"En kveld var v�rt team i en liten by for � forkynne.
Min s�ster og svoger og ogs� pastoren v�r var med i dette teamet.
Vi vitnet for vertinnen i hjemmet der vi skulle bo, og hun tok
imot Jesus Kristus som sin frelser.
Om morgenen var hun p� kj�kkenet for � gj�re i stand
frokosten v�r, da hun plutselig ble rammet av et hjerteonde.
Hennes mann kom til oss og ville at vi skulle be for henne.
Vi gikk ut p� kj�kkenet og stilte oss rundt henne, mens
hennes mann, som var lege, unders�kte henne.
"Nei, og nei!! Ropte han. "Hun er allerede d�d.!
Vi visste ikke hva vi skulle gj�re eller si. Til slutt ville min
svoger at vi skulle bli med ham inn i et annet rom, for han
hadde noe han ville si oss. Da vi hadde kommet dit, fortalte
han at Gud hadde sagt til ham at vi skulle be for kvinnen,
og Herren skulle la henne st� opp igjen.
Jeg kjente meg ganske skjelvende, for dette var f�rste gang vi
skulle be for noen som var d�d. Jeg visste jo at det var
eksempler p� slikt i Bibelen, men likevel kom denne engstelsen
over meg. Jeg var ikke helt sikker p� at Gud kunne la en d�d
vende tilbake til livet, s� jeg undret meg over dette mens min
svoger snakket. Da vi senere h�rte barna begynte � gr�te og
naboene kom inn for � delta i sorgen, fors�kte jeg � finne en
anledning til � trekke meg ut av alt sammen. Det ville v�re
grusomt om vi gikk inn og ba for kvinnen og det ikke skjedde
noe. Det ville bare gj�re alt mye verre.
"Er du virkelig sikker p� at dette er Herrens ledelse?"
spurte jeg min svoger.
"Ja, det er jeg," svarte han.
S� spurte jeg de andre medlemmene i teamet om de hadde den samme
overbevisningen som min svoger, at vi skulle be for kvinnen.
Jeg fortalte at jeg for min del tenkte � ikke v�re med.
Jeg ville bli hvor jeg var og be her, men om de andre ville g�,
s� kunne de gj�re det.
De to andre teammedlemmene sa at de heller ikke ville g� med inn
og be, s� de stanset hos meg. Da min svoger dermed ble alene,
syntes han ikke at han heller kunne g�.
Jeg tror ikke at jeg ved denne anledning var spesielt interessert
i Guds ledelse.
Jeg hadde ganske enkelt ikke tro for at underet kunne skje, og
det var sikkert denne innstilling som hindret meg fra � h�re
Herren tale.
Vi ba sammen i flere timer, men det skjedde ingenting.
Vi spurte Herren hva grunnen var til dette.
"Jeg ville at dere skulle be over henne," svarte Herren, "men
dere ville ikke, og derfor skjer det ingenting."
De begravde kvinnen, og vi forlot byen uten � f� se det under som
Herren ville gj�re.
Men Herren gjorde det klart for meg at han hadde ville
herliggj�re sitt navn ved � oppvekke denne kvinne som svar
p� b�nn. Ved v�r vantro hadde vi imidlertid hindret Jesu Kristi
verk. Jeg kjente det godt, og hver gang jeg kom til dette
stedet ble jeg minnet om v�r vantro som hindret underet.
Dette f�r meg til � tenke p� mannen som kom til Jesus og
fortalte om s�nnen som var d�d, men Jesus sa til ham at han
skulle g� hjem.
Tenk om vi kunne tro p� samme m�te i dag.
Tenk om vi kunne stole p� det Jesus sier.
Da skulle vi snu opp ned p� hele verden.
Vi ba Herren om tilgivelse og lovte at om han ga oss en anledning
til, s� skulle vi virkelig lyde hans ord.
Tilbake fra de d�de
Ikke lenge etter dette var vi i en annen by som heter Amfoang,
der en mann nylig hadde d�dd. Han hadde ikke v�rt d�d bare noen
minutter, men to dager. Familien hadde innbudt oss til
begravelsen, og ettersom man regnet med at det skulle komme mye
folk, �nsket man at vi skulle gi de s�rgende noen tr�stens ord.
Vi gikk dit for � v�re med.
Da vi kom fram, fant vi mer enn tusen mennesker samlet.
Mannen hadde som sagt v�rt d�d i to dager, og det hadde allerede
begynt � lukte av ham. Dette er et faktum i v�rt tropiske land
allerede etter seks timer, og man kan forst� hvordan det er
etter to dager. Det var helt fryktelig.
Plutselig sa Herren til oss, der vi satt sammen med de s�rgende,
at vi skulle g� fram og stille oss rundt den d�de mannen og
synge noen sanger, og Herren skulle oppreise ham fra de d�de.
N� syntes vi at det ble virkelig problematisk. F�rste gang
Herren ga oss et slikt oppdrag gjaldt det en kvinne som hadde
v�rt d�d noen minutter. Da var det annerledes. Denne mannen
hadde v�rt d�d i to dager. Vi syntes nesten det ble for mye
for oss. Vi lurte p� om vi skulle v�ge dette, men s� tenkte vi
ogs� p� hvor vondt vi hadde det forrige gang vi var uvillige
til � lyde Herren.
Jeg kom til � huske p� beretningen fra Bibelen, der det st�r
om at Jesus kom til Jeriko. Sakkeus ventet p� Jesus, men han
ventet p� feil sted. Han satt oppe i et tre. Jesus sa til ham
at han skulle komme ned, og s� bes�kte Herren ham i hans hjem.
Sakkeus ble glad og lykkelig. Han var n�dt til � komme ned
noen meter for � finne Jesus. Jeg tror at i denne moderne tid
trenger vi ikke � komme ned s� mange meter, for vi sitter ikke
i tr�r. Vi trenger bare � komme ned fra den menneskelige
forstand til hjertet. Vi har Guds ord bare i v�r tanke og
har mistet dets kraft. Hvis vi bare lot Ordet komme ned fra
v�r hjerne til v�rt hjerte, s� er jeg overbevist om at vi skulle
f� se Guds kraft �penbar iblant oss.
Vi bestemte oss for at denne gang skulle vi gj�re n�yaktig som
Herren ba oss.
Vi stilte oss rundt den d�de mannen, og s� begynte vi � synge.
Da begynte djevelen � tale til meg om hvor fryktelig dette
egentlig var, at vi sto her og sang ved siden av en stinkende,
d�d kropp. Det hadde v�rt ille nok � st� p� hundre fots avstand,
men n� sto vi helt inntil, og med det samme vi �pnet munnen,
fyltes den av stanken.
Men vi hadde jo bestemt oss for � lyde Herren.
Vi begynte alts� � synge. Men etter den f�rste sangen hendte det
ikke noe, og da undret vi oss. I v�re hjerter ba vi til Herren
at om han tenkte � vekke opp denne mannen, s� m�tte han gj�re
det snart, for vi holdt ikke ut � v�re s� n�r den illeluktende
kroppen. Vi syntes ikke vi kunne synge flere sanger eller v�re
her.
Vi sang den andre sangen, men fremdeles hendte det ikke noe.
Det hadde ikke hendt noe etter den femte sangen heller, men da vi
sang den sjette, begynte mannen � r�re p� t�rne. Vi ble redde.
Vi hadde h�rt snakk om at iblant hendte det at en d�d kunne
v�kne opp plutselig og s� d� igjen. Men vi fortsatte � synge,
og under den syvende og �ttende sangen v�knet mannen, s� seg
omkring og smilte.
"Jesus har f�rt meg tilbake til livet!
Br�dre og s�stre, jeg m� fortelle dere noe.
For det f�rste,
livet slutter ikke i og med d�den.
Jeg har v�rt d�d i to dager.
Helvete og himmel er virkeligheter.
Jeg har selv sett det.
Jeg vil ogs� fortelle dere at om man ikke m�ter Jesus her
i livet, s� kommer man ikke til himmelen.
Man g�r evig fortapt og m� v�re i helvete."
Da han hadde sluttet � tale, slo vi opp biblene v�re og bekreftet
hans vitnesbyrd med Guds ord.
Resultatet av dette var at mer
enn 21.000 mennesker i distriktet l�rte � kjenne Jesus Kristus
som sin frelser.
Kilde: Boka "Som et stormv�r" av Mel Tari