Vi opplever hvordan den profetiske vekkerklokken gang etter gang
varsler oss om at vi lever i en spesiell tid.
Pinsebevegelsens høvding Emanuel Minos,
indremisjonsgeneral Karl Johan Hallaråker og
verdensevangelisten Aril Edvardsen,
tar dette opp i intervju med Norge IDAG.
De gir oss viktige
bidrag til en rett kristen tanke når katastrofer rammer.
Det er viktig at prester og pastorer også svarer på de spørsmål
som reiser seg, ved å vise til Guds Ord.
Jesus taler om endetidstegnene i Matt 24 og Luk 21.
Her står det beskrevet en tid da hav og brenninger bruser,
og folkeslagene gripes av angst, Luk 21: 25.
Det står også fortalt om veldige kosmiske katastrofer som kommer,
om krig og rykter og krig, om oppløsning i folkelivet.
De tre viktigste tegnene er på den åndelige arena.
Et viktig tegn som følger de smertefulle fødselsveene (Matt.24:8),
er at Guds folk skal forfølges blant alle folkeslag,
det går trolig både på kirken og Israel, som har del i samme
løfter.
Mange kristne i Europa tror at menigheten bare trenger et
vellykket smilekurs som rydder vekk alt kristenhat og jødehat.
Vi er redd for at vi kan se bort fra det.
Forfølgelsen av kristne i de store vekkelsesland, i Kina, Afrika
og Asia har aldri krevd flere martyrer enn de siste hundre år.
Vi ser også at bibeltro kristne er de mest mobbede i Norge.
Man har i året som gikk, slått ned på kristne menigheter,
aviser og TV-stasjoner som tør å vise til Guds ord som
Sannhetens ord.
Toleransen gjelder ikke jøder, bibelkristne og Israels-venner.
Vi kan dokumentere dette med en hel bok. Sånn er det.
Så får en del media bare gå videre.
Det andre og avgjørende tegn er at Israel kommer hjem.
Media får si hva de vil, de får rase mot staten Israel.
Men vi ser at alt skjer som Guds Ord sier.
Det tredje er at evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
Da skal enden komme, sier Jesus. Det oppdraget er i ferd med
å fullføres.
Da opphører alle tegn i kosmos, i sol og måne, jordskjelv,
hav og brenninger som bruser.
Alt dette er bare fødselsveene.
Guds Ord sier at jorden har foreløpig karakter.
Det skal fødes en ny himmel og en ny jord der synd ikke bor,
og den foreløpige karakter ved jorden,
og døden som preger vår tilværelse, er borte.
Vi må ikke ta fra mennesker dette håpet i Guds Ord.
Gjennom århundrene har folk samlet seg i kirkene til ettertanke
og omvendelse,
når store nasjonale katastrofer har truet.
Den lutherske kirke, med alle sine statsansatte biskoper og
prester,
kan da ikke ha tatt så feil av Guds Ord i 400 år
- at dagens prester skal glemme alt sammmen som er basis for
vår tradisjon omkring bots- og bededag.
Den var først en bønnedag når katastrofer rammet oss.
Også denne nyttårshelgen var det mange predikanter som
oppfordret til å droppe fyrverkeriet og gå til kirke i
ettertanke og bønn.
Forbønnen for andre som lider, er også en sterk måte å skape
en kjærlighetens aksjon på.
Finn Jarle Sæle