- Det er �nsketenkning � tro at mulla Krekar representerer en liten ekstremistgruppe.
Han er en from muslim, sier presten Ludvig Nessa.
Ludvig Nessa mener bevisstgj�ringen av islams vesen er en av de
viktigste sp�rsm�l i v�r tid,
samtidig som man styrker Guds menighet.
- Sanne kristne vil nemlig aldri la seg kkue, sier Nessa, mest kjent som knallhard abortmotstander og aksjonist.
Mulla Krekar hevder i g�rsdagens Dagbladet at m�let om islamsk innflytelse i Europa er oppn�elig. Han p�peker at hver vestlige kvinne i EU produserer gjennomsnittlig 1,4 barn, mens hver muslimske kvinne i de samme land produserer 3,5 barn. I 2050 vil 30 prosent av befolkningen i Europa v�re muslimer, sa Krekar til Dagbladet.
Ludvig Nessa st�tter mullaens analyse i stor grad.
- Jeg har sagt det samme i flere �r i forrbindelse med abortsaken,
sier Nessa til Magazinet.
- Her i Vesten sager vi av greinen vi sittter p� og er i fritt fall
ned i muslimenes lomme.
Vestens syn p� familie kan ikke fortsette uten at det f�r
konsekvenser.
Muslimene f�r langt flere barn enn de vestlige kvinner.
Om vi ikke vender v�rt hjerte til Gud og barna vil muslimene
p� sikt overtar landet, tror Nessa.
- Selv n�r islamistene utgj�r ti prosent av Europa vil det merkes p�takelig hvilken trussel de utgj�r.
Ikke ekstremist
Nessa advarer mot � tro at mulla Krekar og hans venner
representerer en liten ekstremistklan.
- Det er �nsketenkning fra vestlige polittikere � tro at Krekar
representerer en liten ekstremistgruppe.
Jeg tror ikke Krekar oppfattes som ekstremist i andre
muslimers �yne. Han tror p� koranen, og det gj�r de fleste muslimer.
De har alts� samme syn som Krekar, konstaterer presten.
- Problemet er at profeten er ekstremist.. Alle som har han som
forbilde og koranen som Guds ord, blir som Krekar og som bin Laden.
De er fromme muslimer, det er det som er saken, konkluderer Nessa.
- Fromme muslimer er ekstremister i v�re �yne fordi de f�lger
Muhammed og hans l�re.
De driver misjon med sverdet i den ene h�nden og koranen
i den andre. En m� huske at Muhammed ikke var noen Jesus,
men en r� kriger.
Ha tro til Gud
- Noen vil kanskje hevde at vi som kristnne ikke m� bruke tid p�
islam og heller bruke tid p� � forkynne evangeliet?
- Jo, det er sant. Kristus er hovedsak, mmen det betyr ikke at man skal g� med bind for �ynene. Islam er en reel trussel og det er det viktig at man er klar over. Det st�r i skriftene at vi skal ta p� oss Guds fulle rustning, minner Nessa om.
- Vestens tragedie er at man mer og mer hhar g�tt bort fra Abraham, Jakob og Isaks Gud, og at vi ser p� barn som et problem fremfor en Guds gave, sier Nessa som mener den vestlige kulturen er blitt mer barnefiendtlig med �ra:
- Homofiles tankegods representeres stadiig mer i samfunnet.
Den kulturen som bare �nsker nytelse, men skyr ytelse.
Villig til � d�
Nessa tror sanne kristne er de eneste som kan st� opp mot islam
i det lange l�p.
- Humanetikerne og agnostikere kommer till � logre med halen
for islam. De er redde for � m�te d�den og holder fast i livet
her p� jorden. Det er bare her og n� som betyr noe.
- Man kan bare ta den siste runde om kariikaturtegningene, ingen i Akersgata t�r � kjempe for ytringsfriheten. Dagbladet, NRK og andre profane medier har ikke kraft og styrke til � st� imot. De er ikke villig til � ofre sitt liv for noe de ikke tror p�. I kampen mot islam m� man om n�dvendig v�re villig til � ofre sitt eget liv, sier Nessa som ogs� kommer med kritikk av kristne som gir etter for lett:
- De vil bare skumme fl�ten av kristendommmen, sier han.
- Men Dagbladet og andre medier har jo foorsikret at det er like opptatt av ytringsfriheten som oss?
- Nei da! Ytringsfrihetens grenser t�yes stadig her i landet, men det er alltid i "ufarlige" saker. De er s� egoistiske og opptatt av seg selv at de en dag vil komme til � miste sin egen frihet. N�r Krekar tar over, har de ikke mye de skulle ha sagt. Da vil de nok lengte tilbake til tiden da Norge var et kristent land, sier presten.
Som Daniel
- N�r du snakker om at kristne er villigee til � d� for sin tro,
s� er det vel kanskje noen som vil sette likhetstegn mellom
fundamentalister i islam og kristne?
- Det er viktig � ikke blande sammen krisstne og muslimers martyrer, det er jo to helt ulike ting. Kristne har alltid v�rt villig til � d� for sin tro. Martyrhistoriene var et viktig bidrag til at kristendommen utbredde seg. De f�rste kristne ble kastet til l�ver, korsfestet og torturert. Det heter at martyrenes blod er kirken s�d. Det er mange som har fulgt i de f�rste kristnes martyrd�d, forklarer Nessa.
- Muslimene snur dette med martyrd�d p� hhodet n�r de med et belte med sprengstoff sprenger seg selv og andre i lufta. Det er terrorisme og ikke martyrd�d. Kristne har ikke holdt p� slik n�r de har v�rt villig til � d� for troen. I kristendommen snakker man om � ikke b�ye seg for avguder, og det er her man er villig til � bli henrettet for troens skyld.
Daniel som omtales i Bibelen, fikk presentert en spesiallov som
skulle vare i 20 dager.
I de dagene skulle man kun tilbe kongen og bare han. Det skulle
v�re forbudt � be til Abrahams, Jakob og Isaks Gud.
- Av dette kan vi l�re at man ikke b�yer seg for andre guder i
selv en kort tid for � oppn� noe. Men her snakker man alts�
ikke om at man i denne situasjonen sprenger meningsmotstandere
i filler. Martyriet er � st� fast selv n�r andre mener det
fortjener d�den. Derfor er det milevis avstand mellom kristne
og islams martyrer, sier Nessa.
Moderate islam
- I dag snakkes det mye om � f�re dialog med moderate krefter
i islam. Mener du det er feil?
- Nei, det er klart er bra at mennesker ssnakker med hverandre, men i dialog b�r man v�re helt klar og tydelig p� hva som er rett og galt. Her m� det st� mellom sannhet og l�gn. Den kompromissvillige dialoglinjen er ateistene og agnostikernes linje. Der er det ingen ting er sant og rett, advarer presten fra sitt kontor i Fredrikstad.
- "Bare vi snakker sammen s� blir alt braa"...
Det blir for dumt og bl��yd, mener Nessa som minner om Neville
Chamberlain som i 1938 trodde han hadde skapt �Peace in our time�.
Sarpsborg, �stfold Raymond Haslien