PROFETIER - SYNER - DRØMMER



Kjempen reiser seg
Tommy Hicks

Om natten den 25. Juni 1961, kl. 02.30
mottok jeg fra Herren et syn som fullstendig har forvandlet mitt liv og min tjeneste.
Ikke bare en gang så jeg det, men tre ganger.
Hvor vidunderlig da jeg atter så det 27. Juli, og hver gang var detaljene de samme.

I synet så jeg plutselig for meg hele jorden.
Fra Himmelen kom sterk torden og lyn, og samtidig hørte jeg en stemme, en høy røst -det var Guds røst.
Mitt ansikt ble vendt mot nord. Mens en sterk lysstråle opplyste hele jorden, fikk jeg skue en stor skikkelse som så ut som en mektig kjempe. Jeg ble forundret, da jeg så kjempen dekke jorden. Det så ut som føttene nådde Nordpolen mens hodet strakte seg mot Sydpolen. Armene var på påfallende måte, bredt ut fra hav til hav. Da det atter kom et sterkt lyn, så jeg at kjempen var levende, og dog - hvor underlig det enn kan høres - kjempet han for livet sitt!

Jeg spurte: -Å, Herre hva betyr dette?
Dette veldige vesen var dekket av minhauger og så ut til å være lenkebundet. Mens jeg betraktet det, begynte den å skjelve og foreta krampaktige bevegelser. Deretter så jeg tusener selsomme små vesener. Så snart kjempen skalv, trakk de seg tilbake fra ham. Når han sluttet å røre på seg, kom de tilbake. Det ble klart vist meg hva de var for slags skapninger. Det var de redskaper som gjennom århundrer hadde bundet Kristi Legeme!

Plutselig løftet kjempen den høyre hånd og samtidig lød fra Himmelen en høy stemme som torden. Så løftet kjempen venstre hånd, og jeg så begge hendene strekke seg like inn i selve Himmelen. Da begynte kjempen langsomt å reise seg, og med de veldige hendene begynte han å fjerne murblokkene fra sitt legeme. Jeg så ham helt oppreist med den ene fot på havet, den andre fot på jorden og med hendene inne i Himmelen! Jeg skalv kraftig, for aldri for hadde jeg sett noe lignende. I dette øyeblikk fyltes Himmelen med skyer, det var tunge skyer, og mens jeg betraktet dette, forvandlet de seg til sølv, inntil det fra disse sølvskyene fløt dråper av lys og kraft ned over kjempens skikkelse.

Jeg så kjempen forvandles, bli som oppløst, og i stedet for en skikkelse så jeg nå millioner av mennesker.
Jeg ropte til Herren : - Hva betyr dette?
En klar og lys stemme svarte tydelig :
Jeg vil godtgjøre dere de år da vrimleren åt opp alt, og slikkeren og skaveren og gnageren - min store hær som jeg sendte mot dere! (Forskjellige slags gresshopper.) Mens jeg lyttet til resten og betraktet menneskemengden, kom det fra skyene store dråper av flytende lys. Denne Himmelske substans virket slik på alle som den berørte, at de mistet sitt eget liv og deres liv ble - Jesus.

Jeg så ingen skillemurer, trossamfunn eller sekter, men den strålende Herlighet fra Himmelen som hvilte over disse menneskene, drev dem til å løfte hendene i pris og tilbedelse. Jeg anstrengte meg for å få sett hva det var disse menneskene tilbad og fikk se en stor hvit skikkelse komme ned fra skyene. Med sin finger pekte Han først på en og så på en annen. Det lot til at Han ga dem oppdrag, for de gikk i den retning Han viste dem, noen mot øst noen mot vest, ja mot alle hold. Jeg kunne se dem dra gjennom byer og landsbyer, gjennom ørkener, skoger og urskog. Gud holder på å fremstille for sitt åsyn en fullkommen menighet. Han vil ha et folk som er fylt med kraft i en slik grad at de ikke lenger setter sitt eget liv til, men Kristi liv - Herlighetens håp! Jeg så disse menneskene gå gjennom ild uten å bli brent! De gikk over flodene som om det ikke var vann i dem! Med letthet gikk de tvers over havet. De slapp vekk fra forfølgelser akkurat som om det var en hånd som flyttet dem fra deres omgivelser. Selv om ville dyr brølte, mennesker gikk til angrep på dem med sverd og krigsvåpen, så hindret det dem ikke! De dro over berg og dal og sprang som en hjort over høydene. Ansiktene deres skinte med seiersglans, de var seierherrer! Resten av synet forteller jeg bare nødig, fordi det kom en sterk skjelving over meg, mens jeg mottok det. Jeg så den hvite skikkelsen peke med et septer i hånden og atter gikk det ut fra hånden Hans hva jeg ville kalle for flytende kraft. Så snart den berørte et menneske, ble vedkommendes hender også fylt og dryppet av den samme Himmelske substans. Etter å ha mottatt denne salvelse gikk de inn på sykehusene, på gater og sinnsykeasyler, de dro gjennom landene på kryss og tvers i dets lengde og bredde.

Jeg kunne høre dem si: "VÆR HELBREDET ETTER HANS ORD!"
Mens den flytende kraft fløt fra hendene deres, ble en hver som de berørte, straks helbredet og utfridd. Jeg så mennesker ved Ånden bli flyttet fra nasjon til nasjon. Jeg så dem dra til Sibir, Afrika, Canada - ja, til verdens ender! Jeg så hvorledes de ved Ånden hevet seg helt bokstavelig og ble bortført til forskjellige andre land Da hørte jeg en stemme, og denne gang var det ikke en tordenrøst, men en dyp, vakker stemme som brusen av mange vann. Den sa: "Mine barn, jeg har gitt dere mine skatter! Dere er Mine! Dere tilhører Meg!

Med evig kjærlighet har jeg elsket dere!
Nå skal min kraft være i dere! De gaver jeg har gitt dere, skal bli åpenbare for en fortapt og døende verden. Jeg er i ferd med å gjenopprette alt for dere!" Disse menneskene reiste seg i kraft av dette store oppdrag. Jeg så hvorledes de vandret over oseaner, gikk gjennom ild, møtte forfølgelse og ble av Ånden løftet opp og anbrakt på mange andre steder. De ble flyttet til det sted hvor Gud ville gjeste sitt folk! De var rede og - allerede utrustet. Det gikk opp for meg at dette mektige bilde var en demonstrasjon av Guds Rike gjennom slike som etterfulgte Ham!

Jeg så hvorledes en strøm av folk stadig beveget seg framover og helbredet syke, åpnet blindes øyne og døves ører! Det var bokstavelig talt millioner som mottok denne store åpenbaringskraft! Alt skjedde uten knirk! Ikke noe menneske ble opphøyd!

Bestandig lød bare disse enkle Ord : - VÆR HELBREDET!
Mens dette foregikk, syntes dager bli til uker, til måneder og til år. Mellom dem som mottok Guds besøkelsesfylde var det også noen som unndro seg. Jeg så smerten over ansiktene deres, prisen var for høy! Det å miste sitt eget liv, ble dem for meget. De ville ikke fremover og falt fra.
Prisen var større enn de kunne makte. Og til slutt styrtet de ut i den mørke natt.

Som jeg nå forteller om de øyeblikk som siden fulgte, kjenner jeg meg svak på grunn av den Herlighet og kraft som åpenbartes og såes i den mektige sluttscenen. Dager, måneder og år syntes gli forbi, mens jeg betraktet denne Himmelske scene. Og dog skjedde alt på så kort tid, kanskje bare på få sekunder - hvem vet?

Ikke noen kan til fulle skildre engleskarens Herlighet og glans slik den nå ble synlig!
I ett nå, i et øyeblikk, ble de helliges graver som en oppløyd mark. Og de hellige fra alle tider - fra hav, fra fjell og ørken, ja fra alle jordens steder - vaktes opp fra de døde og løftet seg i makt og verdighet for å gå inn som en del i denne veldige kjempen. Ingen ruinhauger dekket kroppen hans lenger, han var kledd i Himmelsk Herlighet i strålende glansfull at en million diamanter ville ha bleknet den, for alt var i en fullkommenhetstilstand!

I dette øyeblikk hørte jeg atter liksom en mektig torden.
Jeg vendte meg og så det frykteligste syn et menneske kan se.
Fra Himmelen ble Guds vredesskåler utgytt.
Det så ut som om Guds vrede og rettferdighet ble presset ut i dråper under uutsigelig smerte og lidelse. De folk på jorden som forkastet Kristus, fikk sitt beger fylt av den. Ennå en gang ble min oppmerksomhet vendt mot dette herlige legeme, da jeg atter hørte stemmen som lød som torden :
"Se, Brudgommen kommer! Gå Ham i møte, for Han er Herliglietens Herre! -Løft deres hoder, dere porter, og løft eder evige dører, så Herlighetens konge kan dra inn! Deretter var det som om Himmelens kapellmester hadde gitt et tegn, for umiddelbart tonte der med en mektig klangstyrke en Himmelsk -harmoni.

Det var en lys klang av rik og fulltonig musikk.
En Himmelsk musikk. Det var befridde sjelers sang. De sang en ny sang.
Og det som jeg mente var musikkledsagelse, steg i styrke og klangskjønnhet og visste seg å være brudens stemme! Mangstemt - og dog som en stemme - tonte Mose og Lammets sang! Plutselig kjente jeg meg svak, men min svakhet ble min styrke, for jeg hadde vært i kongenes Konges og herrenes Herres nærhet! Jeg ble fylt med en usigelig kraft for å gå ut og forkynne for alle nasjoner og for å føre kampen for en døende verden ut til de ytterste frontlinjer.

Jeg visste det var en åpenbaring av Kongen i all hans kongelige makt. Det var åpenbaringen av Guds rike som kommer til menneskeheten. Rikets Ånd og kraft fylte meg i den grad at jeg følte meg bortrykket til den tredje Himmel.

Så fikk jeg igjen se dette legemet.
Det ble bortrykket til himmelen.
Så våknet jeg.

Synet gjentok seg tre ganger på samme måte, og hver gang stemte det overens med det forrige!


Tilbake til hovedside - i de siste dager - Oppdatert 30/10/04
Hosted by www.Geocities.ws

1