Jesus tok fariseerne fatt fordi de ikke var i stand til å bedømme
tidens tegn (Matt. 16. 3).
Vi kan bare klare det hvis vi
lengter etter å behage Gud og søker etter å forstå hans veier
ved ivrig å studere skriften.
Det er veldig få som er interessert i å studerer Guds ord nøye.
Vil du finne ut av hva som behager Gud, så les om alt som Jesus
tok fariseerne fatt for, og ta det alvorlig.
Det er tider hvor Guds ord er en sjelden vare, og hvor
folk drar lange veier for å høre det (Amos 8. 11-12).
Denne hungersnøden er ikke etter Guds ord, Bibelen, som er svært
tilgjengelig, men etter det profetiske ord fra Herrens munn.
Det er det som er viktig å forberede folk for i framtiden,
når angrepet fra fienden kommer. Gud har erklært en
hungersnød for folket som en dom over kristendommen (v. 4-10).
Det er veldig få som er i stand til å høre Gud så klart
at de kan gi ordet videre til folket, fordi en må være villig
til å betale det som det koster. Den menigheten som mangler
den profetiske tjeneste som oppbygger, trøster og bygger opp
- er en taper. (1 Kor. 14. 3)
Satan kommer til å rase, ikke imot alle troende, men mot dem som
har en lengsel etter å holde Jesu bud og hans vitnesbyrd
(Åp. 12. 17). Er ikke satan rasende på oss er det fordi han ikke anser oss som farlige.
Det er mange troende som spør om en kan gjøre dette eller hint
som en kristen. Om en kan gå på kino eller se et spesielt
program på TV, bruke smykker eller om en må tildekke hodet.
De har så mange spørsmål. Grunnen til at mange troende har
alle disse spørsmålene om en har lov til dette eller hint,
er at man ikke har noen stor interesse av lydighet. Gud
gir kun lys til de som har en lengsel etter lydighet
(Joh. 7. 17).
Det er to måter man kan lyde Gud på. Man kan spørre om hva som
er minimum. Hvor mye må man lyde Gud for å bli akseptert av
ham? Disse er som ansatte i en bedrift som ønsker å jobbe
minst mulig for høyest mulig lønn. Den andre måten er som en
sønn som jobber i farens bedrift med et eneste ønske om at
bedriften skal gå strykende. Han kommer gjerne tidlig og går
sent hjem og arbeider for maksimum profitt til bedriften.
Hvilken kategori tilhører vi? Når en troende har holdningen
"hva er det minste jeg kan gjøre", så viser det tydelig at
han ikke er en sønn/datter, men bare en ansatt. Har man den
holdningen, så hjelper det ikke om en har vært på aldri så
mange stevner.
I alle menigheter er det både ansatte og sønner/døtre.
De som arbeider som en ansatt har ikke interesse i Guds rike,
men bare i hva de kan få av Gud. Vi vet ikke sikkert om disse
vil nå himmelen, men det er iallfall sikkert at de ikke vil
bli av bruden. Gud ser etter sønner og døtre. De som arbeider
slik ser det som et stort privilegium å tjene Herren. Jesus
gifter seg med de som har en lengsel etter å holde hans ord,
og de som ønsker å gjøre mest mulig for Herren.
Vi trenger også å ha en lengsel etter å bære Jesu vitnesbyrd
med oss overalt hvor vi ferdes. På samme måte som det er noe
galt med en kvinne som har giftet seg og ikke vil være bekjent
av å være gift med mannen sin, er det en grunnleggende feil
med kristne som skammer seg over å vær kjent som kristne på
arbeidsplassen og blant naboer. Djevelen er ikke rasende på
slike kristne, men lar dem være i fred. Grunnen til at kristne
nøler med å forkynne Kristus er at de ikke er blitt døpt med
Den Hellige Ånd (Ap. Gj. 1. 8).
Apostlene som av frykt hadde stengt seg inne på et rom ble
frimodige vitner for Jesus etter at de ble fylt med Ånden.
Tilhengere av andre religioner skammer seg ikke. Noen henger
opp bilder av sine guder på jobben og andre steder. Andre
bretter ut bønnetepper i full offentlighet. Disse skammer
seg ikke, men hvordan er det med de kristne? De skammer
seg for å fortelle at de tilhører Jesus Kristus. De skammer
seg for å fortelle at de ikke bare er vanlige kristne, men at
de er Jesu Kristi disipler. Det er fordi det er et arrangert
ekteskap. Man vil være kristen fordi man ikke vil til helvete
og fordi man ønsker Guds goder. Er det et kjærlighetsekteskap
skammer man seg ikke. Når Den Hellige Ånd kommer over dere
skal dere være mine vitner. Hvordan ble vi kristne? Ble det
arrangert eller var det av kjærlighet?
Det er et stort vitnesbyrd for oss hvis Satan er rasende på oss.
Hvis sinnet hans øker, viser det at vi går i riktig retning.
Hvis ikke har vi grunn til å bøye våre hoder i skam.
Folk er ikke klar over at når de krangler med ektefellen,
med brødre og søstre osv., er det alltid djevelen som vinner.
Vår kamp er ikke med blod og kjød, men mot ondskapens åndehær
i himmelrommet (Efes. 6. 12). Bare de som har forstått dette
og nekter å bære nag, bitterhet, klage etc., mot andre,
kan være nyttig for Herren. Hvor mange av oss er det som ikke
har en eneste klage mot noen?
Det er mange barn som har klager imot foreldrene og troende
har klager imot de eldste. Men vi er formant til å be og
takke for de som er i høy verdighet (har autoritet over oss-eng.
overs.) (1. Tim. 2. 1-3). Underordnelse er ikke bare en handling,
men en holdning som inkluderer takknemlighet.. Det er mange
som har mistet den profetiske tjeneste som Gud hadde ønsket å
gi dem, fordi de aldri lærte å underordne seg de som var satt
over dem med takknemlighet.
Når Gud forlater et folk eller en menighet så viser det seg ved
at han ikke lenger sender profeter til dem (Salme 74. 1-9).
Det er mange Gud ønsker å forberede til å bli profeter, men
som diskvalifiserer seg selv ved å nekte å bøye seg for
autoriteten, elsker kona mer enn Gud, blir oppblåst, ikke
studerer Guds ord osv. Noen søstre har mistet deres anledning
til å bli profeter fordi de ikke er adskilt fra verden. Noen
har giftet seg med feil person og har derfor mistet sitt kall.
Menighetene våre lider fordi noen av oss ikke er trofaste i vårt
lille oppgave. Du kan gjerne har tusen unnskyldninger for
alt mulig. Adam var den første som kom med unnskyldninger.
Kan du sette andre i brann? Det er en enorm grunn til å omvende oss
i våre menigheter. La oss faste fra det å ha meninger om andre.
Vi er så sterke og det viser seg ved at vi har en mening om alt
som foregår. Spør ikke om hva som er galt med menigheten, men
spør om hva som er galt med deg. Dommen må begynne med oss.
Bli profeter! Forman, trøst, bygg opp i dine private samtaler
med andre! La et ord fra Herren være på dine lepper og sett de
andre i brann. Slutt med alt tomt snakk. Det er en stor nød for
omvendelse slik at vi kan bruke den resterende tiden best mulig.
Når venner har besøkt oss må de føle seg oppmuntret og styrket.
Uansett hva prisen blir, så be om at den ånd som ble øst over
disiplene må bli øst over deg. Ikke vær fornøyd med noe surrogat.
Ikke vær fornøyd før det strømmer levende vann fra deg og spør
aldri etter hva minimum du kan gjøre for Gud. Gud finner
aldri mange som vil dette. Spør Gud hvorfor han har forlatt oss?
Hvor er profetene? Be han være med oss og oppreise brødre og
søster som vil være profeter for han. Må vi være villig til
å betale den prisen det koster. Må Gud utøse sin ånd over oss.
Fra en tale av Zac Poonen i mai 2000.