P� et lite b�nnem�te p� Kongsberg, i mitt hjem, fikk jeg plutselig se et syn.
Jeg fikk se en kvinne, en virkelig pen kvinne, som l� p� kne foran en stor steinkirke.
Hun var i tilbedelse, med opprakte hender mot himmelen, og et ansikt som str�lte av glede.
Jeg visste med det samme at hun var fylt til overm�l av �nd.
I mitt hjerte tenkte jeg straks at denne kvinnen var virkelig fylt av Den Hellige �nd.

Men i det samme talte en r�st fra himmelen til meg:
"Denne kvinnen du ser er ikke slik du tenker - fylt av min �nd.
Men hun har tatt imot den �nd som i dag utgytes over hele jorden
- hvor det finnes religi�se mennesker.
Det er en religi�s �nd, men ikke min �nd, sier Herren.
Hennes tilbedelse omfatter ikke bare meg Herren, men ogs� alle andre best�ende kirkesamfunn og religi�se organisasjoner. Denne kvinnen som du ser, representerer de religi�se organisasjoners menighet, som det i dag utgytes �nd over, men ikke min �nd, sier Herren.

Hun har tatt imot den �nd som har kj�rlighet til alle de religi�se, men hun elsker ikke mitt ord, for det taler mot hennes vandring. Hun elsker mennesker mer enn hun elsker meg, sier Herren. En horkvinne er hun i mine �yne, sier Herren, fordi hun enten forvrenger eller kaster mitt ord fra seg. Slikt er hele ditt land gjennomsyret av!

Norge blir r�dt
Og nu vil jeg vise deg den n�r forest�ende dom over ditt land, fordi de som var mitt folk har forkastet mitt ord, og deres hat har vendt seg i mot "min vei". S� skiftet synet, og jeg sto oppe i luften og s� Norgeskartet og store deler av Russland under meg, og landene l� i m�rke.

Da reiste det seg en mann p� det russiske omr�de, og hans hode n�dde like opp til himmelen. Stor frykt kom over meg da jeg s� ham! Hele brystet hans var dekket med ordinasjoner og utnevnelser. Og hans ansikt som var massivt, virket grusomt og hardt, som hugget i stein, og hans ansikt var vendt mot Norge.

Da skjedde det en forandring p� Norgeskartet.
Det begynte som en svak r�dlig farge, men r�dfargen ble sterkere og sterkere - inntil landet var r�dt som blod fra nord til syd. Jeg gr�t da jeg s� dette skje. Da landet var helt r�dt smilte mannen med steinansiktet, og i samme stund var det noe som jeg ikke kunne se hva var, som knuste hans ben, og han falt inn i m�rke p� de Russiske landomr�der. Men Norge forble fremdeles blodr�dt!