Det er underlig � lese om Herrens h�ytider i 3. Mos. 23.
Det er her j�dene skal telle sju dager, uker, m�neder og �r.
Den f�rste p�sken og utgangen fra Egypt er det j�dene teller ut fra.
Hele den j�diske hverdag og helg er sentrert om tallet sju.
I Bibelen v�r er den et gjennomgangstall som forteller om det fullkomne og det avsluttende.
J�dene slaktet p�skelammet den 14. dagen,
og fra dagen etter sabbaten skulle de telle sju uker frem og det ble pinseh�ytiden.
Vi vet at Jesus var det Guds lam som bar verdens synd,
og hans blod ble en soning for alle mennesker.
Det er med bakgrunn av det som Jesus gjorde p� Golgata at en kan kalle seg en kristen.
Jesus sa til Nikodemus:
"Og likesom Moses opph�yet slangen i �rkenen,
slik skal Menneskes�nnen bli opph�yet,
for hver den som tror p� ham, skal ha evig liv."
Joh 3: 14.
De "som tror p� ham" er de som utgj�r Guds menighet p� jord.
"Her er ikke j�de eller greker,
her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne.
For dere er alle �n i Kristus."
Gal 3: 28.
Menighetens begynnelse er knyttet til p�sken,
og sju hele uker etter d�pte han den med �ndens komme p� pinsedag.
Herrens h�ytider er en profetisk skildring av Herrens planer med sitt folk.
Det som Herren gj�r gjennom j�dene, blir et forbilde p� det som har betydning for alle mennesker.
P�sken var for j�dene.
Men da Guds lam kom og ble slaktet, var det for alle mennesker.
Slik er det med pinsen, basunh�ytiden, l�vhyttefesten osv.
"Dette er bare en skygge av det som skulle komme."
Kol 2: 17.
P� den j�diske kalenderen er den sjuende m�neden viktig.
Her finner du basunh�ytiden, soningsdagen og l�vhyttefesten.
Basunh�ytiden
Den f�rste dagen i den sjuende m�neden skal dere holde hviledag.
Da skal dere bl�se i horn for � minne om den hellige samling.
3. Mos 23: 24.
Som pinsen har p�sken som bakgrunn, har basunh�yden pinsen.
Og alt st�r i en profetisk sammenheng. Det ene f�lger etter det andre.
Dette er skygger av ting som skal komme,
og p�sken og pinsen er historiske realiteter og har frelsesbetydning for menneskeheten.
J�dene slaktet lammet i p�sken. Det var et forbilde p� Guds lam.
Guds �nd var i profeter og konger, men p� pinsedag samlet han alt i Kristus,
j�der som hedninger ( mel og surdeig) og d�pte den med sin �nd.
I basunh�ytiden finner j�dene frem sine bl�seinstrumenter
og gj�r dagen til en p�minnelse og en hellig sammenkomst.
Hele basunh�ytiden er en skygge av den dagen da Gud skal ta
frem sin basun og bl�se i den.
Da har det ikke bare en betydning for j�dene,
men for alt Guds folk over den vide jord.
For n�r befalingen lyder,
n�r erkeengelen roper og Guds basun h�res,
da skal Herren selv stige ned fra himmelen,
og de d�de i Kristus skal st� opp f�rst.
Deretter skal vi som er igjen og enn� lever,
bli rykket bort sammen med dem i skyene for � m�te Herren i luften.
Og s� skal vi v�re sammen med Herren for alltid.
1 Tess 4: 16-17.
P�sken og pinsen er oppfylt, og den faller stort sett p� den samme tiden verden over.
Det som j�dene gjorde, var en skygge av det som Gud selv skulle gj�re.
Det er fire m�neder fra pinsen til basunh�ytiden,
og det skal ikke overraske oss om basunh�ytiden sin oppfyllelse blir om h�sten.
Det er da Herren griper til sin basun og kaller sin menighet hjem.
Vi vet ikke dagen eller timen, men vi vet rekkef�lgen av det profetiske ord. Hele historien for menneskeheten st�r skrevet i Bibelen, og gjennom Herrens h�ytider har du den profetiske kalenderen. Det er derfor Guds folk skal vite det som heretter skal komme : Det er basunh�ytiden!