tema: Generelt stikkord: islam hauge muhammed
Noen mener vi lærte å vise muslimene og andre religiøse minoriteter
større respekt.
Andre at Stoltenberg og Gahr Støre ga viktige prinsipper på båten
for å dempe ilden før den fortærte flere ambassader og ødela
for Statoil og Telenor.
Jeg tror det er for tidlig å si hvor dette ender,
men er forsiktig pessimist.
Islamistene har tilsynelatende erobret nye posisjoner.
Dermed er det trolig at de føler seg sterkere og vil kreve
nye inngrep i de vestlige demokratiers pressefrihet.
La meg våge en oppsummering av hva som skjedde:
Dette er trolig første gang i nyere tid en norsk regjering griper
direkte inn i pressens arbeid.
Skillet mellom den utøvende og den 4. statsmark ble mindre klar.
Det mest skremmende med dette er at voldshandlinger og drapstrusler
ble belønnet.
Det vil oppmuntre flere ugjerninger fra ekstreme grupper.
De ytterliggående islamistene og terroristene befinner seg i
en politisk kultur der den mest bestialske vold forherliges
og begrunnes med det groveste fremmedhat.
Regjeringene som beklager ytringsfrihetens virkning på grupper
som selv verken respekterer eller ønsker borgerlige friheter,
har stilt seg lagelig til for neste hogg.
Det er oppstått en vanhellig allianse av konservative kristne
og muslimer som vil gjenopplive blasfemiparagrafen og generelt
reversere de siste tiårs sekularisering.
At disse får støtte av katolikken Jan E. Hansen i Aftenposten,
er kanskje naturlig.
Kanskje også at argumentasjonen mot provoserende ytringer
langt på vei bifalles fra ytre venstres mest uforsonlige
motstandere av kapitalistisk demokrati, som svenske Jan Myrdal.
Flere av disse sympatiserte også med dødsdommen (fatwaen)
mot Salman Rushdie.
Det er mer skremmende at oppslutningen om ytringsfriheten har vist seg så pass frynset, enten begrunnelsen er kulturrelativistisk eller rent politisk-økonomisk.