Syklisten Anita Valen
takker Gud for å ha hjulpet henne gjennom en vanskelig
tid med dopingbeskyldninger.
Nå lader hun opp til Athen-OL med svingende gospel.
Som ambisiøs 18-åring brekker det norske sykkelhåpet hånda
rett før OL-starten i 1988.
Hun mister troen på sykkelkarrieren, og delvis også på Gud.
Hun legger opp som aktiv syklist, og lar dans og moro bli
viktigere enn barnetroen.
Nå er 34-åringen tilbake i pinsebevegelsen og i troen på at
Gud styrer livet og sykkelkarrieren hennes.
Det er gøy å vinne, men det finnes viktigere ting i livet enn
seierskranser som visner, sier skiensjenta.
- Når tenkte du sist på Gud?
- Jeg tenker på ham hver dag.
I dag har jeg hatt to harde treningsøkter, og da jeg varmet
opp til den siste, ba jeg til Gud.
Når jeg tråkker til for
fullt, orker jeg ikke tenke på noe som helst.
- Hva baserer du troen din på?
- En følelse dypt inni meg som sier at Gudd finnes, og at det som
står i Bibelen er sant.
Anita Valen vokste opp i et kristent
hjem i Skien.
Hun og de tre søsknene var med foreldrene på møter
i pinsemenigheten.
- Menigheten arrangerte ofte turer, og hoss oss var det stadig
åpent hus etter møtene.
Det var masse folk, kaffe og kaker,
unger som løp rundt, bønn og tungetale.
- Når tok du et bevisst trosvalg?
- Troen har vært der hele tiden.
- Også i tenårene?
- Ja, vi hadde ingen streng kristen oppdraagelse med masse
syndesnakk.
Så jeg kom aldri i opposisjon til troen.
Norges beste kvinnelige landeveisrytter på sykkel vet hun er et
forbilde for mange unge som drømmer om å bli best i en idrett.
Hun vil gjerne vise vei, men ikke bare til ære, berømmelse og
seierspaller.
- Jeg vil først og fremst vise at det nyttter å stå på. Som
idrettsutøver, men aller mest som menneske og kvinne.
Jeg er alenemor til to barn, har gått på noen tøffe trøkker i
livet, men har aldri gitt opp.
Snakker du ofte om troen din?
Jeg finner det
ikke naturlig å snakke om troen uoppfordret.
Men når pressen
spør hvordan jeg holder ut motgangen,
peker jeg på kristentroen
som min viktigste kraftkilde.
Jeg skammer meg ikke over å være
en kristen,
det er en viktig del av meg både som idrettsforbilde
og menneske.
Utdrag fra et intervju i avisen : Vårt Land