UNDERVISNING.

Islam og terrorisme.

Omtale:
Mark Gabriel var selv muslim, f�dt og oppvokst i Egypt.
Han var tidligere professor i islamsk historie og religion ved araberverdenens mest prestisjetunge universitet.
Gabriel er i dag en kristen, tidligere var han muslimsk imam.
Forfatteren har selv opplevd forf�lgelse, fengsel og tortur, samt drapsfors�k.
Han klarte � flykte fra Egypt, og bor n� i USA under ny identitet.

Boken avsl�rer islamsk sanne vesen, hva Koranen virkelig l�rer, i motsetning til hva media vil ha oss til � tro.
Mark Gabriel drar opp et bakgrunnsteppe for den blodige konfrontasjon vi n� opplever og som vil intensiveres til islams m�l n�s: Allah skal tilbes av alle p� jorden. En lettlest bestselger - n� ogs� i Norge!

En smakebit fra innholdet i boka:

Desillusjonert ved Al-Azhar
For femten �r siden var jeg imam ved en mosk� i byen Giza i Egypt.
Det er her de ber�mte egyptiske pyramidene ligger.
(En imam i en mosk� tilsvarer pastoren eller presten i en kristen menighet).
Jeg forkynte ukens budskap p� fredager mellom tolv og ett. Jeg utf�rte ogs� andre religi�se oppgaver.

En fredag tok jeg nettopp opp jihad i det budskapet jeg kom med til forsamlingen.
Jeg sa til de 250 menneskene som satt p� gulvet foran meg:
"Islams jihad skal forsvare den islamske nasjon og islams tro mot angrep fra fiendene.
Islam er en fredens religion og kjemper kun mot dem som bekjemper den.
Disse vantro, disse hedninger og perverse, kristne, og de som gj�r Allah sorg, j�dene, sprer myten om at islam utbres ved hjelp av sverd og vold. Det gj�r de fordi de er misunnelige p� det fredelige islam og dets profet.
Disse vantro, disse islams anklagere, anerkjenner ikke Allahs ord."

P� dette punktet siterte jeg koranen:

"Og drep ikke noen Allah har forbudt � drepe,
hvis det ikke er for en rettferdig sak."
Sure 17:33 (Eng.versjon)

Da jeg sa dette, hadde jeg nylig avlagt avgangseksamen ved universitetet Al-Azhar i Kairo
- det eldste og mest prestigetunge islamsske universitet i verden.
Det fungerer som en �ndelig autoritet for islam over hele verden.
Jeg underviste ved universitetet og gjorde tjeneste som imam i helgene i denne moskeen.

Da jeg la ut teksten om jihad denne dagen, gjorde jeg det i tr�d med rettningslinjene fra egyptiske myndigheter.
Al-Azhar universitetet p�la oss � undervise det politisk korrekte islam,
og vi skulle bevisst unnlate � l�re noe som var i strid med p�leggene fra egyptiske myndigheter.

Jeg forkynte det de hadde l�rt meg, men inne i meg kjente jeg p� usikkerhet og forvirring.
Hvor sann var islam?
Hvis jeg �nsket � beholde jobben og posisjonen jeg hadde f�tt ved Al-Azhar,
m�tte jeg imidlertid holde dissse tankene for meg selv.
Jeg visste tross alt hva som skjedde med folk som ikke holdt seg til det Al-Azhar stod for.
De ville f� sparken og heller ikke f� noen undervisningsjobb ved noe annet universitet i landet.

Jeg visste at det jeg forkynte i moskeen og underviste ved Al-Azhar ikke var i overensstemmelse med det jeg hadde lest i koranen, en bok jeg hadde kunnet utenat i sin helhet fra jeg var 12 �r gammel. Det som gjorde meg mest forvirret, var at jeg ble p�lagt � forkynne og undervise en islamsk l�re som la vekt p� kj�rlighet, godhet og tilgivelse. P� samme tid sprengte islamister kirker og drepte kristne, og disse folkene hevdet at de praktiserte det sanne islam.

P� den tiden var jihdad-bevegelsen sv�rt aktiv i Egypt.
Det var sv�rt vanlig � h�re om bombeattentater og angrep p� kristne.
Det var s� dagligdags at en gang h�rte jeg en bombe eksplodere i eller ved en kirke mens jeg satt p� bussen.
Jeg s� en r�yksky stige til v�rs knapt en halv kilometer vekk.

Jeg vokste opp i en familie der islam var en viktig del av livet, og jeg hadde dessuten studert islams historie.
Jeg var ikke med i noen islamistisk gruppering, men en av vennene mine var medlem av en gruppe som var aktive med � drepe kristne. Han studerte kjemi, og det var f�rst nylig at han hadde begynt � ta troen alvorlig. Han var blitt aktiv innen jihad-beveggelsen. En dag spurte jeg ham: "Hvorfor dreper du landsmenn og naboer som vi er vokst opp sammen med?"

Han ble b�de sint og forbauset over utfordringen jeg kom med:
"Av alle muslimer burde i hvert fall du vite grunnen.
De kristne har ikke tatt imot islams kall, og de nekter ogs� � betale oss jizya (skatt) som vi har lov til � kreve av dem for at de skal kunne praktisere sin tro. Derfor er det bare en l�sning, at de f�r smake sverdet fra den islamske lov."

S�KTE SANNHETEN
Samtalen med ham fikk meg til � lese grundig gjennom koranen og de mange b�kene som inneholdt islamsk lov.
Jeg h�pet � finne noe der som kunne g� imot det vennen min hevdet.
Men virkeligheten av det jeg leste, lot seg ikke forandre.
Som muslim hadde jeg to muligheter:

1. Jeg kunne fortsette � omfavne det "kristeliggjorte" islam, det islam som lignet kristendommen, med en l�re som legger vekt p� fred, kj�rlighet, tilgivelse og medf�lelse. Det var en utgave av islam som var skreddersydd for egyptiske myndigheter, for landets politikk og kultur. Hvis jeg holdt meg til den, kunne jeg beholde jobb og posisjon.

2. Jeg kunne bli med i den islamistiske, radikale bevegelsen og g� inn for det islam vi finner i koranen og for Muhammeds l�re. Muhammed sa: "Jeg etterlot dere noe (koranen). Hvis dere holder fast p� det jeg ga dere, vil dere ikke bli f�rt p� villspor."

Mange ganger fors�kte jeg � rettferdiggj�re den utgaven av islam som jeg praktiserte, ved � si til meg selv:
Du er ikke helt p� villspor. Det er tross alt vers i koranen som taler om kj�rlighet, fred tilgivelse og medlidenhet.
Du trenger bare � overse de delene som handler om jihad og drap p� ikke-muslimer.

Jeg s�kte i alle fortolkninger av koranen for � komme unna det som stod om hellig krig og drap p� ikke-muslimer.
Men jeg fant hele tiden at koranen st�tter nettopp slik praksis.
Teologene var enige om at muslimer skal drive jihad mot de vantro (de som forkaster islam)
og de frafalne (de som forlater islam).
Likevel stemte ikke dette med andre skriftsteder som taler om � leve i fred med mennesker med en annen tro.

Alle disse motsetningene i koranen skapte problemer for troen min.
Jeg hadde brukt fire �r p� � ta universitetseksamen av lavere grad.
Det gikk sv�rt bra siden jeg ble nummer to i en stor gruppe p� seks tusen.
S� studerte jeg ytterligere fire �r for � avlegge eksamen av h�yere grad og enda tre �r for doktorgraden.
Alt dreide seg om studier i islam.
Jeg var selvsagt sv�rt godt kjent med l�ren og islams historie.

Den Allah som �penbarer seg i koranen, er ikke en kj�rlig far.
Han sier at han �nsker � f�re mennesker vill (sure 6:39,126).
Han hjelper ikke dem som han f�rer vill (sure 30:28).
Faktisk sier han at han �nsker � bruke dem til � befolke helvete (sure 32:13).

Islam er full av diskriminerende l�re og praksis
- mot kvinner, mot ikke-muslimer, mot kriistne og s�rlig mot j�der.
Hat er bygd inn i religionen.
Islams historie, som var mitt spesialfelt, kunne bare karakteriseres som en elv av blod.

FARLIGE SP�RSM�L
Til slutt kom jeg til det punktet at jeg stilte sp�rsm�l ved b�de troen og koranen,
noe jeg ogs� ga utrykk for overfor studentene mine ved universitetet.
Noen av dem var med i terroristorganisasjoner, og de ble rasende:
"Du har ikke lov til � anklage islam.
Hva er det som skjer med deg?
Du skal undervise oss. Du m� v�re enig med islam."

Universitetets ledelse fikk h�re om min tvil, og jeg ble innkalt til et m�te i desember 1991.
For � oppsummere kort det som skjedde p� m�tet, fortalte jeg dem det som l� p� hjertet mitt:
"Jeg kan ikke lenger si at koranen kommer fra himmelen eller fra Allah.
Denne boken kan ikke v�re �penbaringen av den sanne Gud."

Dette var sv�rt blasfemiske ord i deres �yne: De spyttet meg midt i ansiktet.
En mann forbannet meg med ordene: "Din blasfemiker! Din djevel."
Universitetets ledelse ga meg sparken og tilkalte ogs� sikkerhetspolitiet.

SIKKERHETSPOLITIET KIDNAPPER MEG
For � forst� hva som skjedde heretter er det viktig � gi et bilde av hvordan familien min levde.
Vi bodde i et sv�rt stort hus med tre etasjer.
Hele familien bodde sammen i dette huset - foreldrene mine, fire br�dre med ektefeller og barn, min ugifte bror og jeg. Kun min s�ster, som ogs� var gift, bodde med sin familie et annet sted.

Huset var delt inn i mange leiligheter, og det m� sies at vi bodde sv�rt bra.
I f�rste etasjer var leiligheten til foreldrene mine, og der var ogs� en leilighet jeg delte med broren min.
I etasjene over oss bodde br�drene mine med familier.
Klokka tre den samme natten etter jeg hadde f�tt sparken fra universitetet h�rte far at det bankete p� utgangsd�ren.
Da han �pnet, stormet det inn mellom femten og tjue menn bev�pnet med russiske Kalshnikov maskinpistoler.
De hadde ikke uniformer, men bar vanlige kl�r.
De l�p opp trappen, s�kte gjennom hele huset og vekket opp folk mens de lette etter meg.
S� mange menn kom rasende inn at jeg ville uansett ikke hatt noen mulighet til � komme meg vekk uten � bli oppdaget.

De befant seg over hele huset da en av dem fant meg sovende i sengen.
Foreldrene mine, br�drene, ektefeller og barn var alle blitt vekket opp og stod der vettskremte og noen gr�tende da mennene dro meg ut. Rundt i nabolaget h�rte ogs� folk oppstyret.

Jeg ble f�rt til et sted som s� ut som et fengsel og ble plassert i en celle.
Da det ble dag, fors�kte foreldrene mine fortvilet � finne ut hva som hadde skjedd med meg.
De gikk rett til politistasjonen og krevde � f� svar p� hva som hadde skjedd med s�nnen deres.
Men der hadde ingen kjennskap til noe som helst.
Jeg var nemlig kommet i hendene p� det egyptiske sikkerhetspolitiet.

Egyptisk fengsel
� v�re prisgitt det egyptiske sikkerhetspolitiet er noe ganske annet enn � havne i et amerikansk fengsel.
De plasserte meg i en celle sammen med to islamister som var anklaget for terrorhandlinger.
Den ene var palestiner, den andre egypter.
I tre dager fikk jeg verken mat eller vann.

Hver dag spurte egypteren meg: "Hvorfor er du her?"
Jeg nektet � svare fordi jeg var redd de ville drepe meg hvis de fikk greie p� at jeg hadde stilt kritiske sp�rsm�l ved islam. Den tredje dagen fortalte jeg ham at jeg var l�rer ved universitetet Al-Azhar og imam i Giza. Straks gav han meg en plastikkflaske med vann og noe pitabr�d og annen mat som bes�kende hadde tatt med til ham. Samtidig kunne han fortelle at politiet hadde advart ham mot � gi meg noe. Den fjerde dagen begynte avh�rene. I de neste fire dagene var m�let for sikkerhetspolitiet � f� meg til � tilst� at jeg var en frafallen fra islam og forklare hvordan det hadde skjedd.

Forh�ret begynte i et rom med et stort bord.
Forh�rslederen satt bak bordet, mens jeg satt p� den andre siden av det. Bak meg stod to eller tre politimenn.
De var sikere p� at noen hadde evangelisert overfor meg og f�tt meg til � g� over til kristendommen.
Forh�rslederen plaget meg igjen og igjen med de samme sp�rsm�lene:
"Hvilken pastor snakket du med?
Hvilken kirke har du bes�kt?
Hvorfor har du forr�dt islam?"

Han stilte mange sp�rsm�l. En gang jeg n�lte med � svare, nikket han til mennene som stod bak meg.
De grep den ene h�nden min og tvang den ned mot bordflaten.
Forh�rslederen holdt en tent sigarett. Han strakte seg frem og slukket gloen mot h�ndbaken min.
Jeg har fremdeles arr etter dette.
Jeg har ogs� et arr p� leppen som ble utsatt for samme behandling.
N�r han ble sint, kunne han brenne meg med sigaretter, andre ganger slo de andre tjenestemennene meg i ansiktet.

Avh�rene fortsatte og presset ble stadig sterkere.
En gang hadde de med seg en ildrake. Jeg lurte p� hva de skulle med den.
Det tok ikke lang tid f�r jeg skj�nte hva den skulle brukes til.
Ildrakeren var r�dgl�dende, og en av tjenestemennene presset den inn i kj�ttet p� min venstre arm.
De skulle ha meg til � bekjenne at jeg hadde forlatt islam og blitt kristen, men jeg sa bare:
"Jeg har ikke forr�dt islam.
Jeg har bare sagt h�yt hva jeg tenker.
Jeg er akademiker, et tenkende menneske, og jeg har rett til � diskutere ethvert emne innen islam.
Dette er en del av jobben min og en del av ethvert akademisk liv.
Jeg kunne ikke en gang dr�mme om � forlate islam - det ligger i blodet, det er kulturen miin, spr�ket mitt, familien min, livet mitt. Men hvis det jeg sier til dere n� f�r dere til � anklage meg for � ha forlatt islam, s� ta meg bort fra islam. Jeg bryr meg ikke om jeg st�r utenfor islam."

De likte aldeles ikke svaret mitt, og jeg ble f�rt inn i et rom med en st�lseng.
De bandt f�ttene fast til fotenden, og s� tok de p� meg noe som lignet tykke str�mper, nesten like tykke som grytekluter.
En av politimennene hadde en svart pisk, litt over en meter lang, og han begynte � piske bena mine.
En annen satt ved hodeenden av senga med en pute i h�nda.
N�r jeg skrek ut i smerte, trykket han puta inn mot ansiktet mitt til jeg var stille.
Men noen ganger hindret ikke dette at skriket kom ut, og da kom det enda en mann med en ekstra pute som han ogs� trykket mot ansiktet.

Jeg ble sl�tt s� hardt at jeg mistet bevisstheten.
Da jeg v�knet opp igjen slo offiseren fortsatt l�s p� bena mine.
Etter en stund gav han seg med det og de l�snet repene.
En av politimennene kommanderte meg til � reise meg.
F�rst klarte jeg det ikke, men han tok en pisk og slo l�s p� ryggen min inntil jeg fikk karet meg p� bena.

S� pekte han p� en lang korridor og kommanderte: "L�p."
Men det klarte jeg heller ikke og s� begynte han � piske ryggen min igjen, inntil jeg l�p nedover korridoren.
Ved enden av denne stod en annen politimann og ventet p� meg.
Han hadde ogs� pisk og slo l�s p� meg til jeg begynte � l�pe tilbake.
Slik tvang de meg til � l�pe - frem og tilbake, fem og tilbake.
Deretter ble jeg s� f�rt til noe som s� ut som et lite badebasseng som l� oppe p� bakken.
Det var fylt med iskaldt vann.
Politimannen kommanderte meg til � g� ut i vannet, og jeg gjorde det.
Det var s� iskaldt at jeg pr�vde � komme meg ut av det,
men hver gang jeg fors�kte p� det brukte han pisken p� meg.
Jeg har lavt blodsukker og det varte ikke lenge f�r jeg besvimte av kulda.
Da jeg v�knet l� jeg p� ryggen i den samme jernsenga der politimennene slo l�s p� f�ttene mine, og jeg hadde fremdeles de v�te kl�rne p� meg.

EN NATT I M�RKET
En kveld ble jeg f�rt p� utsiden av bygningen.
Jeg s� noe som lignet en liten betongkonstruksjon uten vinduer eller d�rer.
Den eneste �pningen var et takvindu. De tvang meg til � klatre opp en stige til toppen og kommanderte:
"Kom deg nedi." Da jeg satt p� kanten av takluka med foten ned i �pningen kjente jeg at det var vann der.
Jeg kunne ogs� se noe som sv�mte p� overflaten av vannet.
Dette blir min grav, tenkte jeg. I dag kommer de til � drepe meg.

Jeg gled ned gjennom �pningen og kjente hvordan vannet omsluttet kroppen men til min overraskelse kjente jeg ogs� at jeg kunne st� p� bunnen. Vannet rakk meg bare til skuldrene. S� begynte rottene, som jeg s� sv�mte rundt i vannet, � kravle over hodet og ansiktet mitt. Disse dyrene hadde ikke f�tt mat p� lenge. Torturistene var smarte. "Denne karen er en muslimsk tenker, " sa de. "Derfor skal vi la rottene spise hodet hans."

Etter at de hadde lukket takvinduet, kjente jeg f�rst sterk redsel.
De lot meg v�re der hele natten, og neste morgen kom de tilbake for � se om jeg fortsatt var i live.
Da jeg s� solskinnet, forstod jeg det var h�p for meg; jeg var jo fremdeles i live.

Jeg ble ikke bitt av en eneste rotte hele natten.
De klatret over hodet mitt og lekte med �rene mine. En av rottene stod p� skulderen min.
Jeg kjente rottemunnene mot ansiktet, men det var nesten som kyss.
Jeg merket ikke noe til tennene deres. Rottene gjorde meg faktisk ingenting.
Selv n�r jeg ser en rotte i dag, f�ler jeg en slags respekt.
Jeg kan ikke forklare hvordan disse dyrene kunne oppf�re seg slik.

M�TE MED EN KJ�R VENN
Forh�rene var ikke over. Litt senere f�rte politimannen meg bort til d�ren til et lite rom og sa:
"Det er en her som er glad i det, og som �nsker � f� treffe deg."
Jeg spurte hvem det var - hadde et lite h�p om at det var en fra familien min eller en venn som ville bes�ke meg og kanskje f� meg ut av fengslet.

De sa: "Du kjenner ikke ham, men han kjenner deg."
Og de �pnet s� d�ren til rommet, der jeg fikk �ye p� en stor hund.
Det var ingen andre der. To mennesker f�rte meg inn i rommet.
S� gikk de ut igjen og stengte d�ren.
Dette var f�rste gang at jeg ba fra dypet av hjertet mitt, en b�nn til min skaper:
Du er min far, min Gud. Du skal passe p� meg.
Hvordan kan du overgi meg i onde menneskers hender?
Jeg vet ikke hva de pr�ver � gj�re med meg,
men jeg vet du vil v�re med meg,
og en dag skal jeg se deg og m�te deg.

Jeg gikk til midten av det tomme rommet og satte meg forsiktig ned p� gulvet med bena i kryss.
Hunden kom bort og satte seg rett foran meg.
Minuttene gikk mens hunden studerte meg.
Jeg s� hvordan �ynene beveget seg opp og ned, igjen og igjen.
Jeg ba i mitt hjerte til den Gud jeg enn� ikke kjente.
S� reiste hunden seg opp og begynte � sirkle rundt meg, akkurat som et dyr som skal til � spise noe.
S� gikk han bort til min h�yre side og slikket det ene �ret mitt.
Hunden satte seg s� ned p� nytt og forble i ro.
Jeg var helt utslitt. Like etterp� falt jeg i s�vn.
Da jeg v�knet opp, satt hunden i det ene hj�rnet av rommet.
Den bykset bort til meg som for � si god morgen.
S� slikket han det h�yre �ret mitt p� nytt og satte seg igjen ned ved min h�yre side.

Da politimennene �pnet d�ren, s� de meg sitte der og be mens hunden satt ved siden av meg.
Jeg h�rte en av dem si: "Jeg tror ikke denne mannen er noe menneskelig vesen. Han er en djevel - han er Satan."
Den andre svarte: "Det tror ikke jeg. Men det st�r en usynlig makt bak mannen og beskytter ham."
"Hvilken makt?" Han er jo en vantro.
Det m� v�re Satan som hjelper ham fordi denne mannen st�r imot Allah."

NOEN SOM PASSER P� MEG
De f�rte meg tilbake til cellen. Mens jeg var borte, hadde min egyptiske cellekamerat spurt en av politimennene om hvorfor de hadde arrestert meg. De sa at det var fordi jeg fornektet islam. Det gjorde ham rasende. S� snart jeg var tilbake i cellen, var han rede til � drepe meg. Men jeg hadde bare v�rt der i et kvarters tid da en politimann kom med overf�ringspapirene hans. Dermed ble han f�rt ut av cellen.

Jeg m�tte jo sp�rre meg selv. Hva er det som foreg�r her?
Hvilken makt er det som beskytter meg?
P� den tiden kjente jeg ikke svaret. Jeg brukte ikke s� mye tid p� � fundere over det.
En liten stund senere kom det papirer med beskjed om at jeg skulle overf�res
- flyttes til et fengsel i den s�rlige deelen av Kairo.
P� denne tiden regnet jeg ikke med at de som hadde arrestert, forh�rt og torturert meg var menneskelige.
Jeg var blitt arrestert for kun � ha stilt sp�rsm�l ved islam og n� var min tro virkelig blitt rystet.
Dessuten var jeg p� vei til et annet fengsel.

Ett �r uten tro
Den neste uken tilbrakte jeg i et fengsel i det s�rlige Kairo, og det var en forholdsvis rolig og avslappende tid.
Gud ga meg ogs� en vokter som ikke sympatiserte med radikale islamister.
Gjennom hele denne tiden pr�vde familien min � finne ut hvor jeg var.
De klarte ikke � finne meg f�r min mors bror,
som var et h�ytst�ende medlem av det egyptiske parlamentet, kom hjem etter en reise til Amerika.
Min mor ringte ham og hulket frem: "I to uker har vi ikke visst hvor s�nnen v�r er.
Han er bare forsvunnet."
Onkel hadde de n�dvendige forbindelsene.
Femten dager etter at jeg var blitt bortf�rt, kom han personlig til fengslet med l�slatelsespapirene og tok meg med hjem.
Senere fikk min far denne rapporten fra politiet:
Vi mottok en faks fra Al-Azhar universitetet og der st�r det at de anklager s�nnen din for � ha forlatt islam. Men etter � ha forh�rt ham i femten dager, fant vi ikke noe bevis som st�ttet denne anklagen.

Min far var lettet over � h�re dette.
Av alle mine br�dre og s�stre var jeg den eneste som hadde drevet med islamske studier ved universitetet, og han var sv�rt stolt av meg. Han kunne ikke forestille seg at jeg ville forkaste islam, og derfor mente han hele hendelsen skyldtes at folkene p� universitetet ikke likte at jeg hadde f�tt et stipendium der. "Vi trenger dem ikke." sa han og ba meg straks om � begynne som salgsdirekt�r ved fabrikken hans. Han hadde en forretning som gikk sv�rt bra. Den produserte l�rjakker og andre kl�r b�de for menn og kvinner.

I et helt �r hadde jeg ingen religi�s tro.
Jeg hadde ingen gud jeg kunne be til, rope til eller leve for.
Jeg trodde det fantes en gud som var barmhjertig og rettferdig, men jeg ante ikke hvor han var.
Var han muslimenes gud, de kristnes eller j�denes?
Eller var han kanskje et slags dyr - omtrent som hinduenes hellige ku?
Jeg hadde ikke anelse om hvordan jeg skulle finne ham.

Det er viktig � forst� at hvis en muslim kommer til den konklusjonen at islam ikke er sann, og han ikke har noen form for religion � vende seg til, blir det kanskje hans aller verste periode i livet. Troen er vevd inn i livet til et menneske som har sin bakgrunn og oppvekst i Midt�sten. Han kan ikke forestille seg hvordan han skal kunne eksistere uten � kjenne sin gud. Hele �ret hadde jeg smerte i min sjel, noe som ogs� gav kroppslige utslag. Selv om jeg hadde alle de materielle tingene jeg trengte, var jeg plaget av en sterk tretthet fordi jeg brukte s� mye tankevirksomhet og energi p� � finne ut hvem den sanne Gud egentlig er. Jeg led av konstant hodepine, og derfor gikk jeg til en lege som var en venn av familien. Han utf�rte en skanning av hjernen, men fant ikke noe tegn p� sykdom. Han skrev ut noen tabletter som hjalp meg.

BERGPREKENEN
Behovet for disse tablettene f�rte meg til et apotek en til to ganger i uken.
Jeg fikk et lite antall hver gang og h�pet at hodepinene ville forsvinne for godt.
Etter at jeg hadde kommet dit noen ganger, spurte apotekeren meg: "Hva er det som skjer med deg?"
Jeg sa at det ikke var noe spesielt.
"Jeg har ikke noe � klage over, bortsett fra en ting: Jeg lever uten noen gud.
Jeg vet ikke hvem min gud er, eller hvem det var som skapte meg eller som skapte universet."

Hun sa: "Men du var jo professor ved det mest respekterte islamske universitetet i Egypt.
Din familie er h�yt respektert i samfunnet."
Jeg svarte at det var sant, men at jeg hadde oppdaget falskhet i l�ren deres.
Jeg tror ikke lenger at mitt hjem og min familie er bygd p� sannhetens grunnvoll.
Jeg har alltid kledd meg i islams l�gner. N� kjenner jeg meg naken.
Hvordan skal jeg fylle tomheten jeg f�ler i hjertet?
V�r s� snill og hjelp meg."

"Ok", sa hun. "I dag skal jeg gi deg disse tablettene, og jeg skal gi deg denne boken - Bibelen.
Men v�r s� snill og lov meg at du ikke tar noen av tablettene f�r du har lest litt i denne boken."
Jeg tok den med meg hjem og leste noen jeg tilfeldig slo opp.
�ynene falt p� Matteus 5,38:

Dere har h�rt det er sagt: "�ye for �ye og tann for tann."
Men jeg sier dere: Sett dere ikke mot den som gj�r ondt mot dere.
Om noen sl�r deg p� h�yre kinn, s� vend ogs� det andre til.

Hele kroppen min begynte � skjelve.
Jeg hadde studert koranen hele livet - ikke p� et eneste sted fant jeg noe s� inspirerende og gripende som dette.
Jeg stod ansikt til ansikt med Herren Jesus Kristus.

Jeg mistet all f�lelse av tid og f�lte det som om jeg satt p� en sky over et fjell,
og foran meg stod universets st�rste l�rer og fortalte meg om himmelens hemmeligheter og Guds hjerte.
Det var lett for meg � sammenlikne bibelen med det jeg hadde l�rt alle de �rene jeg studerte islam og koranen,
og det var ikke tvil i min sjel om at jeg endelig hadde m�tt den sanne Gud.
Jeg leste fremdeles da det grydde av dag, og jeg gav hjertet mitt til Jesus.

FALT I BAKHOLD
Jeg fortalte kun apotekeren og mannen hennes at jeg hadde tatt imot Jesus.
Men i Egypt blir enhver som forlater islam tatt for � ha blitt kristen. Derfor m� han eller hun drepes.
P� grunn av dette sendte islamistene to menn som la seg i bakhold for � ta livet av meg.
De slo til da jeg var p� hjemveien etter et bes�k hos en venn, kun et kvarters gange gjennom Giza by.
Jeg var kommet til Tersae gaten like ved hjemmet mitt da jeg oppdaget to menn som stod foran en kolonialhandel.
De var kledd p� tradisjonelt vis med lange hvite kapper, langt skjegg og hodeplagg.
Jeg trodde f�rst de var vanlige kunder og hadde ikke tanke for at de ville gj�re meg noe.

Da jeg kom fram til butikken, stoppet de meg og plutselig trakk begge fram kniver og kastet seg over meg for � dolke meg med dem. Jeg var ikke bev�pnet, og siden det var en sv�rt varm dag, hadde jeg bare T-skjorte og bukser p� meg. Jeg l�ftet hendene for � beskytte meg, men knivbladene traff meg flere ganger og kuttet blant annet opp h�ndleddene. Det var flere mennesker i gaten, min ingen hjalp meg. De samlet seg bare rundt oss for � se p� slagsm�let. Dette var typisk for denne tiden. Folk la seg kanskje imellom hvis det var sl�sskamp p� bare never, men de innlot seg aldri med mennesker som brukte kniv. De ville heller ikke bli innblandet i tilfelle noen trakk skytev�pen.

Den ene angriperen fors�kte � stikke meg i hjertet.
Han klarte det nesten, men jeg beveget meg s� mye at han bommet med omtrent ti centimeter og hogg meg i skulderen i stedet.
Da han trakk ut kniven, s� jeg blodet str�mme ut av s�ret.
Jeg falt om p� bakken og kr�llet meg sammen som en ball for � beskytte meg.
Da pr�vde den andre angriperen � stikke meg i magen, men bladet traff leggen i stedet.
Da hadde jeg mistet s� mye blod at jeg besvimte.
Det hadde nok g�tt sv�rt galt med meg hvis ikke to politimenn p� motorsykler hadde kommet til.
Da l�p angreperne vekk. Jeg ble tatt med til sykehuset og fikk behandling.
Der spurte politimennene meg hvorfor jeg var blitt angrepet, men jeg sa at jeg ikke visste det.
Igjen avviste min far enhver mulighet for at jeg hadde forkastet islam. Han kunne ganske enkelt ikke tenke i de baner.

FAR F�R VITE SANNHETEN
Jeg fortsatte � arbeide for far og snakket ikke med ham om min nye tro.
I stedet sendte han meg i 1994 til S�r-Afrika for � unders�ke om det var noen forretningsmuligheter i landet.
Mens jeg var der, tilbrakte jeg tre dager med en kristen familie fra India.
Da vi skiltes, ga de meg et lite kors i et kjede til � henge rundt halsen.
Dette korset markerte vendepunktet i livet mitt.

Etter vel en uke la faren min merke til kjedet rundt halsen og ble sv�rt oppr�rt fordi if�lge islamsk kultur kan bare kvinner b�re smykker rundt halsen.
"Hvorfor har du dette kjedet p� deg?" spurte han.
Det virket som om tungen min snakket av seg selv da jeg svarte: "Far dette er ikke et kjede.
Det er et kors, og det symboliserer Jesus som d�de p� et kors for meg, for deg og for alle mennesker i hele verden. Jeg har tatt imot Jesus Kristus som min Gud og frelser og jeg ber om at du og resten av familien ogs� skal gj�re det."

F�rst besvimte far og falt rett om p� gaten der vi stod.
Noen av br�drene mine l�p bort til ham, og mor begynte � gr�te av frykt.
Jeg stod der mens de badet ansiktet hans med vann.
Da han kom til seg selv, var han s� oppskaket at han knapt klarte � snakke, men s� rettet han pekefingeren mot meg. Med en stemme som var hes av raseri, skrek han ut: "Broren deres er blitt kristen. Jeg m� drepe ham i dag."

Far hadde alltid med seg skytev�pen uansett hvor han gikk og stod.
Det var en pistol i et l�rhylster under armen. (De fleste rike mennesker i Egypt b�rer v�pen.)
Han trakk fram pistolen og siktet p� meg.
Jeg l�p unna og nedover gaten s� fort jeg kunne, og i det jeg dukket rundt et hj�rne, h�rte jeg kulene visle forbi meg. Jeg fortsatte � l�pe for livet.

FORLOT HJEMMET FOR GODT
Jeg l�p til min s�sters hus som l� en snau kilomenter unna.
Jeg ba henne hjelpe meg med � f� tak i passet mitt,
en del kl�r og noen andre dokumenter som l� hjemme hos foreldrene mine.
Hun �nsket � f� vite hva som var i veien, og jeg fortalte henne det. "Far vil drepe meg."
Hun ville vite hvorfor og jeg sa: "Jeg vet ikke, du m� sp�rre far."
Da jeg l�p vekk visste far n�yaktig hvor jeg tok veien fordi min s�ster og jeg stod hverandre sv�rt n�r,
og hun bodde like i n�rheten.
Han hadde g�tt rett til huset hennes og ankom dit mens min s�ster og jeg snakket sammen.
Han hamret p� d�ren og ropte med gr�tkvalt stemme. "Min datter, du m� �pne d�ren."
S� ropte han ut: "Din bror er blitt kristen.
Han har forkastet islam, og derfor m� jeg drepe ham med en gang!"

Min s�ster �pnet d�ren og fors�kte � berolige ham.
"Far, han er ikke her. Kanskje han gikk til et annet sted.
Hvorfor ikke dra hjem og slappe av. Senere kan vi snakke om dette i familien."
Min s�ster viste meg barmhjertighet og samlet sammen de tingene hjemme som jeg hadde bedt om.
Hun og mor gav meg litt penger, og s� kj�rte jeg bort om kvelden den 28. august 1994.

I tre m�neder hadde jeg en sv�rt strabasi�s tur gjennom det nordlige Egypt, Libya, Chad, Kamerun og stoppet f�rst da jeg kom til Kongo. Da hadde jeg p�dratt meg malaria og ble lagt inn p� sykehus. De spotet ogs� opp en egyptisk doktor som unders�kte meg. Ha sa jeg kom til � d� i l�pet av natten, og de begynte ogs� forberedelser med � skaffe en kiste fra den egyptiske ambassaden slik at legemet mitt kunne sendes hjem. Til deres store overraskelse og sjokk v�knet jeg opp neste morgen. Jeg forlot sykehuset etter fem dager og begynte � fortelle folk alle steder hva Jesus hadde gjort for meg.

ET LIV SOM JESU DISIPPEL
Det er g�tt ti �r siden jeg tok imot Jesus som min frelser.
Han kalte meg, og jeg fikk et personlig forhold til ham
- et forhold det ikke er mulig � f� med AAllah.
Islam tilbyr ikke noe av dette.
Jeg har aldri sluttet med � rope til Gud i n�d for mitt muslimske folk, som jeg forlot.
Jeg ber Gud om � frelse dem fra islams m�rke.
N�r du leser denne boken, vil du f� en forst�else av hvor dypt dette m�rket er.
Det er islams l�re som har produsert terroristene som er i stand til � utf�re en hvilken som helst ondskap i Allahs navn.

Kjernen i islamsk tro - En voldens tankegang
Da jeg tok fatt p� studiene ved Al-Azhar universitetet i 1980,
begynte jeg med et seminar som hadde tittelen, "Fortolkninger av koranen".
To ganger i m�neden m�tte vi opp for � h�re en blind sjeik med en lidenskap for islam som gjorde ham popul�r blant studentene.
Men han gjorde ingenting for � skjule sine meget radikale og voldelige synspunkter.
Hver gang han kom over en referanse i koranen til j�der eller kristne, benevnte han med stor glede kristne som "vantro" og j�der som "barn av griser".

Han gjorde det helt klart at han �nsket � gjenopprette islams fordums storhetstid og rike ved hjelp av hellig krig - jihad.

En dag fikk vi studentene anledning til � stille sp�rsm�l.
Jeg reiste meg og spurte om noe jeg hadde lurt p� i lang tid:
"Hvorfor underviser du oss hele tiden om hellig krig?
Hva med de andre skriftstedene i koranen som taler om fred, kj�rlighet og tilgivelse?"

Han ble �yeblikkelig ilr�d i ansiktet.
Jeg kunne se han var rasende, men ogs� at han valgte � kontrollere sinnet.
I stedet for � skrike til meg, grep han muligheten til � styrke sin posisjon foran de fem hundre studentene som lyttet til ham.

"Min bror. Det er en hel sure som har overskriften "Krigens bytte".
Det finnes ikke noe kapittel som heter "Fred".
Hellig krig og dreping er islams hode.
Hvis du fjerner dette, kutter du samtidig hodet av islam."

I dag er denne mannen fengslet i USA.
Han heter Omar Abdel Rahman og ble d�mt for � st� bak det f�rste bombeangrepet mot World Trade Center som skjedde i 1993.
F�r han kom til amerika var han �ndelig leder for den egyptiske radikale gruppen al-Jihad som myrdet Egypts president Anwar Sadat.

ISLAM 2002
Som du ser av denne beretningen, og av det jeg ellers har erfart, har jeg levd tett innp� terrorisme det meste av livet.
Mennesker i Vesten har problemer med � forst� terrorister.
De sp�r om de alle rett og slett er fullstendig forrykte.

Jeg kan forsikre at disse menneskene ikke er gale.
De er heller ikke psykopater som har glede av � skade andre.
Nei, de f�lger en l�re, en filosofi, og n�r du f�rst f�r satt deg inn i denne filosofien eller ideologien, vil ingen av handlingene deres overraske deg.

UNDERKASTE SEG ALLAH
Ordet islam betyr "underkastelse".
Ordet muslim betyr "en som underkaster seg Allah".
Koranen sier at ingen kan v�re en sann muslim som ikke underkaster seg.

�, dere troende, adlyd Allah og adlyd sendebudet (Muhammed),
og dem (muslimer) som har myndighet blant dere.
Sure 4:59

Sp�rsm�let som m� besvares for en som underkaster seg Allah, blir dette: Hva �nsker Allah?
Svarene finnes i islams hellige b�ker - i koranen og i hadith.
Koranen fikk sin begynnelse �r 610 etter Kristus da Muhammed fortalte folk at engelen Gabriel talte til ham mens han mediterte i enhule n�r Mekka. Muhammed hevdet at disse ordene var fra den ene sanne Gud - Allah. Muhammed skrev ned disse ordene som han mottok. Disse s�kalte �penbaringene kom til profeten over en lang periode - hele 22 �r. Kort fortalt s� er koranen if�lge islam ikke Muhammeds l�re. Denne boken er Allahs ord. Hadith er b�ker med et annet sett av hellige skrifter. Disse b�kene er opptegnelser av verifiserte beretninger om det Muhammed gjorde og sa i l�pet av livet. Hadith b�kene forteller alts� gjennom ord og eksempler hva Muhammed l�rte.

Hadith ble til p� f�lgende m�te:
Mennesker som stod Muhammed n�r, slike som venner eller hustruer, observerte og skrev ned det han gjorde og sa.
L�rde mennesker samlet disse skriftene i seks sett med b�ker som er tilgjengelige i dag.
De har titler og refereres til etter hvem det er som har samlet og utgitt dem, for eksempel "Hadith etter Sahi Al-Bukhari".

De aller fleste i den muslimske verden ser p� Hadith b�kene som autoritative skrifter.
Sharia, den islamske lov, forteller hvilke plikter muslimer har overfor islams gud.
Qutb Al-Fiqh er ordet som brukes for de b�kene som beskriver islamsk lov.
Dette er ikke bestemte b�ker, slik som hadith b�kene, men en hel mengde med skrifter, noen gamle og noen nyere.

EN RELIGION GRUNNLAGT P� GJERNINGER
Og hva sier s� koranen og hadith om hva Allah �nsker og krever?
Det er fem n�kkelkrav som gjelder for enhver muslim.
Disse kravene betegnes som "islams fem s�yler".

1. Trosbekjennelse. Den muslimske trosbekjennelsen m� godtas: "Det er ingen gud uten Allah og Muhammed er hans profet."
2. B�nn. Muslimer m� be fem ganger i d�gnet vendt mot Mekka, byen som er Muhammeds f�dested. Det er b�nn ved daggry, ettermiddag, sen ettermiddag, etter solnedgang og om natten. For fredager gjelder spesielle b�nner.
3. Gi almisse. Disse kan sammenlignes med skatt. De betales p� slutten av �ret og fordeles til trengende.
4. Faste. Muslimer faster under islams hellige m�ned Ramadan som begynner i midten av november. Under denne fasten verken spiser eller drikker muslimer s� lenge det er dagslys. F�r daggry kan de innta en stor mengde vann og et lett m�ltid. Etter solnedgang spiser de et st�rre m�ltid, og de inntar mye drikke.
5. Pilgrimsreise til Mekka. Muslimer oppmuntres til � gj�re en pilegrimsreise til Mekka minst en gang i livet. Her tar de del i et fem dagers ritual.

Hvorfor er det s� viktig at muslimer gj�r det Allah �nsker?
Islam er en religion basert p� gjerninger, og adgang til paradis er noe et menneske m� gj�re seg fortjent til.
Den s�rgelige siden ved dette er at muslimer aldri har visshet om at de er frelst.
N�r de d�r, tror de at de g�r til graven der de ligger inntil dommen p� oppstandelsens dag.
N�r dommedag kommer, veier Allah de gode gjerninger mot de onde og avgj�r s� den enkeltes skjebne.
Men selv for mennesker som gj�r gode gjerninger hele livet, er det heller ingen garanti om at de kommer til paradis.
Alt avhenger av Allahs vilje, og det han til slutt bestemmer.

GARANTERT ADGANG TIL PARADIS
Det er bare en m�te, en handling, som garanterer mennesker adgang til paradis, og denne handlingen fungerer som det perfekte motivet for selvmordsbombere og andre som g�r ut i jihad. Den eneste m�ten som garantert vil f�re dem til paradis, er � d� i hellig krig - jihad.

Det vil si � d� i kamp mot islams fiender.
Jihad betyr ganske enkelt at muslimer m� sl�ss mot Allahs fiender inntil fiendene d�r, eller muslimene d�r.
Ordet jihad betyr kamp, bestrebelse eller � yte sitt ytterste.
Jihad kan ogs� bety krig. Jihad er blitt definert i den islamske fiqh p� denne m�ten: Jihad betyr � sl�ss mot enhver som st�r i veien for spredningen av islam, eller � sl�ss mot enhver som nekter � slutte seg til islam (bygger p� sure 8.40)

Hvis en mann d�r i jihad, trenger vedkommende ikke en gang � ligge i graven og vente p� dommen. Han g�r rett til paradiset.
Jihad er egentlig en kontrakt mellom Allah og den enkelte muslim.
Hvis muslimen sl�ss for islam, vil Allah bel�nne ham i det neste livet.

La dem da kjempe for Allahs sak, de som vil selge livet her for det kommende.
Og den som kjemper for Allahs sak, vil vi gi en stor bel�nning,
enten han seirer eller blir drept.
Sure 4:74

N�r det gjelder dem som kriger og kjemper hellig krig for Allah, sier koranen f�lgende:

Allah har beredt for dem hager (paradis) hvor det str�mmer floder,
hvor de skal bo for evig. Dette er den store og endelige seier.
Sure 9:89

N�r en person d�r i hellig krig, jihad - er det et annet ritual for begravelsen.
N�r et menneske d�r p� annen (normal) m�te, blir kroppen vasket omhyggelig og if�rt fine kl�r som om vedkommende skulle til moskeen. Et menneske som d�r i jihad blir imidlertid ikke vasket eller if�rt rene kl�r. En slik person legges i kisten akkurat slik han d�de. Blodet er et vitnesbyrd foran Allah - en �resbevisning. Muslimer tror at englene vil behandle vedkommende p� en spesielt god m�te, som en som st�r i en s�rstilling overfor Allah.

Vestlige media har fleipet med muslimsk forst�else av paradis;
menn som kan nyte jomfruer, drikke og andre ting - men det er langt viktigere � v�re klar over at � d� i jihad er den eneste m�ten muslimer er sikret adgang til paradis. Det er derfor vi ser muslimer forlater sitt land for � sl�ss i hellig krig langt borte. Motivet er religi�st, noe som er langt farligere enn politisk motivering. Koranen sier klart at alle muslimer m� ta del i hellig krig, men la oss n� f�rst besvare et viktig sp�rsm�l mange mennesker stiller: Hva med alle de "positive" versene i koranen?

"MEN HVA MED....."
Du har sannsynligvis h�rt p� fjernsyn eller lest i aviser om vers i koranen som taler positivt om kristne, eller om skriftsteder som oppfordrer til godhet og vennlighet. Kanskje du har lurt p� om disse versene virkelig finnes? Her er l�sningen p� dette mysteriet: koranen er fylt av vers som sier stikk motsatte ting. Vi kan finne skriftsteder der kristne blir rost, s� vel som steder der kristne d�mmes til helvete.

Det er en mengde selvmotsigelser om andre emner ogs�.
For eksempel drakk man mye alkohol i de arabiske samfunn p� Muhammeds tid.
I en �penbaring blir arabere bedt om � avst� fra alkohol n�r de g�r til moskeen for � be, men n�r de er ferdige med b�nnen kan de fortsette drikkingen. Senere kom et annet vers som forb�d alkohol fullstendig og til enhver tid. (Sammenlign sure 2:211 og sure 5:92)

I islams f�rste tid var kvinner ikke tvungne til � bruke hijab, men i senere �penbaringer f�r kvinnene streng beskjed om � holde seg hjemme og dekke til hodet.

Derfor m�tte islamske skrifl�rde bestemme seg for hvilke p�bud de skulle f�lge, eventuelt ikke f�lge der ulike vers sier stikk motsatte ting. Det var for � l�se dette problemet at de innf�rte det s�kalte naskh-prinsippet.

Det som betegnes som naskh har sitt grunnlag i det faktum at kapitlene i koranen ble �penbart for Muhammed til forskjellige tider over en periode p� rundt 22 �r. Noen deler av koranen kom tidligere og noen deler senere. For � l�se problemet med vers som sier stikk motsatte ting om samme emne, bestemte de skriftl�rde seg for at senere �penbaringer skulle overstyre (naskh) de tidligere. Det er runddt 114 vers i koranen som taler om kj�rlighet , fred og tilgivelse, s�rlig i den suren som heter "Kvigen". (sure 2:62,103). Men fordi �penbaringen som st�r gjengitt i sure 9:5 kom senere, ble disse tidligere versene gjort ugyldig.

Dette verset sier:
Drep da hedningene og avgudsdyrkerne hvor dere enn finner dem,
omring dem og ligg p� lur etter dem,
og ta dem til fange p� ethvert sted som er egnet til bakhold.
Om de omvender seg og holder regelmessig b�nn og gir til de fattige,
s� la de g� sin vei. Allah er tilgivende og barmhjertig.
Sure 9:5 ALI

Dette verset er kjent som sverdets vers, og det sier at muslimer m� sl�ss mot enhver som ikke vil omvende seg til islam, enten det er utenfor eller innenfor arabisk omr�de. Det betraktes som sluttstadiet, den endelige konklusjon om islams hellige krig. Det legges sv�rt stor vekt p� dette prinsippet om naskh. Hvis et vers er nasikh, eller overstyrt, er det som om dette verset ikke finnes.

Du sp�r kanskje hvorfor det er motsigelser i koranen i det hele tatt.
Hvorfor endret �penbaringene seg over tid?
Det sp�rsm�let kan best besvares med � se p� Muhammeds eget liv.
Erfaringene til islams profet er sv�rt avgj�rende.
Til � begynne med var innholdet i budskapet som Muhammed hevdet han fikk, preget av fred og godhet for � virke tiltrekkende p� folk. Men s� endret omstendighetene seg.

Muhammed m�tte mye motstand i Mekka der han f�rst forkynte sitt budskap.
Derfor forlot han byen i �r 622 etter Kristus.
Han dro til Yathrib, en by som i dag er kjent under navnet Medina.
Der bygde han opp en milit�r styrke og fikk raskt sv�rt mange etterf�lgere.
Da Muhammed oppn�dde sin milit�re maktposisjon kunne han vende tilbake og erobre Mekka og omr�det omkring.

S� lenge Muhammed oppholdt seg i Mekka konsentrerte han seg om b�nn og meditasjon.
Derfor handler ogs� koranens �penbaringer fra denne tiden om fred og samarbeid med andre.
Men i Medina utviklet Muhammed seg til en milit�r leder og etter hvert en erobrer.
Derfor dreier ogs� �penbaringene fra tiden i Medina seg om milit�rmakt, invasjon og erobring i islams navn.

Hele 60 prosent av versene i koranen handler om jihad.
Det er ganske logisk siden Muhammed mottok det meste av koranen etter at han hadde forlatt Mekka.
Jihad ble selve maktgrunnlaget og den viktigste drivkraften bak islam.

Hellig krig i koranen
Vi ser at jihad er en ordre til alle muslimer, en befaling som er klart og direkte uttrykt i koranen.
Jihads vesen inneb�rer � kjempe mot og overvinne folk som ikke godtar islam.
P� Muhammeds tid ble derfor hellig krig praktisert regelmessig mot kristne og j�der.
Jihad ble ogs� f�rt mot folk som var s�kalte avgudsdyrkere.
Det vil si at jihad ble praktisert mot alle som ikke ville ta imot islam.
(Se sure 2:214, 4:73-105, 8:24-37, 40-66).

La koranen tale for seg selv.
De som forkaster islam m� drepes.
Hvis de vender seg bort (fra islam),
p�grip dem og drep dem der dere finner dem.
Sure 4:89

S� n�r dere m�ter de vantro (i kamp - jihad for Allahs sak),
sl� hardt ned p� dem til dere har drept og s�ret mange av dem.
Bind s� stramme b�nd (Betyr ta til fange).
Sure 47:4

Muslimer blir bedt om � forberede seg til � kjempe mot vantro:

De vantro m� ikke f� tro at de kan f� overtaket (over de gudelige):
De kan ikke hindre noe. Gj�r klart alt dere har av stridsmidler,
ogs� ryttere, slik at dere kan sette skrekk i fienden,
Allahs og deres fiender. Og ogs� andre som dere kanskje
ikke vet om, men som Allah kjenner.
Sure 8:59-60 ALI

J�DER OG KRISTNE ER ISLAMS FIENDER
I koranen blir kristne og j�der kalt for "Bokens folk".
Det henvises med det til de trosskriftene de f�lger.
Til � begynne med, alts� i Muhammeds tidligste �penbaringer fra Mekka,
blir muslimer oppfordret til � leve i fred med de kristne.
(�penbaringer som dreier seg om j�der er aldri positive).
Men etter at Muhammed flyttet til Medina, ble �penbaringene om "Bokens folk" preget av sterk fiendlighet.
Det f�lgende verset sees p� som de endelige �penbaringene fra Allah med hensyn til hvordan muslimer skal forholde seg til kristne og j�der. Dette skriftstedet har derfor gyldighet fremfor alle andre �penbaringer om emnet.

Det sl�r fast:
Og kjemp mot dem til det ikke lenger er noe Fitnah
(vantro og polyteisme)
og all religion vil v�re rettet kun mot Allah (i hele verden).
Men hvis de slutter (med � tilbe andre enn Allah),
s� ser Allah Allseeren det de gj�r.
Sure 8:39

Muslimer skal heller ikke v�re venner med kristne eller j�der:
Sure 5:51 og ogs� sure 5:57-62 og sure 4:91.

Flere vers som viser p�budet om jihad:

(De eneste som er untatt er blinde og funksjonshemmede)
Sure 4:95

De som ikke deltar i jihad blir truet med helvetes ild:
Sure 9:81

Vi ser her tydelig at det � sl�ss og drepe,
ta del i jihad for Allah, ikke er en frivillig sak.

Det er noe en troende m� gj�re fordi det er Allahs befaling.
(Sure 9:29)

Enhver muslim m� gj�re det for � oppfylle sin tro.

ISLAMS ENDELIGE M�L
Jihad utf�res for � oppn� det endelige m�let til islam.
Og m�let, det er � opprette islamsk herred�mme over hele verden.
Islam er ikke bare en religion, men ogs� et verdslig styre med jordisk makt og myndighet.
Derfor dreier det seg alltid ogs� om politikk.
Islam l�rer at Allah er den eneste autoritet.
Derfor m� alle politiske systemer ha sitt grunnlag i Allahs l�re og ikke noe annet enn den.

Koranen sier:
De som ikke d�mmer etter (lyset) av hva Allah har �penbart,
de er (ikke bedre enn) vantro�
hvis de unnlater � d�mme etter (lyset) av hva Allah har �penbart,
er de (ikke bedre enn) dem som gj�r oppr�r.
Sure 5:44,47 ALI

Muslimer som g�r ut i hellig krig, mener de har vunnet n�r en nasjon erkl�rer at islam danner grunnlaget b�de for dens religion og dens styresett.
Islam m� bli norm for alt sosialt og �konomisk liv.
Nasjoner der dette har skjedd er
Afghanistan (styret til Taliban),
Iran (etter revolusjonen i 1979),
og Sudan (styret til Hasan Al-Turabi).
Islamister arbeider aktivt for � overta makten fra de "sekul�re" muslimske myndighetene i
Algerie, Egypt, Syria, Tyrkia, Palestina, Irak, Libanon, Saudi Arabia, Libya, Malaysia, Indonesia, Singapore foruten noen andre.

Menneskeskapte politiske systemer, enten de er diktaturer eller demokratier, godtas ikke og betraktes som ugyldige.
Men moderate muslimer er ikke alltid enig i dette.
Et godt eksempel er avd�de president Anwar Sadat.
Han sa en gang at "det skal ikke v�re noen politikk i islam, og ingen islam i politikken".

Denne uttalelsen var noe min tidligere professor, sjeik Omar Abdel Rahman, ikke godtok.
Han var blitt �ndelig leder til den egyptiske terrororganisasjonen al-Jihad.
Etter at president Sadat kom med denne uttalelsen, erkl�rte sjeik Abdel Rahman at presidenten var en vantro overl�per som m�tte drepes. Al-Jihad fulgte islamsk lov og utf�rte det lederen hadde befalt. De skj�t og drepte den egyptiske presidenten. Han betalte den h�yeste prisen - sitt eget liv - for � fors�ke � hindre islamistene i � overta makten i landet p� �ttitallet. I dette ti�ret var islamistiske gruppers kamp rettet mot nasjonale myndigheter. N� har disse gruppene rettet sine angrep direkte mot Vesten.

TROR VIRKELIG ALLE MUSLIMER P� DETTE?
Det finnes ulike typer muslimer akkurat som det finnes ulike typer kristne.

Den sekul�re muslimen
Dette er en god betegnelse p� de fleste muslimer over hele verden. De tror p� de positive versene i koranen, men de forkaster det som har med hellig krig � gj�re. De tar til seg de kulturelle sidene ved budskapet, men nekter � leve ut alt som st�r i boken. Slike muslimer kan v�re sv�rt overgitt til dette tankegodset, selv om det ikke representerer det sanne islam. Flertallet av muslimer rundt om i verden - b�de i �st og vest - faller inn under denne kategorien.

Den tradisjonelle muslimen

Det er to typer tradisjonelle muslimer.
Den f�rste typen er mennesker som studerer islam, kjenner l�ren og praktiserer den, men n�r det kommer til jihad, blir den en snublesten for dem. Her f�r de problemer med � v�re med. Noen mener jihad er en �ndelig kamp, det gj�r for eksempel den muslimske sufibevegelsen. Den andre typen vet at koranen foreskriver jihad, at det er en fysisk krig mot ikke-muslimer, men de lar v�re � g� til slike handlinger fordi:

1. De klarer ikke � gj�re det alene,
2. De er redde for hva som kan komme til � skje med dem, familien og barna hvis de blir med i en islamistisk gruppe, eller
3. De �nsker � leve et behagelig og hyggelig liv her p� jorden i stedet for � d�.

Islamistene
Det er disse som utf�rer volds og terrorhandlinger.
De har noen ganger langt skjegg og b�rer hodeplagg.
M�let deres er � praktisere islam slik Muhammed gjorde det.
Selv om vi bruker betegnelsen islamister, radikale eller fundamentalister p� denne gruppen,
er det disse som praktiserer det egentlige islam slik koranen foreskriver at det skal v�re.

Desinformasjon i media

Om � f�re Vestens mennesker bak lyset

En av de indirekte resultatene etter det som skjedde den 11. september 2001, var en b�lge av oppmerksomhet rundt hva islam egentlig er. Islam er nesten alltid blitt fremstilt som fredens religion. Dette er propaganda og har v�rt gjort for � gj�re budskapet tiltalende i vestlige �rer. Ekspertene som er blitt intervjuet har pr�vd � skille den religi�se siden av islam fra den politiske. Men dette lar seg ikke gj�re! N�r du h�rer hva en muslim sier p� TV eller leser hva han uttaler i en avis, nemlig at islam er en fredens religion, kan det forklares p� to m�ter:

�nsketenkning
Selv om dette ikke er det islam som koranen l�rer, eller som fremstilles i annen islamsk lov, �nsker denne personen at det var slik. Han mener helt �rlig at han kan bortforklare de sidene som ikke er tiltalende.

Bevisst bedrag for � tiltrekke seg nye tilhengere

Dette er ogs� jihad, men praktisert p� en annen m�te. I stedet for � drepe fienden, f�r du dem til � slutte seg til islam ved hjelp av l�gn og bedrag.

NASJONAL LOJALITET
Jeg vet mange vil v�re uenige med meg og si: "Det er mange amerikanske og europeiske muslimer som er oppriktig lojale til landene de bor i, det som tross alt har v�rt hjemstedene deres i mange �r." Jeg har lyst til � kommentere dette ved � p�peke det faktum at islam forkaster alle former for nasjonal organisasjon av ikke-islamske folk, og de tror ikke p� land som ikke f�lger islamske lover.

If�lge disse lovene er det kun to typer nasjoner eller stater - de som tilh�rer det s�kalte "islams huss" og de som tilh�rer det s�kalte "krigens hus". Vi vet at USA og de fleste europeiske land ikke er "islams hus" slik de ser det. Det betyr igjen at de ikke f�lger islamsk lover. Dermed tilh�rer de "krigens hus". Alle gode muslimer som lever etter Allahs lover og koranen vil aldri velge lojalitet til det landet de er borgere av, fremfor lojaliteten til islam. Dette er ikke min personlige mening - dette er hundre prosent islamsk lov.

Alle islamistiske bevegelser i arabiske land nekter medlemmene � tjenestegj�re i v�pnede styrker og forsvare landene de er borgere av. De hevder at de verken kan st�tte land som styres av vantro, eller av forr�dere. Hvis islamsk lov ikke gjelder for et bestemt land, skal muslimer ikke st�tte eller v�re lojale mot dette landet.

Muslimer med lojalitetsf�lelse til islam vil ha store problemer med � v�re lojale mot det landet de er borgere av hvis dette landet ikke er underlagt islam. En sann muslim mener at hele verden er hjemmet hans, og at han har en forpliktelse til � bidra til at hele verden underlegges islams autoritet.

Menneskerettigheter under islam
Den som blir en slave av Allah, m� gi opp alle rettigheter. Akkurat som demokrati er en uakseptabel form for styre fordi den er menneskeskapt, hevder islam at menneskerettigheter er un�dvendige fordi ogs� disse ideene er menneskeskapte, og koranen sier ingenting om dem. Islam anerkjenner og respekterer ikke menneskerettigheter, kvinners rettigheter eller demokrati. Alt dette er vestlige ideer oppfunnet og satt ut i livet av de vantro. Derfor blir de heller ikke anerkjent av muslimer. Det er et grunnleggende prinsipp i islamsk lov som kalles "AL-Qaeda Al-Faquhia". Dette prinsippet sl�r fast at "enhver som fornekter en hvilken som helst islamsk sannhet, er en vantro." Anvendelsen av dette prinsippet betyr at enhver som ikke slutter seg helt og fullt til islamske prinsipper, m� drepes.

Dette kan gjelde:
-Muslimske overl�pere - de som forlater dden muslimske tro (ingen religionsfrihet)
-De som utrykker seg kritisk om islam (inngen ytringsfrihet)

YTRINGSFRIHET
Islam er i konstant kamp mot forfattere og mediepersoner som �pent gir utrykk for sine meninger i den frie verden. Mange mennesker er blitt utsatt for mordfors�k eller har ofret livet fordi de hadde en annen oppfatning enn islamistene. Et godt eksempel p� dett er dr. Naguib Mahfouz som i 1988 fikk Nobelprisen i litteratur. Han er egyptisk muslim, og likevel pr�vde radikale muslimer � myrde ham. En dag i 1994 var han p� vei hjem fra arbeidet sitt p� et universitet da flere menn angrep ham og dolket ham ned med kniver. De etterlot ham liggende i en blodp�l i en av Kairos gater. Dr. Mahfouz var 83 �r gammel da dette skjedde, men han overlevde.

Et annet offer for en av de islamistiske organisasjonene var dr. Farag Foda, en egyptisk jordbruksekspert. Han var en moderat muslim som var opptatt av at landet skulle overleve politisk. Han bestemte seg for � bekjempe de islamistiske bevegelsene gjennom sin skriving. Han advarte Egypt, de andre arabiske landene og hele verden mot farene med islamisme.

Han skrev:
"P� hvilket tidspunkt i historien befinner vi oss? Jo, vi er der at n�r noen stiller kritiske sp�rsm�l, besvarer den andre siden han med kuler. Jeg har mange ganger spurt meg selv: Hva er det vi n� gjennomlever i egyptisk historie? Kommer vi noen gang ut av det? Er vi kommet til den tiden at hvis noen har en mening, eller noe � si, b�r vi f�rst vite hvordan vi skal h�ndtere en maskinpistol eller skaffe oss svart belte i kampsport? Hvis de tror at dette vil f� oss til � rygge tilbake eller stoppe, tar de fryktelig feil. Hvis de tror at handlingene deres skal skremme oss, tar de ogs� feil. Hvis de tror at vi et eneste sekund vil la pennene v�re hvile eller at vi skal lukke munnen, forventer de det umulige. Dette handler ikke om mot, det dreier seg om logikk. � d� i forsvar av v�rt demokrati og nasjonens enhet er bedre enn � leve med denne stinkende m�ten � tenke p�. � d� for hva som er rett, er bedre enn � leve under deres dumhet og diktatoriske herred�mme. Jeg vil heller gi avkall p� resten av livet og ligge i graven enn � gi etter for dem."

Dr. Foda sa at fundametalistene var en kreftsvulst i nasjonens kropp, som m�tte skj�res ut f�r det var for sent. Dessverre betalte han den ytterste prisen for meningene sine, skutt og drept i 1992 av de gruppene han advarte mot. Han ble drept fordi han ikke var redd for � gi utrykk for det han mente. Dr. Foda var en stor inspirator for mange egyptiske skribenter.

GADAFFI FIKK PROBLEMER MED ISLAMSK LOV
Selv diktatorer m� finne seg i � leve innenfor de trange rammer av islamsk lov.
For eksempel erkl�rte Libyas leder Muammar Gaddafi at han ikke lenger trodde p� noe bortsett fra koranen, og at han hadde forkastet all den �vrige l�ren knyttet til Muhammed (hadith). Den islamske verden var sjokkert. Islamske l�rde ved Al-Azhar i Egypt og mange islamske autoriteter i Saudi Arabia ble sv�rt oppr�rte. Den islamske verden dannet en komit� av l�rde som skulle m�te Libyas leder slik at de kunne ta opp saken med ham personlig.

Sjeik Mohammed Al-Gazoly, en av disse vitenskapsmennene ved Al-Azhar, var leder for gruppen som reiste til Libya. Der advarte de den libyske lederen mot standpuntet hans, og mot hva som kunne bli resultatet av det. De gav klar beskjed om at hvis han ikke trakk utspillet tilbake og beklaget det, ville han bli rammet av loven om overl�pere og vantro. De sa at if�lge A-Qaeda Al-Faquhia benektet han mange av de islamske sannhetene. Dette ville i neste omgang tvinge sanne muslimer til � drepe ham. I lyset av disse truende opplysningene, trakk Libyas leder tilbake det han hadde sagt og ga utrykk for anger. Komiteen reiste fra Libya til Kairo og erkl�rte offentlig til hele den islamske verden at Gaddafi hadde trukket tilbake det han hadde sagt og beklaget det.

Selv en s� mektig mann som oberst Gaddafi hadde ingen frihet til � tro det han mente var riktig. Det viser at ingen f�r unnslippe islams terrorlov. Derfor vil ingen islamsk nasjon, regjering eller nasjonalforsamling noensinne v�re i stand til � beskytte s�kalte overl�pere mot islams sverd.

Jihads tre stadier

SVEKKET STADIUM
Dette er stadiet n�r muslimene er svake og utgj�r sm� minoriteter i ikke-islamske land. I slike tilfeller vil det ikke v�re aktuelt med �pen jihad. Muslimene godtar landets lover, men de arbeider intenst for � �ke sitt antall. P� dette stadiet f�lger muslimene ordene som Muhammed fikk i Mekka:

"Det er ingen tvang i religion"
Sure 2:256

Se ogs� sure 5: 105

FORBEREDELSESFASEN
Dette er stadiet n�r muslimene er blitt s� mange at de har rimelig bra innflytelse i samfunnet. Fordi det fremtidige m�let deres er direkte konfrontasjon med fienden, forbereder de seg p� hvert eneste omr�de - finansielt, fysisk, milit�rt, mentalt og p� alle andre omr�der.

Se sure 8:59-60

ALI, STADIET FOR HELLIG KRIG - JIHAD
Dette er stadiet n�r muslimer er blitt en sterk og innflytelsesrik minoritet. P� dette stadiet er det enhver muslims plikt � bekjempe fienden aktivt, styrte samfunnsystemet til de ikke-muslimske statene og opprette islamsk styre og autoritet. Dette stadiet er basert p� den endelige �penbaringen som Muhammed mottok om jihad, og som vi finner i sure 9:5. Muhammed levde selv ut alle de tre stadiene av jihad. I nyere historie kan Libanon v�re et godt eksempel p� hvordan disse tre stadiene er satt ut i livet.

F�rste stadium: Muslimer samarbeider med det kristne flertallet.

Den som har bes�kt Libanon f�r borgerkrigen, vil ha sett Midt�stens Hawaii.
Hovedstaden Beirut ble ogs� kalt for Midt�stens Paris.
Omkring byen var den vakreste natur. Det muslimske mindretallet levde i harmoni med det kristne flertallet, dette fordi muslimene var en svak og forholdsvis liten minoritet uten makt. Ingen snakket om hellig krig p� den tiden. Andre stadium: Muslimer f�r hjelp utenfra til � forberede angrep.

P� syttitallet begynte den islamske minoriteten sakte men sikkert forberedelsene til angrep. De fikk st�tte fra Libya og etter hvert ogs� fra Iran. Ikke lenge etter startet den libanesiske borgerkrigen.

Tredje stadium: Muslimer f�rer krig mot vantro

Verden kunne iaktta hvordan det vakre Libanon ble stykket opp i biter og n�rmest skutt i filler. Muslimer fornektet enhver lojalitet til sine kristne br�dre og s�stre. De opprettet militante grupper som hadde ett eneste m�l - � styrte de lovlige myndighetene og opprette en islamsk stat. En islamsk gruppe kalte seg Amal og ble ledet av Nabih Bary. Det fantes ogs� en annen gruppering av sjiamuslimer som kalte seg Hizbollah, ledet av sjeik Hassan Nasrallah. Tyve �rs krig fulgte, men muslimene lyktes ikke med det de hadde satt seg fore.

Kompromiss (tilbake til f�rste stadium)

Akkurat n� har Libanon et sekul�rt styre med en kristen president og en muslimsk statsminister. For tiden er det fred i landet fordi det er innsatt en regjering som inkluderer alle de krigf�rende parter.