Paul Andreas Hellstrøm er fra taterslekt og ble brutalt tatt fra
mor og far og sendt på barnehjem som 12-åring.
Her opplevde han mange vonde ting som brant seg inn i
hukommelsen, og som det var vanskelig å få tatt et oppgjør med.
I 1989 flyttet han til Lima i Sverige hvor slekta opprinnelig
skulle komme fra. Han ville flykte fra fortiden, men forstod
snart at det ikke nyttet.
- Sent en oktoberkveld i 1989 tenkte jeg att det var like greit å
gjøre det slutt, forteller han.
- Jeg hadde vært på en lang tur helt til Toorvikbukt nær Molde,
og var på vei tilbake til Lima hvor jeg jobbet på et aldershjem.
Jeg hadde tilbrakt 18 timer i bilen da jeg tok avgjørelsen.
Jeg kjørte i 170 kilometer ut av veien i retning mot en brei
stein med dosering mot høyre slik at jeg ville stoppe midt i ei
furu. Det rare var at bilen av en eller annen uforklarlig grunn
løftet seg opp og tok en helt annen retning slik at jeg isteden
havnet mellom to furuer. Men både bilen og jeg hadde fått
skikkelig juling. Bilen var trykt inn syv-åtte centimeter på
hver side, og selv hadde jeg grufulle smerter i ryggen,
men var ellers like hel.
Paul Andreas tumla seg ut på veien hvor han ble plukket opp
utpå natta og kjørt til sykehuset i Mora. Her tok de bilder som
viste at ryggen var delt ved det syvende leddet fra korsryggen
og opp.
- Bildene viste en tynn tråd der ryggen varr delt, forteller
Paul Andreas.
"Dette er livsnerven", sa legen.
"Dersom den hadde røket ville du vært død."
Jeg fikk et jernkorsett som jeg bandt på meg i seks-syv
tiden hver kveld, og hadde det på meg til i titiden dagen etter.
Jeg tenkte at når Gud har spart meg nå, så må det være meningen
at jeg skal leve. Jeg skulle hatt furua midt i skiltet på Volvoen,
sa de som løftet ut bilen fra der jeg hadde kjørt ut.
Jeg skulle med andre ord ha vært død. Det måtte ei mobilkran
til for å få heist ut bilen igjen.
Bad om forbønn
Dagen etter utforkjøringen oppsøkte Paul Andreas
Filadelfiamenigheten i Malung hvor han bad om forbønn.
- Jeg oppsøkte pinsevennene i Malung minst åtte ganger i
løpet av de 14 første dagene etter at jeg hadde kjørt ut,
forteller han. - Etter dette var jeg tilbake på sykehuset i Mora
for å ta nye bilder. Det var røntgenlegen fra Skålmogården
aldershjem i Lima som tok bildene.
"Dette er uvanlig", sa han etter å ha sett på bildene som viste
at spriken i ryggen nå bare var på 0,2 millimeter.
"Men jeg er frelst jeg", sa jeg. "Ja, da går det an
likevel da", sa han forundret. Legene på Mora sykehus og i
Lima vurderte om ryggen kunne opereres, men kom fram til at det
ville gi meg store ryggplager når jeg kom opp i åra.
Derfor lot de det være. Siden da har Paul Andreas gått
med smerter. - Det har verket hele tiden, og jeg har ikke
kunnet stå eller sitte for lenge om gangen, sier han.
- Smertene har strålt som om jeg skulle hattt isjias i ryggen.
13. mars i år kom han til Hedmarktoppen og møtet med
helbredelsespredikant Svein-Magne Pedersen.
- Det kjentes ut som han holdt et strykejerrn på ryggen min
da han bad for meg, sier Paul Andreas.
- Jeg så for meg en hvit kjortelarm og en nnaglemerket hånd.
Smertene forsvant med det samme, og siden har jeg vært helt god.
Før kunne jeg ikke bøye meg lengre enn til kneskålene.
Nå kan jeg bøye meg og ta i tåtuppene.
Nye røntgenbilder som ble tatt sist september viser at ryggen
er hundre prosent god. Og det har Paul fått lege-attest på.
Her står det svart på hvitt at han er blitt helbredet ved bønn.
Helbredet flere ganger
- Jeg tror også at jeg er blitt nesten helbbredet for
sukkersyke etter at Svein-Magne bad for meg, sier Paul Andreas.
- Da jeg var hos legen og målte blodsukkeret to uker før
jeg fikk forbønn av Svein-Magne, var det på 14,6. Noen dager
etter forbønnen var jeg hos legen igjen.
Da var blodsukkeret på 7,2. Legen målte blodsukkeret fire-fem
ganger fordi han lurte på om det virkelig kunne stemme.
Omtrent slik har det vært siden. Legen er forskrekket over
det gode resultatet.
Jeg har også klart å slutte å røyke, og jeg som har røykt
fra jeg var syv år.
Jeg har småprøvd før, men da har jeg sprukket etter to-tre dager.
Nå har det holdt i snart ei uke, og jeg har ikke noe røyksug
lengre.
Paul Andreas er tidligere helbredet for kreft i tynntarmen.
To meter og ti centimeter av den fire meter lange tynntarmen
var full av kreft, og legene ved Radiumhospitalet gav til
slutt opp å helbrede kreften. Men Paul Andreas møtte miraklenes
Gud. Han hadde for lengst fått dødsdommen da han kom til
Svein-Magnes møte på Østerbo 22. juli 2003. Der og da
opplevde han at kreften forlot kroppen.Han fikk livet tilbake.
- Jeg har fått det skriftlig fra Elverum syykehus at jeg er
helbredet for kreft, sier han.
- Gud har virkelig gjort store ting for megg.