Kristendommen hadde p� denne tiden begynt � f� fotfeste i Norge, med ganske spredd, og mange var kristne i navnet, men fulgte ikke den kristne tro s� n�ye. Det var besluttet p� lagtingene rundt i Norge at kristendommen skulle innf�res. Noen steder var det problematisk � kristne folket, mens de fleste steder gikk det greit. Snorre Sturlason forteller historier om folk som ble drept eller lemlestet n�r de nektet � oppta den nye troen. Olav hadde ogs� tatt med seg 4 biskoper fra England. Den viktigste av disse var bisp Grimkjell. Han var Olavs n�rmeste i kirkesaker.
Ca. 1023 ble det avholdt et kirkem�te p� Moster, med biskopene og kongens menn, der kristenretten skulle vedtas; dvs. Kirkens lover. P� dette tinget ble kirken knyttet til kongen, som en statskirke. Den nye loven omtales som "Det store s�dskifte". Loven (1024) begynte slik: "Det f�rste i v�r lov er at vi skal b�ye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt �r og fred, at vi m� halde landet v�rt bygd og drotten v�r ved helse. Han v�re v�r ven og vi hans vener og Gud v�re ven �t oss alle."
Her ble det bl.a. forbud mot � sette ut barn og treller skulle kj�pes fri. Flerkoneri blir forbudt. Nyf�dte barn skal f� leve og ikke settes ut i skog eller mark. Det blir satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Kj�ttmat blir forbudt p� fredager. Det skal fastes hele syv uker f�r p�ske. Det blir nedlagt forbud mot � gifte seg med slektninger inntil syvende ledd. Nyf�dte barn skal f�res til kirken for � d�pes. Det blir forbudt � gravlegge de d�de i hauger eller r�yser som i hedensk tid. Liket skal f�res til kirken og begraves i hellig jord. Begravelse i vigslet jord blir nektet ud�dsmenn, kongesvikere, mordere, tyver og selvmordere. Kirker skal bygges i hvert fylke. Biskopen r�r over dem og skal tilsette prester. Menn innenfor fylkesgrensene har ansvar for kirkenes vedlikehold og prestenes underhold.
Olav reiste mye rundt etter dette, for � holde ting med b�ndene, og lese opp kristenretten. Her m�tte han mye motstand, fordi disse lovene stred mot de skikkene som ble praktisert. Olav truet med b�de d�d og lemlestelse, og tap av eiendom. P� denne m�ten skaffet han seg mange fiender. Han praktiserte likhet for loven, dvs at storfolk ble straffet p� samme m�te som b�nder.
Knut den mektige erobrer Norge - Olav r�mmer
I 1028 kom Knut den mektige til Norge med 50 krigsskip. Han var da
konge over Danmark og England. Med sin enorme rikdom kj�pte han
seg allierte blant stormennene, og de ble lovet stor makt dersom
de st�ttet ham. Olav ble sviktet ogs� av sine h�rmenn, og m�tte til
slutt flykte. Biskop Grimkjell ble igjen for � styre kirken.
S� drog han med s�nnen Magnus og en h�ndfull trofaste menn til
Gardarike (Russland). Han slo seg ned i Novgorod, hvor han ble
vel mottatt av storfyrst Jaroslav og hans fyrstinne Ragnhild av
Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.
Knut blir hyllet til konge p� �retinget, og gjorde H�kon Jarls s�nnes�nn H�kon Eiriksson til sin jarl i Norge
Jaroslav tilbyr Olav � bli konge i Bulgaria, noe han avsl�r. Olav vil bare ha tilbake sitt rike, Norge. Snorre Sturlason beskriver en dr�m Olav har, der Olav Tryggvason �penbarer seg for ham, og sier at han m� f�lge Guds vilje og gj�re det som er rett. Han m� la Gud bestemme om det skal bli seier eller tap. Olav f�r ogs� h�re at H�kon Jarl druknet i et skipsforlis, dette gj�r at han bestemmer seg for � dra tilbake til Norge.
Olavs hjemkomst og slaget p� Stiklestad
Olav reiser tilbake til Norge, og rir opp til Tr�ndelag.
Like f�r
slaget ved Stiklestad sover han litt, og dr�mmer at han klatrer
oppover en stige som n�r helt opp i himmelen. Han lover sine menn
at Gud vil gi dem st�rre l�nn enn gleden over verdslige verdier.
De kjemper tappert, men Olav faller. Bondeh�ren var mange ganger
st�rre enn Olavs h�r. Olav d�r av hogg i halsen, magen og l�ret.
Visstnok var det Kalv Arnesson som hogg kongen i halsen, Tore Hund som stakk spydet i magen p� kongen og Torstein Knarresmed som hogg kongen i l�ret. Dette var 29. juli 1030.
Mange angret p� at de hadde g�tt imot Olav, og folk begynte � tenke p� han som en hellig mann. Det vart fortalt underlige historier om ting som skjedde med Olav sitt lik. Etter slaget p� Stiklestad hadde liket til Olav blitt lagt inn i et skur. En blind mann hadde g�tt inn dit om natta, gnidd seg i �ynene med Olav sitt blod slik at han fikk tilbake synet. Bonden p� Stiklestad tok med seg liket og gravla det ved Nidaros.
�ret etter ble liket gravd opp og da hadde negler, h�r og skjegg grodd. Folk mente at det hadde skjedd et under, og Olav fikk tilnavnet "den hellige".
Senere reiste mange pilegrimer til Nidaros for � f� hjelp og tr�st
av Olav den hellige.
Det ble reist ei praktfull kirke i Nidaros til �re for Olav, og etter sin d�d klarte han det han ikke klarte mens han levde. � samle Norge til et rike og � f� nordmennene til � vende om til kristendommen.