Denne visjonen av Rick Joyner handler om hans dr�m om framtidens menighet,
virker ekte og veldig sannsynlig. Uten visjoner forg�r folket, st�r det i skriften.
Denne visjonen trenger vi � ta til oss i hjertet, og den ligger ikke s� langt unna i
horisonten etter hvert som Guds menighet modnes til.
I fjor spurte Jack Deere meg om hvordan jeg trodde at framtidens menighet ville se ut.
Jeg hadde f� svar klare, men dette sp�rsm�let fortsatte � utfordre meg.
Jeg tror at det er godt for alle som er involvert i menighetsplanting � s�ke denne visjonen
og arbeide den igjennom. Selvf�lgelig m� vi v�re sikre p� at visjonen ogs� er Herrens
visjon for sin menighet. Jacks sp�rsm�l presset meg til igjen � sp�rre om hva Herrens visjon er for "framtidens menighet." Selvf�lgelig har Han hatt denne visjon fra tidens begynnelse, og Han arbeider i oss for � bringe den fram. Hvis vi skal bli "kloke byggemestere" for Ham, trenger vi � se Hans planer, ikke bare f�lge v�r egne idealistiske ideer.
1 Kor. 13:9 sier: "For vi skj�nner stykkevis og taler profetisk stykkevis."
Derfor vet jeg at jeg ikke har hele bildet, men jeg ville like � dele med deg den delen
som jeg har.
� forst� s�kornet
� forst� kraften i s�kornet er fundamentalt for � forst� Guds planer. Akkurat som et ekorn har hele eiketreet innkj�rt i sin genetiske kode, s� inneholder menighetens s�korn den �ndelige genetiske kode for den modne menigheten som vil v�re Kristi brud. Det f�rste �rhundrets menighet var s�kornet. Den hadde inni seg den �ndelige genetiske kode som trenges for at menigheten skal komme til modenhet. N�r Herren bygger noe, gj�r Han det rett, og vi kan v�re sikre p� at menigheten har rett fundamentet. Imidlertid vil jeg ogs� minne om at akkurat som ekornet ikke ser ut som et eiketre, s� vil ikke den modne menigheten se mye ut som s�kornet. Herren kommer ikke til � gjenoppbygge det f�rste �rhundres menighet, men heller det 21 �rhundres menighet. De to vil v�re s� ulike og forskjellige som ekornet er fra eiketreet. Likevel, det �ndelige m�nstret for det 21. �rhundres menighet finner vi i Apostlenes gjerninger, som er historien om det f�rste �rhundres menighet.
Menigheten var en kult
Jeg brukte ikke tittelen bare for � f� sjokkeffekt - den er meget treffende. Den f�rste bruken av ord "kult" i historien var referanse til de f�rste �rhundres kristne. P� den tiden var dette ikke ment � v�re nedsettende, men de ble kalt dette fordi ordet "kult" ble utledet fra ordet "kultur." Kristne var s� forskjellige fra andre grupper av mennesker at de ble oppfattet � v�re en totalt annen kultur, som eksisterte innen nasjonene. De var s� forskjellige fra verden. Er vi det?
Selvf�lgelig har ordet "kult" i dag en annen betydning, og vi ville ikke like at det anvendes p� oss. Likevel burde kristne v�re helt forskjellige fra alle andre mennesker. Vi skulle v�re et mye mer forskjellig samfunn, enn andre grupper. Som vi blir fortalt i 1 Peter 2:9-10:
"Men dere er en utvalgt �tt (en utvalgt rase Ampl.f.Bib.), et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, s� dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av m�rket og inn i Sitt underfulle lys. Dere som f�r ikke var et folk, men som n� er Guds folk. Dere som ikke hadde funnet barmhjertighet, men som n� har f�tt barmhjertighet.
"Her blir kristne erkl�rt � v�re en "utvalgt rase." Har du noensinne tenkt p� deg selv som et medlem av en ny rase, etter din omvendelse? Hvis vi vil tenke p� oss selv som Kaukasiere, Afro-amerikanere, eller spansktalende heller enn f�rst og fremst som kristne, s� �penbarer bare det v�r menneskelige identitet etter kj�det heller enn hva vi i realiteten ble f�dt p� ny til � v�re.
Det er heller ikke galt � identifisere seg med sin rasemessige bakgrunn, men vi skulle ha mye mer felles med kristne av andre raser, enn med noen som bare er medlem av v�r naturlige rase. N�r vi blir f�dt p� ny blir vi bokstavelig talt evige, felles medlemmer av en ny unik rase p� jorden.Som kristne er vi kalt til � v�re forskjellig fra andre, men man kan ikke se forskjell som en kan p� forskjellige raser. Imidlertid skulle vi ikke v�re forskjellig ut fra noe ansiktstrekk, men ved kraften av v�r karakter og livet fra Gud som flyter gjennom oss. V�r karakter skulle v�re s� spesiell og s� Kristus-lik, at vi skulle v�re lette � f� �ye p� som kristne, slik som vi er blitt fortalt i 2 Kor.5:16-17:
"S� fra n� av kjenner vi ingen etter kj�det. Selv om vi har kjent Kristus etter kj�det, kjenner vi Ham ikke lenger p� den m�ten. S� om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se alt er blitt nytt."
N�r vi er f�dt p� ny skulle alt v�re forandret, spesielt m�ten som vi betrakter andre p� og oss selv. Skal vi skal fortsette � identifisere oss med "det gamle mennesket" som vi var, eller skal vi identifisere oss med "det nye mennesket" som vi n� er? Dette n�kkel punktet kan avgj�re hvordan vi kommer til � fullf�re v�rt m�l i Kristus, fordi det p�virker m�ten som vi relaterer til denne verden og v�re m�lsettinger der.
En hovedtrekk som jeg ser i den perfekte menigheten, er at den best�r av mennesker som vil skille seg ut i hvilken som helst annen gruppe, fordi de viser Kristi karakter. Kanskje det st�rste som noensinne kunne v�rt sagt om oss, er det som ble sagt om Peter og Johannes i Apostlenes gjerninger 4:13: Da de s� Peters og Johannes' frimodighet, og skj�nte at de var mennesker uten utdannelse og oppl�ring, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde v�rt sammen med Jesus. N�r folk begynner � forst� at vi har v�rt sammen med Jesus, er vi p� vei til � bli den perfekte menighet. Herren bed�mmer ikke kvaliteten av menigheten etter hvor godt m�tet var p� s�ndag morgen, men etter hvor godt folket er p� mandag morgen.
Et kongelig presteskap
Den andre identiteten som vi er gitt if�lge 1 Peter 2:9 er at vi "er et kongelig presteskap." En av de sannhetene som ble l�ftet opp under reformasjon var at den Nye pakten gj�r det klart at alle troende tilh�rer presteskapet. Men hvor mange kristne tenker ut fra sitt prestelige kall og plikter i dagliglivet eller i det hele tatt? Av dem som kjenner sannheten vedr�rende sitt presteskap teologisk, hvor mange av dem fungerer virkelig i dette oppdraget?
Ikke bare er vi prester, vi er "et kongelig presteskap." Kristne er de sanne konger p� jorden, s�nner og d�tre av Kongenes Konge. Vi skulle oppf�re oss med verdighet, n�de og rettskaffenhet ut fra en slik Kongelighet. Hvis du noen sinne har v�rt sammen med kongelige, vil du se at n�de, verdighet og god oppf�rsel l�fter dem opp. Dette er et resultat av deres oppdragelse og trening fra barnsben av. Er ikke dette noe som alle kristne skulle bli trent opp til ?Denne type av verdighet og edelhet er ikke noen arroganse, men heller at man har gode vaner og god oppf�rsel av bare n�de. Gode vaner er basert p� omtenksomhet og hensynsfullhet overfor andre. Kristne skulle v�re de beste p� dette, og de skulle alltid vise en oppf�rsel som er verdig det kallet som de har f�tt.
Vi skulle ogs� forst� at et presteskap skal tjene Herren, men ogs� nasjonene, rasene og kulturene, med forb�nn og tjeneste. Hvis v�r identitet med Herren virkelig f�r f�rsteprioritet, skulle pliktene som prester komme foran alle andre jordiske plikter, yrker eller kall. Vi skulle v�re prester p� v�re arbeidsplasser, med endog mer iver enn vi bruker p� v�rt fysiske arbeid., Men dette burde ogs� gj�res med h�yeste standard, slik som det s�mmer seg for kongelige. Jeg tror at den perfekte menighet skulle vandre i alle disse tingene, men dette er bare innledningen til de virkelig viktige sakene.
En Hellig Nasjon
Den siste setningen i 1 Peter 2:9, som er for oss troende, sier at vi er en Hellig nasjon(Amplif.). N�r vi ser p� de diverse nasjoner i verden, er de formet p� nesten like mange m�ter som det er nasjoner. Noen er bygget p� rasemessig tilh�righet, andre p� religion, noen geografisk, og noen p� en felles fiende o.s.v. Dette er ogs� reflektert i hvordan nasjoner gjenkjenner hverandre.
N�r det er en forandring i regjeringen i en nasjon, m� alle de andre nasjonene avgj�re om de skal akseptere forandringen ved � godta den nye regjeringen. Gjenkjenner nasjonene i verden den "hellige nasjon" som vi er kalt til � v�re? I �yeblikket ser det ikke ut til det, fordi det ikke er noe som tydelig nok viser dette. N�r en nasjon godtar en annen nasjon, utveksler de ambassad�rer. Det betyr at de kommuniserer og s�ker gjensidige fordeler i gunstig handel, forsvarspakter o.s.v. Jeg tror at n�r vi er blitt den menighet som vi er kalt til � v�re, s� vil nasjonene gjenkjenne Kristi legeme p� tilsvarende m�te? I s� fall, hvordan?
Det greske ordet oversatt som "hellig" (denne teksten refererer til oss som en hellig nasjon) hagios, som betyr "hellig, ren, moralsk skyldfri" og ogs� "religi�s, h�ytidelig, innviet." Dette indikerer hovedgrunnen til at vi skulle gjenkjennes som en nasjon ved v�r moralske renhet og innvielse til v�rt nasjonale kall og identitet, som er v�r overgivelse til Herrens oppdrag.
Nylige unders�kelser av menigheten i USA indikerer at det ikke lenger er en moralsk forskjell mellom ikke-kristne og de som betrakter seg selv som gjenf�dte kristne. Bare for femti �r siden var forskjellen sl�ende og i�ynefallende, og dette ble reflektert p� den m�ten at kristne ledere ble spurt om r�d, til og med av regjeringen. Hva har skjedd? Det er oppfyllelsen av Herrens egen profeti vedr�rende de siste dager (Mat:24:12): "Og fordi lovl�sheten tar overh�nd, skal kj�rligheten bli kald hos mange."
Der er klare bevis for at de fleste kristnes kj�rlighet holder p� � bli kald. F� kristne kan man skille ut ved deres karakter og kj�rlighet til hverandre eller deres overgivelse og lydighet til Herren. Imidlertid holder dette p� � forandre seg. Selv om kj�rligheten blir kald hos mange ("hos de fleste" i Ampl. Bib.), vil dert v�re en menighet som elsker Herren s� h�yt at den forbereder seg for Ham, og hele verden vil vitne om dens skj�nnhet og herlighet f�r slutten av denne tidsalder.
Herren advarte menigheten i Efesus om at hvis den ikke omvendte seg og kom tilbake til sin f�rste kj�rlighet, ville lysestaken tas bort fra den. Disse lysestakene representerer menigheter som st�r framfor Herren. Derfor betyr "tap av lysestaken" at Herren ikke lenger vil betrakte den som en menighet. Derfor betyr "� v�re en menighet" � fortsette � ha v�r f�rste kj�rlighet
til Herren. Den perfekte menighet vil selvsagt v�re perfekt i denne hengivenheten.
Dessuten st�r det ingen steder at kald kj�rlighet ikke kan gjenopplives. Dette skjer med mange i disse tider. En av de store vekkelsene som n� er i gang, er gjenopprettelse av frafalne og lunkne kristne. Dette bringer oppmuntring til menigheten, og det er ingen st�rre evangelistisk kraft p� jorden enn en oppmuntret menighet.
Menigheten er kalt til � v�re en adskilt, hellig nasjon blant nasjonene. Vi holder p� � erfare en seri�s "nasjonsbygging" i menigheten. Et av fundamentene her vil v�re sann hellighet, som er et resultat av at Kristi brud blir s� lidenskapelig glad i Ham. � bli hellig er i utgangspunktet � helt v�re overgitt til Ham. Sann hellighet er ikke en form for legalsime, men et resultat av kj�rlighet til Herren. Bruden skal v�re uten flekk og rynke, ikke fordi hun er redd for at Brudgommen vil sl� henne, hvis hun ikke er perfekt, men fordi hun er s� glad i Ham, at hun �nsker � v�re perfekt n�r Han kommer for � hente henne.
St�rre og bedre
Innh�stingen av nye troende inn i menigheten verden over i de siste tolv �r er blitt beregnet til � overstige innh�stingen i menigheten siden pinsedag. En �rsak til det, er at det for �yeblikket er like mange mennesker jorden, som de som har levd gjennom alle foreg�ende generasjoner. I dag opplever kristenheten den mest dramatiske vekst i historien. Dette ber�rer endog det tradisjonelle fundament i Europa og USA, som har opplevd betydelig nedgang. Imidlertid har b�de. B�de Europa og USA synes � v�re klar for en stor vekkelse. Hvor f�rer dette hen? Store bevegelser innen kristenheten har til tider resultert i at man har bygd kirkesamfunn bygninger istedenfor nasjoner. Kirkesamfunn er splittelse. Dette har ikke bare v�rt negativt, da mange av disse kirkesamfunnene har bidratt til betydelig framgang for kristendommen som helhet. Men det vil komme en bevegelse f�r slutten p� denne tidsalder. Denne bevegelsen, som er sv�rt forskjellig fra de tidligere, vil bringe en samling av de forskjellige "�ndelige stammene" inn i en "hellig nasjon." Jeg tror at dette ogs� er karakteristisk for den menigheten som vi burde s�ke � bygge. Enhver bevegelse og forsamling skulle ha sin egen visjon og hensikt, sitt eget s�rpreg, men skulle ogs� flyte sammen med resten av Kristi kropp som medlem av
N�r jorden er klar for innh�sting
Herren sa i Matteus 13:39:
"...h�sten er tidens ende."
Innh�stningen kommer n�r avlingen er moden. Til tross for alle stridighetene, splittelsen og stygge feil som menigheten har gjort i og fremdeles gj�r, s� har det v�rt en merkbar modning av kristenheten som helhet i det siste �rhundre. Dette ser ut til � ha aksellerert dramatisk i de siste 25 �r. Noe av denne modningen er faktisk kommet som et resultat av disse problemene. Mens p� mange m�ter store deler av menigheten har sunket i moralsk standard, s� modnes andre deler av menigheten p� en bemerkelseverdig m�te.
For eksempel har kristne ledere brutt igjennom tradisjonelle vegger og barrierer for � arbeide sammen som aldri f�r. Dette gj�res mer og mer ut fra et oppriktig �nske om utveksling, felleskap og enhet. N�r omvendelse gjenoppretter menighetens struktur, er det et potensiale for en st�rre �ndelig framgang i et sant menighetsliv, enn det har v�rt siden det f�rste �rhundre.
Jeg bekjenner at jeg er forsiktig med � forsere enheten, s�rlig enhet som tydelig baserer seg p� politiske og �konomiske hensyn. Men jeg blir i sterkt oppmuntret fordi den utveksling og enhet som n� begynner � utvikle seg, er mer gjennomgripende. Jeg har n� et oppriktig h�p om � se i min levetid en kristenhet stige fram som skiller seg ut som " en hellig nasjon". N�r dette skjer, vil kristne st� fram som stjerner om natten uansett hvilken som helst ramme de er i. Da er vi n�r ved �� bli den perfekte menighet.
Den Perfekte Forsamling
Jeg vil bli mer konkret n�r det gjelder min visjon om en moden menighet.. F�rst burde dens lederskap v�re et lag. Denne gruppen burde best� av profeter, evangelister, pastorer og l�rere for � utgj�re den bibelske fylde av disse tjenestene. Man burde ogs� nyttiggj�re seg overoppsyn av en ekte apostolisk tjeneste. Disse teamene ville ikke bare ha den bibelske standarden for hver av disse tjenestene, men de ville ogs� ha som oppgave � utruste alle medlemmene i forsamlingen i sine gaver og tjenester, akkurat som Efeserne 4:11-16 sier oss. Dette er en form for mangfold i lederskap. P� samme m�te som lederstillingen i Jerusalem skiftet fra Peter til Jakob, og lederskapet av hele menigheten s� ut til � skifte fra Peter til Paulus til Johannes, s� ville den som hadde salvelsen til � lede gj�re det til en hver tid.
For eksempel, kan den grunnlegende leder for en lokal forsamling � v�re en evangelist for en tid, for � innplante kj�rlighet for de fortapte til alle de troende. S� trenger den kanskje � bli ledet av en profet for � innplante visjoner og f�lsomhet til � h�re Herrens r�st. Det neste er kanskje at en l�rer trengs til � lede for � legge vekt p� praktisk undervisning og g� dypere inn i sund doktrine. Menigheten trenger s� kanskje � bli ledet av en pastor for en tid for � innplante en visjon for helbredelse, styrke familiene, osv. Ved at lederskapet roterer p� denne m�ten, vil det bli en balanse og utrustning som vil bidra til � bygge en sterk, omfattende tjeneste for Kristus i Hans menighet.
Hjemmegrupper
Mitt konsept for en perfekt menighet vil ha hjemmegrupper som kontinuerlig �kte i antall p.g.a. tilstr�mning av nye troende. Hver hjemmegruppe ville bli ledet av dem som var utrustet til � lede mennesker til Herren, kaste ut demoner, be for de syke og disippelgj�re nye troende og befeste dem alle i en sund bibelsk l�re. Der ville ogs� v�re utrustende tjenester som fungerte i disse hjemme gruppene, som vil reise opp alle medlemmene til � disippelgj�re andre. P� den m�ten ville lederskapet i menigheten v�re i kontinuerlig vekst og bli fornyet.
Hjemmegruppene ville v�re det viktigste stedet hvor �ndens gaver fungerer, s� vel som tilbedelse, b�nn og det meste av den personlige tjenesten og veiledning. Relasjoner ville bli bygget opp her, slik at hver hjemmegruppe ville bli som en utvidet familie. P� denne m�ten ville den prim�re pastortjenesten i menigheten bli utf�rt gjennom hjemmegruppene, som er sm� nok til at virkelige relasjoner blir utviklet, og slik at man effektivt kan beskytte og dekke hverandre i Herren.
I hjemmegruppene ville ogs� d�pen, nattverden o.s.v. bli utf�rt og feiret, for � grunnfeste dette som det virkelige fundamentet i menigheten. Jeg vet at dette er et menighetskonsept som mange menighetsledere vil f�le som en trussel, da de vil frykte at de mister kontrollen p� folket, men det er ikke hensikten. Det trengs begge deler, en desentralisering av menigheten likes� mye som en voksende enhet med muligheten til � mobilisere et stort antall mennesker. Mange ser dette som motstridende konsepter , men de er begge viktige egenskaper ved den sanne Ny Testamentlige menighet. Hvis noen av hjemmegruppene g�r over til � bli hele forsamlinger, da har vi kirkevekst. Hvis dette ikke skjer p� rett m�te, s� kan det bli smerte-fulle kirkesplittelser og andre problemer.
Storm�ter
Storm�tene ville v�re for tilbedelse og det h�yeste niv� av apostolisk undervisning og profetisk formidling. Disse samlingene ville ogs� v�re for � motta bes�kende apostler, profeter og tjenesteskikkelser som har et budskap eller betjening til hele menigheten, og ogs� for at ledende tjenester i hjemmegruppene kan gi budskap eller tjenester til hele legemet. Menighetens virkelige identitet vil komme fra hjemmegruppene, ikke storm�tene. De troende vil v�re fri til � tjenestegj�re og forvente � se Herren bevege seg p� alle niv�er til enhver tid. Storm�tene vil ogs� v�re stedet for kollekt for � dekke behovene i menigheten, dens helttidstjeneste, s�rge for alle trengende i menigheten, og ogs� for � sende lag p� spesielle misjonsoppdrag.I Apostlenes gjerninger ble offeret lagt "ved apostlenes f�tter."(Ap.Gj.4.35) For de representerte den dav�rende h�yeste autoritet. De m�tte st� til ansvar for fordelingen av menighetens inntekter og for den �konomiske helsen i menigheten.
Bymenigheten
Hver lokal menighet vil ogs� v�re en del av et felleskap, som er fellesskapet av alle de lokale menighetene innen byregionen. De vil m�tes regelmessig for � v�re sammen med hverandre og for � v�re vertskap for spesielle tjenester som kommer for � bes�ke byen. Det vil v�re gjennom den store bymenigheten at forsamlingene ville etablere og st�tte slike tjenester som skoler for barn, 24 timers tilbedelse og b�nn, store misjonsoppdrag til andre menigheter eller st�rre tjenester til fattige land, ungdomsleire, kristne universitet, og likes� st�rre korstog i byen o.s.v. Bymenigheten skulle v�re lagerbygningen og skattkammeret (the storehouse) for menigheten. Lederne av lokale menigheter som bidrar vesentlig til menighetslivet i byen, vil komme sammen til r�dslagning. De som har vist seg � v�re sanne Guds menn og kvinner og har betydelig innflytelse p� det �ndelige livet i byen, vil v�re medlemmer av et eldster�d, hvor st�rre tjenester kunne f�yes sammen og ledes og tvister l�ses o.s.v.
Den perfekte menighet
Mitt konsept av en perfekt eller moden menighet er et tema som krever betydelig oppmerksomhet. Funksjoner som eldste, diakon, pastor, o.s.v. er meget viktige viktige n�r det gjelder et sant kristent menighetsliv, slik som det er ment � v�re, og jeg vil utdype mitt konsept i en framtidig artikkel.
En god del av hva jeg deler, ser kanskje idealistisk ut, og noe av det er kanskje det. Imidlertid tror jeg at Herren gav dette til meg, og at vi kommer til � f� se at det skjer. Min erfaring er at det kan ta mange �r � forandre m�ten ting gj�res p�, til og med n�r vi f�r en klar visjon for noe. V�r lokale lederskapsgruppe har f�rst n� begynt � virkeliggj�re noe som vi har sett i �revis. Det er i orden. Hvis vi beveger for hurtig, kan menneskelig begeistring og idealisme f�re til stolthet og undertrykkende loviskhet. P� tross av dette, kan ting ofte skje raskt i prosessen, akkurat som v�r nasjon ble vekket til d�d og inn i en uventet enhet etter terroristangrepene den 11. september
Hovedsaken er � holde fast p� en h�yere visjon om hvordan vi m�tes og fungerer i Kristi legeme. Den h�yeste form for visjon, m� alltid v�re � forme Kristus inn i mennesker, ikke bare for � f� dem til � komme p� bestemte slags m�ter. Hvis vi vokser i Ham, vil v�re liv og relasjoner snart �penbare Ham. Imidlertid, hvis vi bare pr�ver � f� folk til � gj�re ting p� en bestemt m�te, kan vi bli som papeg�yer, som sier og gj�r de rette tingene, men det er ikke grunnfestet i v�re hjerter. Sant menighetsliv er resultatet av ikke mindre enn at Herren selvmanifesterer Seg i v�r midte og forandrer oss ved � �penbare sin herlighet.
Vi blir f�rt steg for steg mens vi beveger oss mot en visjon av hva vi skal vokse opp til som kristne. Vi er kalt til � v�re " en utvalgt �tt, et kongelig presteskap, et hellig folk, en nasjon (Amplf). Vi er kalt til � bli en nasjon som er satt til side innen nasjonene. Denne vitner om autoriteten til kongen som regjerer over oss. Kristne skulle skille seg klart ut fra andre mennesker. Vi er faktisk "en fremmend nasjon" innen nasjonene, like mye som vi er en "ny skapning" som er um�telig forskjellig fra den adamittiske menneskenaturen.
Denne "hellige nasjon" har ogs� en annen slags regjering. Selvf�lgelig �rer vi regjeringene til nasjonene som vi lever i, fordi de ogs� har mottatt autoritet fra Gud (se Romerne 13:1-6), og de er v�r vert. Men v�r hovedhensikt p� denne jorden er � forberede veien for konged�mmet som skal komme og til � tjene dets interesser, ikke bare interessene til nasjonene av denne verden. Vi m� s�ke � v�re en velsignelse for nasjonene som n� er vert for oss, i den grad vi kan, men vi tjener en annen Konge, Jesus. I alle ting m� vi prioritere Hans rike f�rst.
Mens vi beveger oss mot slutten av denne tidsalderen, vil "den hellige nasjon" bli tydeligere og tydeligere. S� vil det komme et lys p� en bakketopp som vil skinne sterkere og sterkere ut i m�rket. Det kristne samfunnet vil bli akkurat som dette lyset, et samfunn med en kraftfull og klar identitet. Med det menes ikke at vi trenger � leve i et isolert milj�er, men at b�ndene mellom de kristne vil vokse seg s� sterke at de i stadig sterkere grad vil identifiseres som et samfunn i samfunnet. Vi vil leve etter andre prinsipper og lover enn de som verden lever med.
The Morning Star nr.2, 2002