"På hennes panne stod det skrevet et navn med skjult mening:
Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden"
Åp. 17:5
Samtidig som vi i årene framover vil se konjukturene av
Romerrikets gjenoppståelse i Europa og rundt Middelhavet,
vil det etter hvert foregå en parallell utvikling av et stort,
religiøst system i de samme områder.
Dette er Den store skjøge som tar form - en synkretistisk,
falsk gudsdyrkelse som driver hor med "konger"
(regjeringer og verdslige myndigheter),
og som bærer med seg en arv fra fortiden av apartheid og forfølgelse av de sanne, levende kristne.
Når vi nå står foran innhøstningstider i Europa,
er det viktig at alle som kaller seg kristne innen alle
protestantiske og katolske kirker, er klar over dette,
så vi ikke havner på gal side av den religiøse skillelinjen.
For det vil etter hvert bli en sterk polarisering mellom
levende kristne og religiøse navnekristne i Europa,
og Bibelens ord om Den store skjøgen skal også oppfylles
i den siste tid.
Vi leser i Åp. 17:1-7
"En av de sju englene som hadde de sju skålene,
kom bort til meg og sa:
"Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom,
hun som troner ved de veldige vann.
Jordens konger har drevet hor med henne,
og hennes horeliv har vært som berusende vin for
dem som bor på jorden.
I Ånden førte han meg ut i ødemarken,
og der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr.
Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud,
og det hadde sju hoder og ti horn.
Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og
lyste av gull og edelstener og perler.
I hånden holdt hun et gullbeger fylt av hedensk styggedom
og all slags urenhet fra hennes utukt.
På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening:
Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.
Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige
og fra Jesu vitner.
Jeg ble slått av undring da jeg så henne. Men engelen sa til meg:
"Hvorfor er du forundret?
Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret
som bærer henne og har sju hoder og ti horn."
Vi har allerede i forrige kapittel sett at "hemmeligheten"
med Dyret har blitt forklart ut fra Bibelen.
Dyret er "Romerriket" som gjenoppstår som økonomisk supermakt,
sånn noenlunde innenfor det gamle Romerrikets grenser.
I dette kapitlet skal vi se litt nærmere på hemmeligheten om
Den store skjøgen.
For det første forklarer Åp. 17:9 hvor Skjøgens "hovedkvarter"
befinner seg:
"Her trengs det forstand og visdom.
De SJU HODER (har en dobbelt betydning) ER SJU HØYDER,
OG PÅ DEM SITTER KVINNEN.
Dette skriftsted indikerer at Skjøgekvinnens grunnlag
ER DE SJU VERDENSRIKENE (DE SJU HODER)
MED DERES ÅND OG RELIGIØSE SYSTEM ALTSÅ EN RELIGIØS SYNKRETISME
OG ET RELIGIONSBLANDERI,
fra gamle hedenske skikker i de tidligere verdensriker
til et
HOREFELLESSKAP MED DE VERDSLIGE REGJERINGER.
En skjøge er jo en kvinne som har flere enn en mann.
I overført betydning når det gjelder Den store skjøgen,
betyr det at hun gir seg ut for å være Kristi brud,
samtidig som hun driver hor med gamle hedenske skikker
og med verden og dens regjeringer.
Kristne ledere og kirkefedre har helt fra urkristen tid,
også tolket de SJU HODER SOM KVINNEN SITTER PÅ, TIL Å VÆRE
BYEN ROMA,
som jo er kjent for å være bygd på sju høyder.
I alle fall er det Rom det tenkes på i Åp. 17:18
når engelen sier til Johannes:
"Men kvinnen DU SÅ, ER DEN STORE BYEN SOM HAR KONGEMAKT
OVER JORDENS KONGER".
Johannes var nok ikke et øyeblikk i tvil om hvem denne store
byen var,
for det var ROM som på den tiden hadde makten over
konger og fyrster i hele den daværende kjente verden.
Bibelen forteller videre at Dyret vil bære Skjøgen på sin
rygg for en tid,
før det i raseri vender seg mot all religion, også mot Skjøgen.
Vi leser i Åp. 17:15-18 og 18:1-5:
"Han sier videre til meg:
"Vannene du så, der skjøgen troner,
er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.
Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen,
legge henne øde og gjøre henne naken,
spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan,
så de ville ett og det samme: Overgi sin kongemakt til Dyret,
inntil Guds ord er blitt oppfylt.
Men Kvinnen du så, er den store byen som har
kongemakt over jordens konger.
Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen.
Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham.
Han ropte med veldig røst: "Falt, falt er Babylon den store!
Den er blitt et tilholdssted for onde ånder,
et tilhold for alle stags urene ånder,
ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.
For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin,
en vredens vin,
kongene på jorden har drevet hor med henne,
og kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige
vellevnet.
Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst:
"Dra bort fra henne, MITT FOLK, så dere ikke har del
i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
For syndene hennes rekker opp til himmelen,
og Gud har husket all den urett hun har gjort."
Etter hvert som vi lesere videre i Åp. 18,
blir hovedsetet og hovedbyen for både Skjøgen og
Dyrets handelsmarked symbolsk behandlet som identiske.
Bibelen forteller videre i vers 9-13 og 21-24:
"Kongene på jorden, de som har levd med henne i hor og vellevnet,
de skal gråte og jamre seg over henne,
når de ser røyken stige opp der hun brenner.
Skremt av hennes lidelser skal de stå langt bort og rope:
"Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by!
På en time kom dommen over deg."
Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne,
fordi ingen kjøper varene deres lenger:
Skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler,
av fint lin og purpur og silke og skarlagen,
all stags velluktende tre, alle stags gjenstander av
elfenben og kostbart treslag og kobber og jern og marmor,
kanel og krydderier og røkelse og salveolje og virak,
vin og olje og fint mel og hvete, storfe og småfe,
hester og vogner og slaver, levende mennesker. "
(På grunnteksten står det at Skjøgen handlet med menneskesjeler,
dvs. avlat.)
"Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein,
kastet den i havet og sa: "Slik skal Babylon, den store by, med ett styrtes ned og aldri finnes mer. Harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere - i deg skal de aldri mer høres. Håndverkere av alle slag i deg skal de aldri mer finnes.
Kvernen som durer - i deg skal den aldri mer høres.
Lampen som lyser - i deg skal den aldri mer skinne.
Stemmene av brud og brudgom - i deg skal de aldri mer høres.
For dine kjøpmenn var jordens fyrster,
og med din trolldom ble folkene bedratt.
I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige,
ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden."
Mange protestanter har utropt paven til Antikrist og
Den romersk-katolske kirken til å være Den store skjøgen.
Dermed går jo alle andre kirker og kirkesamfunn fri fra
skjøgetittelen.
Men jeg tror ikke det er så lettvint.
Skjøgeånden er den ånd som har ett ben i verden,
og ønsker å ha det andre benet i Guds leir.
Denne ånd forsøker Satan å lure inn i alle kirker og
i alle kristnes liv.
En skjøge er jo som kjent en kvinne som har flere menn
- i religiøs betydning en som vil være Guuds brud,
men som samtidig "driver hor" med verden og de hedenske skikker.
I gammel-testamentlig betydning ble skjøgeordet brukt når Israel
"drev hor" med avgudene og andre religioner,
samtidig som de prøvde å tjene den sanne Gud
- altså et slags religionsblanderi og synnkretisme.
Jeg tror at "SKJØGEÅNDEN" banker på alle kirkedører,
og vil gjøre det enda sterkere i framtiden,
både hos katolikker, pinsevenner, lutheranere, baptister,
ortodokse, metodister og alle andre kirkesamfunn.
Vi blir ikke så lett kvitt verdensånden og skjøgeånden,
som bare ved å proklamere at Skjøgen er den
romerskkatolske kirken.
Om Skjøgen Babylon var eller blir den romerskkatolske kirken
noen gang,
er noe jeg ikke kan bekrefte eller avkrefte,
og som heller ikke dagens pave kan garantere mot.
Men ett er i alle fall sikkert.
Bibelen forteller at GUDS FOLK ER Å FINNE INNE I SKJØGESYSTEMET.
For i endens tid lyder det en røst fra selveste himmelen:
"GÅ UT FRA HENNE MITT FOLK
SÅ DERE IKKE SKAL FA DEL I HENNES SYNDER
OG IKKE RAMMES AV HENNES PLAGER"
Åp. 18:4-5
Dette viser at vi kan forvente en
ÅNDELIG MASSEUTVANDRING FRA SKJØGESYSTEMET,
DER MILLIONER AV GUDS FOLK "DRAR UT FRA HENNE"
- I ALLE FALL I ÅND OG SANNHET,
om ikke i utskrivelg innskrivelse i kirkesamfunnsprotokoller.
Denne ÅNDELIGE VEKKELSESBEVEGELSEN vil bli stadig mer synlig
i Europa
nå i 1990- årene
Dette er den sanne ekumeniske bevegelse.
Men Den store skjøgen representerer den falske ekumeniske
bevegelsen som nå er under utvikling.
For dem som tolker Skjøgen i Åpenbaringsboken til å være
EN FALSK EKUMENISK BEVEGELSE LEDET AV DEN ROMERSK-KATOLSKE KIRKEN
OG DENS PAVE,
kan det nok være interessant og fristende å ta de siste
tiders fantastiske utvikling i Europa til inntekt for sitt syn.
I en stor artikkel under "Religion" skriver Time Magazine i
desember 1989 bl.a. følgende om pave Johannes Paul sitt møte
med Mikhail Gorbatsjov i Roma: "Mens Gorbatsjovs politikk
om å holde hendene borte fra utviklingen i Øst-Europa førte
til en øyeblikkelig kjedereaksjon med frigjøring og liberalisering,
slik vi har sett i Øst-Europa de siste måneder (av 1989),
så fortjener pave Johannes Paul en mye større ros og
anerkjennelse. Hans visjon strakte seg langt utover Polen.
Like før han ble pave og besteg St.Peters trone i 1978,
betrodde han som Karol Wojtyla til en del tyske biskoper
den forbløffende forutsigelse at kommunismen stod foran et
uunngåelig kollaps i Europa.
Under pavens besøk hos den ortodokse kirkes ekumeniske patriark
i Tyrkia (Istanbul) i 1979 fortalte pavens rådgiver til
Times Magazines' Wilton Wynn, at Johannes Paul ivrig håpet
å kunne bringe sammen den romersk-katolske kirke og den
ortodokse kirken i øst.
Grunnen var at paven var overbevist om at kommunismen stod
for et uunngåelig kollaps, og at sovjetblokkens nasjoner
ville vende seg mot kristendommen for å fylle tomrommet.
Gjennom 1980-årene hamret paven i sine taler framholdelsen av
ET FORENET EUROPA FRA ATLANTERHAVET TIL URALFJELLENE INSPIRERT
AV DEN KRISTNE TRO.
Den romerske pave fortsetter stadig å fremme sin brobyggende
visjon om en gjenforening med hele den østlige, ortodokse kirke.
De to kirkene i øst og vest "er som to lunger i en kropp"
liker pave Johannes Paul II å si. De religiøse forhandlinger
har gjort forbausende hurtig framgang når det gjelder både
kirkelig og teologisk basis for en FORENING,"
skriver Time Magazine.
I tillegg til enhetsbestrebelsene ovenfor den ortodokse kirken,
har paven nylig også motatt Erkebiskopen av Canterbury,
overhodet for den mektige anglikanske kirken,
som også ber om gjenforening med Romerkirken.
Ett er i alle fall sikkert.
Det blir stadig større åndelig vakum både i Øst- og Vest-Europa
ettersom folk ser at verken kommunisme,
kapitalisme eller materialisme kan tilfresdstille menneskenes
indre åndelige behov.
Pave Johannes Paul IIs visjon om ett Europa fra Atlanterhavet
til Uralfjellene,
inspirert av den kristne tro - det må da være den levende,
ekte kristne tro - bør være alle kristnes visjon for Europa nå
i 1990-årene.
Når nå millioner av europeere i øst og vest våkner opp for den
tapte åndelige dimensjon i løpet av 1990-årene,
måtte de da få møte en levende kristendom som presenterer den
levende Jesus, og ikke et falskt og dødt skjøgesystem, selv
om det er aldri så ekumenisk.
Jeg tror at den nye åndelige oppvåkning i Europa i 1990-årene vil gi Jesus en ny sjanse blant Europas folk ved årtusenskiftes.