New-Age litteraturen som nå spres i millionopplag, skal etter
bortrykkelsen forlede folk til å tro at det er Satan som har
tatt de kristne bort fra jorden fordi de ikke passer i den nye
Vannmannens tidsalder. Men Herren har andre planer med oss.
Dersom Kristus ikke er oppstått fra de døde, skriver apostelen
Paulus, så er vår tro intet. Vi kan tilføye: Dersom Jesus
Kristus ikke kommer igjen, så er vårt håp intet. Men Kristus er
oppstått, sier apostelen. Og han kommer igjen! Det er det eneste
håp for denne villfarne, synkende menneskehet. Og det gir oss
håp om en gledefylt evighet i Guds samfunn.
Det største som er hendt i all historie, selve historiens
sentrum, er at Guds evige Sønn kom til denne jord og levde
sitt liv blant oss. Og den største begivenhet i all framtid
er at han skal komme igjen. For det såkalte moderne menneske
er Jesus fra Nasaret en fremmed. Han levde i et land langt
herfra. Han tilhører en ukjent tid.
Men gjenkomstens Kristus er ingen fjern person. Snart kommer
han som menneskehetens befrier og verdens dommer.
Han vedkommer oss alle, hver mann og kvinne på denne jord.
En mirakuløs begivenhet
Hans komme vil skje i makt og herlighet. Han selv har sagt det
og det han sa er gjengitt og bevitnet i Bibelen. Han ga oss
også en del tegn som skulle varsle når tiden for hans komme
nærmer seg. Disse tidens tegn er gitt for å bli forstått,
ellers hadde vi jo liten hjelp av dem. Det minste vi kan
gjøre må da være å gi akt på dem. At verdslige mennesker
neglisjerer de tidens tegn Herren ga oss er alvorlig nok.
Men helt absurd blir det når en del kristne ledere står fram
og bekjentgjør: "Vi vil ikke være med på noen tolkning av
endetidstegn." Hva sa Jesus selv om denne saken? Han talte
strengt til sin tids religiøse ledere:
"Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød.
Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og
mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidens tegn kan
dere ikke tyde... Hyklere! Jordens og himmelens utseende vet
dere å tyde. Hvorfor kan dere da ikke tyde denne tid?"
(Matt 16, 2-3, og Luk 12, 56).
Jesu første komme var forutsagt av Det gamle testamentes
profeter, og hele hans liv var en rekke av oppfylte profetier.
Og vi vet at likesom alle profetier om Kristi første komme
gikk nøyaktig og bokstavelig i oppfyllelse, slik skal også
alle profetier om hans andre komme oppfylles. Når alle
forutsigelser om hans første komme i fornedrelse ble oppfylt,
hans komme til krybbe og kors, skulle ikke da den evige,
himmelske Far sørge for at profetiene om hans gjenkomst i
herlighet ble oppfylt? Jo, han skal komme igjen.
Romvesener?
Ikke alle vil tro dette. "I de siste dager skal det komme
spottere med spott". De finner det urimelig og utenkelig at
universets Herre skal komme til den jord han har skapt og at
hvert øye skal se ham. Men merkelig nok er det i denne romalder
en del vitenskapsmenn som begynner å tale om invasjon fra
verdensrommet - og hvorfor skulle da ikke Jesus komme".
Det vakte stor oppsikt da den berømte astrofysikeren Stephen
Hawking for noen år siden gikk ut med påstand om at jorden
ville bli angrepet av romvesener. Dette hevder han ikke ut
fra religiøse betraktninger, men på basis av vitenskapelig
tenkning.
Hawking er forlengst geniforklart av sine kolleger og er
antagelig vår tids fremste vitenskapsmann på sitt felt. Han
har skrevet flere bøker som er utgitt i opplag på flere
titalls millioner eksemplarer og oversatt til flere språk.
Den berømte Cambrigde-professoren sier: "Vi er på ingen måte
alene i universet. Jorden kommer til å bli angrepet av
utenomjordiske vesener. Vi skal være forsiktige med å ikke ta
slike fremmede eksistenser på alvor. Jeg tror at vårt møte
med en slik fremmed sivilisasjon kommer til å bli et møte av
de samme dimensjoner som da Columbus møtte den amerikanske
urbefolkning."
For min del faller det enklere å tro på Bibelen enn på slike
vitenskapelige teorier. Men så visst tror jeg på det den
helllige, gamle boken forteller om makter, myndigheter og
ondskapens åndehær i himmelrommet. Og da blir det jo
interessant at vitenskapen omsider kommer traskende etter!
Stephen Hawking tegner ingen lys framtid for menneskeheten.
Han spår at global oppvarming og store katastrofer vil utslette
alt liv på jorden. I sin siste bok, "Universet i
et nøtteskall", hevder han at menneskeslekten ikke vil
overleve det nye årtusenet. Den eneste sjanse må være om en
kunne kolonisere andre planeter i verdensrommet.
Dette er altså ikke science fiction, men høyst alvorlig ment.
Det blir også tatt på alvor av de nye generasjoner som vokser
opp i tegneserienes verden. Et stort spørsmål blir hvordan en
slik ungdomsverden vil reagere på Herrens komme og
bortrykkelsen når dette plutselig skjer.
Skarer av mennesker som da blir latt tilbake vil gripes av
forferdelse. Millioner av troende er forsvunnet uten å
etterlate seg noen adresse. På dette tidspunkt vil evangeliet
være forkynt for alle nasjoner, mange av de etterlatte vil derfor forbinde det som er skjedd med det de har hørt om Jesu gjenkomst.
Verdslige mennesker og verdsliggjorte kristne nekter i dag å
tro på dette. Men merkelig nok ser det ut til at en i New
Age-kretser venter på at noe slikt skal skje og forbereder seg
til å kunne bortforklare det som da er skjedd. Denne
litteraturen som nå spres i millionopplag, skal etter
bortrykkelsen forlede folk til å tro at det er Satan som har
tatt de kristne bort fra jorden fordi de ikke passer i den
nye Vannmannens tidsalder. Det er altså en del av den nye
antikristelige religion som allerede i dag forkynnes. Det er
den mørke hemmelighet om den skjebne som er tiltenkt de sanne
kristne. Men Herren har helt andre planer med oss.
Stengetid
Vår tid går sin ubønnhørlige gang, renner sakte ut til den
brått er forbi. Iblant har jeg nevnt et merkelig lite avsnitt
fra en årgang av brødrene Goncourts berømte journal. De gir
glimt fra et halvt århundres historie og utvikling ved
overgangen til det vi kaller moderne tid.
De to dikterbrødrene Edmond og Jules de Goncourt samarbeidet
i et uatskillelig fellesskap og må regnes blant grunnleggerne
av den såkalte naturalistiske litteratur.
I sitt store bokverk forteller de om et middagsselskap som
ble holdt i Paris i 1869, altså et års tid før Jules døde.
Noen av tidens fremste lærde var til stede, og samtalen kom
til å dreie seg om hvordan framtiden ville arte seg for
verden og vitenskapen hundre år fram i tiden.
Datidens mest berømte fysiolog, Claude Berhard, øynet en
framtid når "menneskene ville ha et slikt herredømme over
organiske lover at en ville kunne skape liv i konkurranse
med Gud".
Den store kjemikeren Pierre Berthelot spådde at i 1969 "ville
mennesket ha kjennskap til hva atomet er oppbygget av" og hva
dette ville bety for menneskeheten.
"Stengt, mine herrer"
Brødrene Goncourt, som altså gjengir denne samtalen i sin
journal, tilføyer: "Vi hadde ingen innvending å gjøre mot alt
dette. Men vi hadde følelsen av at når den tid kommer at
vitenskapen er nådd så langt, vil Vår Herre komme ned på
jorden. Han vil rasle med et nøkleknippe og si til menneskene
det en pleier å si på salongene når klokken er fem:
"Stengetid, mine herrer."
Kanskje var de to brødrenes kommentar mer treffende enn de
selv hadde tenkt.
Jo, Herren vil stige ned på jorden og bringe den gamle
tidsalderen til sin slutt. Men han vil også åpne dørene til
en ny tid, til det fredsrike når han skal herske fra hav til
hav, fra elven og til jordens ender.
Snart kommer han, han som har vært ventet så lenge! Han som
var god uten å være svak. Han vi aldri blir ferdig med.
Han vi trenger så til.
Han kommer. Og hans komme er en gjenkomst. Han var her en
gang før. Første gang kom han til krybbe og kors. Andre gang
kommer han med krone og trone.
Han er oss nær og innbyr oss til sitt samfunn.
Kanskje du sier at han har kalt deg så ofte og at han kaller
deg nok igjen. Ja, det er godt mulig.
men den eneste
innbydelse du er sikker på vil nå deg i tid og evighet, er
den du nå har.
Du merker stillheten av hans nærvær, kallet i hans taushet.
Thoralf Gilbrant
forfatter, forkynner og bibellærer i Pinsebevegelsen.
Del 4:4