Undervisning

Emanuel Minos om nyheten om Sovjetunionens planer om invasjon av Norge:

- B�nn stoppet Sovjet
Den kjente evangelisten Emanuel Minos har lest dagsavisene, og er blitt overbevist :
Det var de troendes b�nner som f�rte til at Sovjetunionen ikke gjennomf�rte sine planer om � invadere Norge.
N�r han tenker p� de mange b�nneaksjoner og b�nnem�ter som ble holdt for Nordens folk fra 50-�rene og noen ti�r framover, blir han grepet.

Jeg har i det siste g�tt igjennom det jeg forkynte og skrev p� den tiden, og det er forbl�ffende hvordan bitene passer sammen, sier Emanuel Minos. Vi sitter p� Korsets Seiers redaksjon og snakker sammen om betydningen av de troendes b�nner.

- Det startet i begynnelsen av 50-�rene,, og tok ikke slutt f�r i begynnelsen av 80-�rene.
Jeg er overbevist om at de mange b�nnene som ble bedt av pinsevenner og andre kristne i Norden har betydd mye for v�r del av verden, sier han stille.

For Minos sin del startet det med et m�te med pinsepastoren Birger Classon i Kumla i Sverige.
Han hadde hatt et merkelig syn om Norden.
Tidlig en morgen s� han klart for seg dommen over de nordiske landene, og til og med �yer som ble befestet av fienden.

- Dette f�rte til en b�nneaksjon av dimeensjoner i v�rt naboland,
og det var gripende � merke den sterke �nd som r�det, sier Minos.

N�d i predikant- konferansen
I Norge merket man spesielt fornyelsen i Pinsevennenes Predikantkonferanse i 1950.
Den ble avl�st av en b�nnekampanje der landets politiske situasjon sto p� dagsorden.

- Det var nok det at vi akkurat hadde gjjort oss ferdige med en verdenskrig som f�rte til at folk var mer engasjerte i b�nn for landets framtid, sier han.

Noenlunde samtidig hadde Emanuel Minos m�ter i Halden, Skien og Stavanger.
Alle tre stedene fikk han b�re fram sterke profetiske budskap.
I Skien var han i flere m�neder, og en av de som fikk et sterkt m�te med Jesus var �ge Samuelsen.

I Stavanger ble det vekkelse, og Minos merket den profetiske tyngde som preget m�tene.
En dag han satt i flyet p� vei fra Oslo til Stavanger, kom den profetiske �nd over ham.

- Gud sa til meg at denne byen skulle blli en av de viktigste byene i Norden.
Den gang var Stavanger en liten by, men vi ser hva som har skjedd, sl�r han fast.

I 1953 dro Minos til K�benhavn, der ogs� hans bok "Norden i Guds s�kelys", kom ut p� dansk.
Under m�tene der ble man plutselig fylt med en sterk n�d for Norge. Vennene fastet og ba.

- Jeg husker at jeg s�rlig hadde stor n��d for Nord-Norge.
Jeg s� landsdelen for meg ned til Mo i Rana.
Jeg m� erkjenne at jeg ikke har tenkt s� mye p� dette f�r du ringte, men det er jo nettopp der Sovjetunionen �nsket � angripe Norge, sier Emanuel Minos.

- Jeg ble behandlet d�rlig av pressen foordi jeg gikk ut med konkrete profetier som jeg mener Gud hadde lagt p� meg. Jeg nevnte at Nord-Norge var i fare, og fikk s�rlig svi for dette av tabloidpressen, minnes han.

Fra 1955 og framover var det mye b�nn blant kristne i Nord-Norge.
Da Minos kom tilbake til Norge i 1965, etter syv �r i Oxford i England, kjente han at Gud la profetiske budskap p� ham hele tiden.

- Folket samlet seg i inderlig b�nn og bba om at intet av negative ting m�tte skje med v�rt land, sl�r han fast.

Minos bes�kte ogs� Finland ved flere anledninger, og kunne fortelle hvordan det finske folk var i b�nn hver gang president Kekkonen ble kalt til den store naboen i �st for konsultasjoner.

- Jeg tror at storparten av Finlands evaangeliske kristne var i b�nn hver gang presidenten var p� sine rutinebes�k i Sovjetunionen, sier han.

Tok slutt
I 1980 dabbet denne intense b�nne�nden noe av blant Nordens kristne.
Noe av det siste som Minos husker i den forbindelse var en m�teserie i G�teborg, der det ble b�nn flere netter for den politiske situasjonen i Norden.

"Profetier skal t�le � pr�ves"
- Har du noen forklaring p� hvorfor dennne fokuseringen tok slutt?
- B�nnetemperaturen har sunket enormt bllant de troende.
Vi er blitt langt mer sekul�re enn de troende p� 50-70-tallet.
Vi tar nok ikke trussel om krig og ulykke alvorlig nok lenger, for vi er blendet av de materialistiske goder vi har. Norge var et fattig land den gang, men misjonskassene var fulle. Det var viktig � f� spredt budskapet om Himmelens rike til s� mange som mulig, sier Minos.

Han er for tiden sv�rt opptatt av en profeti som en kvinne i Valdres kom med i 1968.
Hun sa at det kom til � bli en lengre fredsperiode, som vil utvikle en sl�vhet hos de troende. Men etter dette vil det komme en tredje verdenskrig.

- Hvordan skal vi forholde oss til profeetier i dag?
- Alle profetier skal pr�ves av andre meennesker.
Vi har lov til � v�re n�kterne, men vi m� ikke forkaste Guds tale til oss!
Jeg tror ikke at alt som blir sagt i Jesu navn i dag kommer fra Herren, men vi oppfordres til ikke � ringeakte profetisk tale. Jeg tror at Gud bruker kvinner og menn til � b�re fram profetisker budskap ogs� i dag. Og i min egen forkynnelse merker jeg at dette fortsatt st�r sv�rt sentralt, sier Emanuel Minos.

Forkynner fortsatt
Selv om Emanuel Minos har passert 75 �r er han fortsatt en forholdsvis aktiv forkynner.
Han legger ikke ut p� de mest anstrengende reisene lenger, men stiller gjerne opp med et profetisk budskap til det norske folk. For det er dette som ligger ham varmt p� hjertet. - Akkurat n� driver jeg og skriver p� enn bok der jeg �nsker � bringe et profetisk budskap til det norske folk, sier evangelisten, som har forkynt evangeliet fra han var fem �r!