Herren gav Per Ivar Winnæss dette syn i 1999.
Ikke bare virker den som en diagnose på hvor vi som kristen nasjon befinner oss idag,
men Herren deler også sine fremtidstanker til hell og lykke og seier for de Han elsker og hvordan han leder oss ut og inn i vekkelse som kristen nasjon.
Vi tror dette er en blåkopi som viser spesifikt og nøyaktig hvordan vi vil se vekkelsen og Guds rikes komme i dette landet i tiden fremover. Vi vil også gjøre oppmerksom på at på grunn av kontroversiell vinkling ønsker mottager på forhånd å understreke velsignelsen og nødvendigheten av gode forhold mellom menighetsbarn og ledere som er innsatt av Herren, men vi tror Herren ønsker å gjøre oss oppmerksomme på feller vi lett faller i når vi neglisjerer det bittelille sennepsfrøet i våre egne hjerter for noe utenfor og tilsynelatende over oss i vår usikkerhet og frykt i felleskapets samvirke.

Jeg så lam som var stengt inne i en innheining.
Ingen kunne gå ut og ingen kunne komme inn. Lammene var svært utilfredse og de så herjet ut.
De var ikke til nytte for noen. På hvert av de fire hjørner av innhegningen så jeg noen religiøse spøkelser, som kontrollerte og voktet lammene. Den ene så ut som en pastor, den andre så ut som et lederskap, den tredje så ut som en menighet og den fjerde så ut som en av tjenestegavene. Ingen lam kunne gå ut og ingen kunne komme inn.

Etterhvert så jeg noen av lammene som endret utseende.
Jeg så at deres øyne forandret seg til løveøyne og deres munn ble til et løvegap. Hele hodet til noen av lammene forandret seg til et løvehode. Løvelammene begynte å brøle ut ( i åndelig forstand ). I det de brølte ut ble innhegningen ødelagt. Lammene begynte å gå ut av den gamle innhegningen. Løvelammene gikk først og da de andre begynte å gå ut av innhegningen ble de også forandret til løvelam. Løvelammene kommer ut i fritt land og på nye beitemarker. Idet de gikk videre åpenbarte Jesus seg som deres Hyrde og som Løven av Juda. I det løvelammene fulgte etter Løven av Juda, begynte de religiøse spøkelsene å skyte med piler i mot løvelammene. Mange løvelam ble såret, men ingen brøt ut av rekkene eller trengte hverandre til side. Løvelammene falt heller ikke for pilene, men de gikk bare videre og fulgte etter Løven av Juda.

Langt der framme i horisonten skimtes jeg en stor by, med en voldsom uinntagelig mur omkring byen.
På vegen mot byen møttes hjorden av løvelam en ny fiendtlig hær.
En hær av religiøse demoner med spyd og sverd.
Også disse såret mange løvelam, men heller ikke disse våpnene ble løvelammenes bane.
De gikk bare videre og brøt ikke ut av rekkene, heller ikke trengte de hverandre til siden.
Da de kom fram til muren, kløv de bare over muren og brøt seg igjennom muren.
Dette gjorde løvelammene enda det ikke var fysisk mulig å bryte seg igjennom den tykke muren eller over den høye muren.
Da de kom inn i byen var det mange menneskebarn, som alle var bundet med forskjellige lenker.
Det var lenker av blant annet synd, bitterhet, utilgivelse, sykdom, kontroll og manipulasjon.
Løvelammene begynte igjen å brøle ut i ånden og lenker brøt i stykker og ble ødelagt.
Menneskebarna ble frie og fulgte etter løvelammene ut av byen.
Idet de fulgte etter ble også de forandret til løvelam.
De er på veg til å innta neste by.