Forlaget www.himmelen.info
Forord
Denne boka best�r hovedsakelig av beretninger om og av mennesker som har opplevd eller opplever uvanlige hendelser. Variasjonen i spr�kf�ringen viser at noen av disse beretningene er skrevet ned av mennesker som levde i ulike tidsperioder og med forskjellig kulturbakgrunn.
Innholdsfortegnelse
ISBN 82-996843-1-5
Kapittel 1:
Spontan, levende og personlig kontakt med Gud
og frivillig b�nn gir bedre helse
En ny unders�kelse viser at levende tro p� Gud har en positiv
innvirkning p� helsen.
Over 35.000 mennesker i Tyskland har deltatt.
-Jeg synes at resultatene av denne unders��kelsen h�res rimelige og fornuftige ut. Det er beskyttende for oss � ha sunne verdier, sier professor Nils Retterst�l. Retterst�l er en av de fremste fagfolkene innen psykiatri b�de her i landet og internasjonalt. Han kjenner ikke selv til denne unders�kelsen, men finner ingen grunn til � tvile p� resultatene.
-N� betyr det mye hvilket materiale som err lagt til grunn for unders�kelsen.
-Jeg vil tro at ekstreme kristne retningerr ikke er s� sunt for helsen, sier han.
Professor Ronald Grosarth-Maticek i Heidelberg i Tyskland har gjort en omfattende unders�kelse om hva som virker positivt inn p� helsen. Han er direkt�r for preventiv medisin ved det europeiske senteret for fred og utvikling. Unders�kelsen, der over 35.000 mennesker har deltatt, er n� presentert i den tyske avisen Idea Spektrum.
De utslagsgivende faktorene for god helse og tilfredshet er f�lgende:
-Kroppslige faktorer: gener, kost/ern�ringg, mosjon og s�vn. -Sjelelige faktorer: vilje til aktivitet, mulighet til � bestemme selv og entusiasme. -Sosiale faktorer: god integrasjon og godee medmenneskelige forhold. -�ndelige faktorer: spontan, levende og peersonlig kontakt med Gud, frivillig b�nn.
Unders�kelsen viser klart at som isolert faktor er troen viktigst for helsen. Og da menes en levende kontakt med Gud - b�de i medgang og motgang. Dette m� ikke v�re av plikt, rutine eller tvang.
Mange av svarene i unders�kelsen l�d som f�lger:
"Takket v�re min personlige kontakt med Gud kjenner jeg alltid en helbredende virkning til kropp og sjel" eller "Gud har ledet meg i hele livet, beskyttet, bevart og elsket meg".
-Kristne mennesker har et gjennomtenkt synn p� sentrale ting, og de er rimelig opptatt av verdier. De har ogs� et forhold til Gud, og vet at de skal st� til rette for det de har gjort. I tillegg h�rer de ofte med i en kristenflokk som �nsker � hjelpe dem som har det vanskelig, sier Retterst�l.
Kilde: Forskningsunders�kelse publisert i 2002
Kapittel 2:
Dagny-Lill s� engler i 1998
"H�sten 1998 var vi inne i en sv�rt t�ff periode. Hannah, v�rt mellomste barn, hadde alvorlig astma og allergi. Hun var da 3 1/2 �r gammel og slet veldig med sykdommen. Hun m�tte ta stadig sterkere medisiner uten at vi klarte � holde astmaen under kontroll. Medisinene hadde mange bivirkninger og dette bekymret oss. Min mann, Atle hadde nettopp f�tt diagnosen svulst p� hypofysen. Denne var godartet og ikke s� farlig som vi f�rst trodde, men han var allikevel veldig syk og svak den f�rste tiden. Selv var jeg sykemeldt fra jobben p� grunn av en nakkeskade som jeg p�dro meg i en bilulykke i 1997.
Vi ba mye til Gud og hadde stor tro p� Hans veldige kraft og omsorg. Dette merket vi veldig godt fordi mange ba for oss og det gav oss styrke og ro.
En dag i oktober ringte jeg pastoren i menigheten hvor vi h�rer til, for � f� forb�nn. Jeg ba s�rlig om forb�nn for Hannah som hadde v�rt sv�rt d�rlig den siste uken og jeg var veldig redd. Jeg falt ned p� kne ved sengen hennes og ropte til Gud om helbredelse. Den kvelden kom pastoren med salveklut og vi la den p� brystet hennes. Vi pratet om hvorfor vi hadde s� mye sykdom. Vi snakket ogs� litt om hvordan djevelen er ute etter � stjele, myrde og �delegge, men at vi er beskyttet i Jesu blod.
Den kvelden ba jeg mens jeg var p� badet. Jeg ropte til Gud og ba om Hans beskyttelse over v�rt hjem. Jeg ba om englevakt og at Han m�tte sette en ildmur omkring huset v�rt.
Jeg sto med lukkede �yne mens t�rene rant. Med ett f�r jeg se et syn. Jeg f�r se hvordan Gud har satt engler rundt hele huset. Det var helt fantastisk. Det var h�ye lysende skikkelser som sto tett i tett. De hadde skjold og spyd og ingenting kunne trenge igjennom denne muren av lysende engler. Da visste jeg at Gud er mektigere enn alt og at vi har en stor Far i himmelen som elsker sine barn.
Dagen etter var Hannah fullstendig helbredet fra astma og allergi. Hun har aldri hatt plager siden og er en frisk og glad jente p� snart 9 �r. Gud har omsorg for oss. Han er bare en b�nn unna!"
Kilde: Dagny-Lills egenhendige beretning, Grimstad, 2004
Kapittel 3:
Johan �stereng s� et korstegn i m�nen
"Etter at dette skjedde meg, snakket jeg aldri til noen om det ... utenom mine aller n�rmeste. Hendelsen er nok derfor fortsatt ny for de aller fleste. Og mitt h�p er derfor at noen - eller s� mange som mulig, kan f� hjelp i slike vansker jeg kjempet med: Nemlig tvilen...! Jeg og min kone bor i Fredrikstad.
En s�ndag gikk vi p� bes�k til min svigermor - som ogs� bor der i byen. Etter en fin hyggestund, gikk damene inn p� kj�kkenet og ble der ganske lenge. Imens ble s� jeg sittende alene i stuen og stirre ut av vinduet. Det var en s�rlig stille og klar h�stkveld. Og en usedvanlig vakker fullm�ne lyste opp himmelen...
I den stunden kom en underlig stemning over meg ... og mange g�tefulle tanker og inntrykk fylte mitt indre. Det hele endte med de vanlige og dypere sp�rsm�l i oss mennesker ... det dreier seg om livets opprinnelse, mening ... og s�rlig: - Finnes det en virkelig og personlig Skapper og Gud; en som ser oss, er interessert i oss ... arme sm� skapninger?
Selv om jeg var blitt en voksen, moden mann, var jeg enda ikke kommet til noe klart religi�st/kristent standpunkt. Dette til tross for at b�de min egen far og bestefar hadde v�rt personlig troende. Ja, til og med aktive forkynnere! Men deres tro og overbevisning hadde alts� ikke blitt min.
Jeg mente bare - som de fleste, at det nok sto en "h�yere makt bakom alt"! Men noe mer enn det ... nei! Der stoppet det opp for meg.
Mens jeg satt slik og funderte, ble jeg sittende � stirre p� den tindrende klare fullm�nen. Da var det at den spontane impuls kom til meg. Drevet av en slags nidkj�rhet i min barm, sa jeg til meg selv: - Det m� da g� an � f� et skikkelig svar p� dette sp�rsm�let - en gang for alle!
Dermed ... f�r jeg riktig visste hva jeg gjorde, begynte jeg � be! Ja, jeg ba til Gud. Og her er hva jeg sa i denne b�nnen ... i denne uforglemmelige aftenstund:
"Gud, dersom du virkelig finnes, da vis meg det - og la jeg f� se et tegn i m�nen!"
Ganske forskrekket over meg selv, satt jeg der og stirret p� den store lysende m�neskiva. Himmelen var aldeles skyfri og klar. Ufattelig nok satt jeg bare og ventet - noen sekunder, p� at et eller annet skulle skje ...!
Da - umiddelbart, ble jeg vitne til det! Jeg forteller det p� �re og samvittighet: Det ble tegnet en stripe midt p� m�nen - ovenfra og ned, og deretter en ny stripe fra h�yre til venstre - slik at et stort kors ble st�ende midt i m�nen ... jeg satt og S� at det ble tegnet for mine �yne!
Min reaksjon? Den sier seg selv - som enhver m� forst�: Fra det �yeblikk i mitt liv har jeg v�rt troende. Jeg verken kunne eller ville fornekte en slik overveldende og konkret stadfestelse!
Tvilen i mitt liv hadde for alltid f�tt n�dest�tet. S� sant jeg ville v�re et �rlig og sant menneske m�tte jeg bare konstatere: Ja ... det finnes en personlig Gud og Skaper!"
Flere vitner: Fra det �yeblikk korset ble tegnet p� m�nen, ble det st�ende hele natten, til ca. 6 om morgenen. Det var flere som etter hvert oppdaget og bekreftet det. En av dem var �sterengs s�ster, Astrid, i Ridehusgaten. Da hun vanligvis var oppe s� tidlig, ser hun dette syn p� himmelen - over biblioteket. Undrende roper hun straks p� mannen, Johan - men han kom nok litt for sent, for da var det g�tefulle korstegnet borte.
Til alle som ikke fikk se m�nen den natten, kom det for dagen enda sterkere bekreftelser. For i begynnelsen av uka, da byens dagsavis kom ut (Fredrikstad Blad), da kunne enhver lese om begivenheten! "Fenomenet" var nemlig observert av flere, og "det merkelige synet" p� nattehimmelen ble nyhetsstoff: "Klar fullm�ne med korsmerke!"
PS: Etter at jeg ble kjent med �sterengs opplevelse, fikk jeg en telefon, hvor en ukjent dame ville fortelle at hun ogs� var vitne til dette syn. Hun var kommet sent hjem fra en fest i Skjeberg-trakten, oppdaget plutselig korstegnet i m�nen, og hadde blitt engstelig. Hun var enn� ingen troende ...
Kilde: Bladet Tro og Fakta v/ Egil J. Eberson, Fredrikstad
Kapittel 4:
En engel hjalp den lille jenta med � slokke brannen
Det som her fortelles er en skildring fra virkeligheten. At den evige verden stundom griper inn i den timelige, er denne lille fortellingen en indikasjon p�. Dette hendte i Vestfold for noen �r siden:
En liten pike kom en dag til sin mamma og sa: -Mamma, tror du p� engler? -Ja, svarte mor, -jeg gj�r det. -Men er du sikker p� at alle engler har viinger? spurte den vesle piken. -Det kan jeg ikke s� helt sikkert si, men vi har da l�rt at de har vinger, sa mor. -Jo, men du skj�nner at den engelen som vaar inne hos meg i natt, han hadde ikke vinger. -Hva er det du sier? Har du hatt bes�k av en engel? spurte mor tvilende. -Ja, sa den vesle piken bestemt og med oveerbevisning. N� skal du h�re: I natt v�knet jeg plutselig. Foran meg i rommet sto en lysende skikkelse. Det var en engel. Engelen vinket p� meg og ba meg st� opp. Da jeg var kommet opp, s� jeg at den skjorten som du hadde lagt til t�rk foran den elektriske ovnen var begynt � brenne. S� sa engelen til meg: N� skal du og jeg ta denne skjorta og legge den under gulvteppet, og s� skal vi begge trampe p� den. Det gjorde vi. Da det var gjort, forlot engelen meg.
Mor sprang opp p� sovev�relset og kikket under teppet. Ganske riktig, under gulvteppet l� en forkullet skjorte.
Kilde: Avisa "Evangelisten", Kristiansand
Kapittel 5:
Per N�ss s� at Jesus helbredet ham for kreft i 1994
Per N�ss led av en sjelden og d�delig kreftsykdom (Von Recklingshousens sykdom - nevrofibromatese) som angriper sentralnervesystemet, skjelettet og hjernen.
For ti �r siden (1994) stupte han i gulvet p� jobben og ble kj�rt i hu og hast til sykehuset. 47 ondartede kreftceller, ble funnet. -Legene �pnet topplokket, opererte og lapppet meg sammen igjen. Jeg ble f�rst sendt p� rekreasjon og flyttet deretter hjem, sier N�ss. Det tok ikke lang tid f�r han var sv�rt d�rlig igjen og ble innlagt p� Radiumhospitalet. Der ventet en tre uker lang cellekur, men tilstanden ble verre. P� d�dsleiet PerN�ss ble flyttet til Lovisenberg Hospice. -De som blir lagt inn p� Lovisenberg Hospiice, kommer som regel aldri levende ut derfra. Du f�r omsorg, kj�rlighet og pleie. De gir deg en verdig avslutning p� livet. En dag troppet noen fra Evangeliesenteret i Oslo opp p� rommet til Per for � be for ham. -Jeg ba selv ogs�. Da jeg ba, lyste hele rrommet opp som en kjempe-ildkule. I det ene hj�rnet s� jeg Jesus sto og vinket p� meg. Jesus kom n�r meg og jeg kjente at Han la hendene p� meg. Hele kroppen ble glovarm, forteller Per og fortsetter: Jesus sa: "Per, du skal ikke d�. Din tid er ikke omme enn�. Reis deg derfor fra din seng og g�." P� det tidspunktet veide Per N�ss bare 38 kilo. Dagen etter gikk han ut av rommet uten hjelp.
Doktor i en annen klasse Per N�ss ble fullstendig helbredet fra kreften. Overlegen p� Radiumhospitalet, Jan Vincent Johannesen, skrev f�lgende om miraklet: "Vi stiller oss helt uforst�ende til det underet som skjedde Per N�ss". -Overlegen mente det m�tte v�re en doktor p� et h�yere niv� som hadde reddet meg. Miraklet snakkes det om p� sykehuset den dag i dag, poengterer N�ss.
Total forandring Per er n� tilbake i arbeidslivet. Han har en 25% stilling i samferdselsetaten, hjelper til p� Evangeliesentrene og drar rundt og holder foredrag med kreftforeningen. -Jeg er glad. Jesus har forandret livet miitt totalt. Livet er ingen selvf�lge, det er en gave og vi har det bare til l�ns. Det er viktig for meg � fortelle om det som har skjedd meg. -Jeg har opplevd Jesus p� n�rt hold og settt Han helbrede meg. Jesus har jeg i lomma hver dag. Han er med meg 24 timer i d�gnet, understreker Per og legger til: -Husk! N�r man m�ter motgang, s� fold henddene og be Fader V�r. S�k Jesus. Han er � finne!
Kilde: Intervju med Per N�ss
Kapittel 6:
Charles Darwins siste leve�r
Darwin d�de i �ret 1882. Han var da 73 �r gammel. Lady Hope fra Northfield som kjente professoren meget godt, forteller om hans siste leve�r.
Hun forteller: "Det var en av de herligste h�stdagene som en bare sjelden opplever maken til i England, at jeg var invitert til � bes�ke professor Darwin. De siste �rene han levde var han for det meste sengeliggende. Det gled et gjenkjennende smil over ansiktet hans da jeg kom inn i rommet. Han vinket med den ene h�nden mot vinduet og vinket mot landskapet utenfor. I den andre h�nden holdt han en �pen Bibel. Hva er det de leser? spurte jeg, i det jeg tok plass ved siden av sengen hans.
-Hebreerbrevet, svarte han. Enda en gang Hebreerbrevet... en kongelig bok kaller jeg det. Er det ikke storartet? Og s� pekte han p� det avsnittet han nettopp hadde lest og forklarte det n�rmere. Jeg antydet til den omstridte oppfatningen ang�ende skapelsesberetningen og de f�rste kapitlene i f�rste Mosebok. Jeg kunne se at han f�lte seg ille ber�rt. Han str�k seg flere ganger over ansiktet med h�nden, og s� sa han: "Jeg var sv�rt ung den gang. Og jeg hadde mange uferdige interesser og var forundret over b�de det ene og det andre. Til min egen overraskelse ble menneskene fengslet av dem og gjorde en religion av dem." Darwin tidde en stund. Han l� stille og tenkte. S� fortsatte han stille og sa noen ord om Guds herlighet og "bokens" storhet.
Han pekte p� Bibelen som han holdt i h�nden hele tiden. S� sa han plutselig: "Jeg har et lysthus nede i haven, det kan romme 30 personer. Jeg vil gjerne at De skal holde et m�te der. Jeg vet at De pleier � lese fra Bibelen for folk rundt omkring i byene. I morgen ettermiddag vil jeg samle tjenestefolkene til et m�te i lysthuset sammen med noen av naboene, og da vil jeg at De skal tale til dem."
-Og hva skal jeg tale om, spurte jeg. "Om Jesus Kristus," svarte Darwin med kraftig stemme, "og hans frelse" f�yde han til idet han senket stemmen. "Er ikke det, det beste emnet De kan tale om?
Og s� skal De synge noen �ndelige sanger sammen med dem." Jeg skal aldri glemme det str�lende ansiktet hans da han sa dette, og f�yde til: "Om De vil holde m�tet kl. 15:00 s� skal De vite at jeg har �pnet vinduet her oppe, og jeg vil synge sammen med dere."
Kilde: Bladet "Krigsropet" utgitt av Frelsesarmeen.
Kapittel 7:
Lysende Kristusskikkelse over Grimstadfjorden i 1934
Fredag 15.juni 1934 ble en skinnende og lysende Kristusskikkelse sett over Grimstadfjorden av et femtitalls mennesker. Det var skyfri himmel og solskinn da hendelsen inntraff - et eiendommelig og str�lende vakkert luftsyn som ble iakttatt b�de fra byen og omegnen.
Her er fru Johanna Warholm Unsdals nedskriving av beretningen til Godhart M. Terjesen, �yevitnet som f�rst fikk �ye p� fenomenet.
Hun forteller: -Er glad for � f� det direkte fra den av �yenvitnene som fikk se det klarest, nemlig bestyreren for B�ndernes Salgslag i Grimstad, som n� har Gartnerhallen nede p� kaien. Hans navn er Godhart M. Terjesen - og han fortalte da:
"Det var ved tretiden, fredag 15. juni 1934. Det var fint v�r, klart med bl� skyfri himmel, sola skinte. Men det bl�ste sterkt med skinntoppende sm� b�lger p� sj�en, og i Gundersens hekk, like ovenfor meg, sang en masse fugler med h�y r�st.
Men da Jesus viste seg p� himmelen, la stormen og b�lgene seg og sj�en ble blikkstille og blank, og fuglene holdt opp med � synge i hekken.
F�rst viste det seg en vakker sky langt borte i form av et fly, og den kom n�rmere med stor fart. Ettersom den n�rmet seg, s� vi at den manglet midtparti, men da den kom over fjorden, ut mot havet, steg det ut av den, der hvor midtpartiet skulle ha v�rt, en Kristus-skikkelse med opprakte hender. S� senket de seg mer ned, slik som den kjente Thorvaldsens Kristusfigur, liksom velsignende. Jesus hadde liksom en hvitglinsende myk, fotsid kjortel som beveget seg som et bl�tt gevant omkring Ham, men de bare f�ttene viste seg � kunne sees nedenfor kanten. H�ret hang b�lgende til skuldrene, og Hans ansiktsuttrykk var s� lysende mildt og kj�rlig, s� rent og skj�nt.
Men da Han snudde seg mot R�nnes, s� jeg klart hvordan t�rene rant nedover kinnene Hans. Noen s� til og med �yevippene klart og hvordan han beveget �ynene. Kristusskikkelsen var omgitt av flere hvite engleskikkelser b�de over og under Ham.
Dette s� vi alle, nesten 50 mennesker. Av disse var mange tilreisende. Vi s� fenomenet i over 15 minutter p� himmelen. Selv l�p jeg rundt for � varsle s� mange som mulig. Jeg ringte ogs� til Adressetidendes redakt�r Knut Dyvik, som med hustru og flere andre ogs� fikk se det.
Jeg l�p ogs� opp til min mor og noen andre troende kvinner hvor det var b�nnem�te, og jeg som ikke var frelst den gang, ropte til Gud om at jeg m�tte f� n�de og bli med Jesus. Jeg var nemlig helt overbevist om at det n� var �yeblikket da Jesus kom for � hente sine, f�r den siste store antikristelige trengselen br�t ut.
-Jeg overga meg da til Gud.
Det var en s� mektig Guds kraft ved dette syn, at jeg ble helt avmektig i mitt legeme og kunne ikke holde meg oppreist og sank sammen p� bakken og ropte om at jeg ikke m�tte bli latt tilbake, men bli med Jesus, av n�de, for Jesu blods skyld, som n� renset meg fra all min synd.
Ogs� p� mange andre gjorde dette varselsyn et meget sterkt inntrykk.
En fotograf og noen kvinner l�p for � hente fotoapparat, men da de kom tilbake, var synet vekk. Det stod nesten i en halv time - til sist sto det kun tilbake en alterkalk (min mor s� ogs� et br�d).
Men synet oppl�ste seg ikke, men: Jeg s� hvordan Jesus gikk innover i en bl� himmel og forsvant. Og en mindre hvit engleskikkelse viste seg med armen l�ftet som til velsignelse og stod der en stund, s� forsvant de.
S� tok sj�en atter til � storme som f�r, og alle fuglene i hekken begynte igjen � synge. Og s� var alt som f�r. Men alle m�tte vi si: Vi glemmer det aldri.
Det ble ringt fra Oslo, Tidens Tegn, Dagbladet og Kristelig Ukeblad, og ingen kunne bortforklare dette herlige luftsyn og varseltegn fra Ham som er, som var og som kommer meget snart."
En sj�mann fortalte det p� denne m�ten: -Jeg har sett alle slags rare skyer, like fra den bittelille sky som man ser p� klar himmel og som blir til tyfon, og til perlemorskyer som er s� sjeldne at vitenskapsmenn blir glade n�r man beskriver dem. Men maken til sky som den jeg n� s�, har jeg ikke sett.
Nevn ikke navnet mitt, for da tror alle at det er en skipperskr�ne n�r jeg sier at det var en Kristusfigur p� den bl� himmelen over Grimstad ved halv fire tiden fredag den 15. juni 1934. Tilfeldigvis s� jeg opp mot himmelen som vi sj�folk pleier � gj�re - og jeg ble st�ende stum over synet.
Kilde: Grimstad Adressetidende, 12. juni 2004.
Kapittel 8:
Daniel Ekechukwu sto opp fra de d�de i 2001
Daniel Ekechukuwu satt i bilen p� vei hjem fra sin far da bremsene plutselig sluttet � virke i en bratt utforbakke et stykke utenfor byen Onitsha i Nigeria. Bilen kj�rte i stor fart inn i en steins�yle. Daniel hadde ikke noe sikkerhetsbelte, og ble kastet fram i frontruten og fikk rattet med full kraft inn i kroppen. Hardt skadet d�de han senere i ambulansen. Hans kone Nneka var i sjokk etter mannens d�d, men det var et skriftsted fra Hebreerbrevet 11:35, som ringte i �rene hennes: "Kvinner fikk sine d�de igjen ved oppstandelse," og hun ble overbevist om at Daniel ville f� livet tilbake. Jeg minnet Gud p� Hans l�fter. Jeg tenkte at "dette kan ikke skje," forteller Nneka.
Ble brakt til kirken Rundt kl.23:30 p� dagen for ulykken, 30. november 2001, skrev en lege ut en d�dsattest, etter � ha unders�kt Daniel og konstatert at han var d�d. Den d�de kroppen ble deretter brakt til et likhus, der den ble gjort klar for balsamering neste dag. Nneka fortsatte � holde fast p� sin overbevisning, og s�ndag 2. desember, to dager etter ulykken, brakte Nneka og familien til Daniel liket til kirken i Onitsha, der Reinhard Bonnke skulle tale. Daniel var kledd for begravelse og plassert i en kiste.
-Jeg trodde at salvelsen ville vekke opp mmannen min, forteller Nneka. For ikke � for�rsake kaos i den fullsatte kirken, lot de v�re � ta kisten inn i m�tesalen. I stedet ble den b�ret inn i et annet rom i kirken. Den n� helt stive kroppen ble lagt p� et bord i rommet, og fire pastorer v�ket over den. Samtidig forkynte Bonnke i m�tesalen, uten � v�re klar over hva som foregikk. Etter en stund merket pastorene at magen p� liket begynte � rykke til. S� hev han etter pusten og begynte � puste uregelmessig og heftig. Pastorene begynte umiddelbart � be, samtidig som de masserte kroppen, som de beskrev som "stiv som et jernr�r". En stund senere, kl.17.15 p� s�ndagen, nesten to d�gn etter at han d�de, �pnet Daniel �ynene og satte seg opp. Hans f�rste ord var "vann, vann". Han var svimmel og ikke fullt bevisst, men etter bare noen timer, hadde han kommet seg og forsto hva som hadde skjedd.
Til Himmelen P� filmen forteller Daniel at han s� to engler i ambulansen da han var p� vei til � d�. De tok han med til Himmelen og til Helvete - en rystende opplevelse. Han fikk se lovprisningen i Himmelen og h�re smerteropene fra de fortapte i Helvete. Englene sa at jeg skulle vende tilbake som en siste advarsel til min generasjon, forteller Daniel, som kan takke sin trossterke kone for at han ikke er d�d og begravet.
Legen som erkl�rte ham d�d, f�r i videofilmen m�te den h�yst levende Daniel, som ikke bare er oppst�tt, men ogs� er fullstendig helbredet og ikke b�rer noen spor etter den alvorlige ulykken. - "Det er sjokkerende: All �re til Gud!" SSier legen.
Kilde: Dokumentarfilmen "Oppreist fra de d�de"
Kapittel 9:
Lysende kors over Sachsenhausen 1. p�skedag 1944
Den stillfarne og beskjedne Edvind B�rresen betrodde meg p� sine eldre dager to helt spesielle erfaringer fra sitt lange liv. Det f�rste meget spesielle tilfellet, f�r du del i her. Rolig, klart og sindig begynner denne hedersmann sin beretning�og forteller sterkt engasjert:
"I en alder av 84 �r kan jeg i dag se tilbake p� et liv i troen p� min Herre og Gud. Min frelsesopplevelse fikk jeg alt i ten�rene. Det skjedde under en vekkelsestid p� Just�ya utenfor Kristiansand. Glemmer det aldri. Jeg falt p� kne ved en hoggestabbe i et skjul, helt alene. Jesus flyttet inn i mitt hjerte, og jeg ble - hva de kaller: F�dt p� ny! Ja, jeg fikk virkelig liv i Gud�hvor ufattelig stort. Og inntil denne dag er jeg blitt bevart, tross b�de harde og langvarige pr�velser.
Men her skal du f� h�re hva som skjedde etter at jeg i 1943 ble arrestert av tyskerne. De tok meg for en ren bagatell. Slik var okkupasjonsmakten. Etter diverse forh�r i det lokale fengsel p� "Arkivet" i Kristiansand, gikk ferden til Grini. Derfra ble jeg sendt til den beryktede tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Det mareritt av fornedrelse, redsel og gru vi m�tte leve i der, er vel skildret av mange nok. Derfor vil jeg g� rett p� sak og her bare berette om p�sken 1944!
Tyskerne gjorde ingen forskjell p� helligdag og h�ytid. Slaveriet, torturen og myrderiene fortsatte uansett. At jeg var en kristen og fra ungdommens dager hadde l�rt � g� b�nneveien, var til stor hjelp og styrke for meg. �, hva skulle jeg gjort uten Jesus�! Men blant massen r�det bitterhet og hat. Ikke bare mot tyskerne, men ogs� mot Gud. De vanlige anklagene l�d omtrent slik: -Gud? Nei, hvis Han er til, s� bor Han h�yt der oppe et sted uten � bry seg om oss og v�re piner�
Men tross alt ondt: 1. p�skedag opprant. Jeg vil aldri kunne glemme det. Og jeg har gitt Gud det l�ftet, at jeg skal vitne om det resten av mitt liv.
Vi norske bodde i en egen brakke, og som alle andre fanger, ble vi purret grytidlig (ja, sent p� natten). Jeg hadde t�rn ved bordet for � ordne med kaffesurrogatet med mer. Da er det at mine kamerater roper: -Kom og se! Jeg kom meg da straks ut, og hva er det jeg f�r se? -Jo: P� denne tidlige 1. p�skedags morgen - h�yt oppe p� himmelen, sto et stort lysende kors!
Det fantes ingen skyer p� himmelen den dagen. Korset var dannet med fullstendig skarpe konturer, og det lyste mot oss med en forunderlig klarhet.
Det str�lte mot titusener av forkomne, utarmede fanger - det str�lte mot oss og talte�ja, det talte - om den Gud og Herre som ble pr�vet i alt i likhet med oss; som frivillig tok p� seg den dypeste fornedring, skam og forakt, og som til sist gikk gjennom den mest pinefulle korsd�d - og p� den m�ten sonet synden, seiret over satans velde og forvandlet korsets forbannelse til et seierens og LIVETS symbol!
I flere timer lyste korset p� himmelen over Sachsenhausen denne p�skedag. Alle snudde seg og stirret. Da vi senere flere tusen fanger sto oppstilt p� appellplassen, lyste det like klart. Til og med den tyske kommandanten og hans drabanter sto p� sin veranda og studerte synet sterkt engasjert. Tegnet p� himmelen fascinerte og undret alle. Ogs� v�re vaktsoldater som skulle kommandere oss til dagens arbeid, hadde problemer med � rive seg l�s� Opplevelsen var fantastisk - midt i all n�d og elendighet. Da tyskerne ville overse og neglisjere hele h�ytiden, grep alts� Gud Selv inn�og stadfestet p�skens innhold og budskap - og det p� en m�te som utelukker og avv�pner all tvil og snusfornuft. B�de "j�der og hedninger" ble konfrontert med korsets evangelium denne p�sken�som en hilsen fra Ham som har lidd mer enn alle - og som av ren og opph�yet kj�rlighet ga Sitt eget liv.
Jeg overlevde den grusomme tid i Sachsenhausen. Vi ble reddet av de "Hvite bussene" - som sikkert mange har h�rt om. Ja, jeg overlevde�og kan i dag v�re med � vitne om Korset - dette Frelsens banner, som riktig nok er et anst�t og en d�rskap for verden, men som er anerkjent av Gud i Himmelen - slik vi opplevde det rent konkret p�sken 1944!
I dagsavisen "F�drelandsvennen" ble n�levende vitner til dette p�skeunder i Sachsenhausen etterlyst. B�rresen meldte seg. Ogs� en eldre mann ved navn Elsebutangen p� 86, kunne bekrefte alt i detalj.
Kilde: Bladet "Tro og Fakta", nr. 3, 1994 og nr. 4, 1999, Fredrikstad.
Kapittel 10:
Brannen i �lesund i 1904 sparte
huset til Anders Nord
Flammene lot et enslig lite trehus st� igjen under bybrannen i �lesund i 1904. Stedet ser ut som en krigssone. Noen hagegjerder st�r, noen murhus nede ved sj�en er intakte. Midt i det som var et stort omr�de med trehusbebyggelse, st�r ett eneste enslig hus igjen. Der bord Anders Nord. Det burde bare v�rt svart kull igjen av det som alle de andre husene omkring. All fornuft tilsier det. I stedet ble huset, som l� i Grensegata, berget. Det st�r der enn�. �lesunderne kaller det bare Waldehuset - etter eieren.
Historien om Anders Nord er utrolig og sann p� samme tid. Den er verifisert fra mange hold, blant annet av barnebarnet, og kan kanskje regnes som historisk korrekt?
Lysende engel Anders Nord var en troens og b�nnens mann. 22. januar 1904 var 69-�ringen alene i stua. Da viser det seg en stor lysende engel for ham som sier: "Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for � si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet n�de hos Gud, og du og din hustru skal ikke g� ut, og ikke b�re ut noe av det som h�rer dere til, for alt det som b�res ut, blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, intet ondt skal ramme dere."
Engelen spurte om Nord var villig til � f�lge dette, og han svarte ja. Han fortalte om det til kona Regine. Hun ble ute av seg, men sa ingenting.
Natta etter, klokka 02:15, ble det skutt med brannkanonene. Katastrofen inntraff da en voldsom orkan satte inn og ilden spredte seg i 14-15 retninger.
Omkring klokka tolv neste dag n�dde ilden Waldehuset. Mens flammene sto p� alle kanter, satt Nord og leste Salme 91. Der st�r det blant annet: "Intet ondt skal ramme deg, og ingen plager skal komme n�r ditt telt."
Kona var mindre overbevist og begynte � b�re ut eiendeler. Alt sammen brant opp som det var sagt.
Utp� ettermiddagen, etter 15 timer, sluknet brannen. Men huset der Nord bodde, sto! Og Nord hadde ikke g�tt ut.
Helt uskadd Grensegata 2 var et helt vanlig trehus. Det skal ha blitt flyttet ut fjorden fra Sykkylven noen �r f�r. Huset ble n�ye gransket, men ingen forklaring ble funnet p� at det var berget. Det er bemerkelsesverdig nok at huset ble st�ende n�r all bebyggelse rundt brant ned, med det virkelig oppsiktsvekkende er at huset var fullstendig uskadd. Selv ikke malingen var svidd. Det fortelles at uthuset like ved brant ned, alt som var b�ret ut av huset, forsvant i flammer, klessnora inn til husveggen skal ha brent opp, men huset var det ingen merker p�.
Anders Nord snakket lite om engelen, budskapet og redningen. Han d�de p� sin 79-�rs dag i 1913. Samme �r ble Waldehuset fredet.
Kilder: Tro & Fakta/ Harald Grytten: "�lesund Forteller" / Sunnm�rsposten
Kapittel 11:
Haikeren i bilen til Hans Torgersen forsvant i fart
"Jeg hadde riktignok h�rt om slike tilfeller, der en tilsynelatende tilfeldig haiker brakte sj�f�ren et budskap om Jesus�og deretter ufattelig nok bare hadde forsvunnet. Det hadde imidlertid aldri lykkes meg � f� m�te et slikt menneske som personlig kunne berette om noe slikt�helt inntil jeg fikk et tips fra min bror og venn Birger Forsmo; et tips som skulle f�re til et aktuelt og meget sterkt tilfelle.
Det som hendte Hans Torgersen! Etter avtale, dro vi av sted mot Bryne i n�rheten av Stavanger - der Torgersen bodde. Og snart satt vi i stuen hjemme hos ham, i en meget fortrolig og interessant samtale. Mine inntrykk ble sterke og positive. For hans bakgrunn, hans sunne kristentro og hans ekte og naturlige vesen, ga meg solid grunnlag for respekt og tillit. Men f�r vi lar ham selv fortelle, vil jeg bare f�r nevne dette: Helt fra unge dager hadde Torgersen f�lt kall til � forkynne evangeliet. Men han sto kallet imot. Under tiden ble han pr�vet med sykdom. Hver gang r�rte Jesus ved ham og helbredet ham. Til sist lovet han - tross all sin egen skr�pelighet, � lyde kallet. Da han endelige begynte sin gjerning, fikk Torgersen en rik tid i forskjellige forsamlinger p� Vestlandet. Men da - mens Gud velsignet liv og virke, nettopp da ble han rammet av et satanisk angrep! P� grunn av sjalusi, ble onde rykter satt i systematisk oml�p. Og m�rkets makter s� ut til � triumfere. Imidlertid fikk Torgersen klynge seg til Herren i sin uskyld, og finne hvile i det dyre l�ftesordet vi finner i Jesaja 54, 17�et ord til sterk tr�st i hans store pr�velse! ("Ikke noe v�pen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dommen, skal du gjendrive. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg, sier Herren."Jes.54,17 -Vi lar ham her selv fortelle: "I denne sv�rt vanskelige tiden, hadde jeg m�ter p� Mysse i Sokndal. Vanligvis kunne jeg ikke overnatte noe sted, da jeg til daglig m�tte passe min vaktmesterjobb i Maskinhuset p� Hinna. Men denne helgen hadde det lagt seg til rette slik at jeg kunne overnatte. M�telokalet var stappfullt, og det ble etterm�te med forb�nn. Vi l� p� v�re kne og ba, og Guds n�rv�r var s� merkbart.
Da opplevde jeg at Herren talte konkret til meg og sa: "Du skal kj�re hjem i kveld." Jeg protesterte med en gang, da jeg jo hadde avtalt � bli igjen denne gangen. Men da denne "beskjeden" kom igjen flere ganger, ga jeg meg til sist og bestemte meg for � dra� Jeg forlot Mysse ca. 20.30. Mens jeg var p� vei mot Egersund, kom jeg til et sted i n�rheten av Hauge i Dalane. Der sto det en mann og haiket. Han sto ved et veiskilt med navnet Regeland. N� hadde jeg sluttet � ta opp haikere. Men denne s� s� fin og ordentlig ut, med hvit skjorte. S� jeg stoppet og �pnet d�ren fremme. Han spurte: "F�r jeg sitte p� et lite stykke?" Jeg svarte: "V�r s� god, sitt inn her." Men i stedet lukker han opp bak og sier: "Jeg setter meg bak." Bare s� vidt kommet inn, sp�r han: "Hvordan er du forn�yd med din lagnad?" Overrasket svarer jeg da: "Jeg synes det kan v�re hardt mange ganger�" Da sier han: "Du har sitert salme 91, 11 p� alle m�tene. Det m� du fortsette med. Men du m� ikke glemme � si at Jesus kommer snart!" Dette gjentok han tre ganger. Jeg sier da til ham: "Hvem er du�som kjenner meg s� godt?" Han svarer med et lite smil: "Jeg er bare en vanlig utsending jeg og." Da tenkte jeg i farten at han m�tte v�re en emiss�r eller misjon�r som hadde v�rt p� m�tene mine. Noe annet kunne jeg ikke skj�nne�
Etter dette begynte han � tale om m�tene mine, om enkelte personer, og om hva folk var bundet av. Vi samtalte i ca 15-20 minutter. S� sier jeg til ham: "N� m� du ikke glemme deg bort! Du nevnte jo at du bare ville gj�re med meg et lite stykke?" Da fikk jeg ikke noe svar. Jeg ser raskt opp i speilet. Da var det ingen der lenger. Personen var vekk! Jeg stokk veldig og tr�kket bremsene inn av full kraft (bremsesporet ble sittende i asfalten der flere m�neder!) Jeg parkerte bilen helt i veikanten�og der brast jeg i hulkegr�t. Slik ble jeg sittende sikkert over en time. Inntrykket var overveldende og kan ikke beskrives. Under takk og pris til Herren Gud, var det som om bilen ble fylt av himmelen!
I denne tilstand m� jeg s� ha startet p� hjemveien. Men jeg vet ikke noe om det! Jeg lovet min Frelser Jesus, og jeg sang i l�ste tunger - fullstendig l�ftet over alt jordisk! Slik m� jeg ha kj�rt hjemover - inntil jeg plutselig er hjemme og st�r foran garasjeporten!"
Kilde: Egil J. Eberson, Bladet "Tro og Fakta", Fredrikstad
Kapittel 12:
Bibelen brant ikke opp / Morfar og Melina
P� forsiden av "Tro og Fakta" - bladet nr. 3, 1999, var det et foto av underbrannmester Ole Gunnar Kristiansen med en bibel i hendene. Etter brannen i Manal�sen 1c i Brevik, fant han boka i askehaugen - ur�rt av ilden�mens hele leiligheten med alt inventar var totalt utbrent� Begivenheten ble en sensasjon. Journalister m�tte opp, b�de fra Oslos st�rste aviser og fra dagspressen i �stfold og Vestfold.
-Men denne bibelen�hva var det med den? Kuunne noe ved den forklare fenomenet? Disse sp�rsm�l brant i hjertet da vi bes�kte Linda Eriksen i Brevik�
Vi m�tte henne en formiddag i februar 2000, i hennes nye rekkehusleilighet i Manal�sen 1c. Selve huset var eldre, men innvendig var alt fullstendig nytt. Mens vi st�r og beundrer interi�ret, forteller en vennlig Linda hvordan brannen for vel ett �r siden forvandlet alt hun eide til aske og ruin. Brannen startet p� natten, men hun og barna v�knet i tide og reddet seg ut. Da brannvesenet kom, sto flammene 3-4 meter ut av vinduene. Og if�lge Ole G. Kristiansen, n�dde varmen innvendig opp i over 1000 grader. Absolutt ALT i huset ble fort�rt. "Det eneste som flammene ikke tok, var bibelen min", sier Linda�idet hun rekker frem boken. Rent h�ytidsstemt tar jeg imot det unike eksemplaret som jeg b�de hadde h�rt om og skrevet om f�r. Og jeg tenker: -Er virkelig dette boken som flammene ikke r�rte?! Jeg �pner den �rb�dig og betrakter den n�ye. Snart oppdager jeg et par saker, som helt fjerner tvilen. Det f�rste er sidesnittet, som er preget av brannens svarte st�v. Og det andre er brannlukten�som fremdeles tydelig kan kjennes! Hvert eneste blad i bibelen, skinninnbindingen, bokstavenes gullpreg, alle de p�limte forgylte stjernene�ja, alt sammen var 100% intakt - mens alts� alt annet var tatt av flammene - ogs� alle de andre b�kene i huset�selvsagt! Etter � ha konstatert disse kjensgjerninger, var tiden inne for mitt neste viktige sp�rsm�l:
-Linda Eriksen, hvilke tanker har du selv gjort deg med henhold til dette bibelfenomen? Det ufattelige er jo et faktum! -Kan du tenke deg at denne hendelse kan ha en sammenheng av noe slag..?
Lindas eget vitnesbyrd -Vel, jeg kan i hvert fall f�rst bekrefte at denne bibelboken tilh�rte min far. Han d�de for 3 �r siden. Og Bibelen var noe han verdsatte over alt annet. Stjernene utenp� hadde jeg dekorert for ham som barn�og da han gikk bort, skulle jeg arve bibelen.
Far var en helhjertet troende mann, som elsket Guds Ord - og praktiserte det. Da han og min mor bodde i Amerika, fikk de et sterkt kall fra Gud - om � reise tilbake til mors hjemsted ved B� i Telemark, for � virke blant sin slekt der. Det f�rte til at alle i familien ble troende kristne! Jeg vet ogs� at han var med � salve og be for syke� Ettersom jeg alltid har v�rt alene med mine to sm� barn, viste min far s�rlig hjerte for meg og barna. Han kunne tr�ste p� en s� fin m�te: -V�r trygg, Linda, sa han. -Ingen kan gj�re deg noe n�r du holder deg til den Herre Jesus! Og at jeg skulle f� beholde min kj�re fars bibel�denne boken som ble bevart som et mirakel gjennom ilden�ja, hva annet kan jeg�enn � ta det som en tr�st fra min fars Gud - som en stadfestelse p� det han sa til meg da han var hos oss: -Frykt ikke noe, Linda! Den onde er beseiret! Morfar og Melina -Under bes�ket hos Linda Eriksen, for � f�� detaljene omkring bibelmiraklet, fikk jeg ogs� hilse p� Melina, Lindas 9 �r gamle datter. Hun hadde nemlig fortalt sin mor noe ganske spesielt - noe som jeg s� gjerne ville h�re mer om. Og n� var anledningen der, til � prate litt med Melina selv. Og det fikk jeg! -La meg straks si, at dette gjelder noe oppph�yet og skj�nt! Det r�det nemlig et s�rlig varmt forhold mellom morfar og Melina. Det kan man vel ogs� godt forst�, da Melina aldri hadde hatt noen pappa hjemme. S� morfar var som en far for Melina - inntil hun var 6 �r. Da d�de morfar. Han m�tte forlate b�de Melina og hennes mor. Et s�rlig s�rt tap for dem begge, kanskje aller mest for lille Melina�
Ca. 1 uke etter -Da Melina l� og sov p� rommet sitt, ble hhun vekket. Melina �pnet �ynene forundret og s� framfor seg - Der sto morfar�b�yd over sengen og s� kj�rlig p� henne!
-F�rst ble jeg redd, sier Melina, som da vvar 6 �r gammel, -for det lyste liksom av ham. Og jeg s� ogs� noen bak ham�det tror jeg kanskje var engler! Sier Melina��pent og ekte som bare et barn kan si det. Mor Linda har fulgt med, og skyter inn: -Jeg kan bekrefte at Melina den morgenen kom tidlig ut til meg p� kj�kkenet. Og det var tydelig at et eller annet virket sterkt p� henne. Jeg sa: -Hva er det, Melina? Omsider gikk hun med p� � fortelle meg det. "Men mamma, sa hun alvorlig, "da m� du love � tro meg�!" Dermed fortalte hun, klart og detaljert. Jo, Melina hadde som sagt f�rst blitt redd, men da hadde morfar sagt til henne: -V�r ikke redd, Melina! S� hadde han beroliget og tr�stet henne. Og dermed var hun trygg�og snart var de to i gang med � prate sammen! F�rst hadde hun spurt om den "fine k�pen" han hadde p� seg�om hvor han hadde f�tt den fra. Og morfar fortalte henne at han hadde f�tt den av Jesus. Da hun ogs� la merke til noen lysende kuler eller steiner (antakelig smykker) som skinte p� kledningen hans, svarte han med det samme: -Jeg har f�tt dem av Jesus. Til sist hadde morfar bedt Melina om � hilse b�de til bestemor, og til mamma og til mammas lillebror - Nicklas. S� la han til: -Hils dem og si at jeg har det godt! Jeg ser p� Melina og sp�r henne: -Hva skjedde s�, etter at morfar hadde bes�kt deg? Spontant og naturlig svarer hun: -Etterp� sovnet jeg�og veldig fort ble dett morran - og jeg gikk inn til mamma og fortalte det� �, hvordan en 9-�ring kan v�re velsignet liketil og rett p� sak!
Kilde: Bladet "Tro og Fakta", nr.2, 2000, Fredrikstad v/ Egil J. Eberson
Kapittel 13:
Kapellanen fikk nye bein
Smith Wigglesworth (1860-1947) fortalte en gang om en vidunderlig opplevelse han hadde hatt da han bodde hjemme hos en kapellan i Den anglikanske kirken. Han og kapellanen satt og snakket sammen etter kveldsmaten. Samtaleemnet var utvilsomt at den stakkars mannen ikke hadde bein. Og de kunstige lemmene de hadde den gangen var ikke s� fine som dagens avanserte proteser.
Plutselig sa Wigglesworth til mannen (noe han ofte gjorde n�r han skulle be for tilfeller som dette): "G� og kj�p deg et par sko i morgen tidlig."
Den stakkars mannen trodde at det bare var en sp�k. Men etter at Wigglesworth og kapellanen hadde g�tt og lagt seg den kvelden, sa Gud til kapellanen: "Gj�r som min tjener har sagt." Det var litt av en tittel - Min tjener! Gud kunne identifisere seg med Wigglesworth.
Mannen fikk ikke sove mer den natten.
Han stod tidlig opp neste morgen, gikk til byen og ble st�ende og vente til skobutikken skulle �pne. Til slutt kom innehaveren og �pnet butikken. Og kapellanen gikk inn og satte seg. Straks kom en ekspedit�r og sa: "God morgen. Er det noe jeg kan hjelpe med?" Da sa mannen: "Ja, jeg vil gjerne ha meg et par sko." "Ja vel. Hvilken st�rrelse og farge?" Mannen n�lte. Da fikk ekspedit�ren se beina hans, og han skyndte seg � si: "Beklager, men vi kan ikke hjelpe deg." "Det er helt i orden, unge mann. Men jeg vil ha et par sko. St�rrelse 42 og svarte." Ekspedit�ren gikk for � hente skoene. Et par minutter senere var han tilbake og ga dem til mannen. Mannen stakk den ene beinstumpen ned i en sko, og straks ble det dannet et bein og en fot! S� skjedde det samme med det andre beinet! Deretter gikk han ut av butikken, ikke bare med et par nye sko, men med et par nye bein!
Wigglesworth var ikke overrasket. Han hadde forventet at dette skulle bli resultatet. Han kom ofte med bemerkninger som denne: "For Gud er det ingen forskjell p� om han skaper et nytt lem eller helbreder et brukket bein."
Poenget er dette: Wigglesworth ba ikke for mannen. Han sa hva han skulle gj�re, og mannen gjorde det. Kilde: Boka "Smith Wigglesworth - Hemmeligheten bak hans kraft" av Albert Hibbert
Kapittel 14:
John Tollefsrud fikk n�degaven til � helbrede
Mange mennesker �nsker � bruke livet sitt til � v�re til hjelp for andre mennesker. John Tollefsrud p� Gj�vik er en av dem.
Han hadde et stort �nske om � v�re til hjelp for andre mennesker, men hva kunne han gj�re for andre�som uf�retrygdet minstepensjonist? Les denne spennende beretningen som illustrerer ordtaket om at de minste skal bli de st�rste�
John Tollefsrud p� Gj�vik ba om en n�degave fra Gud da han tok imot Jesus i 1986. Snart oppdaget han at han hadde f�tt helbredelsens n�degave. -All �re til Ham som har all makt i himmell og p� jord, sier en kvinne. Hun var nesten blind da John Tollefsrud begynte � be for henne. Synet kom tilbake. I dag kj�rer hun bil og leser. Mennesker med kreftsvulster p� hjernen og i lungene har ringt til John Tollefsrud og blitt bedt for. - Gud har grepet inn og tatt det bort. Men det st�rste er at jeg har f�tt lov til � be til frelse for mellom 700 og 800 mennesker.
Men hvem er John Tollefsrud, mannen som opplevde at Gud grep inn i hans liv og gjorde ham til et viktig redskap ved � gi ham en n�degave? F�lgende annonse har en rekke ganger st�tt i ulike aviser og tidsskrifter:
"Forb�nn for deg selv og din familie og for alle behov. Ring 611 32 848 eller mobil 95 76 15 24 mellom kl.09-22. John Tollefsrud, �vre Torvgate |4A, 2815 Gj�vik".
-Jeg ba til Gud i en m�ned f�r jeg v�get �� annonsere. Men jeg fikk det svaret da jeg ba at jeg hadde f�tt n�degaven for � bruke den. -Min biologiske mor har jeg aldri sett. Jeeg var syv steder i fosterhjem f�r jeg kom til Fluberg, begynner han. Som liten gikk John i s�ndagsskolen. Hans pleiemor var kristen. -Jeg vet at hun ba mange b�nner for meg. KKristentroen hjalp meg i livet s� lenge pleiemor levde. Vi sang og ba sammen hver kveld. Jeg stelte henne da hun ble syk. Hun d�de i armene mine, forteller han. Johns pleiefar giftet seg igjen. Livet smilte til den unge pleiegutten som levde bra og skapte sin arbeidsplass p� sm�bruket. Etter hvert giftet han seg og fikk seks barn. -Men da pleiefar d�de, ble alt tatt fra meeg. For jeg var jo ikke deres unge, sukker John. Tilv�relsen falt i grus, noe som f�rte til nerveproblemer og alkoholmisbruk.
Fant Jesus -Det var kona mi som stanset meg i � drikkke i 1980. Da begynte jeg � be til Gud, forteller han. Kona skj�nte ikke hvorfor ektemannen begynte � legge seg s� tidlig hver kveld f�r henne. �rsaken var at John ropte og ba til Gud. Han ba om vekkelse i den vesle bygda Vardal, der han bodde. John ba ogs� om � f� en n�degave fra Gud. -Og vekkelsen kom til bygda og varte i ni uker. Mange tok i mot Jesus. M�tene var i regi av Misjonssambandet, p� forsamlingshuset ved kirken der. Det stedet ble som et hjem for meg, forteller han. To predikanter var i Vardal da. -Det var gode m�ter. S� dro de til Torpa ii seks uker. Og der ble det ogs� vekkelse, fortsetter John. Han forteller at han ikke har r�rt alkohol, ikke lett�l engang, siden 1980. Og i 1988 sluttet han � r�yke. -Jeg var helt fri! Da jeg l� og ba f�lte jjeg n�rkontakt med Gud. Det var stort den l�rdagskvelden jeg tok imot Jesus p� menighetshuset. �tte dager f�r meg tok min eldste s�nn imot Jesus, og s� kom jeg og min yngste s�nn og tok imot.
Store under I dag er John Tollefsrud uf�retrygdet. Han og kona bor p� Gj�vik bedehus, hvor John har vaktmesterfunksjon og bor gratis mot � jobbe. -I tillegg er jeg assisterende sersjantmajjor i Frelsesarmeen her p� Gj�vik, forteller han.
Den gang han ba til Gud hver kveld, ba John om en n�degave. Like etter at han hadde tatt imot Jesus, fikk han erfare at det var helbredelsens n�degave han hadde f�tt.
Det st�rste miraklet skjedde da hans egen s�nn, som da var 15 �r, falt p� ski og knuste hofta. Etter en komplisert og langvarig operasjon fikk s�nnen beskjed om � ligge i strekk i seks uker. Utsiktene var usikre. Men hjemme ba hans far for gutten sin. Plutselig forsvant smertene. Like etter operasjonen tok legene nytt r�ntgenbilde. -Hva har skjedd her? Sa legen. Bruddet varr grodd. Det var bare � ta loddene av.
Flere mirakler John Tollefsrud lager et b�nnekort for hver person som ringer og ber for dem hver dag. -Tror jeg har flere tusen b�nnekort. Har iikke telt dem, sier han og beretter om den gang han bes�kte et sykehus for � be for en dame. Hun hadde hatt slag og epileptiske anfall. Alt flytende var tatt fra henne. Hun sov og ventet p� � d�. -Jeg ba og leste Matt.7,7, forteller John.. Da v�knet den d�ende. Plutselig snakket hun til sin datter som satt ved sengen. Noen har r�rt ved hodet og armen min hvor jeg hadde s� vondt, sa kvinnen. John Tollefsrud spurte henne om hun ville bli frelst og fikk ja. Og hennes ektemann som sto ved sengen sa: - Ogs� jeg vil bli frelst. For selv om vi skal skilles denne dagen, skal vi m�tes igjen. Begge tok imot Jesus. Hun ble helt helbredet og begge lever fortsatt.
Ikke alltid helbredet John Tollefsrud opplever at de han ber for ikke blir friske. Hva da? Blir han anfektet i sin tro? -P� Jesu tid opplevde disiplene det samme.. Ikke alle som ble bedt for, ble friske. Jeg tenker at det ikke er bestemt at alle blir helbredet. Jeg ser p� helbredelse som en utsettelse av livet. Jeg har bedt for mange. I �r 2000 ba jeg for ei som hadde spredekreft og blodforgiftning. Hver gang hun dro til sykehuset, ba jeg for henne og som et mirakel kom hun hjem hver gang. Den 2. februar i �r d�de hun . . . -Jeg er overbevist om at Gud vet det bestee for oss, om Han vil ta oss hjem eller la oss f� forlengelse p� livet.
30 telefoner pr. dag John Tollefsrud innr�mmer at han har det travelt. S�rlig etter at han satte inn annonser i noen av riksavisene. -Jeg har f�tt opptil 30 telefoner hver dagg. Jo, det er slitsomt. Men n�r jeg f�r lov til � be for noen som har det vondt, er det stort. Og takkebrevene str�mmer inn fra folk over hele Norge som er blitt helbredet. Jeg har en hel bok med brev, sier John og viser alle bevisene p� at Jesus gj�r mirakler. Men det kostet for mye i lengden med telefoner og annonser for minstepensjonisten p� Gj�vik.
-I to m�neder holdt jeg opp. En avis foresslo at jeg skulle opprette en konto s� n� b�rer det seg s� vidt, sier han og viser et takkebrev fra en som hadde ti epileptiske tilfeller pr. dag. S� begynte John � be. N� g�r det to m�neder mellom hvert anfall - Og en hadde kul i brystet, lungebetennelse og cyste p� skjoldbruskkjertelen. Da hun kom p� sykehuset, var alt borte. Og en hadde hatt lam h�yreh�nd i fem �r. N� ringte hun og takket fordi hun er blitt helt frisk. En l�rdag kom hennes mann og ville be til frelse. Det var f�rste gang de gikk sammen p� m�te.
Det aller st�rste -I blant f�r jeg telefoner midt p� natta. Det er slitsomt n�r jeg sover og kjenner at jeg trenger � hvile. Men jeg tar imot alle med et �pent hjerte. Det er mye angst og nerver blant folk i dag, ofte t�rner problemene seg opp for folk om natta. Jeg takker Gud fordi jeg f�r lov til � hjelpe. -Men for meg er det st�rste � f� lov til �� be til frelse for mennesker. I fjor ba jeg til frelse sammen med en muslim. Og ei som hadde v�rt i Jehovas Vitner. Jeg har bedt til frelse for rundt 800 mennesker. Jeg glemmer ikke da jeg ba sammen med ei som hadde v�rt allergisk for alt, og som ble helt fri. En gang skulle hun male huset og falt ned. Hun rev opp hele h�yreh�nda s� hovedpuls�ren l� utenp�. Hun ringte meg idet hun ble b�ret inn i sykebilen. Da hun kom p� sykehuset skj�nte legen at det m�tte v�re et mirakel. Det hadde lagt seg en hinne over hele s�ret. Det er et under at hun lever og jeg tror det skyldes kun Guds n�de. -Jeg sl�r ikke handa av verken leger ellerr sykehus. Alt er skapt av Ham. Men vi har en lege som er st�rre enn alle andre; Jesus Kristus. Kilde: Intervju med John Tollefsrud
Bli sikker p� at du er p� vei til Himmelen�
Dersom du ikke er helt sikker p� at du er reddet for Himmelen,
kan du bli sikker n� ved � be denne b�nnen:
"Jesus, jeg tror at Du d�de for mine synder og sto opp fra de d�de.
Jeg vil at du skal v�re Herre i mitt liv. Kom inn i mitt hjerte,
Jesus.
Frels meg, fyll mitt hjerte med Den Hellige �nd.
Vis meg hva jeg skal bruke resten av livet mitt til
- i og med at Du n� er min sjef!"
Tor Lakselv
Tilbake til hovedside
- i de siste dager - lastet 03.03.06