- Noen homofile kan reorienteres fra en ovverveiende homofil til
en overveiende heterofil legning ved hjelp av psykoterapi eller
sjelesorg, sier tidligere overlege Arne Schjøth ved Sentralsykehuset
i Vest-Agder, til Dagsavisen.
Hans uttalelser er basert på en undersøkelse gjengitt i
"Archives of sexual behavior" hvor 200 homofile selv oppgir å
ha blitt "reorientert" til heterofile.
I mange år har kristne organisasjoner og menigheter jobbet i
såkalte "medvandrergrupper" med homofile, som ønsker å bli
heterofile.
Flere har også stått frem og fortalt om sin vei ut av homofili.
En av dem som har vært sterkt profilert i dette arbeidet, er pastor
i Oslokirken, Jan-Aage Torp.
Han er glad for uttalelsene fra den pensjonerte overlegen.
- Jeg tror det er noe man finner langt merr dokumentasjon på enn det
pressen har vært villig til å omtale.
Hver gang det kommer frem slike ting i media, er det en del
homofile som lever i skjul som kommer frem og øyner håp,
sier Torp
Utspillene fra den pensjonerte overlegen møter som ventet sinne
fra de homofiles organisasjoner, selv om den støtter seg på
vitenskapelig forskning.
Bjarte Ystebø
Homofile må få hjelp til å forandra legning
I tre år levde Bjørn Refstad (56) aktivt som homofil.
I dag er han kristen og gift med ei kvinne som tidlegare
var lesbisk.
- Det er ikke opp til oss å synse om hva vi skal
mene om homofili.
Vi har hatt Bibelen i 1.000 år her til lands,
og meiningen er
at Bibelen skal diktere våre liv, ikke motsatt,
sier Bjørn Refstad
- For min del var det Jesus og evangeliet som satte meg fri.
Å verta reorientert og heterofil opplevde jeg som en frigjøring,
sier Bjørn Refstad.
Han tror mange homofile i dag går rundt og lengter etter noe annet,
og er frustrerte.
De må få hjelp og rettledning, mener Refstad.
- Problemet er at samfunnet ikke er åpne ffor at folk kan slutte
å være homofile.
Om en sjelesørger har samtale med en homofil,
blir sjelesørgeren umiddelbart mistenkeliggjort for å forsøke å
manipulere den homofile.
Vanskelig barndom
Toleranse er et ord som ofte blir brukt for at homofili skal
aksepteres.
Refstad mener de som oftest snakker om toleranse, er de mest
intolerante når det gjelder å forske på homofili og det at folk
kan slutta å være homofile.
- De som ikke er komfortable med å vera hoomofile og ønskjer en
endring i livet sitt, blir nærmest sett dumt på.
At det går an å slutte å vera homofil er ikke akseptert i
Norge i dag.
Det vert av mange sett på som medfødt, og noe en er fastlåst i,
hevder Refstad.
Det er no over 30 år sidan Bjørn Refstad var homofil.
Han fortel om ein oppvekst på barneheim der han manglet en
farsfigur.
I ungdommen merka han at han ikke kjente noen dragning mot jenter,
og fann ut at han var homofil.
Da levde han aktivt i det homofile miljøet i tre år.
- Etter en tid fant jeg ut at det ikke varr en tilfredsstillende
løsing.
Jeg hadde en lengsel etter noe som var ekte, og fant til
slutt Bibelens Jesus, sier Refstad som umiddelbart ble
heterofil da han ble frelst.
Mogleg å endra
Refstad trur bibelsk forkynning er det som trengs dersom fleire
skal verta omvendte slik han sjølv vart.
Fordi Bibelen gir klare svar og kan møta den lengselen mange
homofile har.
- Det er ikke opp til oss å synsa om kva mme skal meina om homofili.
Me har hatt Bibelen i 1.000 år her til lands,
og meininga er at Bibelen skal diktera våre liv,
ikke motsatt, seier Refstad.
Den pensjonerte overlegen, Arne Schjøth, er aktiv i
homofilidebatten,
og opptatt av spørsmålet om homofile kan
bli heterofile.
Han meiner menneske som Refstad og ein
forskingsrapport av amerikanaren Robert Spitzer syner at det
er mogleg for homofile å verta heterofile etter behandling.
Dette bryt med oppfatninga om at ei homofil legning er noko
fast som ikkje kan forandrast på.
Likevel, Schjøth er klar
på at det er en forutsetning at den homofile har et sterkt
ønske om en reorientering selv.
Men trass i at forsking viser at sjelesorg og psykoterapi kan
hjelpe homofile som vil endre sin seksuelle legning, tror ikke
Schjøth at slike menneske vil få myke hjelp av den norske
legestanden.
- Problemet i dag er at leger og psykologeer som mener at
homofile bør få hjelp med sin seksualitet, blir sett ned på.
Det kan til og med skade karrieren deres, sier Schjøth.
- Uenigheten i dag dreier seg om hva slagss livshjelp de homofile
bør få, sier Schjøth.
- Ikke hjelp de homofile!
Det er faktiske ikke "mørkemennene" som står i ledtog med
Kvarme eller Høybråten som mener dette, men de homofile selv.
Godt hjulpet av et samstemt politikerkor, og akkompengert av
et sterkt engasjert mediekorps, er det nemlig de homofiles egne
organisasjoner som står bak denne meningen.
Saken er nemlig den
at det finnes en del homofile og lesbiske som ønsker hjelp til å
bli reorientert
- de vil rett og slett bli heterofile.
For at disse skal få en så god og profesjonell hjelp som mulig
behøver vi å investere i en vitenskapelig forskning slik at vi
kan finne fram til den best mulige måten å hjelpe dem på. Men
dette sier altså de homofiles organisasjoner et kontant nei til.
De mener til og med at en slik hjelp vil være diskriminerende og
en undergraving av homofiles menneskeverd. Når ble det
diskriminering å hjelpe mennesker som ber om det?
Det virker som om homofilisaken mer har blitt en retorisk kamp
enn en kamp der man forsøker å finne ut fakta og sannhet.
Gjennom bruk av ord som "inntoleranse" og "mørkemann" forsøker
medier, politikere og deler av de homofile miljøene å fortie
dem som ønsker forsking på dette området. På denne måten håper
man å vinne fram med sitt syn og i tillegg påvirke folkeopinionen.
Man forsøker ikke å vinne ved å bruke fakta og vitenskap, men i
stedet retorikk og meningstvang. Se bare hva Anders Hornslien
klarte å si i en stortingsdebatt om homofile og reorientering
i 2001:
"Jeg synes det rett og slett er en skandale at man i 2001
faktiske er i stand til å forsvare at mennesker blir psykisk
torturert, for det er det vi snakker om når det dreier seg om
helbredelse."
Sitatet bygger verken på vitenskap eller logikk.
I stedet slår det kategorisk fast, uten noen form for bevis,
at helbredelse eller reorientering av homofile er psykisk terror.
Argumentasjonen er både krenkende, mobbende og framfor alt
totalt feil.
Til tross for det virker det som om det er denne
typen argumentasjon som så langt har gått av med seieren.
Forskning på årsaken til homofili og muligheter for reorientering
er i dag et absolutt tabu både i politiske og vitenskapelige
kretser. Dersom en psykolog eller lege skulle komme med ønsker
å forske på disse tingene eller enda verre, forsøke å hjelpe
homofile som ønsker hjelp til å bli reorientert, vil deres
karriere nærmest være over.
Jeg synes det er veldig merkelig at de homofiles organisasjoner
jobber så hardt mot at de homofile som ønsker å bli reorientert
skal få hjelp. Deres organisasjoner er kanskje de som snakker
høyest om toleranse og ikke minst mangel på dette. Det må da
kreves at de igjen tolererer ønskene til dem som kunne tenke
seg å bli reorientert.
Hvor blir toleransen av da?
Stats, Facts and Research on the homosexual condition
Facts and Statistics About Homosexuals
Kinsey and the Homosexual Revolution