Kong Olav var en god kristen, sindig, f�m�lt, gavmild, men glad i penger.
Olav, s�nn til Harald Grenske, vokste opp hos stefaren Sigurd Syr
og mora �sta..
Rane den vidfarne var hos �sta,
han var fosterfar for Olav Haraldsson.
Olav ble snart en dugelig kar, han var vakker � se til, middels h�y av vekst ; han viste ogs� tidlig god forstand og talte godt for seg. Sigurd Syr dreiv sv�rt med gardsbruk og holdt folkene sine i hardt arbeid ; han sj�l gikk ofte omkring og s� til �ker og eng og buskap, og hadde �ye med hand- verkere og annet folk som dreiv og arbeidde med et eller annet.
Olav Haraldsson ble ikke noen h�y mann da han vokste opp ; han var middels h�y, men sv�rt tettvokst, hadde store krefter, lysebrunt h�r, bredt ansikt, lys hud og r�dlett ansikt, han hadde usedvanlig gode �yne, de var vakre, og s� kvasse at en kunne bli redd for � se ham i �ynene n�r han ble sint. Olav var sv�r i idretter og kunne mange ting ; han var god til � skyte med bue og siktet godt, han kastet spyd bedre enn de fleste, var hendig og hadde et sikkert �ye for all slags handverk, enten det var han sj�l eller andre som gjorde det. Han ble kalt Olav Digre. Han talte djervt og kvikt, var tidlig voksen i alle ting, b�de i styrke og vett, og alle frender og kjenninger var glade i ham. Han var �rekj�r i leik, ville alltid v�re den f�rste, og slik burde det da ogs� v�re etter den stilling og byrd han hadde.
Olav Haraldsson var tolv �r gammel da han gikk om bord i h�rskip for f�rste gang
KONG OLAVS DR�M
Etter dette seilte kong Olav fl�ten vest til Karls� og herjet,
der fikk han strid. Mens kong Olav l� i Karls� og ventet
p� b�r og tenkte � seile ut til Norvasund og derfra videre
til Jorsalaheim, s� dr�mte han en merkelig dr�m.
Det kom en mann til ham, en slik som en legger merke til,
kraftig, men skremmelig ogs� ; mannen talte til ham og bad
ham gi opp det han hadde fore, � dra videre ut i landene.
Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge over Norge til
evige tider. Denne dr�mmen la han ut slik at han skulle bli
konge over landet, og hans �tt etter ham i lange tider.
Kongen hadde for skikk � st� opp tidlig om morgenen, kle seg og vaske hendene ; deretter gikk han i kirken og h�rte ottesang og morgenmesse, og siden gikk han i m�ter og forlikte folk eller gjorde andre ting som skulle gj�res. Han stevnte til seg alle de kyndige menn som var, b�de mektige menn og sm�folk. S� lot han dem ofte si fram for seg de lovene H�kon Adalsteinsfostre hadde satt i Trondheimen. Han gjorde om lovene etter r�d av de kyndigste menn, tok ut og la til det han syntes trengtes. Kristenretten satte han med r�d og hjelp fra biskop Grimkjell og de andre prestene, og han la all makt p� � avskaffe hedenskap og gamle sedvaner, som han mente var imot kristendommen. Til slutt samtykte b�ndene i de lovene kongen satte.
Kongen drog s�rover langs landet, men stanset i hvert fylke og
holdt ting med b�ndene.
P� hvert ting lot han lese opp kristenloven
og de bud som h�rte til den. Han gjorde straks ende p� mange
uvaner og mye hedenskap hos allmuen, for jarlene hadde holdt
godt gammel lov og landsrett, men kristendommen hadde de latt
hver gj�re med som han ville. S� var det blitt til det at i
sj�bygdene var folk d�pt nesten overalt, men kristenloven
var ukjent for de fleste ; og i avdaler og fjellbygder var
folk helt hedenske mange steder, for n�r folk fikk r� seg sj�l,
festet den tro seg best i minnet hos dem som de hadde l�rt i
barndommen. N�r det var noen som ikke ville g� med p� kongens
bud om � holde kristenskikk, lovte han dem hard straff, enten
de var mektige menn eller sm�folk.
Da det lei utp� v�ren, tok kong Olav fatt og gjorde skipene sine klare. S� seilte han s�rover langs landet om sommeren, han holdt ting med b�ndene, forlikte folk og kristnet landet. Han tok inn kongsinntektene der han f�r fram. Om h�sten drog kongen helt til landegrensa. Da hadde kong Olav kristnet hele landet der det var store bygder. Han hadde ogs� ordnet med lovene over hele landet. Og han hadde sendt bud til b�de Island og Gr�nland og f�tt seg mange venner der, og likes� p� F�r�yene.
Kong Olav hadde hundre mann p� skipet sitt, og de hadde ringbrynjer og velske hjelmer p� alle sammen. De fleste av mennene hans hadde hvite skjold med det hellige kors innlagt i gull, p� noen var det malt med r�d eller bl� farge ; han lot ogs� tegne et hvitt kors med kritt i panna p� alle hjelmene. Han hadde et hvitt merke, det var en orm. S� lot han lese messe for seg, og etter dette gikk han om bord og sa folkene skulle spise og drikke litt.
Kong Olav b�d kristen lov i Viken p� samme m�te som nord i landet, og det gikk lett igjennom, for vikv�ringene var mye bedre kjent med kristen skikk enn folk nord i landet. Der kom det mange kj�pmenn b�de vinter og sommer, det var b�de dansker og saksere.