Birger Claesson var i begynnelsen av 1950 årene, pastor i Pinsemenigheten i Kumla.
Den 12 desember 1950 fikk han et merkelig syn som varte i fire timer.
Han fikk se inn i fremtiden. Han fikke se fienden innvandre sveriges kyster, han så byer og samfunn falle, han så flåten kjempe på havet - og han så navnet på byene som ble lagt i ruin.
Slik var synet :
"Jeg hadde ligget våken en stund og i ferd med og stå opp.
Klokken var omtrent fire.
Da fikk jeg se et stort og hvit engel.
Da jeg så den komme imot meg ble jeg fryktelig redd og skalv i
hele kroppen.
Jeg var helt våken. Og han sa til meg :
Frykt ikke! Du er høyt benådet midt i din åndelige fattigdom.
Jeg skal vise deg hva som skal skje med nordens folk i den
siste tiden av nådetiden.
Dette var det jeg fikk se og høre :
Jeg fikk se freemmende hærer angripe Umeå.
Og hele Umeå ble jevnet med jorden.
Hvor de kom fra, vet jeg ikke.
Så fikk jeg se en hær angripe Östersund.
Det var et angrep fra luften, som jevnet hele Östersund med
jorden.
Det så ut som fienden ville ta Östersund for og bruke det som
hovedkvarter.
Men den svenske armén holdt stann, så de ikke kunne innta
staden, men den ble meget ødelagt.
Så fikk jeg se et angrep fra havet, det var ved Härnösand,
fra en øy som heter Hemsö,
det svenske kystarteleri hadde sammlet en ganske stor styrke der,
og beskjøt fienden.
De
greide og holde stann ved hjelp av det svenske flyvåpenet.
Men mellom Örnsköldsvik og Härnösand så jeg mange soldater,
som hoppet ut fra flyene og dalte som parasoller i hundretall,
ja kanskje tusentall.
De landet på et sted mellom Örnsköldsvik og Härnösand.
Jag hørte en stemme som ropte : Dette stedet heter Veda,
derfra angrep de svenskene i Härnösand og inntok hele byen.
Så kom et angrep som svenskene ikke hadde regnet med,
de ble angrepet i ryggen, mens de forsøkte og holde stand ut
mot havet.
Så fikk jeg se et angrep, som kom samtidlig med angrepet på Umeå.
Det var et angrep mot Göteborg.
Dette angrepet var så fryktelig, at på bare noen få sekunder
- i synet
- det vil sefølgelig ta lengre tid når deet skjer
- så lå hele Göteborg jevnet med jorden.
Det svenske forsvret greide ikke og holde stann ytterst i
skjærgården så de ble tvunget til og trekke seg tilbake.
De fremmede millitæmakten inntok de Svenske festningene,
så stillte de opp sine våpen og beskjøt Göteborg.
Den svenske hæren og kystarteleriet trakk seg tilbake helt
til Kungälv.
Der bet de seg fast og fikk forsterkninger fra et annet hold og
greide og holde stand mot fienden der hele tiden.
Så så jeg, at på samme tid ble også Malmö angrepet.
Men Malmö ble inntatt og det så ut som om ikke et eneste hus
var ødelagt.
Det ble utpekt som fristed og alle innbyggerne skulle behandles
lojalt.
Samtidlig så jeg en stor, bred rad av småbåter,
troligen innvasjonsbåter, i fem rader etter hverandre kom de
på en avstand jeg ikke kan beregne.
Innvasjonen fra de fremmede tropper fant sted melllom
Trelleborg og Ystad.
Samtidig som de fienden gikk i land mellom Trelleborg og Ystad,
ble de svenske troppene holdt i sjakk med et angrep mot Falsterbo,
som forsvant fullstendig.
Så forsvant troppene.
Jeg vet ikke, vilken vei de dro, men de dukket opp igjen og
da hadde de svenske troppene trukket seg helt tilbake til
Hässleholm. Men der gjorde svenskene en voldsom motstand og noen
av fiendens hæravdelinger stupte.
Jeg så også to store menn, som bar generaluniformer.
De var fremmede generaler og de sa på meget dårlig svensk :
- Om jeg hadde vist at svenskene bet så godt i fra seg,
skulle jeg foretatt innvasjonen på en annen måte.
De hadde trolig mistet mange soldater
Fienden kom ikke lenger på det tidspunktet.
Samtidlig med disse angrepene, så jeg også et angrep mot Stockholm.
Det var en fremmed flåte som angrep.
Den tenkte og gå inn gjennom Vaxholm men der møtte de en
fryktelig motstand fra den svenske marinen og kystarteleriet,
som beskjøt fienden fra land,
Trolig fra Oscar Fredriksborg. De senket en del av denne flåten
og jeg hørte en røst som sa :
- Det skjedde i Oxdjupet.
De fartyøy som returnerte ble også skutt ned og til slutt
var det ingen igjen.
Og som et tegn på hvor kampene pågikk, fikk jeg se en lite
fyrtårn,
jeg visste ikke hvor dette var. Men på fyret sto det skrevet :
"Brödstycket".
Like ved dette fyret led fienden et stort nederlag.
Den lille fyret er sikker ganske ubetydelig.
Det blir aldri snakket om og få mennesker vet hvor at det
eksisterer.
Jeg visste ikke om fyret, men pastor Alvar Blomgren i Örebro og
jeg gikk til Örebro Bibliotek for sjekke om fyret virkelig
fantes. Vi fant fyret i et atlass, det lå akurat der hvor
jeg hadde sett det i synet, på Brödstycket! Vi sjekket så dens
nøyaktige beliggenhet. Dette, sa Herren, var et tegn på at det
skulle skje som jeg hadde sett.
Det verste av alt var da fienden satt inn hundrevis av kampfly
og angrep fra luften, på samme tid som de angrep fra havet,
dette påførte Stockholm by store skalder. Byen ble ikke inntatt
av fienden, men ble kolosalt raponert og en stor del av
sivilbefolkningen, som ikke hadde ville evakuere, eller rakk
og evakuere, døde under ruinene.
Så så jeg et angrep fra havet mot Västervik, det kom så
overraskende, der steg den fremmede hæren i land, men da lå
Västervik så godt som jevnet med jorden. Der ble også hæren
satt i land, og de masjerte innover i landet. Jeg så ikke mer
til dem, før de igjen dukket opp i nærheten av Söderköping.
Og der hørte jeg en røst som ropte : - Marsjer mot Norrköping!
Når hærene forsvant, etter de ble satt i land i Västervik og
under oppeholdet der, helt til jeg så dem i Söderköping,
fikk jeg en visjon om hvordan sivilbefolkningen hadde det,
ulike steder i landet. Jag så fienden gikk inn i husene og
trakk ut våre kvinner, de skrek hysteriskt og ropte på hjelp.
Jeg så også, at folk var sammlet på gatehjørnene, også eldre
menn, men ingen kunne gjøre noe, de kunne bare se hvordan
kvinnene ble slept vekk mens de skrek på hjelp. Soldatene lo
og sa på gebrokken svensk : Ingen hjelper dere.
Ikke en gang Gud i himmelen.
Så fikk jeg se Sundsvall,
der ble innbyggerne fryktelig behandlet av fienden.
Det var et
Angrep som kom i fra havet, og mens svenskene kjempet i mot,
ble det sluppet tropper ned fra fly. De soldatene som ble
sluppet ned mellom Örnsköldsvik og Härnösand,
hadde forflyttet seg gjennom Härnösand og kom nå som
forsterkninger til Sundsvall.
Det var fem steder, som ble angrepet samtidlig i synet.
Det var :
Umeå, Göteborg, Malmö, Stockholm och Västervik.
Så fikk jeg se Nyköping by, oversvømmes av soldater og de
marskjerte i tre rettninger.
Den ene rettningen var mot Katrineholm. Så fikk jeg se et
angrep fra luften.
Den hvite engelen stilte seg bak meg så jeg kunne se angrepet,
som det kommer til og bli.
Og røsten ropte : Kumla,
og så ble Kumla jevnet med jorden med et fryktelig smell.
Det var mange fly som kom. Det sto bare tre hus igjen i Kumla.
Da var også Kvarntorp allerede inntatt og strekkningen mellom
Kvarntorp ogKumla.
Hallsberg så jeg på en difus måte, men det så ut som om
Hallsberg var meget ødelagt.
Så ropte røsten : Örebro.
Då så jeg Örebro by som en stor ruinhaug,
grushaug på grushaug, steinrøys på steinrøys. Mer enn halve
byen forsvant, men det så ut som om en del av
byen skulle bestå.
Så hørte jeg røsten rope igjen: Fagersta.
Og så skjedde det samme der.
Det var et fryktelig angrep fra luften og jeg fikk se hele
Fagersta bli jevnet med jorden. Ikke en gang Västanfors
jernbanestasjon ble igjen. Og broen som går over Västanforsån,
drev de fiendlige troppen på og reparere.
Så hørte jeg røsten igjen : Avesta.
Og Avesta ble jevnet med jorden.
Så sa røsten : Sandviken.
Og Sandviken ble jevnet med jorden.
Gävle så jeg på en meget difus måte.
Jeg er ikke sikker på om byen ble ødelagt, men jag tror jeg
så en del ruiner der også.
Så hørte jeg røsten rope : Bofors.
Det ble et krafig angrep fra luften.
Det ene flyet etter det andre ble skutt ned og Bofors kom
nesten uskadet ut av striden. Hele fabrikkområdet var uskadet.
Det var noen få hus som ble ødelagt
men ikke på grunn av angrep men på grunn av nedskutte fly som
eksploderte og gjorde skade. Karlskoga så ganske uberørt ut.
Det virket som om den kom ut av striden uten noen skader.
Så hørte jeg røsten rope igjen : Borlänge.
Da ble Borlänge med alle sine fort fullstendig jevnet med jorden.
Så ble alt svart,
det ble helt svar over hele landet og da hørte jeg en røst
som ropte :
- Mørket faller over hele verden.
Da hørte jeg høye klageskrik blandt folken.
Så så jeg en lysstripe over alt mørke og ut av mørket så
jeg en stor skare hvitkledde bli rykket opp mot lysstrimmelen.
Fra lyset hørte jeg en underbar sang om Lammet,
som har kjøpt oss alla fri til Gud med sitt blod.
Da ropte jeg : Men kjære Jesus, hvorfor må alt dette komme
over vårt folk?
Da svarte røsten : Les de 4 første versene i Salme 41.
Dette har vært et folk, full av barmhjertighet. Det har hjulpet
fremmede land i nød og derfor har jeg ønsket og se til dette
folket. Jeg har sløset med min nåde og jeg har sløset vekkelsen
over dette folket. Jeg har gitt det flere muligheter enn noe
annet folk, selv om jeg elsker det. Og de, som forbarmer seg
over de svake, har jeg ønsket og hjelpe og jeg vil holde frem
med det. Jeg skal redde mange, mange tusen mennesker i dette
landet, fordi de selv har forsøkt og redde andre. Men hvordan
kan jeg redde dem? Jeg kan ikke lære dem og be, jeg kan ikke
ydmyke dem på annen måte enn gjennom nød. Og nå kommer nøden
over dette folket og mange er de, som
skal reddes for evigheten gjennom denne nøden.
Frykt ikke. Vær ikke redd.
Det er min kjærlighet, som er med i dette.
Du spør kanskje : - fortell noe mer?
Jo, min venn, synet varte i i 4 timer,
jeg så mye, som min samvittighet forbyr meg og tale om.
Jeg hadde også mange andre visjoner.
Jeg trodde, at jeg skulle få grå hår av denne åpenbaringen,
men det er lagt et slør over dette og jeg fikk ikke lov til
og fortelle hva jeg så.
Men nå, venner, hviler nåden over oss!
Nå kan vi alle forberede oss på den opprykkelsen.
Og til deg som ikke er frelst, vil jeg gi en spesiell advarsel.
Noen tror kanskje at jeg skrev dette for og skremme folk.
Det er ikke slik,
Nei min venn, dette er et budskap fra Himmelens Gud.
Det er et rystende budskap, men det er en appell, som sier :
Forson deg med Gud.
Stå opp! Glem din fordommer og forutintatte meninger
Og søk nåde, mens nådens dør ennå står åpen.
Natten kommer, da ingen menighet lenger kan jobbe på jorden.
I dag, om du hører Herrens røst, så forherd ikke ditt hjerte.
For om du forkaster Guds kallende røst, skal du huske,
at du vil bli igjen i denne mørke natten.
Men i dag er kallet fra Golgata tilgjengelig,
det kall som kom den gangen da Jesus, vår Frelser, ropte korset :
Det er fullbrakt!
Kallet gjelder også i dag. Det finnes en mulighet til frelse,
til renselse for dine synder og salig er du, om du våkner.
Amen."