Den norske løve på rød bunn ble kanskje først båret som et
skjoldmerke av Magnus Barfot da han falt i Irland i 1103.
Sikkert ble det brukt av Håkon Håkonsson og Skule Jarl. Men i
Valdres ble det funnet en runesten, risset inn med noen selsomme
tegninger, som tyder på at det går lengre tilbake.
Sønner av Gåse reiste denne sten etter Gunnar, bror sin. På
flatsiden av stenen er det meislet inn et slynget ornament,
som øverst oppe har en tegning av en usedvanlig sikker og
vakker løveskikkelse. Professor Bugge mener at runene er fra
1000-tallet etter Kristus.
Det er sannsynligvis tale om et religiøst symbol da Valdres
ble kristnet i 1023 av Olav Haraldson. Løvefiguren kan være
hugget av hærmennene til Olav, som portal til en kirke. Kirken
som Olav bygde, kan senere være revet, og sønnene til Gåse kan
etterpå ha reist stenen til minne om sin bror. Løvemerket er i
hvert fall ikke noe enestående i denne betydning. I portalen
til stavkirken i Urnes ble det også funnet en løve i kamp med
noen uhyrer. For korset i det norske flagg finnes to historiske
linjer.
Prins Christian Fredrik bestemte den 27.2.1814 at Norges flagg
inntil videre skulle være Daneborg med løven i øverste felt
ved masten. Det danske banner og nasjonalflagg var et hvitt
kors på rød bunn. Ifølge et sagn falt det ned fra himmelen i
Valdemars slag i Estland i 1219 da korsfarene seiret i kampen
mot hedenske stammer i Baltikum.
Den mysteriøse forklaring har kanskje en enklere bakgrunn. I
overleveringen om keiser Konstantin blir det fortalt at foran
et avgjørende slag fikk han et syn av et lysende kors på
himmelen, omgitt av ordene: "Tuto nika" - "seier ved dette"!
Hendelsen inntraff den 28.oktober 312. Den andre historiske
linjen følger norske tradisjoner. Snorre Sturlason forteller
at korset ble brukt som et samlingsmerke for Olav den Hellige
i slaget på Stiklestad i 1030. Ifølge Snorre: "Fram, frem,
kristmenn, korsmenn, kongsmenn!"
I 1821 ble flaggsaken grundig utredet av Stortinget. Også
fargene ble da bestemt. Den nasjonale hovedfargen i de fleste
tider hadde vært rød, men også hvitt hadde blitt brukt av
norske konger i skjold og merker. "Det medfører opprigtighet
og ærlig framferd, hvorpå nordmennenes bestræbelser bør være
henvænte." Men flagget måtte også inneholde blått, mente
Stortinget. De tre fargene - rødt, hvitt og blått - betegnet
friheten. Det var fanfarene fra Trikoloren som nå var
omplantet på norsk bunn: Frihet, likhet og brorskap!
Stortingsrepresentanten Fredrich Meltzer insisterte på at
korset var et riktig symbol, og hans sønn Gerhard, som var
tolv år gammel, hadde dagen før gitt tegningen til flagget.
En bemerkelsesverdig tolvåring! Så begynte flagget å vaie
over Norge. I århundrene mellom Vangsstenen i Valdres og
stortingssalen i Oslo er det kristne kjælighetsbudet smeltet
sammen med frihetstrangen og det menneskelige fellesskapet.