"Vi kan gjerne gr�te litt over det vi ikke fikk her i livet,
n�r vi bare kan vinne himmelen!
For den gr�t som de gr�ter som tapte den, tar ingen slutt."
Jeg er sikker p� en ting; vi skal alle m�te evigheten.
Det st�rste sjokket for mange vil bli: Han mente hvert ord han ytret!
Jesus mente hver ord han sa. Det skriften sier er vel overveid.
Det er verken tilr�delig � legge noe til eller trekke noe fra.
Jesus informerer oss om evigheten.
Der vil noen f� sitt h�p oppfylt og bli overveldet av glede.
Andre vil med forskrekkelse oppdage at det de lo av og regnet
som primitive tiders forestillinger, virkelig var sant. Men for sent.
For dem er alt h�p ute. De er l�st i sin skjebne for evig.
Jesus forteller om to menn.
Den ene er rik, den andre fattig. Begge d�de.
For denne verden var de borte.
Men Jesus lar fortellingen om
deres videre skjebne fortsette.
Den rike sl�r �ynene opp i d�dsriket.
S� refereres en enest�ende samtale mellom denne rike og hans stamfar
Abraham.
Det er interessant � merke seg at mannen har sine sanser i behold;
han kan kjenne smerte, h�re, se og tale.
Hans hukommelse og hans jeg-bevissthet er intakt.
Mannen har to b�nner. Begge blir avsl�tt.
Den f�rste gjelder b�nn om lindring,
den andre at den fattige Lasarus skal f� vende tilbake til
jordelivet og advare fem gjenlevende av den rike mannens br�dre.
Og n� med en tilsynelatende from begrunnelse;
s� de skulle slippe � m�tte komme til det samme pinefulle sted.
Avvisningen av den siste b�nnen begrunnes ogs�;
de har Moses og profetene, la dem h�re dem!
Abraham legger til: Om de h�rer dem, vil de heller ikke la
seg overbevise om noen sto opp fra de d�de.
(Luk. 16,31)
Forf�relser
Johannes forteller for �vrig at Jesus vekket opp en annen Lasarus
fra de d�de.
Trodde yppersteprestene p� ham av den grunn?
Johannes forteller at de tvert imot planla � drepe Lasarus.
(Joh.12,10)
Det var et sjokk for den rike mannen at det fantes et pinens sted
etter d�den.
Og at han hadde havnet der!
Om han hadde lyttet med respekt til Ordet fra Guds munn og
latt seg advare, hadde han ikke trengt � komme dit.
N� ville han at br�drene skulle bli advart.
Men Jesus synes � mene at noen sterkere advarsel enn Skriftens
egne ord vil ikke bli gitt.
For den ydmyke er det tilstrekkelig.
For de andre vil selv ikke dramatiske under og tegn form� � endre
deres sinnelag.
Rett etter denne beretningen i Lukas-evangeliet,
kommer Jesu advarsel til disiplene om at forf�relser vil komme.
Det er ikke til � unng�, sier Jesus, samtidig med at han roper
et ve over dem som bringer disse forf�relsene.
Deres skjebne blir en varig ulykke.
(Luk. 17,2)
Evighetens horisont
I de snart 30 �r jeg har v�rt en kristen, har evigheten figurert
lite i forkynnelsen.
Tidlig p� 1970-tallet ble all tale om himmelen ansett som flukt.
Det var her og n� livet skulle leves.
En hadde bare forakt til overs for dem som pekte p� himmelen som
l�sning p� jordelivets kvaler.
Helvete har ingen v�get � tale om etter Ole Hallesbys radiotale
i 1953.
Men mange valg vil bli enklere � ta, med evigheten som horisont
over hverdagen.
Det � gi opp rettigheter og egne lyster, vil i mange tilfeller
bare gi mening ut fra evighetens synsvinkel.
Ved � unnlate � tale om det evige h�p og den evige gru,
beh�ver mange mennesker en begrunnelse for � bli omvendt.
Jeg kan formelig h�re journalistens sp�rsm�l:
Vil du skremme mennesker inn i himmelen du da?
Ja, hvis det er den eneste m�ten � f� dem dit!
H�r hva Cathrine Booth sa, hun som sammen med sin mann William
grunnla Frelsesarmeen:
"Riv bindet av �ynene deres som Satan har bundet dem med!
Sl� og hamre, ja brenn inn med Den Hellige �nds ild,
dine ord i deres stakkars forherdede og form�rkede hjerter
inntil de begynner � fatte ar de er i fare.
G� dem etter. De er fortapt uten Herren!"
Realitetene
Hva har dette med v�r situasjon � gj�re?
Alt!
Vi lever med et lederskap i kirken i dag som bagatelliserer de
store sp�rsm�l som avgj�r v�r skjebne.
Teologer som nettopp skulle ha kompetanse n�r det gjelder disse
sp�rsm�l,
g�r i tenkebokser og kommer ut mer forvirret enn da de gikk inn.
Deres forvirrede tale skulle bare p�kalle medlidenhet,
om det ikke var for at deres r�d, om de blir fulgt,
vil f� s� dramatiske f�lger for dem det gjelder.
Disse blinde veiledere som gir sin sanksjon til menneskers lyster og tilb�yeligheter under dekke av � kalle det kj�rlighet, er v�r tids forf�rere.
Deres humane velvilje er ikke kj�rlighet.
Kj�rlighet er � ville den annens h�yeste gode.
Da vil du at din neste skal f� oppleve Guds velbehag over sitt
liv her i tiden og i evigheten.
Men det er bare mulig ved � holde seg til Guds Ord.
Den som ikke er villig til � si det, er ikke kj�rlig,
men bl�taktig, og frykter media og mengden mer enn Gud.
Dere skal ikke frykte for mennesker som kan sl� legemet i hjel,
sa Jesus, men jeg skal fortelle dere hvem dere skal frykte;
Han som kan �delegge b�de sjel og legeme i helvete.
(Matt. 10;28)
Jesus snakker ikke om djevelen, men om Gud.
Harde ord? Men Jesus kjenner realitetene han taler om.
La ingen lure deg
En av Amerikas st�rste vekkelsesforkynnere gjennom tidene,
Jonathan Edwards ba: "Herre, sett evigheten som merke for mitt �ye!"
Han levde hver dag med blikket rettet mot det evige.
"Det er ingenting som lyset fra evigheten til � avsl�re hva som er falskt og hva som er ekte," sa Cathrine Booth.
La ingen lure deg til � tro at livet med Gud er � f� medhold i
alt ditt hjerte higer etter.
Du seiler ikke til himmelen i medvind.
Tvert om. Det b�rer imot for den som vil den veien.
Og det bl�ser opp.
Da fomler vi ikke med billige l�sninger og lytter til uerfarne
landkrabber.
Da kan det g� riktig ille.
Vi s�ker ikke r�d hos dem som stryker oss med h�rene og gir oss
medhold i v�r lefling med synden.
Trofaste er vennens slag, sier Bibelen. La oss heller lide litt.
Om s� m� v�re. Og si nei til v�re lyster.
Vi kan gjerne gr�te litt over det vi ikke fikk her i livet,
n�r vi bare kan vinne himmelen! For den gr�t som de gr�ter som
tapte den, tar aldri slutt.
"Hjemmets Venn"