Homofili

ANBEFALING
Under finner du linker linker til nettsteder med tallrike livshistorier fra menn og kvinner som tidligere levde homofilt.
www.anotherway.comog www.exodus-international.org (Information/Testimonials) som inneholder en lang rekke livshistorier.

Historiene viser at de fleste som opplever endring i f�lelser og atferd, gj�r det gjennom en lang prosess. Det skjer sjelden plutselig. � forespeile lettvinte l�sninger er derfor urealistisk og u�rlig. Og de som ikke opplever den forandringen de lengter etter, trenger desto mer st�tte fra venner og det kristne fellesskapet.

Personlige erfaringer kan aldri v�re avgj�rende n�r vi skal bed�mme rett og galt i etiske sp�rsm�l. Men livshistoriene til folk som tidligere levde homofilt, viser tydelig at virkeligheten er mer nyansert enn man kan f� inntrykk av i den norske homofilidebatten. Dessuten viser disse livshistoriene at det finnes h�p for dem som �nsker � jobbe for en forandring i sine liv.

'Ny identitet som mann'
'If�lge min egen erfaring er det mulig � g� veien fra homofili til heterofili;
fra brutthet til aktiv gjenopprettelse og voksende helhet som mann og menneske.

Etter en p� alle m�ter normal og god oppvekst opplevde jeg i sene ungdoms�r 'plutselig' og uforst�elig begynnende identitetsproblemer. Fors�k p� � finne ut av dette f�rte til et 'splittet f�lelsesliv', og snart kom jeg i kontakt med storbyens 'homofile milj�'. Var jeg omsider 'kommet hjem'?

Nye vennskap og 'ny identitet' fylte tydelig noen av mine grunnleggende behov - trodde jeg.
Jeg oppfattet meg n� som 'homofil/overveiende homofil', og opplevde at jeg var del av et kreativt og frodig milj� med mange spennende mennesker. Likevel f�lte jeg meg aldri helt hjemme.

I �rene som gikk, fikk jeg kontakter innen ulike kristne sammenhenger og kunnskap som gav meg �kende forst�else for f�lelsesmessige behov og mekanismer. Jeg fant sannsynlige �rsaker i mitt eget liv som etter hvert hadde gitt meg en 'homofil identitet'. Jeg forstod til slutt at jeg, enkelt sagt, hadde erotisert mine f�lelsesmessige behov og fors�kt � finne bekreftelsen jeg trengte hos mitt eget kj�nn. (...)

Jeg var homofil, men var det likevel ikke. (...)
Jeg valgte � ta imot Guds kj�rlige gjenopprettelse og ble trygg i ny identitet som mann.'

Utdrag av leserbrev fra 'Synzugus' i V�rt Land, 16. febr 1999.

HOMOFILI og KRISTEN TRO

Glimt fra NOVA-rapporten
I 1997 gav Barne- og Familiedepartementet i oppdrag til NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) � kartlegge homofiles og lesbiskes situasjon i Norge. Resultatet var NOVA-rapporten Levek�r og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn, utgitt i 1999. Den 350-siders store rapporten, som bygger p� en unders�kelse blant ca 3000 lesbiske og homofile i Norge, gir et fyldig og interessant overblikk over mange aspekter av deres livssituasjon.

De aller fleste av dem som deltok, ble kontaktet gjennom "Landsforeningen for lesbisk og homofi l frigj�ring" (LLH) og deres m�nedsavis Blikk.
Unders�kelsen gjengir derfor f�rst og fremst svarene til de bevisste og "organiserte" homofile.
Rundt 55% av deltakerne i unders�kelsen er medlemmer av LLH eller andre foreninger for homofile og lesbiske (s. 129).
N�r vi vet at bare rundt 6% av lesbiske og homofile i Norge er medlemmer i LLH,

1. betyr det at rapporten vanskelig kan gj�re krav p� � v�re representativ.
2. Denne grunnleggende svakheten blir p� den ene side �pent omtalt i NOVA-rapporten (s. 139-140). P� den andre side blir ikke problemet tatt helt p� alvor i mange av rapportens sammenligninger og konklusjoner.
3. Det samme ser man i samfunnsdebatten : Mange refererer til rapporten som om den er en fullstendig objektiv og representativ beskrivelse av homofiles situasjon i Norge.

NOVA-rapporten er for �vrig informativ og nyttig lesning for alle som vil l�re mer om hvordan mange lesbiske og homofile lever og tenker. Fra en lang rekke tankevekkende momenter i rapporten nevner vi her fem : venner, utdannelse, l�nnsniv�, alkoholbruk og selvmordsfors�k. Rapporten viser at en del lesbiske og homofile i h�y grad har sine problemer � stri med, men den viser ogs� at de vanskelig kan defineres som en ressurssvak og marginalisert gruppe. De fleste opplever at de har et godt liv. Venner : Rapporten sl�r fast at "lesbiske og homofile i v�r unders�kelse har et betydelig bedre vennskapsnettverk enn sine jevnaldrende i befolkningen som helhet" (s. 188).

Utdannelse : Andelen av homofile og lesbiske i unders�kelsen med utdanning p� universitet og h�gskoleniv� er to og en halv gang s� h�y som i resten av befolkningen - 57% mot 22% (s. 132).

L�nnsniv� : Andelen av homofile og lesbiske i unders�kelsen som tjener mer enn 300 000 kroner er dobbelt s� h�y som ellers i befolkningen (s. 133).

Alkoholbruk : "Sammenlignet med den generelle befolkning er det en st�rre andel blant lesbiske og homofile i NOVA-unders�kelsen som ofte drikker alkohol og som ofte er beruset. Blant menn er det en dobbelt s� stor andel som har v�rt beruset ofte - blant kvinner er andelen fire ganger s� stor" (s. 296).

Selvmordsfors�k : Rapporten avdekker at selvmordstanker og selvmordsfors�k blant deltakerne i unders�kelsen er mer utbredt enn i resten av befolkningen. En grundig gjennomgang av tematikken finnes i artikkelen "Homofili og selvmord " p� side 12 i dette ressursbladet.

1. Tallet er beregnet p� grunnlag av 1% homofile i Norge. Hvis minst 3-4% av befolkningen er homofil (som LLH hevder), betyr det at bare et par prosent av de homofile i Norge er medlemmer i LLH. I dette perspektivet framtrer NOVA-rapporten nesten som en medlemsunders�kelse for LLH.
2. Sosiologi-professor Sigurd Skirbekk har skrevet en kritisk evaluering av NOVA-rapporten i Inter Medicos, nr 1/2, 2000. Den kan leses p� www.homofi li.com - "NOVA-rapporten: En evaluering" under rubrikken Fakta, info og forskning.
3. Se tilsvarende kritikk i Stortingsmelding nr 25 (2000-20001), s. 14.

De f�rste kristne representerte en provoserende etisk og religi�s motkultur i den gresk-romerske verden.
P� tross av ytre motstand gav de ikke slipp p� Guds vilje for menneskelig samliv.
Frimodig proklamerte de gleden over � leve rett, ogs� n�r det hadde en h�y pris. Se for eksempel 1 Pet 1,6-9 og 4,12-16.
Slik som Jesus forkynte de at det bare finnes �n gudvillet ramme om det seksuelle samliv
- det monogame ekteskap mellom mann og kvvinne (Matt 19,4-6).
Jesus talte bare om ett alternativ til ekteskapet, nemlig livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig (jfr Matt 19,12).
I den etiske veiledning til menighetene g�r apostelen Paulus i sin Mesters spor.
Se for eksempel : 1 Tess 4,3-8, 1 Kor 6,18-20 og 7,8-9.
N�r millioner av kristne i den verdensvide kirke �nsker � f�lge Bibelens seksualetikk, har det blant annet med ydmykhet � gj�re. De �nsker � b�ye seg for det Gud sier, ogs� n�r det oppleves vanskelig. Det handler om en grunnleggende tillit til at Guds bud er en demonstrasjon av hans kj�rlighet. Han vil oss det aller beste med sine bud, selv om vi ikke alltid skj�nner det eller f�ler det slik. I stedet for � nedgradere alvoret i seksuell synd, trenger vi i v�r tid � oppgradere alvoret i andre synder som for eksempel pengegriskhet, l�gn, baktalelse, hovmot, misunnelse og andre synder som blant annet omtales i Rom 1,29-32, 1 Kor 6,9-11 og Gal 5,20-21.

N�r vi "faller i synd" - og det kan v�re ofte - er det n�dvendig � bekjenne det for Gudd og f� tilgivelse. Hvis vi p� et eller annet livsomr�de velger � "leve i synd" ved � omdefinere, unnskylde eller bortforklare synden, kan det f� alvorlige f�lger for v�rt forhold til Gud. Det er mange i v�r tid som hevder at "kj�rlighet" er den viktigste m�lestokken for rett og galt. Men hva er "kj�rlighet"?

Det greske spr�k - som Det nye testamente er skrevet p� - har flere ord for "kj�rlighet". Fire av de viktigste er :

1. agape (selvoppofrende kj�rlighet, blant annet demonstrert av Jesus),
2. filia (kj�rlighet mellom venner),
3. storge (kj�rlighet i familien)
4. eros (erotikk).

I v�r tid har vi bl�st opp betydningen av eros p� bekostning av de andre - enda de er minst like viktige som eros. Et forhold mellom to (eller flere) mennesker blir ikke automatisk rett fordi personene f�ler "kj�rlighet". If�lge Jesus kan faktisk kj�rlighet �delegge Guds plan for et menneske.

I Matt 10:37 sier Jesus for eksempel at dersom v�r kj�rlighet til andre mennesker overg�r v�r kj�rlighet til ham,
vil det f� alvorlige konsekvenser.
I Joh 14,15 sier Jesus : "Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud."
Og Johannes skriver: "Dette er kj�rligheten: at vi lever etter hans bud" (2 Joh 1,6).

Kj�rlighet er ikke et tomt begrep som vi kan fylle med det innholdet vi selv �nsker. Som kristne tror vi at det er Gud, kj�rlighetens opphav, som har autoritet og rett til � definere hva som er kj�rlighet. Og hans definisjoner av kj�rlighet finner vi i Bibelen. Det er fullt mulig � f�le at man handler i kj�rlighet, selv om Bibelen kaller handlingen for synd.

En gift mann kan bli dypt forelsket i en annen kvinne enn kona si. Deres kj�rlighet rettferdiggj�r ikke dermed utroskap og hor. To ungdommer kan v�re beruset av forelskelse. Hvis de ligger med hverandre, bryter de like fullt Guds forbud mot seksuell umoral - uansett hvor sterke f�lelser de har. N�r Bibelen sier at visse handlinger er gale, s� er og blir de gale uavhengig av hvor mye kj�rlighet personene f�ler.

Noen p�st�r at vi ikke synder s� lenge vi unng�r � skade andre. Hvis det var sant, ville vi blitt syndfrie om vi flyttet som eneboere til et �de sted. S� enkelt er det ikke. Synd i bibelsk forstand dreier seg nemlig prim�rt om vantro, og ogs� i h�y grad om onde tanker, holdninger og ulydighet mot Guds bud.
Se hva Jesus sier i Joh 16,9 og Matt 5,27- 30, og dessuten Jak 4,17.
Siden vi lever etter syndefallet, kjenner vi alle "lysten til det onde i v�rt hjerte".
Det er Gud som har rett til � definere hva som er kj�rlighet og hvordan det er legitimt � leve den ut.
Derfor blir det helt galt � spille Bibelens kj�rlighetsbud ut mot konkrete enkeltbud.
I bibelsk etikk er enkeltbudene tvert imot konkretiseringer av det store kj�rlighetsbudet om � elske Gud og sin neste.

Kan kj�rlighet v�re mot Guds vilje?
Kj�rlighetens motkraft
Kristen kj�rlighet i praksis
Det finnes mange eksempler p� at Kirken og kristne mennesker i ord og handling har vist lite av Jesu sinnelag og omsorg i m�te med homofile mennesker. Uvitenhet, usikkerhet, fordommer og frykt for det fremmede har hindret og lammet. Kirken m� st� fast i sin forpliktelse p� den bibelske sannhet. Men er vi ogs� beredt til � vise kj�rlighet - b�de i ord og handling - overfor dem vi er uenige med? Og er vi villige til � be dem om tilgivelse for ting vi har sagt eller gjort som ikke har skjedd med bibelske holdninger og motiver? Hvis menigheter og kristne fellesskap skal kunne bety noe for homofile, trenger de � gj�re mer enn � argumentere. Vi m� arbeide for at menighetene blir trygge steder der folk i alle slags livssituasjoner har frimodighet til � si: "Jeg strever og kjemper. Vil dere g� sammen med meg og v�re mennesker jeg kan regne med?" Dersom menigheten svikter n�r folk trenger st�tte, b�r den ikke bli overrasket om de forlater fellesskapet og blir skarpe kritikere. En av kirkens st�rste utfordringer i dag er � bygge sm�, inkluderende fellesskap hvor folk t�r � �pne seg for hverandre og der alle typer mennesker kan fi nne medvandrere som tar dem p� alvor. Vi trenger trygghet, vennskap og varm omsorg, og ikke bare rette meninger. Dessuten trenger vi gode sjeles�rgere og veiledere som er i stand til � gi innsikt og hjelp i vanskelige livssp�rsm�l. Alle kristne burde med h�nden p� hjertet kunne si at de �nsker homofile medmennesker alt vel. Vi er kalt til � be og gr�te sammen med homofi le som kjemper, og dessuten gi omsorg og st�tte til deres familier. M�let m� v�re aktivt � vandre sammen og ta del i deres livsopplevelse. For mange kristne er det p� tide � be Gud om tilgivelse for kalde hjerter og om hjelp til � vise mer av Jesu sinnelag.

"Siden Jesus ikke sa noe om homofili, kan det ikke ha v�rt viktig for ham," sier noen.
En slik argumentasjon er uholdbar av flere grunner:

• Det er et historisk faktum at b�de Det gamle testamente og j�dedommen p� Jesu tid avviste enhver form for homoseksuell atferd.

2) Det er uholdbart � formulere samlivsetikk p� grunnlag av hva Jesus ikke uttalte seg om. S�rlig gjelder det hvis den aktuelle tolkning st�r i motsetning til det Bibelen ellers sier om temaet. Den naturlige tolkningen av Jesu taushet om homo� li er at han var enig i det GT og hele den j�diske tradisjon l�rte. Det var mange etiske sp�rsm�l Jesus ikke ber�rte. Men det betyr ikke n�dvendigvis at de var uvesentlige for ham, eller at vi ikke beh�ver � ta hensyn til det resten av Bibelen sier om disse temaene.

3) Jesus uttalte seg indirekte om homofilii ved � fremheve og understreke Det gamle testamentes rammer for seksuelt samliv: ekteskapet mellom �n mann og �n kvinne - se f.eks. Matt 19,4-12. Verken i denne teksten eller p� andre steder (f.eks. Matt 5,27-32) l�sner Jesus p� kravene i seksualetikken; tvert imot skjerper han dem i forhold til GT. Det er for �vrig ikke umulig at Jesus i Matt 19,12 inkluderte homo� le i det han der sier.

4) Argumentet om at Jesus ikke sa noe om homofili, forutsetter at de fire evangeliene er viktigere enn resten av Bibelen. Det er en tvilsom forutsetning. Vi finner nemlig flere av den kristne tros viktige l�repunkter p� andre steder enn i evangeliene. Kirken har alltid l�rt at Jesus autoriserte apostlene som sine talsmenn. "Den som h�rer dere, h�rer meg, og den som forkaster dere, forkaster meg," sier Jesus i Luk 10,16; jfr Matt 10,40; Joh 13,20.

Se f.eks. boka Homofile i Kirken, Kirkens Informasjonstjeneste 1995, s. 127.
Historisk dokumentasjon viser at folk i Paulus' samtid var godt kjent med homoseksuell atferd av ulikt slag - inkludert stabile homofile forhold.

1. Paulus' hjemby var Tarsus, en viktig handels - og kulturby innerst i Middelhavet i det s�rlige Tyrkia.
Gjennom sin oppvekst i et slikt hellenistisk-romersk bysamfunn har Paulus f�tt godt kjennskap til den greske litteraturens og samfunnets holdning til ulike former for homoseksualitet. Paulus og de f�rste kristne levde nemlig i en kultur der homofili, biseksualitet og andre former for seksuell atferd var utbredt og velkjent. En storby som Korint, hvor Paulus bodde i 18 m�neder (Apg 18,11), var beryktet for sin seksuelle l�ssluppenhet. � leve "korintisk" betydde faktisk p� folkemunne � ha et utsvevende seksualliv. Paulus' to brev til menigheten i Korint viser at han var godt orientert om forskjellige former for seksuell atferd. Eksempler p� homoseksuell atferd og omtale som var velkjent i Paulus' samtid :
I dialogen Symposion av Platon (427-347 f.Kr.) tales det om en type mennesker som i sin erotiske lengsel s�ker et kvinne-kvinneforhold eller et mann-mannforhold. Om disse heter det : "Gifter de seg, er det bare fordi de er tvunget av skikk og bruk, for de f�ler ingen dragning av naturen mot ekteskap og barneavl " (Symposion 191-192).

Aristoteles (384-322 f.Kr.) kommer inn p� samme sak i sin Nikomakiske Etikk (7.5): "Noen er slik av naturen, andre av vane, s�som de som er misbrukt fra barnsben av."

Cicero (106-43 f.Kr.) forteller at Markus Antonius levde sammen med en mann "i et stabilt og varig ekteskap" (latin: matrimonium).

Martial (ca 40-104 e.Kr.) forteller om et bryllup mellom to menn, der det til og med var gjort avtale om medgift. Han nevner ogs� stoikeren Decianus som "tok seg en ektemann".

Den romerske filosofen Seneca (bror til Gallio, som var guvern�r i Korint mens Paulus bodde der, Apg 18,12-17)
var godt kjent for sin kj�rlighet til voksne unge menn. Senecas elev, den senere keiser Nero, feiret i full off entlighet minst to "bryllupsseremonier" med menn. Og den romerske historikeren Suetonius forteller om Neros etterf�lger, Galba, at "hans erotiske lidenskap var mest rettet mot sitt eget kj�nn, mot robuste menn som hadde gutte�rene bak seg". Erotiske forhold mellom voksne menn i antikken finnes ogs� godt dokumentert p� en lang rekke greske vasemalerier, og fra 100-tallet e.Kr. kjenner vi en folkelig kj�rlighetsfortelling kalt Efesiske eventyr som inkluderer et homofilt forhold. I tillegg til eksempler p� homofilt samliv er en rekke fremst�ende menn fra Oldtiden kjent for sin biseksuelle livsstil, blant annet keiserne Augustus, Tiberius, Domitian, Hadrian og Trajan.
Se utfyllende informasjon om temaet i boka Homofile i Kirken, Oslo 1995, s. 91-94 og 125-127, i teksten Homofili, kirke og samfunn p� www.mf.no/ om_MF/dokumenter/larerrad/homofi li_1993.html samt i Reidar Hvalviks artikkel: "Hva sier Bibelen om homoseksualitet?" p� www.tilhelhet.no 1 Grundig dokumentasjon og tallrike eksempler finnes i b�kene: o Greek Homosexuality, Kenneth Dover, Harvard University Press 1989; o Roman Homosexuality, Craig A. Williams, Oxford University Press 1999 og o Sexual Life in Ancient Rome, Otto Kiefer, London 1934.

Hva visste Paulus om homofili?
Men Jesus sa ikke noe om homofili....!?
If�lge kristen tro er alle mennesker skapt i Guds bilde og har derfor et uutslettelig menneskeverd. Det gjelder for homofile og heterofile, biseksuelle og pedofile, svarte og hvite, buddhister og muslimer, syke og friske, og alle andre. Noen hevder at homofile f�r sitt menneskeverd krenket dersom kirken ikke gir dem full aksept til � leve etter sin seksuelle orientering. N� har det til alle tider eksistert mange former for seksuell orientering og atferd - �n forfatter beskriver 12 av disse "seksuelle minoritetene". 1 Men n�r ble det en krenkelse av menneskeverdet � sette grenser for hva som er legitim seksuell utfoldelse? B�de homofile og heterofile som lever enslig, vil med god grunn kunne oppleve det som personlig krenkende at deres menneskeverd blir forbundet med seksualitetens ytringsformer. Budskapet som kommuniseres, er nemlig dette: Et liv uten seksuelt samliv er et mindreverdig liv. At dette ikke er sant, er Jesus selv det beste eksempel p�. Ingen har levd et mer fullverdig liv enn han. Menneskeverdet er forankret i sannheten om at jeg er skapt i Guds bilde. Og enten vi er skapt s�nn eller slik, eller har utviklet en annerledes seksuell orientering, s� har vi f�tt et ansvar for � leve etisk forpliktet p� de bibelske normer og bud. Ingen mennesker har noen generell og ubetinget "rett" til � leve ut alle sider ved sin personlighet. � hevde at dette forhold rokker ved deres menneskeverd, er en nedskrivning av menneskeverdet. Det finnes dessuten mange mennesker som p� grunn av ulike begrensninger er avsk�ret fra � "leve ut kj�rligheten" p� det seksuelle plan. Anfekter det deres menneskeverd? Selvsagt ikke. Hvis man f�r teologisk gjennomslag for at det krenker homofiles menneskeverd � si nei til homofilt samliv, vil det etter all sannsynlighet splitte en rekke kirkesamfunn. De som mener at homofilt samliv strider mot Bibelens etikk, vil da bli presset ut av kirken - dersom de ikke g�r frivillig. For hvordan vil kirken kunne akseptere kristne som angivelig krenker andres menneskeverd?

1. Lars Ullerstam, De seksuelle minoriteter, Pax forlag, Oslo 1964. 2. En del av teksten i denne artikkelen er basert p� et innlegg av Bj�rn Helge Sandvei i V�rt Land, 11. juli 2000. Seksualitet og menneskeverd Paulus' to brev til menigheten i Korint viser at han var godt orientert om forskjellige former for seksuell atferd.

Biseksualitet?
Alfred Kinsey introduserte i sin rapport fra 1948 en 7-punktsskala for � beskrive ulike grader av menneskelig seksualitet:
0 - Utelukkende heteroseksuell
1 - Overveiende heteroseksuell
2 - Mer heteroseksuell enn homoseksuell
3 - Like mye heteroseksuell som homoseksuell
4 - Mer homoseksuell enn heteroseksuell
5 - Overveiende homoseksuell
6 - Utelukkende homoseksuell

Selv om denne skalaen er blitt kritisert for � v�re altfor enkel, viser den til fulle hvor sammensatt og flytende menneskelig seksualitet er. Ikke bare befinner det seg mennesker p� hvert trinn i skalaen, men mange enkeltpersoner beveger seg ogs� p� skalaen i ulike faser av livet. En unders�kelse fra The Kinsey Institute

1. viste for eksempel at 90% av alle homofile og 22% av alle heterofile hadde beveget seg minst ett steg p� skalaen i alle fall �n gang i livet. Mange hadde beveget seg b�de to og tre ganger eller mer. P� denne bakgrunn er det et stort paradoks at det i norsk helsevesen anses som etisk forkastelig � hjelpe homofile som av egen frivilje �nsker � bevege seg i heteroseksuell retning - f.eks. fra 4 til 2 p� skalaen.

Hva s� med biseksualitet, alts� punkt 3 p� skalaen?
Er det en egen seksuell orientering, p� linje med heterofili og homofili? Mange vil ha oss til � tro det, blant annet av ideologiske grunner. Hvis man kan f� folk til � akseptere biseksualitet som en egen orientering, som det er legitimt � leve ut, vil det ogs� bli lettere � f� aksept for atferden til andre seksuelle minoriteter. Biseksualitet er et sv�rt omdiskutert begrep. Oppfatningene varierer fra det � se p� biseksualitet som en myte til � hevde at vi alle er biseksuelle.

2. Mange mener at biseksualitet ikke er en egen seksuell orientering, men heller b�r v�re betegnelsen p� seksuell atferd til en kategori av mennesker som vakler i sin seksuelle tiltrekning, eller som �nsker maksimal seksuell frihet uten � m�tte velge det ene eller det andre. Det store flertall av personer med biseksuelle erfaringer lever for �vrig med slik atferd kun i korte perioder av livet. En amerikansk unders�kelse viste for eksempel at under en halv prosent av befolkningen hadde hatt sex med begge kj�nn i l�pet av et gitt �r.

3. At denne prosenten kanskje vil stige dramatisk p� grunn av v�r tids �penhet for seksuell eksperimentering og likegyldighet i forhold til objektive seksualnormer, er en annen sak. P�virkning i retning av homofil og biseksuell atferd kan vise seg � skje lettere enn mange liker � innr�mme. En norsk sp�rreunders �kelse viser for eksempel at n�rmere en tredel av hetero� le jenter under 30 �r kunne tenke seg � ha sex med en annen jente.
4. Dette er en nyttig p�minnelse om hvor sterkt samfunnets r�dende ideologi og trender p�virker seksuell atferd.

Kirken vil i stadig sterkere grad bli konfrontert med f�lgende sp�rsm�l:
Hvorfor skulle ikke personer som f�ler tiltrekning til begge kj�nn, og som �nsker � leve det ut, ha like store rettigheter som homofile?
Vil det ikke v�re diskriminerende � gj�re forskjell?
�pen Kirkegruppe forteller for eksempel p� sine nettsider at de arbeider til beste for "lesbiske, homofile og bifile".
Hva inneb�rer egentlig det?
Det er god grunn til � stille en del element�re sp�rsm�l: Mener man at det er mulig � formulere en bibelsk basert seksualmoral for biseksuell atferd? Er man villig til � oppgi helt grunnleggende bibelske prinsipper for samliv? Mener man at ekteskap kan forenes med biseksuell atferd? Blir livslang troskap et irrelevant begrep?

Sp�rsm�lene, problemene og de etiske selvmotsigelsene er mange.
1. A.P.Bell og M. Weinberg, Homosexualities: A Study of Diversity Among Men and Women, New York 1978, s. 53-61 og 286-294, sitert i Th e Bible and Homosexual Practice, R.A.J. Gagnon, Abingdon 2001, s. 419-420.
2. Jfr Homofi le i kirken, Kirkens Informasjonstjeneste 1995, s. 58-59.
3. S.M. Rogers og C.F. Turner, "Male-Male Sexual Contact in the U.S.A.", Journal of Sex Research 28, Nov 1991, s. 491-519, sitert i Straight & Narrow, Th omas E. Schmidt, IVP 1995, s. 103.
4. Se belegg i "Skapt s�nn - eller blitt s�nn?" p� s. 10, note 7.

I f�lge Statistisk Sentralbyr� finnes det i Norge 34 registrerte partnerskap - av totalt ca 1200 partnerskap - som harr omsorg for barn under 18 �r. 31 er lesbiske par og 3 homofile.

Blant de 1200 mest seri�se og stabile homofile parene i Norge er det alts� 34 par som lever med barn. Det var derfor ganske oppsiktsvekkende at Landsforeningen for Lesbisk og Homofi l Frigj�ring (LLH) i november 2000 hevdet at ca 20.000 norske barn lever med sin lesbiske mor eller homofile far.

� Uten � unders�ke grunnlaget for en slik p�stand, blir tallene ukritisk videreformidlet av aviser og andre massemedier.

� Tallet er muligens i ferd med � bli en nasjonal media-myte uten grunnlag i virkeligheten. Det er p�fallende at det ikke har blinket noen r�de lys for en eneste journalist i dette sp�rsm�let. Dersom LLH hadde rett, ville nemlig hver eneste lesbisk kvinne mellom 25 og 44 �r hatt fire barn. Og alle lesbiske par ville hatt �tte barn!

Ved � gj�re noen enkle regnestykker kan vi vise at 20 000 barn er en gedigen overdrivelse. Utgangspunktet for regnestykkene nedenfor er det statistiske faktum at det finnes ca 650 000 kvinner i Norge mellom 25 og 44 �r. Det er prim�rt denne aldersgruppen som bor med barn.

Hvor mange av disse kvinnene er lesbiske? Nyere unders�kelser viser at ca 1% av befolkningen er lesbisk/homofil.

� Det er allment anerkjent at det er omtrent dobbelt s� mange homofile menn som lesbiske kvinner. Det betyr at ca 0,7% av norske kvinner trolig er lesbiske.

� 5 Hvis vi multipliserer 650 000 kvinner med 0,7% f�r vi 4550 kvinner. If�lge NOVA-rapporten fra 1999 bodde 10% av lesbiske kvinner i unders�kelsen i denne aldersgruppen sammen med egne barn (s. 219), alts� 455 kvinner. Noen av dem har flere enn ett barn, s� til sammen er det sannsynligvis 7-800 barn som bor sammen med en lesbisk mor.

Av homofile menn er det if�lge NOVA-rapporten bare 1% som bor sammen med egne barn, dvs rundt 150 barn. Til sammen finner vi alts� at det trolig er i underkant av 1 000 barn som lever sammen med en lesbisk mor eller en homofi l far. Spriket i forhold til 20 000 barn er betydelig, for � si det mildt. 1 Referert i Stortingsmelding nr 25, 2001, s. 52.

'Homofil babyboom', Dagbladet 28. okt 2000.
F.eks. i en leder i F�drelandsvennen 8. juni 2002 og i en reportasje i Dagbladet 27. juni 2003.

Fakta, info og forskning.
If�lge Folkehelsa Oslo-unders�kelse fra 2001 (beskrevet i artikkelen "Hvor mange er homofile?" p� dette nettstedet) er 0,7% av kvinnene i Oslo lesbiske. Tallet p� landsplan er helt sikkert en god del lavere. Det betyr at antall barn i lesbiske forhold sannsynligvis er lavere (og ikke h�yere) enn tallet vi kommer fram til i denne artikkelen.
De andre monoteistiske verdensreligionene, j�dedommen og islam, har tradisjonelt v�rt avvisende til homofil atferd.

Ortodoks j�dedom hevder at homofil atferd er i strid med Guds bud. I Toraen (Loven)
og i Talmud (den muntlige loven) blir homofile handlinger omtalt utelukkende negativt.
Opp gjennom historien har j�diske samfunn derfor fastholdt forbudet mot homofil atferd.
Dette gjelder ogs� n�r de har levd i kulturer som aksepterte det, som for eksempel den greske.

Livet i familien er sv�rt viktig i den j�diske tradisjon.
Mange j�der regner det som en religi�s plikt � inng� ekteskap og f� barn.

Dette kolliderer med homofil atferd.
Mange j�diske rabbinere r�der homofile til � gifte seg p� tross av sin seksuelle legning og reorientere legningen sin gjennom dette.
I dag er det likevel stor debatt om homofil atferd i j�diske milj�er, og det fi nnes egne synagoger for homofile i USA.

Islam er den religionen som tar skarpest avstand fra homofil atferd, selv om det ogs� innen Islam finnes ulike syn. B�de Koranen og Hadith (utsagn fra profeten Muhammeds liv) avviser homofil atferd. Koranen sier det slik: "Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis, og fors�mmer deres hustruer som Herren skapte for dere? (...)
Da sa han : Jeg avskyr i sannhet det dere gj�r! Herre, redd meg og mine fra det de bedriver."
(Sure 26,165-169; se ogs� sure 7,80-81.)
Islamske rettsl�rde er enige om at menneskene fra naturens side er skapt heterofile, og at homofili er milj�betinget og syndig. Det de rettsl�rde strides om, er hvordan homofil atferd b�r straffes. Homofile er blitt henrettet i visse muslimske land de senere �r, ikke minst i Iran.

�stlige religioner, som hinduismen og buddhismen, er mer �pne for homofil atferd. Homofili er omtalt i noen hinduskrifter, men de ford�mmer ikke homofile handlinger hvis de er frivillig utf�rt. Buddha uttalte seg ikke om temaet i det hele tatt. N�r en del buddhister og hinduer likevel er negative til homofili, er det som regel kulturelt og sosialt begrunnet, og ikke religi�st.

Hvor mange barn bor med homofile foreldre?
Homofili i verdensreligionene
For noen �r siden ble det gjennomf�rt en stor unders�kelse i USA blant 34 700 skoleelever.
Der svarte 26% av 12-�ringene at de var "usikre p� om de var homo eller hetero".
Ved 17-�rsalderen var tallet sunket til 5%.1
En unders�kelse i Sverige viser at 4-5 ganger s� mange jenter i 15-�rsalderen lurte p� om de var lesbiske i 1998 enn tilfellet var i 1990 - 4,9% mot 1,1%.2
Disse tallene gir et sterkt signal om usikkerheten og forvirringen omkring seksuell identitet i ten�rene.

Mange unge som senere regner seg som heterofile, har gjennomlevd faser i ungdomstiden med dragning b�de mot det annet og eget kj�nn. For mange kan det bli avgj�rende for deres videre utvikling hva slags r�d og veiledning de blir m�tt med.

1 Remafedi, Resnick, Blum og Harris, "Demography of sexual orientation in adolescents." Pediatrics, vol 89, April 1992, s. 714-721.
2 Folkh�lsoinstitutet, Ungdomar och sexualitet, Stockholm 2000, s. 58. Se www.fhi.se/pdf/ ungdomochsex.pdf. Referert i Stortingsmelding nr. 25 (2000-2001), s. 10.

Seksuell forvirring blant ten�ringer
"Internasjonal forskning de siste 25 �rene har vist at det ikke er noen forskjell p� � vokse opp med heterofile eller homofile foreldre." Stadig oftere h�rer vi denne type utsagn. Men hvilke studier dreier det seg om? Er de gjennomf�rt ved hjelp av anerkjente vitenskapelige metoder? Er konklusjonene p�litelige?

To amerikanske spesialister p� samfunnsvitenskapelig forskning gav i 2001 svar p� disse sp�rsm�lene.
1 De to forskerne gjennomgikk 49 publiserte studier av barns oppvekstvilk�r med homofile par og skrev s� boka No Basis :
What the Studies Don't Tell Us About Same-Sex Parenting.
Boka er preget av vitenskapelig grundighet og kan leses i sin helhet p� internett.

2 Det finnes ogs� andre framstillinger som er enklere og kortere.

3 De to forskerne tok utgangspunkt i seks grunnleggende prinsipper for all samfunnsvitenskapelig forskning og testet de 49 unders�kelsene p� hvert av disse prinsippene.
Konklusjonen er dramatisk :
Ikke �n eneste av studiene oppfyller kravene det er vanlig � stille til den type forskning.
Alle inneholder minst �n graverende metodefeil.
Som objektive og vitenskapelige dokumenter har de derfor begrenset verdi,
og de er ubrukelige til � trekke allmenne konklusjoner.
� benytte slike studier som argument for en ny familiepolitikk
og lovgivning vil v�re totalt uansvarlig, hevder de to forskerne.

Dette er noen av svakhetene ved de 49 studiene som de to forskerne avdekker i boka No Basis :

• Kun �n av studiene benyttet deltakere fra et tilfeldig utvalg av personer. De andre 48 bestod av selvrekrutterende grupper skaffet ved annonser i homofile blader og verving i homofile milj�er.
• Mange av studiene brukte ingen heterofil kontrollgruppe til sammenligning. De som gjorde det, benyttet seg ofte av grupper som hadde ulik utdannelse, inntekt, sosial posisjon, og lignende.
• De aller fleste studiene ble gjennomf�rt av forskere som st�tter homofiles kampsaker.
• Nesten samtlige studier ble gjennomf�rt med sv�rt sm� grupper av noen f� titalls deltakere.

P� grunn av slike forhold - og fordi lengdestudier over mange �r nesten ikke eksisterer
- har man ikke dekning for � hevde at dett er liten forskjell i � vokse opp i homofil eller heterofil sammenheng.
Noen funn antyder faktisk det stikk motsatte :
Som nevnt var det bare �n av de 49 studiene som brukte et tilfeldig utvalg av deltakere, og som alts� kan sies � v�re representativ.

4 Blant barna i denne studien som vokste opp med et homofilt par, definerte 35% seg som homofile n�r de n�dde voksen alder - mot rundt 1% i den generelle befolkningg. 5 Av guttene hadde 67% sin seksuelle debut med en annen gutt, mens tallet for den heterofile kontrollgruppen var 8,5%. P� denne bakgrunn virker f�lgende utsagn i NOVA-rapporten lite overbevisende: "Det foreligger ingen vitenskapelige studier som viser at barn som vokser opp hos lesbiske/homofile foreldre har �kt sannsynlighet for selv � bli lesbiske/homofile."

6 �n ting er innlysende: F�r vi kan trekke sikre konklusjoner om barns oppvekst med homofile par, trengs det mye mer forskning som er representativ, har statistisk betydning og er uten grunnleggende metodesvakheter. � hevde at det allerede finnes tilstrekkelig med solid forskning, er b�de usant og uforsvarlig.

I forbindelse med diskusjonen om homofil adopsjon har et svensk adopsjonsnettverk laget en spennende og fyldig nettside med 40 argumenter og motargumenter p� www.adopterad.org/ar/main/main15.html Som et argument for homofil adopsjon h�rer man stadig referert at 20 000 norske barn allerede bor med lesbisk mor eller homofil far. Det korrekte tallet er trolig ca 1 000 barn. P� www.homofili.com blir denne konklusjonen grundig dokumentert - i seksjonen Fakta, info og forskning.

1 Robert Lerner og Althea Nagai - se presentasjon p� bokas nettside.
2 www.marriagewatch.org/publications/nobasis.htm
3 (a) "Kampanjejournalistikk og politisert forskning", en tankevekkende artikkel av sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk p� http://folk.uio.no/sigurds - i seksjonen "Familiesosiologi". (b) "Th e Potential Impact of Homosexual Parenting on Children", 30 siders artikkel p� www.familyaction.org/PDFs/h-parenting.pdf (c) "No Future for Homosexual 'Parenthood'", en seks siders informativ (og politisk ukorrekt) tekst p� www.ojc.de/dijg/pdf/Bulletin01-1.pdf [s. 10-15].
4 Cameron, P. & Cameron, K.: "Homosexual Parents", i tidsskriftet Adolescence, vol. 31, no. 124, 1996, s. 757-776. Ogs� denne studien har alvorlige svakheter: Blant 5182 personer i det tilfeldige utvalget var det bare 17 som hadde vokst opp med lesbisk mor eller homofi l far. Heller ikke av denne studien kan man derfor trekke allmenne slutninger.
5 Se artikkelen "Hvor mange er homofi le?" p� side 7. Noen vil hevde at 3% er mer korrekt, men det spiller ingen rolle i denne sammenheng.
6 Levek�r og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofi le menn, NOVA-rapport 1/99, s. 84.

Barn i homofile forhold
"Hvis man kan snakke om emosjonelt overgrep, ble jeg som barn utsatt for dette.
For � si det kort opplevde jeg ikke den bekreftelsen og kj�rligheten jeg trengte fra min far.
I stedet ble jeg stadig kritisert og mobbet
Det legitime behovet hos den lille gutten for kj�rlighet og bekreftelse f�rte til at han s�kte bekreftelsen seksuelt fra andre menn
For seks �r siden begynte Gud en langvarig prosess i livet mitt.
Den er ikke fullf�rt enn�, men jeg er underveis. (...)
Gud viste meg helt konkret og gjentatte ganger at han elsket meg.
Han elsket meg! Jeg kunne ikke forst� det.
Men etter hvert ble det et trygt fundament i livet mitt.
Denne opplevelsen av fullstendig aksept og kj�rlighet b�de fra Gud og fra menigheten, gjorde at jeg etterhvert ble tryggere som person og som mann. (....)
Hjelpen kom b�de fra menigheten i form av undervisning og sjelesorg, fra b�ker om emnet og gjennom hva Gud la ned i meg. Det viktigste i denne s�rbare fasen var en god venn jeg kunne dele alt med, gr�te med og be sammen med. (...)
Jeg vet at jeg har det sv�rt mye bedre i dag enn for seks �r siden.
Har det v�rt lette �r? P� ingen m�te!
Er tilv�relsen smertefri i dag? Nei.
Men jeg ser at Gud er aktiv i livet mitt, og jeg merker en forandring til det bedre. (....)
Jeg var og er ikke syk, men jeg trengte (og trenger) � bli mer hel som menneske.
Gj�r vi ikke alle det i st�rre eller mindre grad?"
Utdrag av leserinnlegg fra "Snorre" i V�rt Land, 14. des. 2000.

N�r grensene flyttes
Noen tror at vi vil f� ro i kirken n�r vi finner en l�sning p� homofilisp�rsm�let som de fleste kan leve med. Det er nok �nsketenkning. For hvor g�r grensen for hva en kristen kirke kan godta i seksualetikken? Hvor m� vi sette en ubrytelig og definitiv strek? Uenigheten er allerede stor og vil nok ikke bli mindre i �rene som kommer. Selv om mange �nsker � flytte grensene, st�r fortsatt flertallet av kristne i den verdensvide kirke fast p� den historiske og bibelske etikken : Seksuallivet skal leves ut i rammen av et livsvarig og monogamt ekteskap mellom �n mann og �n kvinne. Man fastholder Bibelens undervisning om at seksuelle forhold (dvs samleie eller tilsvarende intimitet) f�r og utenfor ekteskap er seksuell umoral - alts� hor, i bibelsk terminologi.

1 Hvis det monogame og livslange ekteskapet ikke lenger f�r st� i en s�rstilling - i en kategori for seg selv, vil sex og samliv i stadig sterkere grad bli et sp�rsm�l om smak og behag.
2 Mange tegn tyder p� at alle former for seksuell atferd i �rene framover vil bli sett p� som etisk legitime - s� lenge det skjer frivillig. Uansett hva samfunnet sier, er kirken og den enkelte kristne n�dt til � sette en grense p� grunnlag av hva som kan forsvares ut i fra Bibelen. Men hvor g�r den ukrenkelige grensen for hva som er seksuell utfoldelse i overensstemmelse med Guds vilje?
G�r grensen ved ekteskapet?
Ved samboerskap?
ved partnerskap?
ved biseksuelle forhold?
ved polygami?
ved sex mellom kj�rester?
ved tilfeldig sex? osv., osv.
Listen over ulike former for seksuell praksis kan gj�res sv�rt lang.
Dersom Bibelens undervisning om en ubrytelig grense ved ekteskapet ikke tas p� alvor, blir grensedragningen sv�rt vanskelig.

1 Fotnoten til Matt 5,27 i Bibelselskapets utgave gir denne klargj�rende opplysningen om ordet hor: "Ordet brukes om alle seksuelle forhold f�r og utenfor ekteskapet. (�) If�lge Jesus omfatter det sjette bud b�de ekteskapsbrudd og hor, sml. Matt 15,19 hvor begge disse ordene brukes for � beskrive brudd p� budet."
2 Se f.eks. s. 319 i Norsk homoforskning, Universitetsforlaget 2001, der forfatteren argumenterer for at det b�r v�re legitimt � velge seksuell atferd utifra "smak".

Hvor mange er homofile?
Sannsynligvis finnes det rundt 1% homofile og lesbiske i Norge.
If�lge Statistisk Sentralbyr� bor det ca 3,6 millioner mennesker i Norge over 15 �r.
1% av dette tallet tilsvarer 36 000 personer.
Omkring 2500 lesbiske og homofile lever i registrerte partnerskap.
If�lge nettsidene til "Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigj�ring" (LLH - www.llh.no)
har organisasjonen i underkant av 2000 medlemmer og 15 lokale lag.
Det betyr at ca 6% av norske homofile er medlemmer i LLH.
"�pen Kirkegruppe" er en underavdeling av LLH og har if�lge sine nettsider ca 210 medlemmer rundt om i Norge.
Gruppa har lokale lag i seks byer (www.apenkirkegruppe.org).

Litt statistikk
Hvordan oppstod myten om 10% homofile?
flere ti�r har det v�rt vanlig � hevde at ca 10% av befolkningen er homofile.
Dette tallet har sin opprinnelse i den kjente Kinsey-rapporten fra 1948 om menns seksualitet.
Alfred Kinsey kom fram til at 4% av den mannlige befolkningen lever som homofile hele sitt voksne liv,
mens 10% har homofil atferd i minst tre �r.
For kvinner fant han at tallene var 2% og 5%.
P� dette grunnlaget begynte det � danne seg en myte om at 10% av befolkningen er homoseksuell.

Det er tankevekkende at tallet ble brukt ukritisk i nesten 50 �r for � beskrive antallet homofile i befolkningen
- enda mange var klar over at det var en fordreining av Kinseys forskningsresultater.
I tillegg til at tallene i Kinsey-rapporten er blitt misbrukt, er tallene i seg selv up�litelige.
Dette har flere �rsaker.
En viktig metodesvakhet var at Kinsey rekrutterte frivillige gjennom annonser, i stedet for � basere intervjuene p� et representativt utvalg av befolkningen.
En annen alvorlig svakhet var at ca 25% av mennene i unders�kelsen var kriminelle som satt eller hadde sittet i fengsel. All erfaring viser at forekomsten av homoseksuell atferd er atskillig st�rre i fengsler o.l. enn i resten av samfunnet.

Unders�kelsen var derfor p� ingen m�te representativ for befolkningen som helhet.
Underlig nok ble disse grunnleggende svakhetene ved Kinsey-rapporten nesten aldri nevnt og fikk heller ikke f�lger for dens anseelse og anvendelse.
Faktainformasjonen ovenfor finnes blant annet i boka Straight & Narrow? av Thomas E. Schmidt, IVP 1995, s. 102.

I de siste �rs debatt er f�lgende illustrasjon ofte blitt brukt for � vise hvor utbredt homofili skulle v�re:
"I en skoleklasse p� tretti elever er 1-2 av elevene homofile eller lesbiske."

1 P� bakgrunn av en rekke unders�kelser tyder mye p� at situasjonen i stedet er denne :
P� en skole med 200 elever er det trolig 2 elever som er homofile eller lesbiske.
I l�pet av de siste �rene er det i flere land blitt gjennomf�rt store unders�kelser om befolkningens seksualvaner. Konklusjonen er entydig : Andelen av homofile i vestlige land er vesentlig lavere enn tidligere antatt, ja, mye tyder p� at den ligger rundt 1%.
Tallet gjelder stabilt homofile personer og inkluderer ikke biseksuelle eller heteroseksuelle med sporadisk homoseksuell atferd.

I juli 2003 offentliggjorde den norske Folkehelsa resultatene fra den siste store Seksualvaneunders�kelsen her i landet. En slik nasjonal unders�kelse med flere tusen deltakere blir gjennomf�rt hvert femte �r. Det er den mest representative og p�litelige unders�kelsen som finnes for norske forhold, og den bekrefter at rundt 1% av den norske befolkning identifiserer seg selv som homofi

l. For f�rste gang inneholdt unders�kelsen sp�rsm�l om seksuell orientering, og ikke bare om seksuell atferd.
Dette er en viktig skjelning, siden mange av dem som har hatt sex med en av samme kj�nn, ikke n�dvendigvis har en homofil orientering.

Unders�kelsen gav f�lgende interessante resultat:
Blant nordmenn mellom 18 og 49 �r identifiserer 1% seg selv som lesbisk/homofi
l, 1,1% som biseksuelle,
3,3% som heteroseksuelle med visse homofile innslag,
mens 1,1% er usikker p� sin seksuelle orientering.
En rapport med n�kkeltallene fra Seksualvaneunders�kelsen kan leses p� internett.

2. I 2001 ble det i Oslo gjennomf�rt en stor seksualvaneunders�kelse i regi av Folkehelsa.
En presentasjon av unders�kelsen ble gjengitt i Aftenposten under overskriften "F� skaphomser i Norge."

3 I denne unders�kelsen viste det seg at 1,75% av deltakerne kunne beskrives som lesbiske/homofile.
Unders�kelsen ble gjennomf�rt i Oslo, Norges ubestridte homo-hovedstad.
Fordi milj�et og tilbudet er mye st�rre, og fordi det er enklere � leve �pent i en storby, flytter mange homofile til hovedstaden. Halvparten av alle homofile og lesbiske partnerskap blir f.eks. inng�tt i Oslo, enda byen bare har ca 12% av landets innbyggere. Det er derfor innlysende at tallene i denne Oslo-unders�kelsen er atskillig h�yere enn gjennomsnittet p� landsplan. Ogs� NOVA-unders�kelsen "Ung i Norge" gir resultater n�r 1%. Der g�r det fram at 0,8% av norske ungdommer i tyve�rsalderen f�ler seg tiltrukket utelukkende av samme kj�nn.

Det er interessant at tallet 1% samsvarer med unders�kelser i andre vestlige land.
I et stort forskningsprosjekt i Storbritannia blant nitten tusen personer svarte 1,4% av mennene og 0,6% av kvinnene at de hadde hatt minst ett homoseksuelt forhold i l�pet av de fem foreg�ende �rene.
En unders�kelse i Frankrike blant tyve tusen personer ga nesten identiske tall:
1,4% av mennene og 0,4% av kvinnene hadde hatt sex med personer av samme kj�nn i l�pet av de fem foreg�ende �r.
5 Etter � ha sammenholdt en rekke amerikanske unders�kelser konkluderer forfatteren av boka Straight & Narrow? med at ca 0,7% av befolkningen i USA til enhver tid lever homofilt eller lesbisk. Ogs� i Sverige bekreftes tilsvarende tall. Boka Sex i Sverige gjengir resultatene av en stor seksualunders�kelse som det offentlige Folkh�lsoinstitutet utf�rte.

Der g�r det fram at antallet personer med utelukkende homoseksuell atferd er 0,5%
Myten om 10% eller 5% homofile b�r for alltid v�re avlivet.

Selv om ikke alle unders�kelsene ovenfor er direkte sammenlignbare, underbygger de alle den samme konklusjonen: Antallet stabilt homofile og lesbiske mennesker i befolkningen ligger trolig p� rundt 1%.
1 Se eksempler i Bente Tr�en, Forelskelse, sex og kj�rlighet, Gyldendal 1997, s. 75 og Stortingsmelding nr 25 (2000-2001), s. 39.
2 www.fhi.no/fi ler/pdf/Sex_Rapport_1987-2002.pdf
3 Aftenposten, 4. des 2001. De fullstendige resultatene av prosjektet ble publisert i november-utgaven 2002 av tidsskriftet Journal of Sex Research.
4 Sitert i F�drelandsvennen 19. juni 2002.
5 De britiske og franske forskningsresultatene ble beskrevet i tidsskriftet Nature, 3. desember 1992, s. 407-412.
6 Se grundig dokumentasjon i Th omas E. Schmidt, Straight & Narrow?, Downers Grove 1995, s. 101-105.
7 Sex i Sverige, 1996, s. 175ff ; se www.fhi.se og bruk nettstedets s�kemotor.
8 Det er med forbauselse at man i oktober 2003 leser f�lgende utsagn p� nettsidene til det statlige L�ringssenteret for norske elever og l�rere :
"Det er vanskelig � fastsl� hvor stor andel av befolkningen som er lesbiske og homofile, men p� bakgrunn av forskning som er foretatt, tror man at 5-10% av befolkningen er homoseksuelle."
Er det noen som ikke har fulgt med i timen?
Se http://skolenettet.ls.no/samliv/ressursbok/kap08_02.html

Myten om 10% eller 5% homofile b�r for alltid v�re avlivet.

Pavestolen offentliggjorde 31. juli 2003 en uttalelse mot � gi rettslig anerkjennelse av homofile samboerskap og � likestille dem med ekteskap. Det vil v�re i strid med statens forpliktelser. "Ingen ideologi kan frata den menneskelige �nd vissheten om at et ekteskap bare kan inng�s mellom to personer av forskjellig kj�nn."

Homofile personer skal m�tes med respekt, men dette m� ikke f�re til anerkjennelse av homofilt samliv.

Det er en grunnleggende forskjell p� homofile forhold som privat fenomen og forbindelser som godkjennes lovmessig.

Om adopsjon sies det at frav�ret av kj�nnslig bipolaritet hindrer barns naturlige utvikling fordi de ikke f�r oppleve en far eller en mor.

Dette er i strid med det prinsipp som ogs� er anerkjent av FNs Barnekonvensjon :
Barnets interesser skal settes i h�ysetet.
Uttalelsen kan leses p� www.katolsk.no/info/jp2/20030731.htm

Katolsk tenkning
A) 1 Mosebok 1-2 + Matteus 19 Skapelsesberetningen i 1 Mosebok 1-2 er utgangspunktet og en viktig n�kkel for � forst� Bibelens l�re om seksualitet og samliv : Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: "V�r fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!" (...)
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal v�re ett. 1 Mos 1,27-28 og 2,24.

Her fremheves fire vesentlige elementer ved den bibelske undervisningen om samliv og ekteskap :

1. Opprettelse av en ny sosial enhet ("forlate far og mor"),
2. Personlig hengivelse og troskap ("holde seg til"),
3. Seksuelt samliv ("v�re ett"),
4. Barn som en mulig og naturlig frukt av samlivet ("v�r fruktbare").

Jesus bekrefter skaperordningen som vi finner i GT :
Jesus svarte : "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa : Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal v�re ett. S� er de ikke lenger to; deres liv er ett." Matt 19,4-6.
Det livslange samlivet mellom mann og kvinne, presentert i 1 Mosebok 1-2 og av Jesus, er Skaperens design for seksuelt samliv.
I hele Bibelen blir dette holdt fram som Guds gode skapervilje.
Ved syndefallet fikk imidlertid menneskelivet en grunnskade som preger alt og alle - ogs� seksualiteten og dens varierte uttrykksformer. Alle mennesker som vil leve et liv etter Guds vilje, blir av Jesus kalt til � "fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og f�lge meg" (Luk 9,23).
I v�r individualistiske nytelseskultur er dette et utfordrende perspektiv for enhver kristen.
Nedenfor vil de fem bibelavsnittene som taler mest direkte om homoseksualitet, bli dr�ftet.
En del kristne har de siste �rene tolket disse versene p� en slik m�te at de mister sin aktualitet for v�r tid.
Noen av disse tolkningene vil derfor bli kommentert.

GJELDER GT I DAG?
Hvilke bud i GT er forpliktende for kristne, og hvilke er ikke?
Det klassiske svaret er dette: GT inneholder tre hovedtyper av bud og lover :
a) Offerlover og renhetsforskrifter som angikk j�disk tro og fromhetsliv.
b) Sivile lover som regulerte samfunnslivet i Israel.
c) Moralbud som har allmenn gyldighet og ikke er bundet til j�disk gudstjeneste og samfunnsliv.
Siden Jesus er oppfyllelsen av punkt a),
og kirken ikke er en politisk stat (punkt b),
er det bare moralbudene som forplikter kristne i dag.
En grunnleggende n�kkel er at utsagn i GT som er bekreftet i NT, fortsatt gjelder for kristne i dag.
Vi m� alltid lese GT i lys av NT.
B) 3 Mosebok 18,22 og 20,13
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.
3 Mos 18,22.
N�r en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning.
3 Mos 20,13.

Kirkens vanlige tolkning av disse versene har v�rt at homoseksuelle handlinger er en form for atferd som Gud forbyr. Det nye testamente bekrefter at forbudet mot homoseksuell atferd er en del av den kristne etikk. Forbudet i 3 Mos 18 og 20 kan derfor ikke reduseres til kun � gjelde atferd relatert til kultiske renhetsforskrifter o.l. som ble avskaff et som et resultat av Jesu frelsesverk (jfr Hebreerbrevet).

NYTOLKNING :
I v�r tid hevder noen at disse versene dreier seg om praksis i forbindelse med avgudsdyrkelse og tempelprostitusjon, ikke om homoseksualitet slik vi kjenner den. Man hevder at "styggedom/avskyelig gjerning" (som er det samme ordet p� hebraisk) vanligvis omhandler avgudsdyrkelse. Det var derfor Gud forb�d det. Homoseksualitet i seg selv var ikke problemet, det var bare forbudt n�r det foregikk som ledd i avgudsdyrkelse.

RESPONS :
En slik tolkning er uholdbar :
1) Forbudet mot homoseksuell atferd i 3 Mos 18 og 20 st�r sammen med andre seksuelle synder som f.eks. hor, incest og omgang med dyr. Alle disse syndene (inkl. homoseksuell atferd) blir b�de i GT og NT konsekvent beskrevet som brudd p� Guds vilje. Det gjelder ogs� der hvor avgudsdyrkelse ikke er en del av sammenhengen.

2) Det er riktig at det hebraiske ordet for "styggedom/ avskyelig gjerning" (toevah) opptrer mange ganger i kultisk sammenheng. Men det blir ogs� brukt mer enn 20 ganger i GT uten at det er snakk om avgudsdyrkelse, se f.eks. 1 Mos 43,31; 46,34; Ordsp 6,16 og 11,1. Det er derfor tydelig at toevah ikke bare dreier seg om handlinger relatert til avgudsdyrkelse.

3) Hvis det som er beskrevet i 3 Mos 18 og 20 bare er forbudt i forbindelse med avgudsdyrkelse, blir konsekvensen at handlingene er tillatt i andre sammenhenger. Men det ville bety at fl ere handlinger som ogs� blir beskrevet i disse kapitlene - for eksempel hor, incest og omgang med dyr - ville v�re akseptable hvis de bare ikke skjedde i sammenheng med avgudsdyrkelse. Ingen seri�s bibelleser vil trekke en slik konklusjon.

I 3 Mos 18 og 20 blir det foreskrevet d�dsdom for en rekke synder - blant annet for heteroseksuell hor og for homoseksuell atferd. I Det nye testamente er d�dsstraff som menighetens domsreaksjon avskaff et.
De som �nsker � lese mer om dette, kan fi nne en kort og informativ tekst p� www.homofi li.com under "Bibel, teologi og etikk".

C) Romerbrevet 1,26-27
Derfor overgav Gud dem til van�rende lidenskaper.
Kvinnene gav seg hen til unaturlig kj�nnsliv istedenfor det naturlige.
P� samme m�te sluttet mennene � ha naturlig samliv med kvinner og brente i begj�r etter hverandre.
Menn drev utukt med menn, og de m�tte selv ta straff en for at de var kommet slik p� avveier.
Rom 1 : 26-27.

Kirkens vanlige tolkning har v�rt at Rom 1,18-32 beskriver hva som skjer n�r menneskene vender seg bort fra Gud og hans vilje. Som ett av flere eksempler nevner Paulus ogs� seksualitet p� avveier. Homoseksuell atferd er ikke synden framfor alle andre, men er likevel "mot naturen" (oversatt "unaturlig" p� norsk) og g�r p� tvers av Skaperens vilje med sitt skaperverk.

NYTOLKNING 1 :
I v�r tid hevder noen at Rom 1,26- 27 kun avviser homoseksuell atferd hos heterofile mennesker som av en eller annen grunn velger � leve homofilt.
RESPONS :
Tolkningen er uholdbar blant annet av f�lgende grunner :
1) N�r Paulus sier at "de brente i begj�r etter hverandre", er det ingenting som tyder p� at han beskriver heterofile menn som eksperimenterte med homoseksualitet. Det ville dessuten bryte med alt det Paulus har skrevet om Guds lov, dersom homoseksuell atferd skulle v�re forkastelig for noen, mens n�yaktig samme atferd for andre skulle v�re gudvillet og god.

2) I Rom 1,18-32 beskriver Paulus det som har skjedd med menneskeheten etter syndefallet - bl.a. hvordan forholdet til Gud og forholdet mellom kj�nnene er blitt skadet. Han skildrer hvordan "mennesket" er kommet p� avveier og handler p� tvers av Guds opprinnelige skapervilje. Paulus taler alts� ikke her om heterofi le enkeltpersoner som velger homoseksuell atferd.

3) At Paulus taler prinsipielt og generelt understrekes ved at han i v. 26-27 ikke bruker de vanlige ordene for kvinner og menn, men to ord som betyr "av hunkj�nn, kvinnelig" og "av hankj�nn, mannlig". Samme spr�kbruk fi nner vi i 1 Mos 1,27 om skapelsen av mennesket i den greske oversettelsen av GT (Septuaginta). Slik fokuserer Paulus nettopp p� mennesket som art og ikke p� enkeltindivider.

NYTOLKNING 2 :
I v�r tid hevder noen at Paulus bare taler om en spesiell type homoseksuell atferd, nemlig erotiske forhold mellom menn og yngre ten�ringsgutter, kalt pederasti. Slike forhold var ganske vanlige i den greske kulturkrets. Dette argumentet kobles gjerne sammen med p�standen om at Paulus trolig ikke kjente andre former for homoseksualitet, og at det derfor bare var denne han kunne uttale seg om.

Hva sier Bibelen om homofile
HOMOFILI og KRISTEN TRO RESPONS :
Tolkningen er uholdbar blant annet av disse grunnene :
1. Det at Paulus i v. 26 ogs� nevner kvinnelig homoseksualitet, viser med all tydelighet at han snakker om noe annet enn erotiske forhold mellom menn og gutter.

2) N�r v. 27 sier at "de brente i begj�r etter hverandre", kan det vanskelig tolkes som en beskrivelse av seksuelle forhold der menn utnyttet unge gutter.
3) Hvis Paulus egentlig �nsket � uttale seg om forhold mellom menn og gutter, hvorfor brukte han ikke da like godt ordet pederasti? Det var et kjent gresk ord i Paulus' samtid.
4) Paulus og hans samtid var godt kjent med ulike former for homoseksuell atferd, blant annet stabile parforhold mellom voksne menn. Teksten "Hva visste Paulus om homofi li?" p� side 4 i dette bladet dokumenterer det.

NYTOLKNING 3 :
Noen hevder at Rom 1 taler om kultisk homoseksualitet, i avgudstempler, og ikke om homofile mennesker som tilber den ene sanne Gud.

RESPONS :
Tolkningen er uholdbar blant annet av f�lgende grunner:
1) Omtalen av homoseksualitet i v. 26-27 st�r i direkte sammenheng med listen over brudd p� Guds vilje i v. 29-31. Alt som nevnes der, er etiske synder p� det mellommenneskelige plan, ikke kultiske synder knyttet til et tempel. Det er alts� ikke avgudsdyrkelse i templer som konfronteres, men etikk.

2) Homoseksualitet som del av hedensk tempelpraksis var lite kjent i Roma. Det ville dessuten v�re ytterst merkverdig om Paulus skulle innlede en referanse til slike fenomener ved � peke p� kvinnelig homoseksualitet, som s� � si var ukjent i kultisk sammenheng.

D) 1 Korinterbrev 6,9-11 + 1 Timoteusbrev 1,9-11 Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn [gresk: arsenokoites] eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang. Men n� er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved v�r Guds �nd. 1 Kor 6,9-11.
... menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn [gresk: arsenokoites] (...)
og hva det ellers kan v�re som strider mot den sunne l�re. Dette sier jeg i samsvar med evangeliet ... 1 Tim 1,10-11.
Kirkens vanlige tolkning: Disse to bibelstedene inneholder en liste over konkrete synder som truer menigheten og som hindrer folk fra � "arve Guds rike", dvs. bli frelst. Konsekvensene av � leve i bevisst ulydighet mot Guds bud og i uoppgjort synd er dramatiske. Det gjelder homoseksuell atferd, men det gjelder like mye heteroseksuell umoral, samt andre synder.
Alle mennesker har et desperat behov for syndsbekjennelse og tilgivelse i m�te med Guds hellighet. Heldigvis fi nnes det h�p for alle som vender seg til Herren: Teksten ovenfor (1 Kor 6:11) viser at det g�r an � bli "vasket rene", "helliget" og "rettferdige" i Jesu navn og ved Guds �nd.

NYTOLKNING:
Det blir ofte hevdet i v�r tid at ordet som er brukt om homoseksualitet i 1 Kor 6:10 og 1 Tim 1:10 er sjeldent og vanskelig � tolke.
Vi kan derfor ikke v�re sikre p� hva Paulus egentlig mente, sies det.

RESPONS :
Argumentet holder ikke m�l av f�lgende grunner :
1) Det greske ordet som Paulus bruker (arsenokoites) er sammensatt av to deler: arsen (hankj�nn, mann) og koitazo (bringe til sengs, ligge med). En ordrett oversettelse blir derfor "hankj�nns-samligger" eller "en mann som ligger med en mann". Ordet er dannet ved � sette sammen to ord fra forbudet mot homoseksualitet i 3 Mosebok (i den greske oversettelsen Septuaginta):
o "meta arsenos - koiten gynaikos" (3 Mos 18:22) "ligge med en mann - slik som en ligger med en kvinne"
o "koimethe meta arsenos koiten gynaikos" (3 Mos 20:13) "ha omgang med en mann slik som med en kvinne"

2) Ordet arsenokoites (hankj�nns-samligger) er et generelt begrep om homoseksualitet som ikke sier noe om alderen til de involverte, eller at det foreg�r i form av prostitusjon eller avgudsdyrkelse. B�de i 1 Kor 6:9 og 1 Tim 1:10 brukes ordet om homoseksuell atferd generelt, som del av en opplisting av ulike handlinger som er i strid med Guds skapervilje.

3) I 1 Tim 1:9c-10 er det tydelig at de 10 bud (4.-8. bud) ligger til grunn for listen over synder.
Slik blir det klart at b�de heteroseksuell umoral og homoseksuelt samliv rammes av det 6. bud: "Du skal ikke bryte ekteskapet."
I tillegg til de fem tekstene som er behandlet her, finnes det i Bibelen en lang rekke tekster som handler om Guds plan for ekteskapet og seksuallivet generelt. Det g�r en klar linje fra Skaperens vilje i 1 Mos 1-2 til Loven i GT via Jesus fram til Paulus. De fem homofili-tekstene er p� en m�te et ekko av et mye st�rre utvalg av tekster om seksualitet i b�de GT og NT.

Homofili?
De som �nsker � g� mer i dybden, kan finne gode norske artikler om disse bibeltekstene p� :
o www.homofili.com
o www.tilhelhet.no
o www.mf.no/om_MF/dokumenter/larerrad/homo� li_1993.html
P� engelsk :
o www.leaderu.com/jhs/dallas.html (under "Scriptural Arguments") Se ogs� litteraturlista p� side 15.

Ved syndefallet fikk menneskelivet en grunnskade som preger alt og alle
- ogs� seksualiteten og dens varierte utttrykksformer.
I de senere �r har mediene gjengitt mange intervjuer og vitnesbyrd fra kristne homofile som velger � inng� partnerskap med en person av samme kj�nn. I dette ressursbladet �nsker vi � gi noen smakebiter av vitnesbyrd fra folk som forteller en annen historie. Vi vil ogs� anbefale linker til nettsteder med tallrike livshistorier fra menn og kvinner som tidligere levde homofilt. Se for eksempel www.anotherway.com og
www.exodus-international.org (Information/Testimonials) som inneholder en lang rekke livshistorier.

P� www.homofili.com finnes det noen norske livshistorier, samt linker til flere nettsteder med vitnesbyrd.
Historiene viser at de fleste som opplever endring i atferd og f�lelser, gj�r det gjennom en lang prosess.
Det skjer sjelden plutselig.
� forespeile lettvinte l�sninger er derfor urealistisk og u�rlig.
Og de som ikke opplever den forandringen de lengter etter, trenger desto mer st�tte fra venner og det kristne fellesskapet.
Personlige erfaringer kan aldri v�re avgj�rende n�r vi skal bed�mme rett og galt i etiske sp�rsm�l.
Men livshistoriene til folk som tidligere levde homofilt, viser tydelig at virkeligheten er mer nyansert enn man kan f� inntrykk av i den norske homofilidebatten. Dessuten viser disse livshistoriene at det finnes h�p for dem som �nsker � jobbe for en forandring i sine liv.

"Ny identitet som mann"
"If�lge egen erfaring er det mulig � g� veien fra homofili til heterofili;
fra brutthet til aktiv gjenopprettelse og voksende helhet som mann og menneske.
Etter en p� alle m�ter normal og god oppvekst opplevde jeg i sene ungdoms�r "plutselig" og uforst�elig begynnende identitetsproblemer. Fors�k p� � finne ut av dette f�rte til et "splittet f�lelsesliv", og snart kom jeg i kontakt med storbyens "homofile milj�". Var jeg omsider "kommet hjem"?

Nye vennskap og "ny identitet" fylte tydelig noen av mine grunnleggende behov - trodde jeg.
Jeg oppfattet meg n� som "homofil/ overveiende homofil", og opplevde at jeg var del av et kreativt og frodig milj� med mange spennende mennesker. Likevel f�lte jeg meg aldrig helt hjemme!!..

I �rene som gikk, fikk jeg kontakter innen ulike kristne sammenhenger og kunnskap som gav meg �kende forst�else for f�lelsesmessige behov og mekanismer. Jeg fant sannsynlige �rsaker i mitt eget liv som etter hvert hadde gitt meg en "homofil identitet". Jeg forstod til slutt at jeg, enkelt sagt, hadde erotisert mine f�lelsesmessige behov og fors�kt � finne bekreftelsen jeg trengte hos mitt eget kj�nn!!.. Jeg var homofil, men var det likevel ikke�.. Jeg valgte � ta imot Guds kj�rlige gjenopprettelse og ble trygg i en ny identitet som mann."
Utdrag av leserbrev fra "Synzugus" i V�rt Land, 16. febr 1999.

Skapt s�nn - eller blitt s�nn?
Medie-sensasjoner som forstummet
Massemediene har ved flere anledninger de siste �rene fortalt at forskere trolig hadde funnet det endegyldige svaret p� �rsaken til homofili. P� begynnelsen av 1990- tallet ble det proklamert i media over hele verden at "Anlegg for homofili ligger i hjernen", og et par �r senere: "Homo-genet er funnet".
Ingen av delene viste seg � holde stikk. Den aktuelle forskningen var beheftet med grunnleggende metodesvakheter, og nye unders�kelser viste at det ikke fantes grunnlag for slike p�stander.

1. Utover p� 1990-tallet var det mange som brukte hjerne og genteoriene for alt de var verd - ogs� i kirkelig sammenheng. M�let var � f� folk til � akseptere denne tankerekken: det som er medf�dt, er naturlig; og det som er naturlig, m� v�re etisk forsvarlig og godt.

Motargumenter
Et sterkt argument mot gen-teorien som hovedforklaring er de unders�kelser som har v�rt gjort blant en-eggede tvillinger. Den hittil beste unders�kelsen ble gjennomf�rt i Australia i �r 2000.

2. Av nesten 5000 tilfeldig utvalgte voksne tvillingpar som deltok, var det 49 en-eggede par hvor minst den ene var homofil. Samtlige par hadde vokst opp i samme hjem. Bare i 6 av tvillingparene var ogs� den andre homofil, dvs. 12%. Hvis homofili prim�rt skulle v�re genetisk betinget, ville vi ha forventet et resultat der langt flere eneggede tvillingpar hadde samme homofile orientering. Det m� alts� v�re andre faktorer enn gener som er avgj�rende for om noen utvikler en homofil orientering. Denne erkjennelsen har imidlertid f�tt liten oppmerksomhet i massemediene. Fortsatt lever derfor mange i den troen at homofili skyldes gener eller hjernestruktur. Faktum er at sammenhengen mellom gener og menneskelig atferd p� alle livsomr�der er mye mindre opplagt enn det mange trodde for f� �r siden. De fleste forskere er derfor enige om at utvikling av homofil orientering skyldes "et komplekst samspill av biologiske,psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer som p�virker hverandre gjensidig".

3. Det dreier seg blant annet om faktorer knyttet til oppvekst og identitetsutvikling, om forholdet til mor eller far og til jevnaldrende av samme kj�nn, om opplevelser og p�virkninger i barndom og ungdom, seksuelle overgrep fra jevnaldrende eller eldre personer,

4. muligens en delvis eller indirekte arvelig predisposisjon, osv. Det er underlig � se hva slags teologi og vitenskap som blir presentert av en del kristne: Med den st�rste selvf�lgelighet blir det hevdet at homofile er skapt s�nn fra Guds h�nd. Kunnskap om nyere forskning ang�ende �rsaker til homofili synes � v�re helt frav�rende. Dessuten ser man bort fra det faktum at vi lever i en verden preget av syndefallets konsekvenser. Det er �penbart n�dvendig � minne om den bibelske sannhet at ikke alt i menneskelivet er villet av Gud. Man kan selvsagt ikke utelukke muligheten for at det en gang i fremtiden blir p�vist en klar sammenheng mellom gener og seksuell orientering. Om s� skulle skje, betyr det likevel ikke at homofile har gr�nt lys for � leve p� tvers av Bibelens bud og ordninger. Det samme gjelder naturligvis ogs� folk med genetiske s�rtrekk p� andre livsomr�der.

Essens eller konstruksjon?
I takt med utviklingen innen genforskningen - hvor teorien om et "homo-gen" m� betraktes som forlatt
- er de homofiles talsmenn blitt stadig mmindre ivrige etter � understreke eventuelle arvelige faktorer.

5 Dette er en interessant utvikling, siden "f�dt s�nn"-argumentet har v�rt et av de aller mest brukte de siste 25 �rene. En viktig grunn til at mange homofile ikke lenger p�st�r at de er "f�dt s�nn", er den omfattende debatten om seksuell essensialisme og konstruksjonisme: Er v�r seksuelle orientering medf�dt som en uforanderlig essens i v�r personlighet, eller er den konstruert p� grunnlag av oppvekst, p�virkninger og personlige valg?

6 Stadig flere - b�de homofile og andre - heller n� til den siste teorien:
I samspill med kultur og samfunn er vi selv med p� � forme v�re liv og v�re seksuelle preferanser.
Vi utvikler oss hele tiden, og vi er ikke bundet av noen medf�dt legning. Enhver m� ha full frihet og rett til � velge sine seksuelle uttrykksformer i ulike faser av livet - heterofil livsstil i �n fase, homofil i en annen fase, kanskje biseksuell i en tredje, osv.
I alle typer ungdomsmilj�er i dag lyder f�lgende budskap: "Eksperiment�r! V�r fleksibel! Utforsk mangfoldet!
Gled deg over ditt seksuelle potensial!"
Uten tvil virker dette budskapet tiltrekkende p� mange unge.
En norsk sp�rreunders�kelse fra februar 2003 antydet for eksempel at tre av ti heterofile jenter under 30 �r (og �n av ti gutter) kunne tenke seg � ha sex med en person av samme kj�nn.

7 Flere sexologer bekrefter at biseksualitet oppleves som trendy i mange ungdomsmilj�er.

8. Queer theory
Den konstruksjonistiske retningen i seksualdebatten kalles ofte "queer theory" eller "skeiv teori".
I sin radikale form sier den at all seksuell atferd - ogs� den heterofile - i utgangspunktet er en sosial konstruksjon som er l�rt, og alts� ikke medf�dt. Det fi nnes ikke heterofi le og homofi le personer, bare heterofi l og homofi l atferd.
9 Eksperimentering, mangfold og ubegrenset valgfrihet blir viktige stikkord. Queer theory har hatt stort gjennomslag i fl ere akademiske milj�er de siste 10-15 �rene, og en del av synspunktene siver n� ut i allmennkulturen.
10. En grundig kritikk av queer theory finnes p� www.homosexuellt.com under rubrikken "Vi granskar".

1 Se grundig dokumentasjon i The Gay Gene?,
en interessant artikkel p� www.leaderu.com/jhs/satinover.html
2 Bailey, Dunne, Martin, i: Journal of Personality and Social Psychology 78 (2000), s. 524-536, gjengitt i Robert A.J. Gagnon, The Bible and Homosexual Practice, Abingdon Press 2001, s. 404-405.

3 Homofile i Kirken, Kirkens Informasjonstjeneste 1995, s. 48. En oversikt over forskningen fi nnes p� s. 47-63.
4 Journal of the American Medical Association trykket i 1998 en oversiktsartikkel over 166 studier som er gjort ang�ende misbruk av gutter. Artikkelen viser bl.a. at ten�ringsgutter som blir seksuelt misbrukt av menn, senere i livet definerer seg som homofile med opptil sju ganger st�rre sannsynlighet enn andre gutter. W.C. Holmes m.fl ., "Sexual Abuse of Boys", JAMA 280, s. 1855-1862.
5 Se f.eks. LLH's blad Blikk, 3/1999, der dav�rende LLH-leder Knut R�ang er kritisk til p�standen om at homofi le er "f�dd slik"
. 6 Se fremstillingen i boka Homofile i Kirken, s. 45-47 og 59-60, samt kapitlene "Homoseksualitet mellom biologi og kultur" (s. 303-324) og "Queer-teori: Asymmetriske identiteter" (s. 325-354) i Norsk homoforskning, Universitetsforlaget 2001.

7 Dagsavisen, 4. feb. 2003, www.dagsavisen.no/innenriks/2003/02/709991.shtml
8 Dagsavisen, 4. feb. 2003.
9 Se f.eks. intervju med den amerikanske samfunnskritikeren Gore Vidal i tidsskriftet Samtiden, 3/2002, s. 5. Liknende synspunkter finner man i en brosjyre fra FN's befolkningsfond, UNFPA. Der hevdes det at "� v�re en mann eller kvinne er ikke grunnleggende bestemt av biologisk kj�nn, men av kultur." Referert i avisen Dagen, 23. juli 2003. 10 Se f.eks. boka Homo/hetero av Nils Axel Nissen, Gyldendal 2001. "Jeg var homofil, men var det likevel ikke."

HOMOFILI og KRISTEN TRO

Austad er psykiater og deler sin arbeidstid likt mellom Modum Bads Nervesanatorium og egen psykiaterpraksis i Porsgrunn. Fra 1993 var han medlem av arbeidsutvalget som skrev innstillingen Homofile i kirken til Bispem�tet i 1995.
- Vi m� pr�ve � lytte til andres synspunkkter selv om vi er uenige, sier han.
- Hele arbeidet i utvalget fant sted i en �pen og respektfull tone, og alle fikk si hva de mente uten � bli hudflettet. Selv fikk jeg en innsikt i den homofile kulturen som jeg ikke hadde fra f�r. Det som manglet i utvalget, var homofile som har valgt en annen vei enn � st� fram som homofile. Jeg savnet � h�re stemmen til den gruppen av homofile som velger � leve i s�libat.
- Var det fordi man ikke ville ha noen meed eller fordi man ikke fant noen?
- Hvordan kan man finne dem som lever skjjult med sin legning?
Det krever stort mot � st� fram og si at man har valgt en annen vei. Jeg har senere m�tt flere homofi le som har endret orientering, og har ogs� f�tt del i deres erfaringer, men det var etter at utvalgsarbeidet var over.
- Noen gir inntrykk av at enten er man heeterofil eller s� er man homofil. Sett med psykiater�yne,
- er det s� enkelt?
- Nei, det er for snevert. Mellom de to yytterlighetene er det et spekter hvor de fleste definerer seg p� den heteroseksuelle siden. En stor gruppe kalt biseksuelle befinner seg p� en glideskala hvor man kan kjenne dragning til begge kj�nn. Anerkjente forskere har konkludert med at seksuell orientering ikke er fastl�st, og i faglitteraturen er det beskrevet at man kan skifte seksuell orientering. Vi kjenner jo i dag til kjendiser som gj�r det. Det ligger i kulturen at det er mer aksept for seksuell eksperimentering. Likevel er det mange som kjenner seg som rent homofile. De opplever ikke � ha noe valg, sier Austad.

- Homofili er n� str�ket fra den psykiatrriske diagnoselisten.
I faglig sammenheng ville det i dag v�re en provokasjon � behandle noen for homofili.
Det blir betraktet som etisk forkastelig blant psykiatere.
De homofile har f�tt stor makt og innflytelse i faglige kretser og har sine egne underutvalg innenfor de store profesjonsforeningene i mange land. De vil bekjempe holdninger som sier at homofili kan behandles.

Terapitilbud blir sett p� som et angrep p� homofile.
- Vi h�rer for tiden lite om at det skullle finnes et homofili-gen.
- Ja, mitt inntrykk er at det legges minndre vekt p� genetiske faktorer n�.
I dag legges det mest vekt p� sosiologiske og kulturelle faktorer.
Det regnes for �vrig ikke som helt legitimt � forske p� teorier om sammenheng mellom oppvekstforhold, foreldrerelasjoner og homofil utvikling. Mitt eget hovedperspektiv er at homofil seksuell orientering har en utviklingshistorie hvor disponerende biologiske faktorer samspiller med psykologiske, famili�re, sosiale og kulturelle faktorer. Den psykologiske prosessen rundt dannelsen av en homofil identitet er kompleks og p�virkes i stor grad av den omgivende kultur. De homofile utgj�r ikke en ensartet gruppe, men dekker et stort spekter med alle overganger fra rent homofile til rent heterofile. - Er det noe i den offentlige homofilidebbatten som frustrerer deg? - Ja, at bare argumenter fra ytterpunktenne kommer fram. Saken er mer komplisert og sammensatt enn man f�r inntrykk av. Det er lite rom for nyanser og lite �penhet for � lytte til andre. Respekten og den lyttende holdningen som vi hadde i homofi liutvalget, er borte i mediedebatten. Det var et sprik i utvalget, men der var kommunikasjonen mer �pen, fordomsfri og respektfull enn utenfor, sier Austad.

Selv om han ikke behandler noen for homofili, kommer temaet opp i mange av de samtalene han har i sitt arbeid. - Det er viktig for meg � stille sp�rsm�ll rundt seksuelle f�lelser, ikke gi ferdige svar og trekke konklusjoner for tidlig. Terapikulturen er utforskende etter sin natur. Mange unge mennesker er usikre p� sin seksuelle orientering og trenger tid p� � fi nne seg selv. Noen konkluderer alt for tidlig n�r de kjenner seksuell dragning til eget kj�nn. Jeg har sett opplysningsmateriell fra homofile organisasjoner som hevder at det � ha homofile f�lelser er ensbetydende med � v�re homofil. Det skaper et visst press p� � st� �pent fram og leve ut sine f�lelser, lenge f�r legningen er fastlagt. N�r denne holdningen m�lb�res av terapeuter i m�te med ungdom som famler og pr�ver seg fram, blir det galt. Da blir det ikke rom for at den enkelte m� fi nne sin egen vei, med respekt ogs� for dem som velger � leve skjult med sine f�lelser eller vil kjempe for � endre seg, sier Arne Austad.

- Seksuell orientering er ikke fastl�st Det er for f� nyanser i debatten, mener psykiater Arne Austad. "Jeg har m�tt flere homofile som har endret orientering, og har ogs� f�tt del i deres erfaringer." I m�te med andre mennesker - selvsagt ogs� homofile - m� hver av oss gj�re v�rt ytterste for � kommunisere gode bibelske holdninger: "Jeg vil deg vel. Jeg forakter eller ford�mmer deg ikke, selv om jeg skulle v�re uenig med deg. Du er n�yaktig like verdifull som meg og like h�yt elsket av Gud. Som mennesker skapt i Guds bilde er vi i samme b�t, med mange av de samme gleder, problemer og utfordringer. Alle trenger vi like mye av Guds veiledning, kj�rlighet og tilgivelse." Som kristne m� vi b�de bygge broer og trekke grenser. I m�te med enkeltmennesker kaller Gud oss til � bygge broer av �penhet, tillit og respekt. I m�te med pressgrupper som �nsker at vi skal oppgi v�r bibelske overbevisning, er vi kalt til ydmykt � trekke grenser: Hit, men ikke lenger. Det dreier seg om kristen nestekj�rlighet og bibelsk fasthet p� samme tid. I alle etiske sp�rsm�l m� vi, som Jesus, ferdes p� to parallelle spor: n�de og sannhet.

Gode artikler p� internett:
� Someone I love is gay: How family and friends can respond, utdrag av boka med samme tittel i litteraturlista p� s. 15: www.exodus-international.org/ library_friends_02.shtml
� Help for friends and families of gay people: www.truefreedomtrust.co.uk/ testimony13.html
� Caught in the middle: How to talk about homosexuality: www.exodusinternational. org/library_friends_04.shtml
� Called to the Closet: God's Heart for Gay and Lesbian Youths: www.youthspecialties.com/articles/topics/sexuality/closet.php
� Flere artikler � nnes p�: www.exodus-international. org/library_friends.shtml

Noen r�d for dem som sliter med u�nskede seksuelle f�lelser :

o Ikke sl� deg til ro med � sitte alene i det skjulte mens du ber Gud om en forandring. For de fleste er det helt avgj�rende � �pne seg for et annet menneske som kan st�tte med samtale, b�nn og medvandring. G� ikke alene med "hemmeligheten " din.
o L�r av andres livshistorier, blant annet ved � bruke nettadressene i dette bladet. Les b�ker om disippelskap, seksualitet og sjelesorg.
o Pr�v � finne et fellesskap hvor deltakerne st�tter hverandre i sin vandring mot seksuell avklaring. www.tilhelhet.no inneholder adresser til noen av gruppene som tilbyr medvandring til folk som sliter med u�nskede seksuelle f�lelser.

o Et menneskes identitet ligger ikke i seksualiteten. Som kristne har vi v�r dypeste identitet i Kristus. Sammen med Ham kan vi leve gode og meningsfylte liv, selv om vi skulle oppleve at v�re dr�mmer om endring ikke g�r i oppfyllelse.

Verdifulle artikler:
o The dificult task of accepting our true identity: www.exodus-international.org/library_additionalarticles_07.shtml Se ogs� tre grundige artikler om identitet p� www.tilhelhet.no ("Ressurser")
o Some things you should know about the journey out of homosexuality: www.newdirection.ca/a_primer.htm

o Mye godt og balansert stoff beregnet p� ungdom finnes p�: www.becomingreal.org og www.freetobeme.com o Flere tekster finnes p�: www.exodus-international. org/library_counseling.shtml

HOMOFILI og KRISTEN TRO 11

Selvmord er et sv�rt alvorlig og f�lsomt tema som dreier seg om livet og fortvilelsen b�de til enkeltmennesker og til deres familie og venner. Form�let med denne artikkelen er � gi saklig informasjon og ny innsikt i dette temaet, som ofte preges av synsing. Noen personer og grupper bruker selvmordsstatistikk som et argument for � presse kristne til � endre sin forpliktelse p� bibelsk etikk. Det fi nnes gode grunner for � motst� slikt press. Informasjonen nedenfor vil trolig vise at det er en grov overforenkling � legge ansvaret for selvmord blant homofi le p� bibelsk teologi og etikk. N�r det er sagt, er det likevel liten tvil om at en del kristne trenger � bearbeide sine holdninger til homofile medmennesker. Hvis man har en klar overbevisning om rett og galt i seksualetikken, er det avgj�rende at man gir uttrykk for sine meninger med respekt og forst�else. Ikke minst gjelder det i m�te med unge mennesker som kan v�re usikre og famlende i forhold til sin seksualitet. Fortielse og frykt, ford�mmelse og utst�telse, taushet og bagatellisering m� derfor aktivt bekjempes i kristne milj�er. Det er fullt mulig � motarbeide slike holdninger samtidig som man fastholder sin forpliktelse p� en klassisk bibelsk seksualetikk - sannheten tro i kj�rlighet. Prosessen fram mot et selvmordsfors�k er alltid kompleks og sv�rt sammensatt. Enkle forklaringer (og anklager) m� derfor unng�s. Det er ofte usikkerhet forbundet med statistikker og sammenligninger, og det gjelder ogs� her. NOVA-rapportens tall m� brukes med forsiktighet p� grunn av rapportens metodesvakheter,1 og anslagene i teksten nedenfor m� heller ikke leses som siste ord i saken. Ny fase?
Selvmordsfors�k ser ut til � v�re mer vanlig blant homofile enn i resten av befolkningen. Hvorfor?
Den vanlige forklaringen har hittil v�rt at det kommer av fordommer, diskriminering og "homofobi" som de m�ter i samfunnet. Etter hvert som homofi li er blitt stadig mer akseptert, blir det vanskelig � opprettholde dette som den eneste forklaringen p� homofi les problemer. Et godt eksempel p� en mer nyansert forklaring er rapporten Homofile og selvmordsforebygging som ble offentliggjort i desember 2002. Den er laget p� grunnlag av dybdeintervjuer med n�rmere 500 homofile rundt om i Norge, p� oppdrag av de homofiles organisasjon LLH og Kirkens SOS. Rapporten tyder p� at en ny fase med homofil selverkjennelse er innledet. Skylden for de homofiles problemer blir nemlig ikke lenger bare lagt p� "de andre" - samfunnet, kirken, skolen, osv. Man innr�mmer n� at ogs� de homofile milj�ene selv har en del av ansvaret for mange av problemene. Dagbladet presenterte rapporten under tittelen "Hvorfor tar unge homofile livet sitt?"

2 Avisen refererer bl.a. f�lgende forhold fra rapporten : "Mange lesbiske og homofile opplever at homomilj�ene preges av stereotypier, vellykkethetspress, fokus p� sex, annerledeshet og kynisme. (...)
S�rlig kvinner beskriver milj�ene som preget av sladder, intriger og baksnakking.
I tillegg oppfattes homomilj�ene som sammensveisede, overflatiske og ekskluderende.
Man m� v�re t�ff og p�g�ende for � komme inn, sier mange."

3. Hvorfor gj�r folk selvmordsfors�k?
Bare et f�tall av de som gjennomf�rer et selvmordsfors�k, har til hensikt � avslutte livet. For sv�rt mange er fors�ket prim�rt et rop om hjelp. De aller fleste gj�r det p� en slik m�te at de ikke mister livet. Av unge som gj�r et selvmordsfors�k, er det bare 6% som er i kontakt med lege eller sykehus etterp�.

4. Norges fremste spesialist p� selvmord, Nils Retterst�l, sier at selvmord ofte kommer som en "reaksjon p� en situasjon som har f�rt til isolasjon, ydmykelse, tap av selvaktelse, tap av kj�rlighet og omsorg, provokasjon av utrygghet, legemlig lidelse eller psykiatriske lidelser som for eksempel depresjon. (...) Som regel er det ikke bare ett motiv. Hver '�rsak' fi nner en gjerne er forutg�tt av en annen '�rsak'. En lang �rsaksrekke med selvmord som den endelige l�sning, er det vanligste."

5. NOVA-rapporten fra 1999 om levek�r og livskvalitet blant lesbiske og homofile gjengir en lang rekke motiver for selvmordsfors�k. Blant svaralternativene i unders�kelsen var det disse som fikk h�yest svarprosent: F�lelse av isolasjon og ensomhet, �nske om � komme bort fra en uutholdelig situasjon, avmakt i forhold til framtida, og problemer med � akseptere seg selv som lesbisk/homofil (s. 286-287).

NOVA-rapporten fokuserer en del p� det h�ye forbruket av alkohol og narkotika blant grupper av homofile og lesbiske (s. 293-308). Sammenlignet med den generelle befolkningen er det blant deltakerne i unders�kelsen dobbelt s� mange homofile menn og fire ganger s� mange lesbiske kvinner som ofte drikker seg beruset. Forholdet mellom �rsak og virkning i rusrelaterte problemer kan ofte v�re vanskelig � bestemme, men h�yt alkoholforbruk er en viktig risikofaktor ved selvmord og selvmordsfors�k.

6. Bruk av rusmidler er ikke i seg selv �rsak til selvmordsatferd, men under rus senkes terskelen for � skade seg selv. Det er en kjensgjerning at "hos omkring halvparten av dem som er d�de i selvmord, kan det p�vises alkohol i blodet."

7. Hvor mange unge gj�r selvmordsfors�k?
Blant deltakerne i NOVA-rapporten hadde totalt 18% gjennomf�rt minst ett selvmordsfors�k.
Blant homofil og lesbisk ungdom mellom 16 og 24 �r var tallet 26% (side 284).
Fra den st�rste og beste unders�kelsen som er gjort i Norge om selvmordsfors�k blant skoleungdom generelt (ca ti tusen ungdommer mellom 12 og 20 �r), vet vi at totalt 8,7% av norske ten�ringer har gjennomf�rt et selvmordsfors�k.8 N�r vi sammenligner dette tallet med resultatene fra NOVA-unders�kelsen og med Homofili og selvmord

HOMOFILI og KRISTEN TRO

tall fra Statistisk Sentralbyr� om selvmord blant 16- 24-�ringer i den generelle befolkning,
9 ser det ut til at selvmordsfors�k blant homofile ungdommer trolig er omtrent dobbelt s� vanlig som blant annen ungdom.
10 I boka Norsk homoforskning finnes en oppdatert oversikt med fyldig litteraturliste over internasjonal forskning de siste �rene omkring temaet homofili og selvmord.
11 Hvor mange unge d�r i selvmord?
Tallene ovenfor gir en antydning om hvor mange prosent som har gjennomf�rt et selvmordsfors�k.
Men hvor mange norske ungdommer - heterofile og homofile - ender opp med � d� i selvmord hvert �r??
De siste tilgjengelige tallene fra Statistisk Sentralbyr� er fra �r 2001.
Da var det 81 personer (61 gutter og 20 jenter) i aldersgruppen 15-24 �r som d�de i selvmord.
Hvor mange av disse som var homofile, sier ikke statistikken noe om.
Men hvis det er riktig at ca 1% av befolkningen er homofil (se side 7 i dette bladet) og at selvmordsfors�k trolig er dobbelt s� vanlig blant homofile som blant annen ungdom, kan det tyde p� at 2 av de 81 ungdommene som begikk selvmord i 2001, var homofile.
Det er innlysende at disse tallene m� leses med forbehold, b�de p� grunn av mulige m�rketall og fordi det finnes andre usikre faktorer.
Forebyggende holdninger For ethvert menneske vil det v�re belastende � oppdage at man tilh�rer en liten seksuell minoritet - ikke minst i ungdomstida. � fi nne ut at man har en seksuell orientering som er forskjellig fra nesten alle andre p� skolen og i vennegjengen, vil for de fl este f�re til store indre kamper og spenninger. At en del unge homofi le i l�pet av den prosessen ogs� vurderer selvmord som en mulig l�sning p� sine problemer, er dypt tragisk. Alle gode krefter trenger derfor � jobbe sammen for � skape milj�er og holdninger som forebygger selvmord. Ethvert selvmord er et selvmord for mye.
12. I kristne ungdomsmilj�er er det viktig at homofile f�lelser ikke blir et tabubelagt emne. Lederne m� invitere til �penhet og samtale omkring seksualitet, og det m� gis sterke oppfordringer om ikke � g� alene med sin usikkerhet og eventuelle fortvilelse. Det m� aktivt legges til rette for at de som trenger det, kan finne et trygt sted hvor de blir tatt p� alvor og kan snakke ut om det de strever med. Fortielse og taushet fra ledernes side er uakseptabelt og uansvarlig. N�r det gjelder foreldre, m� de oppfordres til � formidle et krystallklart budskap til sine barn og ungdommer: "Om det skulle vise seg at du er homofil, vil vi v�re akkurat like glad i deg!" Det handler om � kommunisere betingelsesl�s kj�rlighet og � gi trygghet i en s�rbar fase av livet.

1. Se teksten "Levek�r blant homofi le" p� s. 2 i dette bladet.
2. Dagbladet, 10. des. 2002.
3. Hele rapporten fi nnes p� www.kontekst.no/publikasjoner
4. Ingeborg Rossow og Lars Wichstr�m, Tidsskrift for den Norske L�geforening, nr 12, 1997, s. 1740: "N�r n�den er st�rst - er hjelpen n�rmest?"
5. Nils Retterst�l, Menneskesinnets irrganger, Millennium 1998, s. 185 og 202.
6. Se s. 90-91 og 142 i rapporten "Homofile og selvmordsforebygging", LLH og Kirkens SOS, 2002, samt kapitlet "Selvmordsatferd og seksuell orientering" i Norsk homoforskning, Universitetsforlaget 2001.
7. Nils Retterst�l, Selvmord, Oslo 1995, s. 127.
8 I. Rossow og L. Wichstr�m, s. 1740, se note 5 ovenfor.
9 www.ssb.no under "D�ds�rsaker", tabell 2 (punkt 63) og tabell 8.
10 En litt fyldigere utgave av denne artikkelen p� www.homofili.com gj�r rede for hvordan man kommer fram til denne konklusjonen.
11 M. Brants�ter m.fl ., Norsk homoforskning, Universitetsforlaget 2001, s. 258-267: "Selvmordsatferd og seksuell orientering".
12 Nettstedet www.med.uio.no/ipsy/ssff har Norges beste samling av artikler og stoff omkring temaet selvmord.

Det er viktig � huske p� at "de homofile" er en sv�rt sammensatt gruppe.
Noen er m�lbevisste aktivister p� barrikadene, andre er anonyme; noen er stolte over sin homofile orientering, andre opplever frustrasjon og skam; noen trives godt som homofile, andre �nsker hjelp til � endre sin seksuelle orientering; noen har inng�tt partnerskap og �nsker et stabilt forhold, andre �nsker frihet til � skifte partner; noen f�ler seg homofile tvers igjennom, andre er forvirret og usikre ang�ende seksuell tiltrekning; noen forkaster Bibelens seksualetikk, andre �nsker � leve etter den, osv., osv.
Uansett hvem folk er og hva de mener, s� kaller Jesus alle kristne til � elske sin neste som seg selv og � m�te andre med respekt.

Kristne mennesker har en bibelsk forpliktelse til � m�te andre med �penhet, respekt og forst�else - uavhengig av seksuell orientering. M�let m� v�re � vise nestekj�rlighet og varme, uansett hvordan vennskapet med en homofil bekjent utvikler seg, og uavhengig av de livsvalg vedkommende tar. Det samme gjelder selvsagt i enda st�rre grad i forholdet mellom foreldre og homofile barn. Der er det kun betingelsesl�s kj�rlighet fra foreldrene som er godt nok. Hvilke holdninger formidler vi n�r vi snakker om homofili? Hvis en "skjult homofil" h�rer hva andre tenker og mener om homofili - vil han eller hun kunne merke en grunnleggende tone av respekt og forst�else i det som kommuniseres? Hvis ikke, b�r man inntil videre sannsynligvis tie stille. Dessverre er noen kristne altfor sleivete i ordbruken sin. Det burde v�re en selvf�lge at homo-vitser og lignende ikke forekommer i kristne milj�er. Like selvsagt skulle det v�re at kristne aktivt motarbeider alle former for mobbing eller ydmykelse av homofile i sine milj�er: p� skolen, i idrettsklubben, p� jobben. Like h�yt elsket "Homofile er ikke B-mennesker. De er ikke spesielt syndige. De er like mye verd som alle andre. De er like h�yt elsket av Gud. Dette er sannheter kirken m� st� for, og i den grad de ikke formidles b�de gjennom ord og handlinger, har kirken sviktet i formidlingen av sitt eget budskap. (...)
Det blir lett til at homofile blir noen man snakker om, og ikke med. N�r det n�rmest tas som en uuttalt selvf�lge at det ikke er noen homofile blant oss, skapes et milj� hvor det blir umulig � v�re �rlig. Vi ser ikke de som sliter med en situasjon som b�de f�les ul�selig og som det oppleves som umulig � snakke om. Vi skal respektere dem som �nsker � holde dette for seg selv, men det m� bli mulig � skape et milj� hvor taushet ikke oppleves som den eneste l�sningen."
Fra en lederartikkel i V�rt Land, 17. mars 2000. Hvem ford�mmer hvem?
Dette er for tiden trolig det mest kontroversielle sp�rsm�let i hele homofilidebatten.
Mange reagerer sterkt n�r noen hevder at det er mulig for en del homofile � endre seksuell orientering.
� antyde at det finnes homofile som har et �nske om endring, vil bidra til diskriminering og nedvurdering, sies det. Dessuten kan det gi inntrykk av at homofili er u�nsket.

Faglig dokumentasjon
I utredningen fra Bispem�tets arbeidsgruppe om homofili, Homofile i kirken, skriver overlege Arne Austad: "I psykoterapeutisk faglitteratur foreligger et st�rre antall dokumenterte terapier som viser at endring av seksuell orientering i voksen alder er fullt mulig. Dette gjelder personer som selv har et sterkt �nske om endring. (....)
I forskjellige etterunders�kelser er det blitt p�vist at slik behandling ofte gir positive resultater, - spesielt i de tilfeller der det fi nnes en viss heteroseksuell tiltrekning. (....)
De refererte behandlingsstudier virker overbevisende og kan ikke avvises. (...)
N�r det gjelder psykoterapi av homofile som selv �nsker � endre seksuell orientering, dreier det seg ikke om behandling i et sykdomsperspektiv, men arbeid med seg selv og sin identitet i et relasjons- og utviklingsperspektiv."
1 P� denne bakgrunn er det vanskelig � forst� f�lgende uttalelse fra Norsk Psykologforening: "Det er i dag ingen dokumentasjon p� at terapi eller andre former for behandling kan �helbrede� lesbiske eller homofi le fra sin seksuelle legning."
2. En grundig dokumentasjon p� at endring kan v�re mulig, ble i 1998 publisert i et amerikansk fagtidsskrift. Artikkelen gir en omfattende oversikt over forskning som er gjengitt i 83 vitenskapelige publikasjoner ang�ende terapeutiske fors�k p� � endre seksuell orientering. Forfatteren gjengir resultater fra psykoanalytiske, atferdsterapeutiske og kognitive tiln�rminger, samt tiln�rminger p� gruppeterapeutisk og religi�st grunnlag.3 Ved alle metodene ble det oppn�dd positive resultater for mange av dem som s�kte hjelp. Artikkelens forfatter konkluderer slik: "Fors�k p� � hjelpe personer med homofi l orientering som �nsker � forandre sitt seksuelle tiltrekningsm�nster, har v�rt virkningsfulle. De kan gjennomf�res p� en etisk m�te og burde v�re tilgjengelig for de klientene som ber om slik hjelp." Artikkelen er lagt ut p� internett (www.narth.com/docs/attemptstomodify.html) og anbefales til alle som interesserer seg for temaet. En psykiaters nye erkjennelse Psykiateren Robert Spitzer var en av drivkreftene bak beslutningen om � fjerne homofili fra de amerikanske diagnoselistene i 1973.
Han er ateist og en forsvarer av homofilt samliv.
Da det amerikanske psykiatriforbundet (APA) hadde sin kongress i 1999, demonstrerte en gruppe av tidligere homofile med plakater: "APA har forr�dt Amerika med politisk korrekt vitenskap" og "APA - hvordan forklarer dere 20 000 eks-homofile?".
Etter samtaler med noen av demonstrantene bestemte Spitzer seg for � studere eff ekten av terapi og sjelesorg med homofi le som �nsker � arbeide med sin seksuelle orientering. Han hadde som m�l � unders�ke om det er prinsipielt umulig for alle homofi le � oppleve endring, slik mange hevder. Han intervjuet 200 eks-homofi le og konkluderte med at endring i seksuell orientering er fullt mulig for en del homo- file. Han la fram resultatene av sin forskning p� �rsm�tet for APA i mai 2001. En sammenfatning av foredraget kan leses p� internett: www.newdirection.ca/research/spitzer.htm I dagens kulturelle klima er det blitt politisk korrekt � de- fi nere terapi-tilbud til homofi le med tanke p� endring som uetisk. Spitzer kommenterer: "Etter � ha snakket med disse menneskene, er det helt klart at de har hatt hjelp av terapien. � si at dette er uetisk, synes jeg er latterlig."
4 Hvis noe skulle v�re uetisk, m� det vel like mye v�re � nekte tilbud til dem som sliter med sin seksuelle orientering og som av egen fri vilje �nsker hjelp for � oppn� en endring? Det at mange har opplevd en endring i sin seksuelle orientering, betyr ikke at alle homofi le vil oppleve det p� samme m�te. Noen opplever en radikal endring b�de i f�lelser og atferd, andre en delvis endring, mens noen ikke erfarer nevneverdig endring i det hele tatt. Som en erfaren psykiater sier: Endringsprosenten er "den samme som for alle andre former for psykoterapi: en tredel lykkes, en tredel gir bedring og en tredel lykkes ikke."
5. Rett til faglig hjelp?
En interessant artikkel ble i januar 2003 publisert av redakt�ren i det amerikanske tidsskriftet Psychology Today. Der forsvarer han muligheten for at endel homofile vil kunne forandre sin seksuelle orientering, og deres rett til faglig hjelp. En slik rett burde v�re selvsagt i et demokratisk samfunn og ble nylig forsvart ogs� av noen kjente homofi le aktivister.
6. Men faktum er at man i dagens Norge blir m�tt med kontant avvisning hvis man �nsker � st�tte homofile som vil jobbe med sin seksuelle orientering for kanskje � endre den. Ikke minst er det tilfelle innen helsesektoren. Folk som g�r mot str�mmen i det sp�rsm�let kan regne med � m�te mistenkeliggj�ring, personangrep og karrierehindringer. Resultatet er at fri og �pen meningsutveksling blir blokkert, samtidig som ensretting og uvitenskapelig dogmatisme f�r utvikle seg. B�de forskning og erfaring viser at endring kan v�re mulig. Livshistoriene til en lang rekke tidligere homofile bekrefter dette. Se for eksempel de 70 livshistoriene p� www.anotherway.com � p�st� at disse menneskene - og tusenvis av andre - farer med l�gn eeller (selv)bedrag, er ikke troverdig. Redaksjonskomiteen av dette bladet anser ikke homofili som noen sykdom. Vi mener derfor at det er uheldig � bruke ordet "helbredelse" om endring av seksuell orientering. Ordet blir aldri brukt av oss i dette bladet.
1 Homofi le i kirken, Kirkens informasjonstjeneste 1995, s. 54 og 62.

2 Uttalelse fra 2.12.1996, gjengitt i Stortingsmelding nr 25 (2000-2001), s. 84. I samme uttalelse sies det at behandling og terapi av homofi li som regel vil f�re til st�rre problemer for den hjelps�kende.

3 Warren Th rockmorton, "Attempts to Modify Sexual Orientation: A Review of Outcome Literature and Ethical Issues", The Journal of Mental Health Counseling, 20, 1998, s. 283-304. Se ogs� www.narth.com/docs/throckarticle.html og www.newdirection.ca/research/intro.htm.

4 Fra et intervju med Robert Spitzer, gjengitt p� www.tilhelhet.no, under rubrikken "Ressurser". I en resolusjon fra Norsk psykiatrisk forening i okt 2000 beskrives det som "etisk uforsvarlig" � behandle homofile dersom den eneste hensikten er � endre seksuell legning.

5. Merton Strommen, Kirken og homoseksualitet - en vei videre, Luther forlag 2001, s. 74.

6 Se www.narth.com/docs/legitimate.html og www.narth.com/docs/ defends.html

Kan homofil orientering endres?
Kristne blir ofte anklaget for � ford �mme homofile. Det finnes dessverre mange kristne som har brukt harde ord og vist ford�mmende holdninger overfor homofile. Det trenger vi som enkeltmennesker og som kirke � be om unnskyldning og tilgivelse for. Det er lite som tyder p� at kristne flest i dagens Norge har noe �nske om � ford�mme homofile. Man kan v�re dypt uenige om rett og galt i dette sp�rsm�let, men de aller fleste �nsker � m�te homofile med respekt.

Et annet sp�rsm�l er om flertallet av homofile noen gang vil oppfatte respekten som ekte, s� lenge de ikke ogs� f�r aksept for sitt samliv. Er det ikke mulig � respektere homofile samtidig som man er uenig med dem i deres samlivsvalg?
Eller er det slik at respekt m� inneb�re full aksept?
Hvis det siste er tilfelle, st�r vi overfor et ul�selig problem. Det er ogs� grunn til � sp�rre om parolen fra homofile talsmenn om "velbegrunnet uenighet" blant kristne n� er forlatt til fordel for kun ett legitimt syn. Dessverre brukes ofte spr�ket som et redskap for � bringe meningsmotstandere til taushet, blant annet ved � tillegge dem meninger og holdninger de ikke har. Det gjelder ikke minst i homofilisp�rsm�let. I l�pet av to korte avsnitt klarte for eksempel en journalist � f� med seg disse karakteristikkene av kristne som st�r for et klassisk bibelsk syn p� homo� li: selvgode, intolerante, menneskefiendtlige, selvrettferdige, kj�rlighetsl�se og bakstreverske.
1 Enda lengre g�r om mulig en professor i Trondheim. I en avisartikkel bruker han f�lgende uttrykk om kristne som ikke er enig med ham i homofilisp�rsm�let: De mobber og forf�lger de homofile. De puster til hatets og ondskapens gl�r. De er forvirrede sjeler som kommer med barbariske uttalelser og de er ureserverte i sin ondskap. Det er kanskje p� tide � sp�rre: Hvem er det egentlig som ford�mmer hvem? Er det ikke manipulerende � kalle sine meningsmotstandere "ford�mmende " p� grunn av saklig uenighet? I de fleste omstridte sp�rsm�l er det mulig � v�re uenige uten � bli beskyldt for � "ford�mme" andre. Gjelder det helt spesielle regler i homofilisp�rsm�let?

P�standen om at "kirken ford�mmer homofile", er og blir usann. Kirken gj�r ikke det.
At visse grupper finner det tjenlig stadig � gjenta denne l�gnen, er kanskje ikke uventet.
Men at kristne tross�sken gj�r det samme, er trist. Kristne som holder ved like myten om at Kirken ford�mmer homofile, har et stort ansvar. De bidrar til at mange mennesker opprettholder et falskt bilde av hva Kirken og kristne st�r for.
1 Dagbladet, 15. mars 2000.
2 Jan Br�gger i Adresseavisen, 26. juli 1997.

HOMOFILI og KRISTEN TRO

Mange homofile og lesbiske avviser kontant at deres samliv skulle v�re en trussel mot ekteskap, familie og samfunn. P� �n m�te har de rett. Det at er par tusen norske homofile og lesbiske inng�r registrert partnerskap, kan vanskelig regnes som et stort samfunnsproblem. Selv om det enkelte partnerskap ikke representerer noen trussel, kan imidlertid den underliggende ideologien vise seg � v�re samfunnsnedbrytende p� lang sikt. Denne ideologien (som for �vrig ikke homofile er ansvarlig for) har som m�l � omdefi nere hva som er en familie. Den proklamerer at det monogame ekteskap mellom �n mann og �n kvinne ikke lengre st�r i noen s�rstilling. Ekteskap og homofilt partnerskap blir framstilt som helt likeverdige. Ja, partnerskap har til og med en del fordeler. I en Stortingsmelding fra 2001 blir for eksempel homofile parforhold framhevet som pionerer i likestiling, de er trolig bedre rustet til � m�te et komplisert samfunn, har bedre vennskapsnettverk enn heterofile, osv.
1 Barne- og Familieministeren i den dav�rende AP-regjeringen uttalte f�lgende p� partiets landsm�te i �r 2000: "Framtidas familie best�r av enslige m�dre og fedre, samboere, gifte, enslige, homofi le familier, og mine, dine og v�re barn."
2 Denne nye m�ten � tenke familie p� stopper ikke ved homofile parforhold. Vi ser allerede n� at den blir brukt for � kjempe fram aksept av ulike former for biseksuell livsstil. P� litt lengre sikt vil denne nye familieforst�elsen trolig ogs� bli brukt for � legitimere polygame forhold av b�de heterofi l og homofil type. Hva skulle f.eks. v�re galt i at tre lesbiske lever i et kj�rlig og forpliktende samliv? Og hvorfor skulle de ikke f� adoptere barn? Tre lesbiske kan jo v�re minst like gode omsorgspersoner som to! Mye av tenkningen som er referert ovenfor, kan sammenfattes i et popul�rt slagord blant amerikanske aktivister: "Where there is love, there is family." Slik brukes begrepet "kj�rlighet" m�lbevisst for � avskaffe generasjoners samfunnsmessige og teologiske forst�else av familie- institusjonen. Allerede n� kan vi se noen av konsekvensene n�r det gjelder oppl�sningen av v�r kulturs familieforst�else og seksualetikk. Norge ligger p� verdenstoppen i tilfeldig sex,
3 pornografi begynner � bli stuerent og store ungdomsgrupper eksperimenterer med de fleste former for sex.
4 Denne utviklingen skyldes mange faktorer som homofile selvf�lgelig ikke er ansvarlige for. En kjent norsk psykolog og sexolog gir f�lgende r�d: "Hvis en ungdom blir k�t p� en av vennene sine, er dette en fin og trygg m�te � l�re sex p�."
5 Og lederen av en kristen ungdomsorganisasjon uttaler at hun ikke ser p� gruppesex som noe moralsk problem - "s� lenge det preges av frivillighet og ansvarlighet".
6 Den nye seksualmoralen synes bare � ha �n regel: S� lenge det skjer frivillig, er alt tillatt. Mange nordmenn tror ikke at seksuell "frihet" og l�ssluppenhet vil f�re til et bedre og mer stabilt samfunn p� sikt. Lignende trekk i seksualmoralen har f�rt til svekkelse, forfall og samfunnsmessig oppl�sning i kulturer f�r v�r. Uhemmet nytelsesmoral og etisk relativisme er verdier som p� ingen m�te gir noen solid grunnvoll � bygge framtidas samfunn p�. Det viser blant annet forskning og historiske analyser ang�ende seksualmoralens og familiepolitikkens betydning for samfunnsutviklingen.
7 N�r individets ubegrensede frihet blir sett p� som den overordnede verdi, skjer det noe med kulturen. Vi blir st�ende tilbake med en subjektiv moral der det meste dreier seg om drifter, selvrealisering og "det som f�les godt". Mange kristne �nsker ikke � sitte passive og se p� at kj�nnspolariteten mellom mann og kvinne og skaperordningens mor-far-barn-relasjon blir relativisert og oppl�st. Vi tror at Guds plan for familien og seksuallivet er verd � kjempe for - b�de innad i kirken og i samfunnet. If�lge den amerikanske fi losofi professoren Peter Kreeft er det faktisk p� dette omr�det de viktigste slagene st�r i v�r tids kulturkamp.8

1 Stortingsmelding nr 25, (2000-2001), s. 10 m.fl .
2 Referert i V�rt Land, 11. nov. 2000.
3 VG, 26. nov 2002: "Verdens beste i tilfeldig sex".
4 Se f.eks. Dagbladet 5. juli 2003: "Sex p� glid".
5 Elsa Alm�s i Dagbladet, 22. sept 2002.
6 Generalsekret�ren i Norges Kristelige Studentforbund til V�rt Land, 8. juli 2003.
7 Se f.eks. kap 9 og 10 i sosiologiprofessor Sigurd Skirbekks bok Ideologi, myte og tro ved slutten av et �rhundre, Tano/Aschehoug 1999, samt artikler p� hjemmesiden hans: http://folk.uio.no/sigurds i seksjonen Familiesosiologi.
8 Peter Kreeft, How to Win the Culture War, IVP 2002, s. 88-99.

Kulturkamp? www.homofili.com inneholder alle tekstene i dette bladet, samt mange andre gode artikler - b�de p� norsk og engelsk. Nettstedet gir ogs� linker til mange av de viktigste sidene som handler om homofili fra et kristent st�sted. (V�r obs p� at www.homofili.no representerer et annet syn enn dette bladet.) Nedenfor gjengir vi adressene til noen av de beste og fyldigste nettstedene.
www.exodus-international.org/ library.shtml
En stor samling av artikler, ordnet i kategorier som Church & Theology, Counseling & Ministry, Family & Friends, Homosexuality & Society. Nettstedet inneholder ogs� en stor bokhandel, samt en lang rekke vitnesbyrd og livshistorier. www.narth.com
Et viktig nettsted drevet av en amerikansk organisasjon best�ende av rundt 1.000 psykologer og psykiatere som er �pne for � hjelpe homo� le og lesbiske som �nsker � jobbe med sin seksuelle orientering. Nettsidene inneholder en lang rekke veldokumenterte artikler av h�y kvalitet, blant annet under disse kategoriene: Clinical and Ethical Issues, Parenting and Family Issues, Is Homosexuality Genetic?, Interviews, Books and Reviews, Interfaith Committee and Theological Concern.
www.becomingreal.org
www.freetobeme.com
To gode ungdomssider, den f�rste beregnet p� kristen ungdom, den andre p� ungdom generelt.
www.tilhelhet.no
Nettverket Til Helhet st�tter mennesker som i forbindelse med u�nskede seksuelle f�lelser s�ker hjelp og kristen sjelesorg. De arbeider ogs� mer faglig (�pne seminarer og foredrag) med sp�rsm�l knyttet til kristen sjelesorg, identitet og samfunn. Nettverket best�r av medlemmer fra � ere norske kirkesamfunn og organisasjoner. Til Helhet er blitt m�tt med mye mistenkeliggj�ring og usaklig presentasjon i media. Derfor kan det v�re mange vrangforestillinger ogs� blant kristne om hva nettverket st�r for. www.tilhelhet.no inneholder � ere artikler og verdifull informasjon samt henvisninger til st�ttetiltak i inn- og utland for homofile og andre som �nsker � jobbe med sine seksuelle f�lelser.
www.homosexuellt.com
Interessant og velredigert svensk nettsted.

Kristne b�ker
Nedenfor nevnes noen av de norske b�kene om homofili.
Flere st�r beskrevet og kan bestilles p� www.tilhelhet.no Av b�ker p� engelsk nevner vi bare noen f� utvalgte titler. P� www.regenbooks.org finner man et stort utvalg av b�ker om homofili gruppert etter temaomr�der.
De fleste b�kene kan ogs� kj�pes p� www.christianbook.com eller p� www.amazon.com

• Homofile i kirken, Rapporten fra arbeidsutvalget nedsatt av Bispem�tet, Kirkens Informasjonstjeneste 1995.
• Homofili, kirke og samfunn. Credo 1993. En grundig og lettlest uttalelse fra Menighetsfakultetet. Teksten finnes ogs� p� www.mf.no/om_MF/dokumenter/larerrad/ homofili_1993.html
• Kirken og homoseksualitet - en vei videre,
  Merton Strommen, Luther 2001.
  En lettlest og interessant bok.
• Kj�rlighetens gjenopprettelse,
  Mario Bergner, Kairos Forlag 1994.
  En tidligere homofil forteller sin historie og tar opp mange av de brennbare sp�rsm�lene.
  Kan bestilles via [email protected]
• Den heml�sa sexualiteten, Bokf�rlaget Libris 2001. En antologi med 18 artikler utifra fem ulike perspektiver: personlig, bibelsk, etisk, samfunnsmessig og pastoralt.
• The Bible and Homosexual Practice, Robert A.J. Gagnon, Abingdon Press 2001. Trolig den grundigste og mest oppdaterte gjennomgang av det bibelske materialet. 500 sider.
• Straight & Narrow? Compassion and Clarity in the Homosexuality Debate, Thomas E. Schmidt, IVP 1995. En solid og innholdsrik bok om bibelske, medisinske, samfunnsmessige og pastorale aspekter.
• What Christians Think about Homosexuality. Six Representative Viewpoints, Lawrence R. Holben, Bibal Press 1999.
• Homosexuality: The Use of Scienti� c Research, Stanton Jones and Mark Yarhouse, IVP 2000.
• Someone I Love is Gay. How Family and Friends Can Respond, Anita Worthen & Bob Davis. IVP 1996.
• Coming Out of Homosexuality. New Freedom for Men & Women. Bob Davies & Lori Rentzel, IVP 1993.

Levek�r og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn, Kristinn Hegna, Hans W. Kristiansen, Bera U. Moseng, NOVA-rapport nr 1/1999. Boka kan bestilles fra NOVA p� tlf 22 54 12 00.
• Norsk homoforskning, M. Brants�ter m.� ., Universitetsforlaget 2001. En rekke artikler skrevet av folk innen ulike fagomr�der; alle er positive til homofilt samliv.
• Homo/hetero, Nils Axel Nissen, Gyldendal 2001. Om seksualitet og skeiv teori.
• Frihetens festning - s� fast en borg? Kirke og samliv - hetero og homo, Kjetil Hafstad, Forlageet Forum 2000. En beskrivelse av samlivsdebatten p� 1900-tallet fra et teologisk liberalt perspektiv.

HOMOFILI og KRISTEN TRO

Ekteskap og homofilt partnerskap blir framstilt som helt likeverdige.
Ja, partnerskap har til og med en del fordeler.

Redaksjonskomit�
og utgivere En felleskirkelig redaksjonskomit� st�r ansvarlig for innholdet og utgivelsen av dette ressursbladet.
F�rsteutkastet til usignerte tekster er f�rt i pennen av �ivind Benestad, men bladet slik det n� foreligger, er resultat av et teamarbeid.
Artiklene har f�tt sin endelige form etter kommentarer og innspill fra en lang rekke personer - inkludert leger, psykiatere, teologer og sjeles�rgere.

Redaksjonskomiteen best�r av:
�ivind Benestad, Elin Fidjeland, Bj�rn �yvind Fjeld, Kjetil Glimsdal, Jan Gossner, Karen Graaten, Bj�rn Hinderaker, Olaug Vedvik Torset, Judith Torvik, �yvind Valvik.
Alle medlemmene i Redaksjonskomiteen blir presentert p� www.homofili.com i seksjonen "Vitnesbyrd og intervjuer".

F�lgende kirkesamfunn, organisasjoner og menigheter st�r sammen som utgivere av bladet:
Den Evangelisk Lutherske Frikirke,
Det norske Misjonsforbund,
De Frie Evangeliske Forsamlinger,
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn,
Oslo Katolske Bisped�mmes Familiesenter,
Pinsemenigheter p� S�rlandet,
Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund,
Den nordiskkatolske kirke,
Foursquare Norge,
Normisjon,
Norsk Luthersk Misjonssamband,
Indremisjonsforbundet,
Den indre Sj�mannsmisjon,
Norges Samemisjon,
Den Norske Israelsmisjon,
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag,
Norges Kristelige Legeforening,
OASE-bevegelsen,
Ungdom i Oppdrag,
�pne D�rer,
Til Helhet,
Peterstiftelsen,
Operasjon Mobilisering,
FBB,
Helhet gjennom Kristus,
Familie & Medier,
Guds menighet Veg�rshei,
Filadelfia Oslo,
Storsalen i Oslo,
Kristkirken i Bergen,
IMI-kirken i Stavanger,
Norsk L�rerakademi og NLA L�rerh�gskolen,
Fjellhaug skoler,
Ansgarskolen.

Hver enkelt medutgiver st�tter intensjonen og budskapet i dette bladet, men g�r ikke n�dvendigvis god for alle enkeltformuleringer i samtlige tekster. Alle tekster i dette bladet kan fritt kopieres og trykkes dersom kilde oppgis.
"Jeg har i �renes l�p hatt mange samtaler med homofile. Jeg har ingen problemer med � skj�nne deres vanskelige situasjon. Og min holdning til dem er blitt denne : Det er du som skal leve ditt liv. Det er ditt ansvar hvordan du innretter deg. Jeg slutter ikke � v�re din venn om du innretter deg annerledes enn jeg mener er rett. Men du har ingen grunn til � regne det som sabotasje dersom jeg ikke st�tter deg. Og du kan ikke anklage kirken for d�mmesyke dersom den ikke kan gi sin legitimering av dine samlivsvalg. Dens opgave er b�de � formidle Guds �pne favn, slik evangeliet viser oss, og samtidig den veiledning Gud gir oss i sitt ord, en veiledning hvor korset st�r sentralt.
Og til meg selv sier jeg : Jeg kan ikke la min evne til innlevelse i den homofiles situasjon bestemme hvilket standpunkt jeg tar. Det bestemmes av hva jeg h�rer n�r jeg lytter til Guds tale. Her som ellers i livet st�r jeg overfor utfordringen: � tale tydelig og p� en slik m�te at han eller hun f�ler seg m�tt med godhet og varme - noe jeg ikke alltid har maktet � praktisere. Og jeg m� leve med den andres skuff else og kanskje sinne over at jeg ikke st�tter ham eller henne i deres valg. En slik holdning er fullt mulig, men vanskeliggj�res der den homofile oppfatter seg selv som en del av et felttog for � nedkjempe det han kaller "fordommer".
Jeg avviser den p�stand som g�r ut p� at dersom du skj�nner hvor vanskelig de homofile har det, s� vil du arbeide for kirkelig godkjenning av homofilt samliv."
Inge Manns�ker i V�rt Land, 25. feb. 1999
Visdom fra en sjeles�rger

Den amerikanske lesbiske forfatteren og mediekjendisen Camille Paglia har lite til overs for kristen tro og etikk. Desto mer interessant er det at hun skriver f�lgende i en av sine b�ker :
"Hvis en homofil mann �nsker � gifte seg og bli far, hvorfor skulle han bli trakassert av homoaktivister som anklager ham for �selvforakt�? (...)
Dersom r�dgivning kan hjelpe en homofil mann til � reagere seksuelt p� kvinner, b�r det bli oppmuntret og hilst velkommen, og ikke beskutt med homo-artilleriets ild av omvendt moralisme." "Er identiteten som homse s� skj�r at den ikke t�ler tanken p� at noen mennesker kanskje ikke �nsker � v�re homofile? Vanskene med � endre seksuell orientering bunner ikke i at den er medf�dt. Seksualitet er i h�yeste grad fl ytende, og reverseringer er teoretisk mulig. Men vanen er gjenstridig n�r f�rst sansenes spor er satt, og de blir stadig dypere ved repetisjon - et fenomen som er tydelig i kampen mot fedme, r�yking, alkoholisme eller narkotisk avhengighet. (...)
� hjelpe homofile til � l�re � fungere heteroseksuelt, dersom de �nsker det, er en fullt ut verdig m�lsetting." "Homoseksualitet er ikke �normalt�. Tvert imot er den en utfordring til normen (...)
Naturen eksisterer enten akademikere liker det eller ikke. Og i naturen er forplantning den ene ub�yelige regel. Det er normen. V�re seksuelle kropper ble utformet med tanke p� forplantning.
Penis passer til vagina : Ingen trendy og spr�klige krumspring kan forandre p� dette biologiske faktum.