Historisk oppsummering
av synet p� Det Gamle Testamentet

B�de i Det Nye Testamentet og hos de f�rste kristne var synet p� GT veldig klart og entydig. P� dette tidspunktet fantes det ikke noe NT. Den Hellige Skrift var derfor GT og kun GT. Det Gamle Testamentet omtales bl.a. som "de hellige skrifter." De s� ikke p� GT som et problem, slik mange gj�r i dag.

Den f�rste antydning til et annet syn p� GT enn dette, finner vi f�rst p� slutten av det andre �rhundre hos forkynneren Markion. Hans motstandere betegner ham som en forkynner som avskriver GT. Han skal kun ha akseptert 13 Paulus� brev og en bearbeidet utgave av Lukas Evangelium. Han var if�lge kildene under sterk innflytelse av gnostisismen. Selv om han fikk en del tilslutning for sine synspunkter, ble han erkl�rt for � v�re kjetter.

Utfordres innenfra
Siden bibelsynet frem til n� hadde v�rt entydig og for f�rste gang ble utfordret innenfra, krevdes det en gjennomgang i oldkirken av synet p� GT. De hedningekristne utgjorde n� ogs� en stadig st�rre andel av den kristne kirke. Disse kjente ikke til symboler og begreper i j�disk tro og historie, slik de j�dekristne gjorde. Det var stadig et behov for � forsvare og forklare GT. Derfor oppstod de s�kalte "Testimonie-samlingene" som var samlinger som beviste at Jesus var Messias utfra GT. Den f�rste av slike samlinger er fra ca �r 200 (Melito av Sardes). Noen mener at de allerede fantes p� Disiplenes tid. P� denne tid (200-tallet) begynner man � benytte "Det Gamle Testamentet" som betegnelse p� den delen av Bibelen som tidligere bare hadde hatt betegnelsen "Skriften" eller "Den Hellige Skrift."

Innenfor den hedningekristne delen av den kristne kirke oppleves etter hvert forholdet til GT som problemfylt, ikke minst p� grunn av polemikk fra j�diske rabbinere. Dette resulterer i at en ny tolkningsmodell av GT oppst�r - den allegoriske tolkningen. Den f�rstee som systematisk og konsekvent gjennomf�rer et slikt syn, er Origenes av Alexandria (ca �r 250). F�rst s� sent som p� 400-tallet komer denne metoden ogs� til anvendelse i Vest-kirken, gjennom kjente kirkens menn som Augustin og Ambrosius. Metoden var i alminnelig bruk gjennom Middelalderen.

Et oppgj�r med allegorisk tolkning
Reformatoren Martin Luther tok et skarpt oppgj�r med denne allegoriske GT-tolkningen. Han hadde en klart bokstav-historisk forst�else av tekstene fra GT. Skriftens egentlige og opprinnelige mening var � finne i en bokstavelig tolkning av tekstene, mente han. Ved dette gjeninnf�rte han de f�rste kristnes syn p� GT. Samtidig forkynte han at det er en grunnleggende enhet mellom GT og NT. For GT�s hovedhensikt er � vitne om Kristus. I l�pet av sin 32 �r lange tid som doktor i teologi, underviste han hele 28 av dem i GT. GT var ikke et problem for Luther, men en gave.

Historisk-kritisk metode
Denne grunnholdningen til GT, som vi finner hos Luther, kom til � prege kirkens l�re i flere hundre �r. F�rst mot slutten av 1700-tallet ser man en dreining av forholdet til GT. For n� oppst�r f�lgende tanke: Skal man forst� historiske skrifter rett, m� det skje ved en metode som ikke har noen l�remessig eller konfesjonell binding. Historisk-kristisk metode blir f�dt. P� ny blir GT et problem for mange teologer. Noen stiller sp�rsm�l ved om GT kan ses p� som et kristent dokument. Det ser ut for at disse teologer og forskere f�r et like anstrengt forhold til GT som Markion. N� blir GT et kildeskrift for forst�elsen av j�denes religion, ikke et hellig skrift. Man anser GT for j�disk, ikke kristent, skrift. Gjennom den nye metoden og nye m�ter � arbeide med GT p�, blir man fremmedgjort for den Guds�penbaringen som de f�rste kristne opplevde. Den historisk-kritiske metoden skal ha mye av skylden for at GT etter hvert har mistet sin plass hos mange kristne. For de fleste teologiske utdannelsesinstitusjoner har godtatt en slik m�te � tiln�rme seg Guds ord p�. S� har prester og pastorer tatt dette med seg ut i sitt daglige virke.

En negativ utvikling
Utviklingen i forhold til GT de siste 200 �rene, har alts� v�rt preget av en fremmedgj�ring. Man har problematisert "Skriften" som de f�rste kristne forkynte Messias utfra. Jesus og apostlene forkynte at den lovede Messias i GT var og er Jesus Kristus. Han ble forkynt som det historiske bevis p� sannheten av det som var skrevet i GT. Mange moderne forkynnere inntar ulike varianter av den liberale teologis holdning til GT (skapt av et historisk-kristisk syn). Et av de syn vi i dag m�ter er at det som er skrevet f�r forsoningen (alts� GT og evangeliene) ikke er til dagens kristne. Et syn som var helt fremmed for de kristne i tidligere tider.

Kj�rlighet til Skriften
Heldigvis finnes det ogs� i dag en motstr�m, mot denne liberale utviklingen. Innenfor ulike kirker og samfunn finnes det mennesker som vender tilbake til den f�rste kj�rlighet til Skriften. Det finnes en tro p� at hele Guds ord �penbarer Herren for oss, og at et hvert fors�k p� � avskrive deler av Guds �penbaring til menneskene, er et fors�k p� � frata oss deler av denne guds�penbaring - og dermed forringer v�rt forhold til Gud (uml)

Kilde : © 2004 Venner av Guds Ord | Kontakt