Undervisning



Emanuel Minos om nyheten om Sovjetunionens planer om invasjon av Norge:


Av Oddvar Johansen

- Bønn stoppet Sovjet
Den kjente evangelisten Emanuel Minos har lest dagsavisene, og er blitt overbevist :
Det var de troendes bønner som førte til at Sovjetunionen ikke gjennomførte sine planer om å invadere Norge.
Når han tenker på de mange bønneaksjoner og bønnemøter som ble holdt for Nordens folk fra 50-årene og noen tiår framover, blir han grepet.

Jeg har i det siste gått igjennom det jeg forkynte og skrev på den tiden, og det er forbløffende hvordan bitene passer sammen, sier Emanuel Minos. Vi sitter på Korsets Seiers redaksjon og snakker sammen om betydningen av de troendes bønner.

- Det startet i begynnelsen av 50-årene,, og tok ikke slutt før i begynnelsen av 80-årene.
Jeg er overbevist om at de mange bønnene som ble bedt av pinsevenner og andre kristne i Norden har betydd mye for vår del av verden, sier han stille.

For Minos sin del startet det med et møte med pinsepastoren Birger Classon i Kumla i Sverige.
Han hadde hatt et merkelig syn om Norden.
Tidlig en morgen så han klart for seg dommen over de nordiske landene, og til og med øyer som ble befestet av fienden.

- Dette førte til en bønneaksjon av dimeensjoner i vårt naboland,
og det var gripende å merke den sterke ånd som rådet, sier Minos.

Nød i predikant- konferansen
I Norge merket man spesielt fornyelsen i Pinsevennenes Predikantkonferanse i 1950.
Den ble avløst av en bønnekampanje der landets politiske situasjon sto på dagsorden.

- Det var nok det at vi akkurat hadde gjjort oss ferdige med en verdenskrig som førte til at folk var mer engasjerte i bønn for landets framtid, sier han.

Noenlunde samtidig hadde Emanuel Minos møter i Halden, Skien og Stavanger.
Alle tre stedene fikk han bære fram sterke profetiske budskap.
I Skien var han i flere måneder, og en av de som fikk et sterkt møte med Jesus var Åge Samuelsen.

I Stavanger ble det vekkelse, og Minos merket den profetiske tyngde som preget møtene.
En dag han satt i flyet på vei fra Oslo til Stavanger, kom den profetiske ånd over ham.

- Gud sa til meg at denne byen skulle blli en av de viktigste byene i Norden.
Den gang var Stavanger en liten by, men vi ser hva som har skjedd, slår han fast.

I 1953 dro Minos til København, der også hans bok "Norden i Guds søkelys", kom ut på dansk.
Under møtene der ble man plutselig fylt med en sterk nød for Norge. Vennene fastet og ba.

- Jeg husker at jeg særlig hadde stor nøød for Nord-Norge.
Jeg så landsdelen for meg ned til Mo i Rana.
Jeg må erkjenne at jeg ikke har tenkt så mye på dette før du ringte, men det er jo nettopp der Sovjetunionen ønsket å angripe Norge, sier Emanuel Minos.

- Jeg ble behandlet dårlig av pressen foordi jeg gikk ut med konkrete profetier som jeg mener Gud hadde lagt på meg. Jeg nevnte at Nord-Norge var i fare, og fikk særlig svi for dette av tabloidpressen, minnes han.

Fra 1955 og framover var det mye bønn blant kristne i Nord-Norge.
Da Minos kom tilbake til Norge i 1965, etter syv år i Oxford i England, kjente han at Gud la profetiske budskap på ham hele tiden.

- Folket samlet seg i inderlig bønn og bba om at intet av negative ting måtte skje med vårt land, slår han fast.

Minos besøkte også Finland ved flere anledninger, og kunne fortelle hvordan det finske folk var i bønn hver gang president Kekkonen ble kalt til den store naboen i øst for konsultasjoner.

- Jeg tror at storparten av Finlands evaangeliske kristne var i bønn hver gang presidenten var på sine rutinebesøk i Sovjetunionen, sier han.

Tok slutt
I 1980 dabbet denne intense bønneånden noe av blant Nordens kristne.
Noe av det siste som Minos husker i den forbindelse var en møteserie i Gøteborg, der det ble bønn flere netter for den politiske situasjonen i Norden.

"Profetier skal tåle å prøves"
- Har du noen forklaring på hvorfor dennne fokuseringen tok slutt?
- Bønnetemperaturen har sunket enormt bllant de troende.
Vi er blitt langt mer sekulære enn de troende på 50-70-tallet.
Vi tar nok ikke trussel om krig og ulykke alvorlig nok lenger, for vi er blendet av de materialistiske goder vi har. Norge var et fattig land den gang, men misjonskassene var fulle. Det var viktig å få spredt budskapet om Himmelens rike til så mange som mulig, sier Minos.

Han er for tiden svært opptatt av en profeti som en kvinne i Valdres kom med i 1968.
Hun sa at det kom til å bli en lengre fredsperiode, som vil utvikle en sløvhet hos de troende. Men etter dette vil det komme en tredje verdenskrig.

- Hvordan skal vi forholde oss til profeetier i dag?
- Alle profetier skal prøves av andre meennesker.
Vi har lov til å være nøkterne, men vi må ikke forkaste Guds tale til oss!
Jeg tror ikke at alt som blir sagt i Jesu navn i dag kommer fra Herren, men vi oppfordres til ikke å ringeakte profetisk tale. Jeg tror at Gud bruker kvinner og menn til å bære fram profetisker budskap også i dag. Og i min egen forkynnelse merker jeg at dette fortsatt står svært sentralt, sier Emanuel Minos.

Forkynner fortsatt
Selv om Emanuel Minos har passert 75 år er han fortsatt en forholdsvis aktiv forkynner.
Han legger ikke ut på de mest anstrengende reisene lenger, men stiller gjerne opp med et profetisk budskap til det norske folk. For det er dette som ligger ham varmt på hjertet. - Akkurat nå driver jeg og skriver på enn bok der jeg ønsker å bringe et profetisk budskap til det norske folk, sier evangelisten, som har forkynt evangeliet fra han var fem år!


Tilbake til hovedside - i de siste dager - Oppdatert 16/12/04
Hosted by www.Geocities.ws

1