Min far opplevde et konkret mirakel i sitt liv.
Sikkert ogs� flere, men ett var helt spesielt.
B�de med henhold til bakgrunn, utvikling og �penbaring.
Far og mor var ganske unge.
Begge var troende og aktivt med i menighet og kristent arbeid.
De hadde to barn. Men p� den tid ble far rammet av uhelbredelig
eksem. Han merket det f�rst som uskyldig kl�e. Men da det slett
ikke ville gi seg, opps�kte han lege. Dermed startet en
omfattende prosess med resepter og diverse medikamenter.
Bena som var s�rlig hardt rammet, ble forbundet og behandlet
etter kyndig r�d. Men det viste seg
- at ingen ting lindret eller helbredet.
S�rene ble bare verre og verre
Etter en vanskelig tid, opps�kte far en spesialist i hudsykdommer.
Han foreskrev en form for str�lebehandling.
Men denne viste seg like nedsl�ende som f�r.
Etter omfattende pr�ver og fors�k, ser spesialisten omsider p�
far og sier til ham rett ut :
"Dette m� De nok regne med � beholde resten av livet, unge mann!"
Den dagen gikk far hjem fortvilet. Han hadde liksom f�tt sin dom.
S�rene gav ham ikke ro tidlig eller sent.
Beskjeden fra hudspesialisten hadde fjernet de siste
menneskelige forh�pninger
Da ble Jesus og evangeliet fars eneste h�p.
Men - ikke uten kamp og anfektelser :
Alle tvilens r�ster gikk imot med alle slags innvendinger.
Det verste angrepet var :
"Jo, Jesus kan nok lege, men erfaringen viser jo at han ikke
alltid gj�r det!"
Far tok da en beslutning :
Han ville granske de fire evangeliene, for � se om han kunne
finne et eneste sted hvor Jesus avviste eller sa nei til noen
i n�d
Far begynte � lese i det Nye testamentet som aldri f�r.
Spesielt de fire evangeliene om Jesu liv og gjerning.
Og hans brennende sp�rsm�l var :
Avviste Jesus noen gang noen ved � si noe slikt :
"Kj�re deg, denne plagen m� du nok bare beholde!"
Eller : "Denne lidelse skal fostre deg og holde deg ydmyk!"
Far leste og leste. Men han fant ingen slike utsagn.
Tvert imot : Alle som opps�kte Jesus ble hjulpet.
Ingen ble avvist av de som var i n�d.
Mens far p� denne m�ten
gikk inn i Skriften, ble han styrket.
og troens forventning �kte.
Imidlertid dr�yet det med svar.
Hele tiden var hans plager en stor pr�velse.
Men noe hadde skjedd i hans indre :
"Herre, det er ikke tvil.du har sagt det!"
Da begynte far � salve seg selv med olje i Herrens navn,
slik som disiplene salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Ogs� slik Jakob forteller i sitt 5. kapittel.
Far ropte og bad, og han salvet seg selv med olje igjen og igjen.
Han tenkte ikke s�rlig p� om dette var "den rette" og
"vanlige praksis".
Nei, troen p� en levende Jesus hadde bare fylt hans sjel og sinn
- og tross smerter og plager levet han i deen forvissing at
han hadde f�tt gjennom l�ftesordet!
En formiddag satte far seg p� en krakk ved kj�kkenbordet
for � ta seg en kaffekopp. Mor var ute et �rend.
Idet han foldet hendene til bordb�nnen.
da, mine venner, ja da grep Gud inn!
Himlen �pnet seg, og far falt sammen
- og ble liggende p� gulvet overveldet av GGuds godhet.
Det var som str�mmer av liv og kraft fl�t inn i hele hans vesen.
S�nderknust av takk og tilbedelse ble han liggende slik
- uvisst hvor lenge.
Omsider merket han noe underlig nede ved f�ttene.
Far kommer seg omsider opp.
Det var skjedd et mirakel! Eksemen var borte, og alle skorpene
var falt ned i str�mpene.
Og over de vonde og "uhelbredelige" s�rene var det trukket ny,
fin hud - som p� et barn!
(Dokumentert, konkret begivenhet.)
Slik opplevde far sitt livs under
- som et virkelig fornyende bad i den himmeelske kilden.JESUS!
Tro og Fakta,
Fredrikstad