"Nå må kirka skjerpe seg og følge med i tida," sa Karita Bekkemellem
på TV,
da det var snakk om å la homofile få vies som ektepar i kirka.
Hun sa en del ting uten å si det også.
I alle fall er det lett å tolke henne omtrent som følger :
"Skal Den norske Kirke kunne kalle seg folkekirke,
må den følge(flertallet av) folkets vilje :
' "Skal Staten fortsatt gi Kirka midler, må de pent følge
politikernes ønsker om hva Kirka skal åpne for."
"Den prest/kirkelige representant som er uenig i dette, hører til
i fortiden, og bør ikke få rom i kirkens besluttende organer.
Enten får vedkommende følge direktivene, eller finne seg noe annet
å gjøre utenfor kirka.
" Hva slags rolle tar likestillingsministeren på seg da?
Et samlet bispekollegium, uansett standpunkt i homofilisaken,
har gått imot å kalle homofilt partnerskap for ekteskap.
Uansett hva man mener, så har vi nå i alle fall en partnerskapslov.
Det er tillatt å inngå homofilt partnerskap her i landet.
Men ingen lovgivende eller utøvende myndighet har hittil pålagt
Den norske kirke å velsigne eller vie de homofile og lesbiske
parene som inngår partnerskap.
Det er, når jeg tenker etter, en del ting som strengt tatt
ikke er forbudt,
men som jeg likevel ikke er enig i er riktig å gjøre.
Jeg kan ikke nekte noen å gjøre det,
men jeg står fritt til å mene hva jeg vil om det,
og om jeg vil gi min velsignelse til det.
Kirken er ingen lovgivende myndighet i Norge.
Men det hender ikke så sjelden at vi blir spurt til råds.
Og hva er vitsen med det, om vi ikke skal få si vår mening?
Stortinget kan vedta hva de vil, men vi må få mene hva vi vil.
Et voksent barn kan du gi råd, men ikke dirigere.
Kanskje var det et slikt råd Karita Bekkemellem ville gi, da?
Bare et velment råd til en institusjon som likevel står
godt på egne ben, og som kanskje er i ferd med å rive seg løs?
Som foreldre ser vi med litt skrekkblandet
fryd på at barna løsriver seg.
For en del blir det litt vanskelig å forholde seg til.
Hvordan er det, statsråd?
Er dette noe man kjenner seg igjen i
hos de styrende organer?
En viss redsel for hva vi kan finne på,
som ikke nødvendigvis opphavet er helt enig i?
Det spekuleres i om statskirkens dager snart er talte
- kanskje jubileumsåret 2014 blir et merkkeår.
Skule Bjørnstad
Vi oppfordrer gjerne leserne til å komme med sine betraktninger
og synspunkter.
Skriv til undertegnede på e-post
[email protected]."