom Kristi vitnesbyrd ble stadfestet i dere, mangler dere ikke noen n�degave" (1 Kor.1:6-7).

Det sanne vitnesbyrdet om Kristus blir stadfestet i menigheten n�r Han er i stand til � fritt bevege seg p� hvilken som helst m�te som Han velger. Da f�r han Han et sted � legge Sitt hode - et sted hvor Han er hodet. Vi m� forst� at tjenestene sjelden kommer i de pakkene som vi ville forvente dem. Herren utvelger det som er d�raktig i verden, for � gj�re det vise til skamme(1 Kor.1:27). Han utvalgte Paulus, fariseeren blant fariseerne, til � v�re en apostel av n�de. Han utvalgte Peter, den mest ustabile av de tolv, � v�re "Petra" klippen. Hvis vi tillater Hans n�de � arbeide, vil Han gj�re noen av de mest "uskikkede" mennesker til mektige apostler og profeter. P� samme m�te vil noen av de karene som ser ut som � v�re best i v�re �yne, vise seg � v�re falske.

�pne d�ren kun for Ham!
En av de avgj�rende testene for de siste dagers menighet vil v�re � h�re Herren banke p� og h�re Hans stemme, og s� �pne hjerted�ren for Ham. Dette inneb�rer at vi ogs� forst�r n�r en banking eller en stemme ikke er fra Ham.

Det er dumt � �pne opp for alle som proklamerer seg � v�re profeter. De som har ansvar for Guds hjord, kan heller ikke tillate at den blir en skyteskive for profeter som er under trening. Det finnes ikke et ufeilbarlig menneske, og ord fra selv den mest modne profet m� bed�mmes (1.Kor.14:29). Vi s�rer ikke Den Hellige �nd n�r vi tester profetier og profetene som gir dem (1 Tess.5:20-21). Mye mer skal sies om falske profeter og falske profetier i det siste kapitlet. Her er vi opptatt av � etablere ordninger og trygge veier for profeti og andre tjenester, slik at disse kan modnes i v�re menigheter uten forvirring og skade.

Straks vi innser at dette er en vesentlig del av tjenesten som Herren har gitt til Sin menighet, m� vi s�ke � forst� hvordan det skal innpasses i andre utrustnings-tjenester som Han har etablert. Der m� v�re frihet for variasjon, men i Guds variasjon er det ogs� harmoni.

Herren sier:" H�sten er tidens ende"(Matt.13:39). Denne innh�stningen gjelder alt som er s�dd, b�de av det gode og det onde. "Mange profeter skal da st� fram og forf�re mange" (Matt.24:11). Dette er en annen advarsel, at der vil v�re klinte som er blandet i hveten. Klinten modnes samtidig med hveten. V�r st�rste beskyttelse mot det falske er � vite om hva som er ekte. Hvis vi ikke vet hva som er ekte, vil vi i �kende grad bli underkastet det falske. Hvis vi ikke planter noe p� marken, vil da hveten bare komme opp av seg selv?

Selvf�lgelig ikke. Den �keren vil bli overgrodd med ugress og klinte. Det samme gjelder menigheten. Hvis vi tillater Herren � plante hveten av den profetiske tjenesten,

vil det bli noe klinte blandet i den. Men hvis vi ikke tillater Ham � plante hveten, s� vil vi ikke ha noe annet enn klinten. For � se p� tiden p� rett m�te, m� vi bli fridd fra kj�dlige reaksjoner p� problemene, og innse at Herren tillater alt dette for at vi skal vokse i modenhet. Den st�rste lederen av alle, Jesus, utvalgte Judas og plasserte ham blant sitt lederskap -selv om at Han visste hvilken kjeltring Judas var! Hvem er vi som tror at vi har en bedre vei enn Herren?

Hva vi vinner ved d�mmekraft
Det � l�re � kunne v�re sammen med klinten er en del av skoleplanen i konged�mmet. Hver gang vi treffer p� en falsk profet eller en forr�der, vil v�r sanne d�mmekraft vokse dramatisk.

Vi m� ikke g� glipp av disse verdifulle erfaringene ved � avslutte spillet. Vi m� heller bli enda ivrigere for � finne ut hva som er sant. V�r endelige seier er sikret, hvis vi ikke gir opp.

Mange mennesker, menigheter og bevegelser har helt forkastet det profetiske fordi de ble s�ret av falske profeter eller feil som ble gjort ved umodenhet. Og mange som er blitt kalt til den profetiske tjeneste, har forkastet dette kallet. Skriften viser imidlertid klart at Gud nesten aldri reiser opp ledere som ikke gj�r alvorlige feil. Noen av de st�rste ledere har gjort noen av de st�rste feilene, men de lot dem ikke stoppe dem. Hvis vi ikke gir opp, s� vil vi til slutt lykkes.

De som tillater sine egne feil � stanse seg, vandrer ikke i tro til Gud, men til seg selv. V�re feil skulle fort�re tilliten som vi har til oss selv, men vi m� ikke tillate dem � fort�re tilliten til Gud. Sann tro til Gud setter ikke sin tillit til kj�det (Filip. 3:3). Det var derfor Gud ikke kalte p� Abraham, "troens far" f�r han s� ut til � v�re for gammel til � utf�re sitt oppdrag og s� lot ham vente enda flere �r f�r fullbyrdelsen kom. Hvis vi skal ha den sanne l�ftess�den av Gud, m� vi v�re villig � bli brakt dit hvor vi vet at det er umulig for oss � gj�re det. Dette er essensen av sann tro -total avhengighet av Gud. Ettersom vi fortsetter i dette studiet, vil vi unders�ke det falske og det sanne. Vi vil se p� anst�ts-stenene og de steinene som vi st�r p�. Det er viktig at vi er i stand til � gjenkjenne dem begge.

Vi m� ogs� innse at mange av de tingene som har v�rt anst�tsstener for oss, slike som v�re egne feil, var ment � v�re stener som vi skulle st� p�. Gjennom �rene har jeg merket meg at noen av dem som har gjort st�rst framsteg i den profetiske tjeneste og gavene har v�rt de som tidligere har gjort noen av de mest forvirende feil.

Deres forfremmelse kom vanligvis rett etter en stor feiltagelse. Faktisk var deres felles -nevner at de ikke lot feilene stoppe dem. Ved � ydmyke seg selv og erkjenne sine feil, fortsatte de � g� og stolte litt mindre p� seg selv, men bestemte seg til � stole mer p� Herren. Er ikke det en av de store leksjonene i Salomos h�ysang? N�r kj�rlighetsreisen var over, s� kom bruden ut av �demarken:" Hun st�tter seg til sin elskende"(Salom.8:5). N�r v�r reise er over, vil det ogs� v�re v�r holdning til Ham. Det er for Hans rikes sak at vi ikke m� gi opp.

Grunnlaget for sann �ndelig autoritet
I de forg�ende kapitlene har vi sl�tt fast hvorfor det er s� viktig for menigheten � motta den profetiske tjeneste. I dette kapitlet vil vi se p� hvorfor det er viktig for profetene � ha de rette relasjoner til menigheten. Vi vil ogs� ta i betraktning noen vanlige feil gjort av dem som er kalt til � g� i denne vanskelige tjenesten.

Konflikter og forkastelse
Den profetiske tjeneste har innebygd faktorer som kan gi misforst�else og forkastelse. Det er overnaturlige og ofte underlige opplevelser som f�lger med dette kallet. For � kunne vandre effektivt i den profetiske tjenesten, m� man bli vant til uvanlige erfaringer. Dette kan inkludere englebes�k, henrykkelsestilstand, � bli transportert geografisk i �nden, bli brakt opp til himmelske steder o.s.v.
Alle disse erfaringene er bibelsk betraktet "normale" for det profetiske. Slike erfaringer er meget vanskelig � forst� for dem som ikke har hatt dem. Dette leder ofte til tvil og forkastelse som kommer mot profeten. Det er en berettiget frykt for�rsaket av oppblomstringen av New Age og andre kulter som rapporterer om lignende erfaringer, men som er demoniske. Men som det allerede er blitt sagt: det ville ikke v�re noen falske penger hvis det ikke var ekte penger. Der ville ikke v�re noen som etterlignet de profetiske opplevelsene, hvis der ikke ogs� var noen sanne.

En av �rsakene til at det er en slik �kning av demonisk overnaturlige aktivitet, er at menigheten skal forvirres, slik at den vil forkaste de virkelige gavene og opplevelsene som Herren vil gi den. Satan vet at disse er vesentlige for � utf�re Guds arbeid i denne siste tiden.

Man kan forvente av ham at han gj�r alt det han kan for � forurense farvannet. Den beste m�ten � rydde opp i det rotet som han lager, er � finne den rene kilden for str�mmen.

Vi har kommet til en tid med store konflikter. Kraften fra det okkulte og New Age - bevegelsen har �kt dramatisk, men Herren har ikke forlatt sitt folk uten kraft til � st� ansikt til ansikt med disse djevelske angrepene. "N�r fienden kommer inn som en flodb�lge, skal Herrens �nd l�fte et banner midt i den" (Es.59:19).

Etter som kraften fra det okkulte har �ket, har kraften som er gitt til menigheten, �kt enda mer. Kulter har begynt � motta overnaturlige �penbaringer om kristne ledere som har til hensikt systematisk � angripe dem. Imidlertid har Herren begynt � reise opp profeter for � avsl�re fiendens planer, slik at menigheten kan komme i bakhold, og vende fiendens strategi til hans eget forderv. Etter hvert som vi g�r framover mot avslutningen av denne tidsalderen, vil konflikten mellom lyset og m�rket �ke i det overnaturlige. Den tiden da det var mulig � innta en n�ytral holdning mot det overnaturlige, er over. Hvis vi ikke kjenner den sanne kraften av Guds �nd, vil vi bli utsatt for stadig mer av den ondes kraft. De hvis frykt eller teologi har ledet dem til � unng� Herrens overnaturlige kraft, vil snart finne at de selv og deres barn vil v�re et lett bytte for djevelens overnaturlige kraft. Mennesket var skapt til � ha felleskap med Gud, som er en �nd. De som tilber Ham kan bare tilbe Ham i �nd og sannhet.

Fordi vi ble skapt til � ha �ndelig felleskap og tilbedelse, eksisterer et savn som drar oss til det �ndelige og overnaturlige. Hvis dette ikke blir tilfredsstilt ved Sannhetens �nd, som leder oss til � tilbe Herren i �nd og sannhet, vil vi bli forf�rt av villfarelsens �nd. Som C.S. Lewis observerte: "Hvis du nekter en mann mat, s� vil han spise gift."

Hvis vi fornekter folk adgang til et rett overnaturlig felleskap med Gud, vil de ligge under for trykket og forf�relsen av djevelsk overnaturlig kraft. F� ting vil teste v�r grad av Kristuslikhet mer enn forkastelse.

Gud tillater forkastelse i v�re liv for � �penbare og utfri oss fra v�re egne djevelske motiv. Hvis vi f�ler oss forkastet n�r folk viser "strutsefj�r" mot oss, viser vi bare at vi enda ikke er d�d for denne verden. Det er umulig for en d�d mann � f�le seg forkastet! Jesus visste at neste dag ville Hans beste venner forr�de Ham, fornekte Ham, og l�pe fra Ham i den time Han trengte dem. Men Han lengtet oppriktig etter � ha et siste m�ltid med dem! Og s� ga Han attp�til et slikt uttrykk for hvor h�yt Han elsket dem, at Han vasket deres f�tter!

Hvor mange av oss ville v�re s� uselviske? Forkastelse er en uunng�elig ledsager til en sann tjeneste, og det gir en god mulighet til � operere i Jesu kj�rlighet. � v�re i stand til � oppleve forkastelse uten � bli st�tt, er en sterk demonstrasjon av �ndelig modenhet, som er Kristuslikhet.

Motivert av kj�rlighet
Modne profeter kan skjelne �nder, umodne profeter blir ofte lurt av dem. Mange som ble kalt til � v�re sanne profeter av Gud har blitt forledet av fienden fordi de nektet beskyttelse og dekning fra resten av Kristi legeme. Det at profeten har nektet � forholde seg til menigheten p� rett m�te, kommer ofte fra en smertefull erfaring hvor profeten ble misforst�tt eller forkastet av kirkeledere en gang i fortiden. Herren tillater slike misforst�elser, fordi det � l�re � ta rett oppgj�r med forkastelse og autoritet er vesentlig for alle som skal b�re Guds kraft og ansvar ved � ha overnaturlig �penbaring.

� kunne skjelne �nder er den viktigste gaven som den profetiske tjeneste m� fungere i. Det er fundamentalt at vi f�rst s�ker kilden for �ndelig �penbaring. Men mye av det som har med � "pr�ve �nder" i dag er virkelig ikke annet enn mistenkeliggj�ring.

Dette har ofte sine r�tter mer i � beskytte seg eller � hevne seg enn i Kristi kj�rlighet. Sann �ndelig d�mmekraft er rotfestet i kj�rlighet, som Paulus beskriver i 1 Kor.13:4-7:

"Kj�rligheten er t�lmodig, og den er vennlig. Kj�rligheten er ikke misunnelig. Kj�rligheten skryter ikke, er ikke oppbl�st. Den oppf�rer seg ikke us�mmelig, s�ker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ondt. Den gleder seg ikke i over urett, men gleder seg i sannheten. Den t�ler alt, tror alt, h�per alt, utholder alt.

Enhver annen motivasjon enn kj�rlighet vil fordreie v�r bed�mmelse. Det er derfor Paulus ba for filipperne om kj�rlighet som er " rikere p� erkjennelse og p� all evne til � skjelne" (Filip.1:9). Kj�rlighet og sann d�mmekraft kan ikke separeres. Gud er kj�rlighet (1Joh.4:8),

og hvis vi skal tale for Ham, m� vi ogs� v�re omsluttet av Hans kj�rlighet. Noen ganger er Hans kj�rlighet streng og bringer disiplin, men det er ikke desto mindre kj�rlighet.

Til og med Guds dom er en manifestering av Hans kj�rlighet. Vi har bare sann �ndelig autoritet over omr�der som Han har gitt oss ved Sin kj�rlighet. Som Romerne 11:29 sier:" For Guds n�degaver og kall kan ikke tas tilbake."

Herren er trofast endog n�r vi er utro. N�r Herren gir en gave, vil Han ikke ta den tilbake, selv om vi ikke er trofaste eller misbruker den. Derfor kan de som har ekte gaver i helbredelse eller mirakler, falle i synd eller bli forf�rt, men gavene vil fortsatt fungere. Det samme gjelder gaven � profetere, visdomsord eller kunnskapsord. N�r Gud gir en gave, s� tar Han den ikke tilbake om vi faller. Det er derfor det er s� viktig at vi bed�mmer en tjeneste ved frukten isteden for imponerende gaver i �nden. De som beveger seg i kraft og �penbaringsgaver, men enn� er p�virket av forkastelse og oppr�r, kan bruke gavene fra Gud til � bringe splittelse og �deleggelse til Guds arbeide. Dette er en dynamikk som kan v�re vanskelig � forst�, men den demmer opp for trofasthet mot Herren.

Sjelelige s�r som ikke er helbredet
Under den Gamle Pakt hadde ikke prester lov til � tjenestegj�re hvis de hadde skabb, utslett eller andre s�r. N�r noen hadde skabb, kunne ingen andre r�re ved dem. Det samme gjelder oss, n�r vi har s�r som ikke er legt, kan ikke andre komme n�r oss, og vi kan ikke fungere i v�r sanne prestlige tjeneste. De fleste av oss har opplevd dem som har forkynt,

profetert eller tjenestegjort ut fra sin egen forkastelse, bitterhet eller andre ul�gte s�r - det er en fordervelse i deres tjeneste.

Som Paulus forklarte til Timoteus: "Budets siktem�l er kj�rlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro"(1 Tim.1:5). Paulus formante ogs� Korinterne: "s�k med iver etter de �ndelige gaver" (1 Kor.14:1), men han formante dem aldri til � gj�re gavene som til et m�l. Vi trenger gavene og kraften fra Den Hellige �nd. Faktisk trenger vi mye mer kraft enn vi vandrer i for �yeblikket. Men vi trenger den for � tjenestegj�re for s�rede mennesker, ikke bare for � etablere v�r egen tjeneste eller for � ha store konferanser. N�r vi mister synet for m�let - som er kj�rlighet fra et rent hjerte, en god samvittighet, og en oppriktig tro - da har vi mistet v�r vei.

Alle �ndens gaver opereres gjennom tro, og tro vokser gjennom kj�rlighet (Gal.5:6). Sann tro er ikke bare tillit til at Gud kan gj�re visse ting, det er � vite at Han �nsker � gj�re dem,

fordi Han elsker oss. Frykt er det motsatte av tro, og den blir beseiret n�r vi er fylt med Guds kj�rlighet: "Det er ingen frykt i kj�rligheten. Men den fullkomne kj�rligheten driver frykten ut" (1.John.4:18). Kj�rlighet kaster ut alt som hindrer Guds gjerninger gjennom oss og til oss.

Kj�rligheten er fundamentet for v�r �ndelige autoritet og �ndens gaver i funksjon. Det er bortkastet � s�ke gavene inntil de har et fundament � bli bygd p�. Jo sterkere fundament, jo mer kraft kan bli betrodd oss. Med denne forst�else har mange blitt glad i � si "s�k ikke gavene, men s�k Giveren." Ikke bare er dette en overreaksjon, det er ogs� imot hva skriften oppmuntrer oss til � gj�re "Jag etter kj�rligheten og s�k med iver etter de �ndelige gaver"(1Kor.14:1). Paulus sier her at � begj�re kj�rlighet og �ndelige gaver ikke utelukker hverandre. Vi skulle jage etter kj�rlighet og frukten av �nden f�rst, men med det menes ikke at vi ikke ogs� skulle jage etter gavene. Vi skulle jage etter dem begge. Hvis vi har sann Gudskj�rlighet, vil vi "oppriktig begj�re" �ndelige gaver s� vi kan gj�re noe med v�r kj�rlighet.

Sann modenhet
De fleste som er kalt til den profetiske tjeneste, m� t�le mye forkastelse og misforst�elser s� de kan l�re � overvinne slike ting. Hvis vi skal fullf�re Guds hensikter, m� vi komme til et niv� av modenhet hvor "Kristi kj�rlighet kontrollerer oss" (2 Kor.5:14).

Kj�rlighet regner ikke med den uriktige lidelsen og er ikke motivert ved forkastelse, som driver oss til hevn eller pr�ver � bevise oss selv. �ndelige gaver som ikke er motivert av kj�rlighet, er "en lydende malm eller en klingende bjelle" (1 Kor.13:1). Gaver i �nden som ikke er rotfestet i kj�rlighet er vanligvis br�kete. Disse vil komme med fanfare og selvhevdelse. En lydende malm eller en klingende bjelle vil ogs� gj�re det vanskeligere � h�re Herrens trompetkall. Men en person som er kontrollert av Kristi kj�rlighet vil v�re opptatt alene av � se Ham herliggjort. Sann kj�rlighet er tolerant og t�lmodig. Det er et sikkert fundament for � kalle menigheten til modenhet og til lydighet mot Kristus. Faktisk er dette essensielt for profetkall. Alt m� bli gjort i kj�rlighet og ikke i ut�lmodighet og intoleranse.

Vi trenger leilighetsvis � se tilbake p� v�rt egne �ndelige liv for 5,10 eller 15 �r siden. Er vi t�lmodige med dem som n� er p� samme niv� som vi var da? I mange tilfelle er de muligens kommet lenger enn vi er. Mye av menigheten er umoden fordi den skulle v�re umoden! Et to �rs gammelt barn skulle antas � v�re umodent. Et to-�rs gammelt barn m� kanskje enda ha bleier, og det er okay. Men hvis et 15 �rs gammelt barn fortsatt b�rer dem, har vi et problem! Jeg �nsker ikke at min to-�ring skal pr�ve � gj�re det som en seks�ring kan gj�re. Det vil uunng�elig gj�r ham motl�s, og det kunne ogs� gj�re alvorlig skade p� hans sjel hvis jeg forventer slik en modenhet fra ham. Jeg �nsker at mine barn skal v�re disiplinerte og modne for sitt n�v�rende niv� av alder, men jeg m� ikke forlange mer av dem enn det. Vi m� ha den samme t�lmodigheten med de som er i menigheten. Vi m� kunne skjelne deres n�v�rende �ndelige niv�, og gi dem den disiplin og modenhet som samsvarer med det. Tjenester som arbeider for � utruste menigheten, m� v�re forsiktig med � legge sine forventninger p� menigheten, men s�ke Herren for Hans forventninger.

Tjenester som ikke har blitt helbredet for tidligere forkastelse, vil gjerne bevise sin kompetanse. Dette f�r dem ofte til � legge et urealistisk press b�de p� seg selv og dm som de skal betjene. Dette leder bare til tabber. Dette kan bli en vond sirkel, som ikke bare skaper en rekke s�rede mennesker, men ogs� tjenere som enten er for bitre eller for usikre til � fungere i sitt kall. N�r vi vet at vi har mottatt v�rt oppdrag fra det h�ye, og at vi er kjent av Faderen, s� spiller det virkelig ingen rolle hva folk tenker om oss. Dette bringer en frihet som er helt vesenlig for alle tjenester. Vi kan ikke fungere i en sann tjeneste, hvis vi b�rer et annet �k enn Herrens. Vi m� ikke tillate oss selv � bli kontrollert av menneskelige forventninger, eller endog v�re egne forventninger, men bare Herrens. Han forventer ikke av oss, det Han ikke setter oss i stand til � gjennomf�re.

S�r og helbredelse
Jesus opplevde den st�rste forkastelse som noen noensinne har kjent. Han ble forkastet av verden som Han selv hadde skapt. Han kom i kj�rlighet og helbredet og utfridde de undertrykte, og Han gjorde aldri en synd. Til gjengjeld for alt det gode Han hadde gjort, led Han den mest grusomme og ydmykende d�d - og Han led den for dem som drepte Ham. Han vendte den st�rste ondskap og den st�rste urett verden noensinne hadde kjent, inn i muligheten til � tilgi og frelse dem som forfulgte Ham. Herren kommanderer dem som f�lger Ham til � gj�re det samme: Vi m� daglig ta opp v�re kors, akkurat som Han gjorde (Luk 9:32). Hvis vi gj�r det, har vi kraften til � overvinne det onde med det gode. Alt ondt som blir gjort, har en potensiell motvekt som kan brukes til det gode. N�r vi vender det onde til det gode, utfrir det mennesker fra det onde som er i dem. Som tjenere av evangeliet, er vi sikre p� � bli forkastet - men vi kan vende enhver forkastelse til en anledning til � vise Guds kj�rlighet. Det er ved Herrens s�r at vi er helbredet. P� det stedet hvor Han ble s�ret, mottok Han autoritet for helbredelse.

Det samme prinsippet arbeider for oss. Herren lager ikke s�rene, men Han tillater fienden til � gj�re det for v�r skyld og for deres skyld som vi er kalt til � tjene. Hvis vi mottar s�rene som den velsignelse som Han sier at de er, blir de en kilde til autoritet for helbredelse av andre som er s�ret. P� denne m�ten vil de som har v�rt utsatt for barne-mishandling, ha medlidenhet for andre som blir misbrukt p� samme m�te. Medlidenhet er fundamentet for all �ndelig autoritet. Da Jesus f�lte medlidenhet med f�rene uten hyrde, ble Han deres Hyrde. Mange av dem i historien med stor helbredelsetjeneste har v�rt igjennom smertefulle fysiske sykdommer selv eller ble r�rt ved lidelsen av noen som sto n�r dem. Vi m� se at enhver pr�velse som kommer i v�r vei har til hensikt � f� oss til � vokse i �ndelig autoritet. Enhver test har som hensikt � �pne opp for forfremmelse. Det er derfor apostelen Paulus forsvarte sin egen autoritet ved � peke p� slagene, steiningen og de store pr�velsene han hadde g�tt igjennom for evangeliets skyld (2 Kor.11:23-33). Forkast ikke dine pr�velser!

Barmhjertighet og dom
Kjernen til alt det som Gud gj�r p� jorden er i forsoningen. Han vender alt som fienden hadde ment for det onde til noe stort og ytterst godt. Men noen forkaster Herrens kj�rlighet og barmhjertighet, slik at de blir uforbederlige. Det betyr at de er hinsides der det er hjelp � f�. Dette skjedde med Judas. P� dette punktet blir Guds barmhjertighet erstattet med dom.

Men vi m� forst� at "Barmhjertighet kan rose seg over dommen" (Jakob 2:13). Herrens t�lmodighet overg�r langt det som vi vanligvis er villig til � t�le f�r vi proklamerer dom.

De fleste foreldre er meget t�lmodige med barna sine. Men Herren er enda mer t�lmodig med Sine barn. Han sendte Sin egen S�nn for � bli torturert og drept for dem, fordi Han elsker dem s� h�yt. Hvis Guds S�nn kunne lide slik for v�r skyld, burde ikke vi v�re villige til � lide for den samme sak? Det er ogs� sant at noen ganger kan vi tolerere mye mere av det onde enn Gud gj�r.

Dette er hva jeg kaller "uhelliggjort n�de." Det er � vise n�de til dem som Herren �nsker � legge under dom. En annen ytterlighet kan f� oss til � feilaktig representere Herren.

Derfor m� vi alltid huske at vi bare har sann �ndelig autoritet i den grad Kongen selv bor inni oss, og vi bor i Ham. Han er den som regjerer over alt, og som er gitt all autoritet og makt.

� vandre i sann �ndelig autoritet er ganske enkelt � bli i Ham og v�re f�lsom for Hans ledelse og v�re forsiktig, s� ikke v�ger � komme med v�re egne dommer. Moses var uten tvil en av de viseste og mest skarpsindige menn som noensinne har vandret p� denne jorden. Allikevel ble han diskvalifisert fra � lede Israel inn i det Lovede land, fordi han misbrukte stavens autoritet som var blitt gitt ham.

Herren sa at han skulle tale til klippen, og at den da skulle gi vann fra seg. Men i sinne slo han p� klippen (4.Mos.20:7:12). Han ga uttrykk for at Gud var sint, n�r Han ikke var det.

Hvem som helst andre kunne kanskje ha sluppet unna det, men p.g.a. den autoritet som Moses bar, og det n�re fellesskapet som Han hadde med Herren, s� hadde han et h�yere niv� av ansvar. De tingene som du kan komme deg unna med i forg�rden, vil koste deg livet i det aller Helligste. Derfor, jo mere autoritet som er blitt overgitt oss, jo mere avhengig m� vi v�re av Ham, og mindre avhengige av oss selv. "For Kristi kj�rlighet tvinger oss, og vi har gjort det klart for oss: N�r En d�de for alle, da d�de alle, og Han d�de for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for Ham som d�de og oppstod for dem. S� fra n� av kjenner vi ingen etter kj�det. Selv om vi har kjent Kristus etter kj�det, kjenner vi Ham ikke lenger p� den m�ten"( 2 Kor.5:14-16). Dette er v�rt m�l: � bli styrt av Kristi kj�rlighet og ikke lenger leve for oss selv, men for Ham og se alle mennesker med Hans �yne, � h�re dem med Hans �rer, og � kjenne dem med Hans hjerte.