UNDERVISNING




Hva har jødiske og kristne høytider felles?


av Jarle Sortland, Jerusalem 29.09.04 (Erev Sukot)

Det er sikkert mange av dere som har et godt svar på dette, men jeg skal i denne artikkelen prøve å belyse noe som sikkert ikke så mange av dere tenker på. Det er nok en stor del av dere som vil protestere på det som jeg her skriver, fordi det vil rokke ved en av våre største tradisjoner.

Når det gjelder Jødiske høytider har Gud befalt jødene å holde tre store høytider for Herren.
Dette kan vi lese om i 2 Mos 23:14.
Videre kan vi lese 3 Mos 23: 4 - 44 hvor Moses kunngjør Herrens høytider for Israels barn.
Når vi leser dette kapitelet ser vi at det er nevnt mer enn tre høytider, men ved videre studier av Guds ord ser vi at det stadig er referert til tre store høytider for Herren. Og disse er :

Av de tre høytidene kjenner vi igjen 2 av dem i de kristne høytidene som er påske og pinse,
men dessverre har vi kristne distansert oss vekk i fra å feire våre høytider i lag med jødenes høytider, noe som jeg tror er en stor feil.
Hvorfor skal ikke vi feire påske på sammen tid som jødenes pesach når vi vet at Jesus er vårt påskelam?
Jeg tror dette er kun for at en ønsket å distansere seg fra jødene.
Det samme spørsmålet får en også når det gjelder vår pinse, som i liket med jødenes sjavoåt, faller 50 dager etter påske eller pesach. Vi kunne uten problem latt vår påske og pinse fulgt jødenes høytider, som igjen følger månefasene. Alle jødiske høytider kommer på fullmåne.
Nå har jeg nevnt 2 av 3 høytider hvor både jødiske og kristne høytider har felles opprinnelse.

Den 3. høytiden, som er jødenes sukott (løvhyttefesten), faller ikke på noen av våre kristne høytider.
Hvorfor ikke det?
Til likhet med jødene har også vi 3 store høytider. Jul, Påske og Pinse.
Påske og Pinse har vi snakket litt om, men jul er ikke nevnt enda.
Det er sikkert mange av dere som vet at vår julefeiring er lagt på den samme tid som den hedenske midtvinterfesten ble feiret. Med andre ord har vi ikke noe bibelsk dekning for at dette er rett tidspunktet for vår julefeiring.
Når vi vet at Gud fra gammelt av har pålagt sitt folk å feire 3 høytider, og vi allerede har sett at 2 av nytestamentlige høytider faller på samme tidspunkt er det betimelig å spørre hvorfor ikke vår tredje høytid da skulle falle på sukot (løvhyttefesten).
Med andre ord, vår julefeiring skulle vært lagt til jødenes høytid.
Vi vet at Jesus kom ikke for å oppheve loven men for å oppfylle den, og i dette lyset var det viktig for Gud at hans timeplan var nøyaktig. Jeg skal videre her i denne artikkelen prøve å belyse hvorfor vår jul kommer på jødenes sukot.
Jeg vil bruke noen utdrag fra en artikkel skrevet av Lars-Torolf Storstrand.

Når vi leser i Det Nye Testamentet finner vi ikke noen dirkete forklaring eller beskrivelse på når på året Jesus ble født. Vi har en klar henvisning i Lukas kapittel 1 hvor vi finner beretningen om Sakarias og Elisabet, foreldrene til døperen Johannes. Vi finner her at det er 6 måneder mellom Johannes fødsel og Jesus fødsel. Dette kapittelet sier oss ikke direkte når på året dette var, men det forteller oss noe veldig interessant. I vers 5 kan vi lese følgende.
I de dager, da Herodes var konge i Jødeland,
var det en prest som heter Sakarias, av Abias skift.
Hans hustru var av Arons døtre, og hun heter Elisabet.
Jeg vil at vi skal se litt på dette at Sakarias var av Abias skift og da må vi slå opp i 1 Krøn.24:10.
Der ser vi at Abias skift var det åttende skift.
Kong David delte prestene inn i 24 skift hvor hver av dem skulle tjenestegjøre i tempelet 2 uker hver gjennom hele året. I tillegg til det skulle alle prestene være til stede i de tre store høytidene.
Det første skift ble første uke etter pesach.
Sjavoåt (pinse) faller mellom skift 6 og 7, hvor alle prestene igjen var samlet.
Skift 8 som var Abias skift er derfor den tiende uke etter påske.

Ekteskapelig samvær.
Når det gjelder den eksaktlige tiden for unnfangelsen av Johannes blir det bare en antagelse.
3 Mos 15: 28 sier. Men når hun blir ren fra sin utflod,
da skal hun telle sju dager frem, deretter skal hun være ren.
Ut i fra dette skriftstedet ser vi at Sakarias mest sannsynlig ikke kunne ha ekteskapelig samvær med Elisabet før to uker etter sitt skift. Da ser vi att unnfangelsen mest sannsynlig skjedde ca 12 uker etter påske. Dette gir oss igjen en veldig god indikasjon på at Guds tidsskjema passer perfekt.
Johannes blir derfor mest sannsynlig født på påskekvelden 9 måneder etterpå.
Jødene har i sitt påskeritual på påskekvelden en skikk med å sette frem en stol og et glass vin til Elias når han kommer. ( les Mal. 4.5) Vi ser også at Jesus i samtale med disiplene sier i Mat 17:12. Men jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. Vi kan derfor med klarhet si at Elias komme er oppfylt i dette at Johannes ble født på akkurat den kvelden jødene aller mest venter på han (Elias).
Ser du hvor nøyaktig Guds timeplane er?

Vi går videre og tar med skriftstedet i Lukas 1: 26.
Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt til en ny by i Galilea som heter Nasaret.
Når vi leser dette og videre i samme kapittel får vi her fortalt at det er 6 måneder i mellom Johannes unnfangelse og Jesu unnfangelse. Dette gir oss da terminen for Jesu fødsel på sukot (løvhyttefesten).
Vi vet alle i dag at når en kvinne blir gravid går hun til doktor, og doktoren gir henne en ca termin når hun skal føde. I tilfelle med Johannes og Jesu fødsel tror jeg ikke det var noe doktor som gav terminen, men Gud selv bestemte når de skulle fødes, nemlig etter hans nøyaktige profetiske klokke.

Helt til slutt vil jeg også føye til et annet fantastisk sammentreff som vi får ut av denne tolkning av når Jesus ble født. Jeg har nå prøvd å vise til at Jesus ble født på "erev sukot" (aftenen for løvhyttefesten).
Løvhyttefesten varer i 8 dager.
Den siste dagen i høytiden blir av jødene kalt "simcha tora", som betyr toraens gledesfest.
Det er denne dagen de tar torarullen ut av skapet og danser med den i ren glede fordi Gud har gitt dem ordet. Det er også denne dagen de starter opp på nytt og leser igjennom bibelen. Som dere sikkert vet ble Jesus omskåret på den åttende dag, på toraens gledesfest. Hva mer skulle være naturlig en at "Ordet som ble kjød" ble omskåret på en dag som dette. Det er kanskje en del av dere som ikke er enig i det jeg her har skrevet. Men jeg tror vi her kan finne forklaringen på hvorfor vår julefeiring i dag er blitt så til de grader kommersiell.
Den er snart like hedensk som midtvintersfestene var.
Hadde vi holdt oss til Guds ord og ikke lagt så mye arbeid i å distansere oss fra jødisk røtter hadde kanskje vår julefeiring hatt en mer åndelig dimensjon enn hva den har i dag.


Tilbake til hovedside - i de siste dager - Oppdatert 21.12.05
Hosted by www.Geocities.ws

1