I 1.Korinterbrev 12 : 7-10 kan vi lese om 9 forskjellige gaver.
Gaven nr. 7 er "evnen til å prøve ånder."
Det er denne gaven vi skal se litt nærmere på i denne artikkelen.
Det er viktig at vi kommer i en posisjon der vi kan "prøve åndene
om de er av Gud."
Gaven til å skille mellom ånder gir oss innsikt inn i den åndelige
verden. Den som kan se inn i den åndelig verden, han vil ha
innsikt i åndelige saker. Det er viktig for en kristen å ha
kunnskap om åndens verden. Han vil være i stand til å skille
de kreftene som fremmer visse handlinger i det fysiske. Og han
kommer til å dømme i overensstemmelse med det. Gaven til å skille
mellom ånder er en gave fra den Hellige Ånd. Gjennom denne gaven
kan vi utskille det som likner på Gud. Vi vet om det er Gud som
er til stede eller om det er Satan og hans demoner. De som har
denne gaven i funksjon har innsikt inn i folks innstilling, deres
gode eller dårlige tendenser.
Vi ser denne gaven i funksjon hos Stefanus. Han sa: "Jeg ser
himmelen åpen og Mennskesønnen sitte ved Guds høyre hånd."
(Apg.7 :56) De andre i rådet kunne ikke se noe som helst. Når
Johannes var på øya Patmos så han himmelens herlighet og himmelske
vesener. Vi ser også gaven i funksjon hos Jesus, selv sa han
at han "så Satan falle ned fra himmelen som et lyn." (Luk 10,18)
Jesus sa også om Natanael at han "er en ekte israelitt, som det
ikke er svik i." (Joh. 1,48) Dette viser at Jesus hadde
åpenbaring om denne mannens ånd.
Det var denne gaven som var i funksjon da Elisa bad Gud om å
åpne tjeneren sin sine øyne, og han fikk se inn i den åndelige
verden. Der så han at "fjellet var fullt av gloende hester og
vogner rundt omkring Elisa." (2.Kongeb.6,17) Vi ser den samme
gaven hos Esaias. Han så "Herren sitte på en høy, høy trone,
og slepet av hans kåpe fylte templet." (Esaias 6,1) Alle visjoner
i bibelen kan inkluderes i gaven til å skille ånder. Gaven kan
også brukes til å utskille demonisk kraft som er årsak til en
spesiell sykdom eller plage. Den kan også brukes til å avsløre
folk med feile motiver i menigheten.
Jeg vil her nevne 10 karakter-trekk ved personer som har denne
gaven til å prøve ånder.
1. De kjenner raskt igjen godt og ondt, og de hater det onde.
2. Ser ofte ting enten i hvitt eller svart. Det er ingen
gråsoner.
3. Oppdager raskt et menneske eller menighetes karakter.
4. Har få venner.
5. Har bibelen som høyeste autoritet i spørsmål om tro og moral.
6. Ber mye.
7. Stiller strenge krav til seg selv.
8. Ingenting er viktigere enn at Guds plan skal gå i oppfyllelse
i alle situasjoner.
9. Er veldig overbevisende i sin møte å tale på.
10. Har sterke oppfatninger.
Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av
Gud! (1.Joh.4,1)
Bak enhver predikant som forkynner evangeliet, står det en ånd.
Vi er åndsvesner, men vi blir også motivert og styrket av ånder.
Vi vet at Satan er en mester i å forfalske og etterligne det
som Gud gjør. Dette gjør han i et forsøk på å lure mennesker
til å godta forfalskningen i stedet for det som er ekte.
Legg merke til hva som står i 1.Joh.4,1 Det står ikke at vi
skal prøve profetene. Det står "prøv åndene" Det er fordi en
riktig eller gal ånd kan motivere både en profet, pastor,
apostel, evangelist eller lærer så vel som folk individuelt.
Vi vet at de fleste predikantene som forkynner evangeliet er
ledet av Guds ånd. Å hvorfor er ikke alle det? Fordi folk har
en rett til å velge hvilken ånd de vil lytte til.
Dette skjedde med et kristen kvinne i London.
Hun hadde sett Jesus flere ganger.
En gang kom et ansikt for henne. Et pent ansikt på en person
som smilte som om han ville innsmigre seg hos henne. Hun så
spørrende på det smilende ansiktet og sa til slutt: "Du er ikke
min Herre." Hun hadde gjort en riktig åndelig bedømmelse.
At ansiktet var ikke hennes Herres ansikt. Smilet forandret
seg øyeblikkelig til en forferdelig grimase og den var så
fryktelig at den skremte henne. Hun ropte til Herren om hjelp,
ansiktet forsvant og Herren viste seg. Denne kvinnen så gjennom
en åndelig intuisjon som vi kaller "å skille gjennom ånder",
visste og bedømte at den første visjonen ikke var hennes Herre.
Jeg leste engang en historie om en berømt mann i USA.
Denne mannen fortalte sin historie og sa at han som ung gutt
hadde hatt det svært vanskelig på skolen. Han bodde ute på
landet, og en dag var han ute på marka borte ved et skogholt
da han hørte en rar lyd i et av trærne.
Han sa han hørte noe som lignet raslingen i løvverket når en
sterk vind blåser igjennom det, men det var ingen vind. Faktisk
var det helt vindstille. Han lyttet en stund og så gikk han
nærmere treet for å se om noen hadde klatret opp i det for
å prøve å skremme ham. Da han kom bort til treet kunne han
ikke se noen der. Men han hørte en stemme. Han sa at stemmen
hørtes så myk og mild ut at han trodde at den måtte komme fra
en engel.
Stemmen sa: Du har problemer med undervisningen. Jeg har kommet
for å hjelpe deg. Når du drar hjem i kveld, tar du alle
skolebøkene med deg. Særlig den som du har problemer med og
legger den under puta di. Legg deg så til å sove. Jeg skal
gjøre resten." Den stemmen var en demonisk ånd som prøvde å få
kontroll over hans sinn. Personen var en landsens gutt og
han viste ingenting om slike ånder.
Selv om foreldrene hans var religiøse, så var de oppriktige
folk som bare ville gjøre godt. Fordi denne hendelsen var
overnaturlig, gikk de ut ifra at det var Gud. Den kvelden
gjorde gutten akkurat slik som stemmen hadde bedt ham om.
Han la den boka som han hadde trøbbel med under hodeputa.
Og da han våknet opp neste morgen, visste han alt som stod
i boka. Fra den gangen av, når denne demonen med stemmen
snakket til han, ble han i stand til å vite om alle mulige
ting uten å ha lært dem på forhånd.
Etter hvert kom det så langt at han på ordentlig begynte med å
kurere folk. Det som hendte var at denne ånden til slutt
tok bolig i han. Demoner er svært listige. De får deg til å tro
at alt du gjør er riktig. For det du gjør under demonens
innflytelse ser ut til å være noe godt. Denne mannen gjorde det
slik at han la seg ned på en sofa og gikk inn i en trance.
Denne demonen forlot antagelig mannens kropp og dro av gårde
et sted, kanskje 10 -15 mil borte, til noen som var syk. Denne
demonen gikk sannsynligvis inn i den sykes kropp og fant ut hva
som feilte han. Så dro den tilbake og inn i mannens kropp
igjen og når den syke ble ledet av demonen til å kontakte
mannen, så fikk han vite fra demonen hva som var den rette
medisin. I alle tilfellene var kuren en kombinasjon av urter
og forskjellige matslag.
Disse kurene var ikke overnaturlige helbredelser basert på tro,
men folk ble bra. Rykte om mannen vokste til han ble kjent
overalt. Folk over hele USA visste om han. De bygde til og med
en institusjon med hans navn etter at han døde. Alle de
menneskene som ble kurert ved denne mannen trodde at
helbredelsene var fra Gud. Men Gud helbreder ikke slik som
denne mannen gjorde. Guds helbredelser er ved Guds Ånd, ikke
ved den mat vi spiser. Ja, vi burde spise riktig. Visse urter
er virkelig sunne å spise for folk. Likevel, helbredelse ved
tro er ikke helbredelse ved urter. Gud helbreder vår kropp
gjennom vår ånd ved tro.
Det står i 1.Johannes 4 : 1-3 :
Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud!
For det er gått mange falske profeter ut i verden.
Guds Ånd kjenner dere på dette :
Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er
av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet
i kjød, er ikke av Gud."
1.Korinter 12 : 1-3 :
Når de gjelder Åndens gaver, brødre, vil jeg ikke la være å
gi dere kunnskap om dem. Dere vet at da dere var hedninger,
ble dere revet med til de stumme avgudene og dratt hit og dit.
Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si :
"Forbannet er Jesus." Og ingen kan si : "Jesus er Herre" uten
i den Hellige Ånd.
Disse bibelversene betyr ikke at et menneske ikke kan si
"Jesus kom i kjød" eller "Jesus kom ikke i kjød" Det disse
versene sier er at et menneske kan ikke si at Jesus kom i kjød
og at Han er Herre, uten ved den Hellige Ånd, hvis det er
slik at dette menneske opererer under salvelsen.
Når det overnaturlige ser ut til å være i virksomhet, men
samtidig er en i tvil om dette er fra Gud. Da er det at en
kan prøve åndene. Måten til å prøve åndene på er å si til den
personen som det overnaturlige ser ut til å fungere gjennom :
"I Jesus navn, er Jesus Kristus kommet i kjød?" Hvis personen
ikke er av Gud og har en ond ånd, vil han ikke innrømme det.
Hvis en ond ånd innrømmer at Jesus er kommet i kjød, går den
med på sin egen utslettelse. Og det vil ikke en demon-ånd gjøre,
fordi den ønsker å fortsette å operer i og gjennom det kar som
den bruker til sitt skitne arbeid.
En annen måte å prøve åndene på, er å finne ut om alt det som
personen sier mens han arbeider i det overnaturlige, er på
linje med Guds ord. I slike situasjoner kan du ikke bare se etter
isolerte uttrykk eller ord, men se på hele personens tjeneste
og betjeningsmåte. Hvis det finnes tvil om hvilken "ånd" det er
som er i virksomhet, burde personens oppførsel og væremåte
følges svært nøye. Og alt han gjør eller sier må vurderes mot
Guds ord. Om du kjenner ordet, kommer du ikke til å bli
bedratt.
Hvis det er Guds Ånd som leder personen, så vil det personen
sier eller gjør alltid være i overensstemmelse med Ordet.
Demonene taler alltid i strid med Guds ord.
De er løgnens redskap mot sannheten.
Tilslutt vil jeg nevne litt om familieånder.
Fordi ikke-troende oftest ikke kjenner noe til familieånder,
blir de mange ganger overrasket når de er tilstede på en seanse
for å kommunisere med de døde. Mediet forteller dem ting som
bare de selv og de som døde visste. Disse menneskene tror
virkelig at de er i kontakt med de døde, og at de opplever
Guds overnaturlige kraft. De er ikke klar over at det finnes
slike vesener i åndeverden som kalles familieånder.
Disse skapningene er ikke av Gud, men de kan vite alt om de
menneskene som mediet prøver å kontakte, og de forteller det
mediet som de manifesterer seg gjennom alt det de vet. Når den
besatte bestefar dør, tar demonen bolig i et annet familiemedlem.
Dette skjer ved at et annet medialt menneske blir besatt.
Visst ikke en åndsfylt kristen driver demonen ut kan demonen
ytre seg.
Han gir seg ikke til å kjenne som demon, men som et tidligere
medlem av familien.
I Frankrike var det en kvinne som viste merkelige reaksjoner i
samtale med predikanten Kurt E. Koch. Hun mistet bevisstheten
flere ganger. Så snakket en stemme som utgav seg for å være
hennes bestemor. I virkeligheten var ikke dette bestemoren,
men en demon, som ved bestemorens død hadde tatt bolig i niesen.
Bestemoren var et kjent medium. Hun var besatt av mørke krefter
som hadde fulgt familien fra generasjon til generasjon.
Når en begynner å granske disse personene kommer man straks i
kontakt med tidligere generasjoner. Det er ikke personer, men
bare demoner som har fulgt slektledd etter slektledd. I
dødsøyeblikket forlater demonene legemet og søker tilflukt i
en ny kropp.
Hvis Gud ville tillate deg akkurat nå å se inn i åndeverden,
ville du se grupper av åndevesner bevege seg overalt gjennom den
åndelige verden. Disse skapningene er rundt oss hele tiden.
Fordi åndeverden finnes og fungerer parallelt med vår fysiske
verden.
Hitler var et spiritistisk medium.
Den første parlamentariker som uttalte dette var
dr. Arthur Gunther, i den thurkiske landdag i Weimar. Han var
forfatter og president i det tyske spiritistforbund.
Hele kretsen rundt Hitler var spiritister.
De laget ikke bare politikk, men spurte åndene til råds.
Hitler var den første statsmann som har talt offentlig om dette.
Sine militære planer la han ikke bare i samarbeid med sine
generaler, men sa : "Jeg blir ledet innenfra.
Jeg følger min intuisjon - de stemmer som jeg hører."
Det er kjent at han tilbrakte mange timer i stillhet for
seg selv, og da talte han høyt med seg selv. Det trodde iallfall
de som hørte det. Men egentlig talte han med sine
åndeforbindelser. Han var et medium. Han sto i spissen for en
spiritistisk krets.
Det er noe veldig tragisk i dette : at den nest største
spiritisten ved hans side var en jøde. Hanussen. Han var kjent
overalt som clairvoyant.
Forskjellen mellom førerne for nazismen i Tyskland og
bolsjevismens Lenin og Trotski var bare den at Hitler viste at
han var spiritist, i Russland viste de det ikke, men var det
likevel.
I sin selvbiografi sier Trotski noe interessant :
"Jeg har seiret på noen få dager. Jeg har tilintetgjort store
armeer. Men hvordan kunne det skje? Mine soldater hadde jo ikke
sko. Med noen få arbeidere har jeg gjort dette. Dette forstår
jeg ikke. Jeg gav befaling, jeg holdt taler, og den neste dagen
så jeg disse taler trykt. Jeg kunne aldri tro at jeg hadde sagt
dette. Det var som om jeg ikke talte selv, men som om det ble
talt gjennom meg!
Han visste at det ikke var han selv." Slik taler et medium.