UNDERVISNING



Hvor mange er homofile?

I de siste års debatt er følgende illustrasjon ofte blitt brukt for å vise hvor utbredt homofili skulle være:
'I en skoleklasse på tretti elever er 1-2 av elevene homofile eller lesbiske.'
1 På bakgrunn av en rekke undersøkelser tyder mye på at situasjonen i stedet er denne: På en skole med 200 elever er det trolig 2 elever som er homofile eller lesbiske.

I løpet av de siste årene er det i flere land blitt gjennomført store undersøkelser om befolkningens seksualvaner.
Konklusjonen er entydig:
Andelen av homofile i vestlige land er vesentlig lavere enn tidligere antatt,
ja, mye tyder på at den ligger rundt 1%.
Tallet gjelder stabilt homofile personer og inkluderer ikke biseksuelle eller heteroseksuelle med sporadisk homoseksuell atferd.

I juli 2003 offentliggjorde den norske Folkehelsa resultatene fra den siste store Seksualvaneundersøkelsen her i landet.
Slike nasjonale undersøkelser med flere tusen deltakere blir gjennomført hvert femte år.
Det er den mest representative og pålitelige undersøkelsen som finnes for norske forhold, og den bekrefter at rundt 1% av den norske befolkning identifiserer seg selv som homofil.

For første gang inneholdt undersøkelsen spørsmål om seksuell orientering, og ikke bare om seksuell atferd.
Dette er en viktig skjelning, siden mange av dem som har hatt sex med en av samme kjønn, ikke nødvendigvis har en homofil orientering.
Undersøkelsen gav følgende interessante resultat:
Blant nordmenn mellom 18 og 49 år identifiserer 1% seg selv som lesbisk/homofil,
1,1% som biseksuelle,
3,3% som heteroseksuelle med visse homofile innslag,
mens 1,1% er usikker på sin seksuelle orientering.

En rapport med nøkkeltallene fra Seksualvaneundersøkelsen kan leses på internett.2

I 2001 ble det i Oslo gjennomført en stor seksualvaneundersøkelse i regi av Folkehelsa.
En presentasjon av undersøkelsen ble gjengitt i Aftenposten under overskriften 'Få skaphomser i Norge.'

3 I denne undersøkelsen viste det seg at 1,75% av deltakerne kunne beskrives som lesbiske/homofile.

Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Norges ubestridte homo-hovedstad.
Fordi miljøet og tilbudet er mye større, og fordi det er enklere å leve åpent i en storby, flytter mange homofile til hovedstaden. Halvparten av alle homofile og lesbiske partnerskap blir f.eks. inngått i Oslo, enda byen bare har ca 12% av landets innbyggere. Det er derfor innlysende at tallene i denne Oslo-undersøkelsen er atskillig høyere enn gjennomsnittet på landsplan.

Også NOVA-undersøkelsen 'Ung i Norge' gir resultater nær 1%.
Der går det fram at 0,8% av norske ungdommer i tyveårsalderen føler seg tiltrukket utelukkende av samme kjønn.

4. Det er interessant at tallet 1% samsvarer med undersøkelser i andre vestlige land.
I et stort forskningsprosjekt i Storbritannia blant nitten tusen personer svarte 1,4% av mennene og 0,6% av kvinnene at de hadde hatt minst ett homoseksuelt forhold i løpet av de fem foregående årene.

En undersøkelse i Frankrike blant tyve tusen personer ga nesten identiske tall: 1,4% av mennene og 0,4% av kvinnene hadde hatt sex med personer av samme kjønn i løpet av de fem foregående år.

5. Etter å ha sammenholdt en rekke amerikanske undersøkelser konkluderer forfatteren av boka Straight & Narrow? med at ca 0,7% av befolkningen i USA til enhver tid lever homofilt eller lesbisk.

6. Også i Sverige bekreftes tilsvarende tall.
Boka Sex i Sverige gjengir resultatene av en stor seksualundersøkelse som det offentlige Folkhälsoinstitutet utførte.

7 Der går det fram at antallet personer med utelukkende homoseksuell atferd er 0,5%.

Myten om 10% eller 5% homofile bør for alltid være avlivet.
Selv om ikke alle undersøkelser ovenfor er direkte sammenlignbare, underbygger de alle samme konklusjon:
Antallet stabilt homofile og lesbiske mennesker i befolkningen ligger trolig på rundt 1%.

  1. Se eksempler i Bente Træen, Forelskelse, sex og kjærlighet, Gyldendal 1997, s. 75 og Stortingsmelding nr 25 (2000-2001),s. 39.
  2. http://www.fhi.no/dav/917F03B512B94037B579FDF6F4631EF5.pdf
  3. Aftenposten, 4. des 2001. De fullstendige resultatene av prosjektet ble publisert i november-utgaven 2002 av tidsskriftet Journal of Sex Research.
  4. Sitert i Fædrelandsvennen 19. juni 2002.
  5. De britiske og franske forskningsresultatene ble beskrevet i tidsskriftet Nature, 3. desember 1992, s. 407-412.
  6. Se grundig dokumentasjon i Thomas E. Schmidt, Straight & Narrow?, Downers Grove 1995, s. 101-105.
  7. Sex i Sverige, 1996, s. 175ff; se www.fhi.se og bruk nettstedets søkemotor.
  8. Det er med forbauselse at man i oktober 2003 leser følgende utsagn på nettsidene til det statlige Læringssenteret for norske elever og lærere: 'Det er vanskelig å fastslå hvor stor andel av befolkningen som er lesbiske og homofile, men på bakgrunn av forskning som er foretatt, tror man at 5-10% av befolkningen er homoseksuelle.' Er det noen som ikke har fulgt med i timen? Se http://skolenettet.ls.no/samliv/ressursbok/kap08_02.html



  9. Uklart og klart om homofilt samliv
    Artikkel i Vårt Land 29. august 2000
    Av Bjørn Helge Sandvei
    Lektor på Menighetsfakultetet

    Ragnhild Schanke har i flere innlegg hevdet at 'Bibelen er uklar med hensyn til homofili' (senest i VL 16.8.00).
    I en kommentar 9.8.00 har jeg argumentert for at hun tar feil; Bibelen er klar i sin avvisning av homofilt samliv som en legitim kristen samlivsform.

    I sitt svarinnlegg søker Ragnhild Schanke å belyse Bibelens påståtte uklarhet ved å referere en oversikt fra D. J. Good over 11 navn som eksempler på 'de mest leste teologiske forskere på 80- og 90-tallet', som alle skal ha 'det til felles at de tar Bibelens autoritet alvorlig'.

    Det er en merkverdig navneliste.
    De fleste har bare lokal amerikansk interesse; én av dem var ikke teolog, men middelalderhistoriker (Boswell); og én av dem er den mildt sagt kontroversielle Newark-biskopen J. S. Spong, som i et av sine kampskrifter gjør et hovedpoeng av at Paulus egentlig var et seksualpsykologisk kasus; han er neppe blant dem man først ville tenke på som fagautoritet dersom man ønsker å ta Skriftordet på alvor i drøftingen av homofilispørsmålet.

    Avgjørende blir uansett: Er det noen bærekraft i deres argumentasjon?
    Når det sies og skrives mye uklart om Bibelens syn på homofilt samliv, behøver det ikke nødvendigvis å bety at det er i bibeltekstene uklarheten ligger.

    – Noen oppsummerende momenter til debatten fra min side:

    (1) Vi synes å være enige om at begrepene som Paulus bruker om homoseksuelle handlinger i 1 Kor 6 og 1 Tim 1, har et videre betydningsfelt enn såkalt pederasti (jfr. derimot f.eks. R. Scroggs og J. Jervell). Vi synes også å være enige om at det greske ordet som blir brukt her, nemlig substantivet 'arsenokoítes' (flertall arsenokoítai) = 'hankjønnssamligger(e)' jfr. bibeloversettelsens 'menn som ligger med menn', sannsynligvis er dannet med basis i den greske teksten til 3 Mos 18,22 og 20,13 (om forbud mot homoseksuelle handlinger); det er da en substantivisk omforming av et verbaluttrykk.

    Men da skjønner jeg ikke hvordan Ragnhild Schanke fortsatt kan si at 'ingen vet hva arsenokoitas (sic) betyr', at begrepet kan sikte til heteroseksuelle som hadde 'en biseksuell livsstil' og at det ikke også kan inkludere 'ekte homofile'.

    Jeg mener å ha solid faglig grunnlag for å slå fast følgende:
    Det sammensatte ordet 'arseno-koítes' følger helt ordinære greske regler for orddannelse. Det hører til en ordtype der første ledd ('arseno-') er 'objekt' for det andre leddet som er et verbalsubstantiv ('-koites'). Ordet betegner en person av hankjønn som utfører seksuelle handlinger med en annen person av samme kjønn. Ordet i seg selv sier intet om partenes alder. Som gresk glose er 'arsenokoítes' hverken spesielt 'vanskelig' eller 'ekstremt sjeldent', slik det ofte hevdes (flere titalls eksempler fra de første århundrer e.Kr.). Men det er altså et ny-ord i nytestamentlig gresk, kanskje endog skapt av Paulus selv. – Vi har flere eksempler på ny-ord av denne typen, f.eks. 'kardio-gnóstes' = 'hjerte-kjenner', Apg 1,24; 15,8.

    Konstruksjonsmessig svarer orddannelse arsenokoites til norske ord av typen 'styreleder', 'formgiver', 'elveredder', 'medieforsker' og 'barnemishandler'. Disse ordene kunne risikere å bli kalt 'ekstremt sjeldne' av en fremtidig forsker selv om han hadde tilgang til det store standardverket Norsk Riksmålsordbok (fullført 1957). Ingen av dem er nemlig belagt i norsk før etter 1960.

    Paulus markerer ved sin bruk av dette ordet (i stedet for de mer vanlige greske ord i samtiden) på den ene side tilknytningen til bibelsk (gammeltestamentlig) tenkning og terminologi, og på den annen side unngår han å bli misforstått i retning av å referere til avgrensede eller bare særskilte former for homoseksuelle handlinger, knyttet til f.eks. pederasti, prostitusjon, eller biseksuelle forhold (mellom en gift mann og en mannlig 'frille' (latin: 'concubinus'), jfr. VL 16.8.). Begrepet understreker at Det nye testamente i 1 Kor 6,9 og 1 Tim 1,10 taler om homoseksuell adferd generelt, innen rammen av en større opplisting av ulike handlinger som er i strid med Guds gode vilje.

    (2) I sin artikkel i VL 3.8.00 henviste Ragnhild Schanke til fire kirkefedre som angivelig skulle gi støtte til hennes tolkning av de bibelske begrepene. Jeg har overfor henne dokumentert at disse henvisningene er et mistak. De nevnte kirkefedrene er både feilsitert og feiltolket, og de kan ikke tas til inntekt for de oppfatningene som er blitt anført i VL. Det må virke svært forvirrende for de lesere som ikke har anledning til å gå til kirkefedrenes egne tekster, når de slik blir presentert for en tilsynelatende solid, men egentlig helt uholdbar 'dokumentasjon'.

    (3) Et viktig punkt hos meg har vært spørsmålet om hva den språklige uttrykksmåten har å si for helhetsforståelsen av Rom 1. Jeg viste bl.a. til 'artikkelens generiske bruk' (ikke 'generativ', som hun feilaktig skriver). Hennes kommentarer til dette treffer etter mitt skjønn ikke saken. Enkelt sagt tjener bruken av bestemt artikkel i Rom 1,26f på gresk til å fokusere på 'arten' (= 'genus'), ikke til å identifisere noen bestemte mennesker eller en avgrenset gruppe.

    (4) Hennes omtale av såkalte 'mannlige konkubiner', som ifølge henne kunne være frigitte slaver og som 'var den kvinnelige i forholdet', er så mangelfull at den blir direkte misvisende. En romersk slave kunne godt betegnes som 'concubinus', og han kunne godt være den 'mannlige' i et forhold.

    (5) Flere ganger i sine artikler har Ragnhild Schanke trukket inn momenter som viser at hun beveger seg fra teologien over i sosiologien (jfr. henvisningene til Th. Laqueur og R. Taylor). Dette fremgår særlig av hennes refleksjoner omkring Rom 1 og bruken av uttrykk som 'anatomisk kjønn' og 'sosialt kjønn', f.eks. i hennes eiendommelige overveielser omkring de greske ordene 'arsen' (= 'av hankjønn, mannlig') og 'anér' (= 'mann'). Overfor slike sosiologiske hypoteser må det fastholdes at adjektivet 'arsen' i utgangspunktet er et biologisk, ikke et sosiologisk, begrep. Derfor forbindes det på gresk både med dyr og mennesker, for å markere deres biologiske kjønn.

    Når først det sosiologiske perspektivet blir såpass fremtredende, undrer det meg at fokuseringen i hennes artikler så ensidig er på bare den mannlige homoseksualitet, enda Rom 1,26-27 jo faktisk er blant de relativt få greske tekster som også taler om kvinnelig homoseksualitet.

    Det er mye Ragnhild Schanke og jeg bør samtale videre om i andre fora. La meg til slutt for enkelthets skyld henvise interesserte til MF-uttalelsen 'Homofili, kirke og samfunn' (1993), som også foreligger som 'Credo-hefte'. Her gis en grei oversikt over ulike tolkninger og en kortfattet fremstilling av den forståelse jeg selv deler.

    (6) Et lite moment til slutt: Når det hevdes at Bibelen taler uklart om homofilt samliv, da gjør jeg meg en enkel refleksjon:

    Vi vet at både GT (Hellighetsloven) og jødedommen i nytestamentlig tid var kategorisk avvisende overfor enhver form for homoseksuell adferd. Dersom Herren og hans apostler virkelig hadde ment å åpne for at også homoseksuelt samliv kan være en legitim samlivsform, – skulle man ikke da ha ventet at vi i det minste hadde sett en antydning av dette i Jesu undervisning ('Dere har hørt …, men jeg sier dere')? Hvorfor finner vi ikke det?

    Grunnen er etter mitt skjønn klar: Hverken Jesus selv eller apostlene har ment å introdusere noen slik radikal nyorientering innenfor samlivsetikken.



    Bibelen er klar Artikkel i Vårt Land, 9. august 2000
    Av Bjørn Helge Sandvei,
    lektor på Menighetsfakultetet
    Er Bibelen uklar om homofilt samliv? Spørsmålet blir stadig reist.
    I et par innlegg i VL (25/7 og 3/8-00) har Ragnhild Schanke søkt å klargjøre hva Paulus kan ha ment med noen omdiskuterte greske ord. Hun hevder at "ny forskning med hensyn til språk og kultur" har gitt en innsikt som viser at "Bibelteksten gir ingen klar fordømmelse av homofiles parforhold". Hun mener at begrepene som brukes om homoseksuell adferd i Rom 1 og 1 Kor 6 i stedet har en betydning og bruk som er begrenset til "fruktbarhetsriter, prostitusjon, gutteskjending eller slaveri".

    Det er ikke helt enkelt å få grep på argumentasjonen i Ragnhild Schankes innlegg. Men etter en nyttig direkte samtale med henne vil jeg – med basis i egen beskjeftigelse med gresk språk og kultur – forsøke å gi et bidrag til drøftingen.

    1. Rom 1 – Hvem er adressatene?
    Paulus’ ord i Rom 1,26-27 gjelder ikke homofile i "egentlig" forstand, men gjelder "folk som vender seg bort fra sin heterofile livsstil og deltar i avgudsdyrkelsen i homoseksuelle riter", hevder Ragnhild Schanke. Synspunktet er ikke nytt. Ikke minst John Boswell argumenterte i sin tid for en slik tolkning (i boken "Christianity, Social Tolerance, and Homosexuality", 1980). Den er senere blitt tilbakevist i faglig sammenheng, bl.a. av R. B. Hays (1986), men lever åpenbart sitt eget liv videre innenfor en del kirkelig populærlitteratur.

    Ragnhild Schanke viser til "greske vasemalerier" som belegg for en kultisk tolkning av Rom 1.
    Det bildet hun visstnok har i tanke (gjengitt i en bok av K.J. Dover),
    kan etter mitt skjønn ikke anvendes slik hun gjør.
    Dessuten stammer det fra en fra en epoke som ligger 500 år tilbake i tid i forhold til den tiden det eventuelt skulle kaste lys over. En slik kildebruk blir like meningsløs som å referere til Shakespeare for å belyse seksuell adferd i år 2000.

    Til hennes tolkning – at Rom 1 egentlig taler om "forvillede" heterofile som har vendt seg bort fra sin heterofile livsstil, vil jeg her bare peke på et par enkle språklig observasjoner: Paulus bruker i Rom 1:26-27 ikke de vanlige ordene kvinner (gresk "gynaíkes") og menn ("ándres"), men derimot to substantiverte adjektiver som egentlig betyr " (av) hunkjønn, kvinnelig" (gresk "thélys") og "av hankjønn, mannlig" ("ársen"). Samme språkbruk finner vi i den greske oversettelsen av 1 Mos 1,27 – om skapelsen av mennesket. Avvisningen av homoseksuell adferd i Rom 1 gjelder altså ikke primært konkrete personers handlinger, men knytter tilbake til skapertanken og er ledd i et prinsipielt og allment resonnement. Dette understrekes også ved bruken av bestemt artikkel i v.26-27: kvinnene ("hai théleiai" , "de av hunkjønn") og mennene ("hoi ársenes", "de av hankjønn"). Den bestemte artikkel tjener her på gresk til å fokusere nettopp arten og ikke individene (såkalt generisk artikkelbruk). – Teksten fra Rom 1 er forøvrig inngående drøftet i uttalelsen "Homofili, kirke og samfunn" (1993), utarbeidet av lærerrådet ved Det teologiske Menighetsfakultet, og den eksegese som her blir presentert, er etter mitt skjønn bare blitt ytterligere styrket gjennom de etterfølgende års arbeid med spørsmålet. (Foreligger som "Credo-hefte".)

    En historisk forståelse av Rom 1,26f gir ikke grunnlag for å begrense ordene til bare å gjelde spesielle, sosialt betingede uttrykksformer for homofili, som for eksempel pederasti, kultisk homoseksuell prostitusjon eller homoseksuell prostitusjon i bordeller. Heller ikke er det mulig å begrense teksten til å gjelde homoseksuell adferd hos ellers heteroseksuelle mennesker.

    2. Noen bemerkninger til det greske ordet "arsenokoites"

    I 1 Kor 6,9 blir begrepene "arsenokoítai" og "malakoí" i NO-78/85 gjengitt med "menn som ligger med menn" og "[slike som] lar seg bruke til dette". Ragnhild Schanke synes å mene at teksten ikke kan ha "ekte" homofile parforhold i tanke, fordi disse ordene etter hennes mening har en betydning som bare er begrenset til prostitusjon, gutteskjending o.l.

    En slik innsnevrende forståelse av de greske begrepene er etter mitt skjønn ikke holdbar.

    Adjektivet "malakoí" forekommer i mange ulike sammenhenger, bl.a. også som gresk lånord i latinsk seksualterminologi (malacus) med nettopp den betydning som antydes i vår bibeloversettelse. I antikk litteratur ble homoseksuell praksis gjerne beskrevet ved ordpar som angir ulike roller (jfr. i moderne amerikansk slang "top" og "bottom"). I en grundig studie om "Homosexual terminology in 1 Cor 6:9" (1997) synes Bruce W. Winter å ha gitt godt grunnlag for å betrakte dette som bakgrunn for sammenstillingen av de to begrepene i 1 Kor 6.

    Når det gjelder substantivet "arsenokoítes" (flertall arsenokoítai), sies det i innlegget at det første leddet "arsen-" betegner en "mannlig, eller heterofil mann". "En homofil mann ville ikke kunne kalles "arsen" i antikken," hevdes det.

    Påstandene kan ikke begrunnes leksikalsk.
    Begrepene "ársen" (og "thélys") er adjektiver som primært angir biologisk kjønn.
    De sier i seg selv hverken noe om seksuell orientering eller om alder. Et par eksempler fra bibelske tekster : Når Gud skapte mennesket, skapte han det med en biologisk kjønnskarakter som henholdsvis hankjønn/mann ("arsen") og hunkjønn/kvinne ("thelys"), ifølge den greske oversettelsen av 1 Mos 1,27; jfr. Mark 10,6). I en tekst som f.eks. Åp 12,5 og 13 markerer "arsen" i sammenstilling med ordene "føde/sønn/barn" bare at sønnen /barnet var av hankjønn.

    Rent språklig betyr substantivet "arseno-koítes" ordrett "hankjønnssamligger", dvs. det betegner en person av hankjønn som utfører seksuelle handlinger med en annen person av samme kjønn. Det følger vanlige greske orddanningsregler og hører til en type sammensatte ord, der første ledd kan være "objekt" for det andre leddet som er et verbalsubstantiv. I dette tilfelle angir "arseno-" objektet for handlingen *koitáo/ koitázo = "bringe til sengs", jfr. koimáomai metá = "ligge med", "ha samleie med". Det greske ordet "arsenokoítes" er hverken spesielt "vanskelig" (som det ofte hevdes) ellers sjeldent (flere titalls eksempler fra de første århundrer e.Kr.).

    De tidligste belegg for ordet "arsenokoites" stammer fra tekster som er blitt til i et jødisk-hellenistisk eller kristen-hellenistisk miljø. Ordet er etter alt å dømme dannet med bakgrunn i den greske gjengivelsen av den såkalte Hellighetslovens forbud mot kjønnslig omgang mellom personer av hankjønn (3 Mos 18,22 og 20,13). Den greske oversettelsen av 3 Mos 20,13 bruker en verbal uttrykksmåte med formen "koimáomai metá ársenos koíten gynaikós" = "å ligge med en mann, slik man har samleie med en kvinne". For en greskkyndig forfatter som Paulus ville det være uproblematisk å bruke en substantivisk omforming av dette uttrykket, altså i form av substantivet arseno-koítes. Kanskje er det endog han selv som har skapt ordet.

    3. Valg av terminologi i NT-tekstene

    Ragnhild Schanke finner det "påfallende at Paulus ikke brukte de vanlig greske ordene for homoseksuelle forhold".

    Etter mitt skjønn er det nettopp av betydning at Paulus både unngår antikkens mer positivt ladede begreper for homoseksuell adferd (f.eks. "erástes"/"erómenos") og de negativt polemiske ordene som f.eks. "paidofthóros" = "gutteskjender".

    Når Paulus bruker arsenokoítes i stedet for et av de vanlige greske ord i samtiden for ulike homoseksuelle handlinger, har han sikkert vært seg bevisst å bruke et ord som mottagerne av brevet må ha stusset ved og som mange kanskje aldri har hørt før, selv om de ikke ville ha problemer med å forstå det. Ved å bruke et slikt ny-ord markerer han på den ene side tilknytningen til bibelsk (gammeltestamentlig) tenkning og terminologi, og unngår på den annen side å bli misforstått i retning av å referere til avgrensede eller bare særskilte former for homoseksuelle handlinger (knyttet til prostitusjon, pederasti el.l.). Begrepet understreker at Det nye testamente i 1 Kor 6,9 og 1 Tim 1,10 taler om homoseksuell adferd generelt, innen rammen av en større opplisting av ulike handlinger som er i strid med Guds gode vilje.

    I VL-artikkelen blir det henvist til fire kirkefedre som tolkningshjelp for forståelsen av den paulinske terminologien. De skal angivelig gi støtte til hennes tolkning av bibeltekstene. Dette avsnittet inneholder imidlertid en rekke faktiske feil; de omtalte tekstene sier endog i et par tilfeller nærmest det motsatte av det som hevdes i artikkelen. Såvidt jeg forstår er dette materialet hentet fra internett-kilder, som i dette tilfelle nok har gitt en mangelfull videreformidling av en sekundærkilde som i seg selv er upålitelig, nemlig kapitlet om "Lexicography and Saint Paul" i den nevnte boken av John Boswell (s. 346-353).

    "Å leve i sin kristne tro" – etter Herrens gode vilje

    Jeg deler Ragnhild Schankes positive intensjon i engasjementet for en kristen samlivsetikk som kan "gjøre det mulig for folk å leve i sin kristne tro". Men jeg tror ikke hennes vei i arbeidet med bibeltekstene fører frem til holdbare resultater som blir til virkelig livshjelp for kristne homofile.

    Den bibelske (jødisk-kristne) samlivsetikk må ha virket like provoserende på antikkens mennesker som den er det for vår tids mennesker. Likevel forkynte de første kristne en Jesus som med umisforståelig klarhet slo fast at det bare finnes én gudvillet ramme om det seksuelle samliv: det monogame ekteskap mellom mann og kvinne (Matt 19). Til livet i dette ekteskap kjenner Jesus bare ett alternativ: livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig (jfr. Matt 19,12). I den etiske veiledning til menighetene går apostelen Paulus i sin Mesters spor.

    Kirken representerte utvilsomt en ytterst provoserende etisk og religiøs motkultur i den gresk-romerske verden.
    Men de kristne ga ikke av den grunn slipp på det bibelske vitnesbyrd om Herrens gode vilje (Kol 1,10) for menneskelig liv og samliv. Utfordringen for kirken nå som da er å møte alle mennesker med Jesu kjærlighets sinnelag, i troskap mot evangeliets sannhet.



    Den homofile agenda og den rødgrønne regjerings mål

    (Debatt):
    På midten av 60-tallet hadde den svarte befolkningen i USA en borgerrettighetskamp som medførte at all offentlig diskriminering av mennesker på bakgrunn av hudfarge eller rase ble borte. Martin Luther King var de svartes store leder, som også ble tildelt Nobels fredspris i Oslo. I 1993 var det 30 år siden Martin Luther King holdt sin berømte tale i Washington DC, hvor han bl.a. sa: "I have a dream..", og den gikk ut på at de svarte og hvite i USA kunne leve sammen i harmoni, uten diskriminering på grunn av hudfarge eller rase.

    I 1993, på 30-årsdagen for denne talen, holdt de homofile en marsj gjennom Washington DC,
    og holdt appeller på samme måte som Martin Luther King engang gjorde, og de sammenlignet sin kamp for den livsstil de fører med Martin Luther Kings borgerrettskamp for de svartes sivile rettigheter på midten av 60-tallet.

    Det ble sagt at de homofile kvinner og menn ikke skulle bedømmes ut fra sin seksuelle legning.
    De krever at de samme lover som beskytter andre mot diskriminering også skal beskytte de homofile.

    De svarte i USA i 1993, følte seg på grunn av denne tilstelningen på nettopp en slik dag som 30-årsdagen siden Marthin Luther Kings tale, veldig ydmyket og krenket, når de homofile ville finne en dag som denne til å sammenligne seg med de svartes borgerrettighetskamp, med homofiles seksuelle abnormitet og den synd de lever i.

    De homofiles kamporganisasjoner flytter stadig vekk grenser, også her i Norge,
    for å tilvenne folks tankegang ved å ikke si den fulle og hele sannhet med en gang, fordi det da ikke ville bli akseptert. Først skulle de ha innført partnerskap som en offentlig godkjent ordning, som et motstykke til ekteskapet. Den gangen var det ikke snakk om at de homofile skulle ha rett til å adoptere barn,
    men nå, en tid etter, vil de ha rett til både å være fosterforeldre og til å adoptere barn.

    De homofiles verdensomspennende kamporganisasjoner har som agenda å skyve grensene videre litt etter litt, mot et totalt seksuelt "frigjort" samfunn, hvor alle seksuelle forhold skal være godtatt, og at rettigheter som religionsfrihet og ytringsfrihet skal bli tilsidesatt som en bekostning for at homofili skal være beskyttet av lovverket.

    I Sverige var det inntil ganske nylig, inntil da pastor Åke Green ble frikjent av svensk Høyesterett, oppe i den svenske Riksdagen at all argumentasjon mot homofili skulle være forbudt, men dette lot seg ikke gjøre i pastor Greens tilfelle, noe vi må se på som en seier for demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet, og også en seier for hele det siviliserte samfunn. Det var faktisk også i Sverige oppe til høring at det skulle være forbudt å trykke Bibler som inneholdt utsagn om at homofili er synd.

    De homofile og vår rødgrønne regjering vil føre samfunnet ut i samme uføre som menneskene gjorde i Lots og Noahs dager, og som Israelsfolket også gjorde det i perioder i Israels gammeltestamentliges kongeperioder, hvor vi klart ser at homofili og seksuell perversjon førte til forarmelse av samfunnet i de perioder da den seksuelle umoralen var høy. De homofiles organisasjoner i dag dekker seg under å gjøre krav på at de er en "undertrykt minoritetsgruppe" og krever at de skal ha samme rettigheter som andre minoritetsgrupper. Dagens krav for å bli kvalifisert som en minoritetsgruppe, er imidlertid for det første at man blir diskriminert for å ha uforanderlige fysiske karakter slik som hudfarge, og ikke for adferd eller hva man gjør på soverommet. For det andre kreves det at de blir diskriminert økonomisk eller politisk, noe de homofile heller ikke blir utsatt for. Mange av dem har god økonomi, ingen hindrer dem fra å stemme, og de blir ikke utestengt fra verken butikker, restauranter eller andre offentlige steder.

    Homofili er heller ikke uforanderlig.
    Det er mange som har blitt helbredet fra homofili, og mange kan fortelle at de i dag har en vanlig familie og lever i et normalt heteroseksuelt ekteskap.

    Når man ser på de homofiles agenda og forskyvning av grenser, så kan man ta et eksempel i hvis noen for eksempel for 30 år siden hadde uttalt slik som nå skjer i Canada, hvor det heteroseksuelle og Bibelske ekteskap nå skal bli sidestilt med et slags homofilt "ekteskap" eller andre abnorme seksuelle utskeielser, så ville man antageligvis blitt henvist til psykiater, og folk ville blitt opprørte, og det kunne nesten ikke blitt nevnt.

    Hvis vi tar for oss etterkrigstiden,
    så begynte det hele med den seksuelle revolusjon på 1960-tallet,
    hvor det skulle være tillatt med seksuelle forhold utenfor ekteskapet,
    og deretter kom kampen videre for homofili, og nå,
    som Landsforeningen for lesbiske og homofile nå kjemper for, all seksuell omgang som blir gjort med "samtykke", deriblant også med barn, som Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff ivrer for.

    Den homofile agenda går videre for å påvirke folk med de midler de kan ved også å ha klart å kjempe fram ved hjelp av de venstreradikale 68-eres maktstilling ved et nesten 100 % monopol i norsk media og i alle offentlige utdanningsinstitusjoner.

    De homofile kamporganisasjoner samarbeider over hele verden, og i Canada er det nå blitt slik at barna skal lære at et homofilt forhold er like vakkert som et vanlig heteroseksuelt forhold. Etter valget her i Norge går nå også SV inn for, sammen med Arbeiderpartiet, og merkelig nok med Senterpartiet i samarbeidsregjering, at den Bibelske virkelighetsoppfatning skal helt bort i fra barnehager og skoler, og som vi vet også vil få den samme merkelige seksualoppfatning som Canada nå ivrer for.

    Dette vil de innføre med tvang, da de også er imot at foreldre skal kunne ha økonomisk ryggrad (også politisk) mulighet til å oppdra sine barn i en kristen privat skole eller barnehage. Foreldrene skal heller ikke få lov til å ta seg av barna selv, da de begge må ut i jobb for å følge det press øvrigheten pålegger dem, noe den rødgrønne regjeringen ivrer for. (Altså: Statens barn.) De homofiles organisasjoner hevder at homofili er like uforanderlig som hudfargen hos en mørkhudet person,
    noe som mange mørkhudede føler veldig vondt å høre.

    De mørkhudede har ikke valgt å være mørkhudet,
    men en homofil har valgt å være homofil.
    Og de homofiles organisasjoner har store økonomiske ressurser i ryggen.
    De homofiles organisasjoner kjemper innbitt for at de som ikke har valgt å være homofile skal måtte akseptere at seksuelle utskeielser på alle måter diktatorisk ikke skal kunne motsies. Man skal med andre ord få diktatorisk tredd over hodet at man skal hevde at homofili er helt greit, og at når det gjelder homofili, så er alt i skjønneste orden.

    De homofiles organisasjoner hevder at 10 % av befolkningen er homofile,
    et tall de har funnet på for å få gjennomslag for sine saker i samfunnet.
    Men undersøkelser viser at det er under 1 % som har slike tilbøyeligheter,
    og likevel skal denne ene prosenten styre barneoppdragelsen og hele utdanningssystemet i den vestlige verden.

    De homofiles kamporganisasjoner krever spesielle rettigheter,
    men vi har ikke spesielle rettigheter for flerkoneri,
    ikke for pedofili heller, og heller ikke for utroskap.

    Mange av de homoseksuelles organisasjoners ledere rundt om i verden har måttet innrømme at de har løyet om de 10 % som angivelig skulle være homofile, for å oppnå politiske fordeler i samfunnet. De sier også at homofili er medfødt, noe all moderne psykiatrisk forskning tilbakeviser, og viser at all homofil adferd kan forandres.

    Mange tidligere homofile står selv fram og sier at homofili er ikke noe man er født som,
    men er noe man tillegger seg som et valg.
    Mange tidligere homofile, som har omvendt seg fra sin homofili,
    står fram i intervjuer og kan fortelle hva som skjer på innsiden av miljøet.
    De aller fleste homofile har en rekke partnere, og det fins ikke faste forhold som varer.

    De tidligere homofile kan fortelle at de har hatt så mange partnere at de er kommet ut av tellingen,
    og noen forteller at de har hatt opptil 50 partnere på en natt.

    De homofile har samlet seg gjennom verdensvide publikasjoner for å tvinge sin "rett" igjennom overfor de politiske myndigheter, og de driver en omfattende lobbyvirksomhet for å innfiltrere posisjoner i samfunnet, uten å gå de demokratiske veier for å få igjennom sine meninger.
    Det er imidlertid ikke bare de homofile som gjør dette, men også særlig venstreradikale og andre krefter som vil ha kristendommen ut av samfunnet, og vet at de kun klarer dette ved å nedbryte den vestlige sivilisasjon og demokrati.

    De homofiles kamporganisasjoner har satt fram 7 "befaliner",
    hvor organisasjonene har uttalt at de går til borgerkrig hvis de ikke får godkjent kravene.

    Disse kravene innebærer:

    De homofiles organisasjoner sier at hvis ikke myndighetene tar til seg deres utsagn og meninger, vil de tvinge dem til lydighet. Disse menneskene har ikke bare innfiltrert militæret og domstolene og regjeringskvartalene, men de kommer inn i alle nivåer i de politiske stillinger. De prøver å få igjennom ukristelige lover, både på kommuneplan, fylkesplan og nasjonalt plan.

    I en del land, bl.a. Canada, har de homofiles organisasjoner og de venstreradikale akademikeres ideer bl.a. tvunget fram lærebøker helt ned i barneskolen, hvor det påvirkes til homofil omgang og adferd. En av de homofiles ledere har uttalt i bladet "Gay Community"at : "Vi skal sodomere deres sønner, symbolet på deres svake maskulinitet, vi skal misbruke dem i deres skoler, i deres sovesaler, i deres gymnastikksaler, i deres garderober, deres sportsarenaer, i deres seminarer og i deres ungdomsgrupper. " Mange homoledere arbeider for at homoseksualitet skal læres i barnehager og skoler med loven i hånd, noe som allerede er innført i Canada, og som vår rødgrønne regjering er begeistret for, stikk i strid med menneskerettighetene, som sier at foreldre har rett til å oppdra sine egne barn.

    Samfunnets grunnstener er familien med mor, far og barn.
    Denne familiestrukturen vil de nå ødelegge.
    Den "familiestruktur" som nå begynner i verste fall å se dagens lys, er at hvem som helst som kommer sammen og bor sammen for en tid kan kalles en "familie".

    Det den homofile agenda vil gjøre er å torpedere den grunnstenen i samfunnet som kalles familie, med mor, far og barn, og hjørnestenen i samfunnet, Bibelens Jesus Kristus.

    Den homofile agenda vil at hvis for eksempel det kom to homofile til en menighet og krevde å bli viet i denne menigheten av menighetens pastor, og han nektet dette, kunne de homofile med loven i hånd anmelde pastoren og få satt ham i fengsel. Hvis disse såkalte "rettigheter" får gjennomslag, vil det være et alvorlig angrep på vårt nåværende samfunn.

    For eksempel:
    Hvis en drev en liten bedrift i en liten bygd i Norge, og det kom en homofil til ham og ba om arbeidsplass, og innehaveren ikke moralsk kunne støtte dette, kunne myndighetene med loven i hånd legge ned hele hans virksomhet og bedrift.

    Og for eksempel hvis det var en menighet hvor det ble oppdaget at et kormedlem eller en menighetstjener var homofil, og vedkommende menighetsleder bad ham om å omvende seg fra sin homofili før han fortsatte i tjenesten, så ville vedkommende homofile med loven i hånd kunne lagt ned hele menigheten og fått satt pastoren i fengsel.

    Og hvis det var en barnehage hvor noen oppdaget at en eller flere av barnehagetantene eller -onklene hadde seksuell omgang med en eller flere av barna, så kunne man ikke gått til politiet med saken, man måtte bare latt det fortsette, hvis ikke kunne man risikere å miste jobben eller havne i fengsel for ulovlig "diskriminering", og foreldrene til barna kunne fått beskjed at de ikke er herre over sine egne barns oppdragelse.

    Åpner man opp for at homofile skal få sine "rettigheter" som en "minoritet" igjennom i samfunnet, kan man i neste omgang bli nødt til å gi spesielle "rettigheter" til andre med andre abnorme tilbøyeligheter, man ble nødt til å gi etter for enhver som kom slamrende på døren for å få igjennom sine oppfatninger på tvers av menneskerettigheter og folkevilje.

    De homofiles organisasjoners agenda er seksuell utfoldelse på absolutt alle områder.
    Det vi kan gjøre som kristne eller som mennesker som setter kristne verdier og De ti bud høyt, er å gå til nærmeste politiker, fylkesmann, eller stortingsrepresentant og si at hvis de støtter de homofiles agenda,
    vil vi ikke bare stemme mot deg, jeg vil arbeide aktivt imot deg.
    Slik vi nå ser i Canada og andre steder i Vesten, er vi nå på randen av å utslette vår Gudgitte sivilisasjon, overkjørt av den homofile agenda, venstresidens akademikere og 68-ernes arroganse.

    Du må være den som sier at du tar avstand fra dette, på din skole, på din arbeidsplass, i din bygd, i din by, og si klart ifra at nok er nok!
    Verdier er viktig,
    det er de kristne verdier som har gjort Vesten stort.
    Den sosialistiske og homofile agenda vil degradere vårt dyre fedreland.
    Vi kan ikke tillate dette, og Vesten og Norges folk må reise seg og gå imot dette.

    Det gjelder våre barns framtid, og framtiden til vårt dyre fedreland.

    Tilslutt siterer vi den kjente pastor og mediemann Finn Henrik Friis Larsen;
    det var noen som sa til ham at "nå må dere gjøre noe!",
    men han sa: "Hvem er noen?"
    Det er ikke nødvendigvis bare de som er kjent som skal gjøre noe.
    Du og jeg kan gjøre det som er nødvendig.
    Dette er jo hele vårt demokratis forutsetning, at hver og en av oss kan gjøre noe.

    Tilslutt:
    Ytringer av denne art blir tiet i hjel eller sensurert bort i nesten samtlige norske media!
    13.12.2005


    Et innblikk i hva de homofile er opptatt av kan du finne på Hjemmesiden homo.no :

    Velkommen til homo.no!
    Vi i redaksjonen jobber kontinuerlig med å utvide portalen med nye tjenester, og ikke minst, nye linker til de beste homofile sitene. Men... vi trenger din hjelp for å bli aller best. Så hva kan du gjøre?? Jo, send inn dine favorittlinker til oss. Hvordan opplevde du det å komme ut av skapet, og stå fram for dine nærmeste?
    Fortell det til andre her på homo.no, og hjelp likesinnede som enda ikke har våget å stå fram.

    Siden inneholder bla.:
    Chat

    Kategori: Kontakt

    Mesteparten av disse sidene dreier seg om sex :
    Sexreiser, sexprat, sexfilmer osv. Det er lite som minner og et normalt kjerlighetsliv.


    Tilbake til hovedside - i de siste dager - Oppdatert 21.01.06
    Hosted by www.Geocities.ws

    1