Etter 15 år med reumatisme møtte Ingrid Matson
oppstandelseskraften
I 15 år hadde Ingrid Matson (40) vært plaget av reumatisme, og de siste årene hadde hun vært lenket til rullestolen. Men så grep Gud inn, og i dag er hun i full aktivitet.
Under en nyttårskonferanse som den svenske, kristne ungdomsorganisasjonen Team Evangelisasjon arrangerte i nærheten av Gøteborg, var Ingrid Matson, mannen Anders og de fire barna Lisa, Markus, Samuel og Maria, blant deltakerne. Hovedtaler under konferansen var den norske evangelisten Håkon Fagervik, og det er han som forteller om denne sterke helbredelsen i sitt blad "Vekkelsesrapport".
Sterke bønnemøter
Denne konferansen var noe av det sterkeste jeg har opplevd på lenge, forteller Fagervik. - Guds herlighet hvilte over hele konferansen, der ca. 6-700 var samlet. Mange ble frelst, og Gud gjorde mange herlige ting i folks liv. Gleden ble derfor bare større for hver dag som gikk. Bønnemøtene foran kveldsmøtene ble til jubelmøter, der Jesunavnet ble prist hundrevis av hundrevis av ungdommer som frydet seg i sin kjærlighet til Jesus.
Selv om Ingrid Matson følte seg svak og i veien på grunn av at hun var bundet til rullestolen, var hun med på konferansen. Datteren hadde meldt henne på. Hun hadde vært syk i 15 år, og de siste årene hadde hun måttet tilbringe i rullestolen. En reumatisk sykdom hadde brutt henne ned og gitt henne så intense smerter at hun daglig måtte ha morfin for å kunne fungere. Noen ganger var smertene så intense at hun måtte få morfin direkte i ryggmargen.
Ble bare verre
Under nyttårskonferansen var det mange som ba for Ingrid, og også tidligere har hun mange ganger vært salvet og bedt for. Spesielt på fredagen ble det bedt mye for Ingrid i bønnerommet.
Den følgende natten får hun så intense smerter at hun må sendes på sykehusets akuttavdeling. Der stikker legene nåler i kroppen hennes, men Ingrid kjenner ingen ting, alle reflekser er borte, og hun opplever det rene smertehelvete. Legene er fortvilet, men kan ikke hjelpe henne. De lover imidlertid at hun skal bli operert på mandag.
Lørdag formiddag kommer Ingrid tilbake til konferansen. Hun får en ny dose morfin og blir sittende hjelpeløs og deprimert over situasjonen. Mens hun sitter der, kommer hun på at hun jo kan trille inn på bønnerommet og være sammen med dem som ber. Bønnelederen hjelper henne over i en stol, og hun forteller at hun skal opereres på mandag. Hun har mange operasjoner bak seg, og er engstelig for å gå gjennom det samme nok en gang.
På Jesu operasjonssal
Da sier bønnelederen: "Nå skal du inn på Jesu operasjonssal, slik at han kan få behandle deg. "Plutselig ser Ingrid et lys som kommer mot henne, og hun siger ned fra stolen og blir liggende på golvet. Da ser hun i et syn at hun er i en operasjonssal, men der er ikke noe golv. Hun er oppe i luften, der grønnkledde operasjonssykepleiere svirrer rundt henne.
Mens hun ser dette, merker hun at det kommer kraft i kroppen hennes, og kjenner hvordan smertene forsvinner. Bønnelederen hjelper henne opp i stolen igjen, og plutselig sier hun: "Smertene er borte!" Etter en stund snur hun hodet fra side til side og sier: "Jeg kan snu på hodet. Det har jeg ikke klart på mange år uten samtidig å snu hele overkroppen."
Gud gjør et under
Dermed reiser hun seg og begynner å gå rundt i bønnerommet. De som sitter der er så overveldet at de bare gråter av glede; de vet at Gud har gjort et under. Det var ingen som hadde lagt hendene på henne, så det var ingen mennesker som kunne ta æren for det som var skjedd. Alle sammen bare priste Gud.
Med ett sier Ingrid: "Hvordan skal jeg få fortalt dette til mannen min? Han kommer til å få sjokk!" Etter en stund er det noen som følger henne bort til kjøkkenet der Anders står og vasker opp. Plutselig løper hun inn på kjøkkenet, der hun omfavner ham og forteller at hun har blitt helbredet. Det ble litt av noen gledesscener da mannen og barna fikk se at mamma var blitt frisk. Datteren på 15 hadde aldri før sett moren frisk.
På kveldsmøtet fortalte Ingrid om det som var skjedd, og folk i salen sitter og gråter når de ser henne stå på plattformen sammen med sin mann.
Sover normalt
Natt til søndag sover hun som en stein for første gang på mange år. Tidligere måtte hun som regel sitte i en stol mens Anders sov. Denne natten er det Anders som ikke får sove; han blir liggende og høre på sin kone som sover og puster normalt. I løpet av natten dukker også døtrene opp for å se om mamma fortsatt er frisk.
Ingrid har gått med kateter fordi blærefunksjonen ikke virket, men søndag morgen fjerner hun kateteret (Ingrid er sykepleier), og siden har hun gått på WC på normalt vis.
Hele søndagen jobber hun på kjøkkenet, og til Håkon Fagervik forteller hun at hun ikke har merket noen muskelsmerter i det hele tatt; hun har bare hatt et veldig overskudd og arbeidslyst. "Kjenn hvilken styrke jeg har, jeg som har vært helt vissen i hendene," sier hun til Håkon, og klemmer han i hånden så det gjør vondt.
Senere har hun fortalt at fysioterapeuten hennes bare gråt da hun dukket opp hos henne - helt frisk. Styrken i hendene hennes var ned på en skala på 14, men da hun senere ble testet, var den oppe i 258.
Gud skal ha æren
-Legene mine ble bare stille, og folk ringeer hele dagen for å gratulere meg med det Gud har gjort. Jeg er blitt totalt ny, sier Ingrid glad og begeistret.
-Og fysioterapeuten min har offentlig gått ut og sagt at dette er et guddommelig under - og det sier hun selv om hun ikke er noen personlig kristen! Ja, det er bare Gud som skal ha takken og æren for det som har skjedd!
På spørsmål om hvordan det går, og om hun fremdeles er i like god form som like etter helbredelsen, svarer hun begeistret at hun fortsatt er like frisk.
Det er herlig å kunne gå tur i skogen med hunden, sier hun glad. - Og jeg trenger ikke holde meg til veien, men kan gå gjennom krattskog og i ulendt terreng uten at det gjør meg det minste. Det er en helt ny verden som har åpnet seg for meg. Jeg er dypt takknemlig for den fantastiske gaven Gud har gitt meg! Han har ikke bare gjort meg til en nytt menneske, åndelig talt, men også kroppen min har han gjort ny!
"Vekkelsesrapport"