Etter at den ber�mte stortyven Gjest B�rdsen hadde r�mt
fra politiet 57 ganger,
m�tte han sitte 18 �r p� Akershus Festnings slaveri.
Men der fikk han et m�te med Gud og ble en kristen.
Siden vekslet han brever med en kristen venn, M.N. Olsen i Farsund,
her f�lger et utdrag av hans brev til Olsen.
Etter � ha fortalt om min store glede ved � v�re ben�det og fri mann,
ha hilst p� flere h�ytst�ende personer og v�rt til stede i
V�r Frelsers kirke, fortsetter han fra Drammen � skrive om sine
refleksjoner den dag han beveget seg fra Kristiania og kastet
blikket tilbake mot Akershus Festning:
"Den 22.oktober (1845) forlot jeg Kristiania.
Med min vadsekk p� ryggen og stav i h�nden vandret jeg lik
en gesell til fots vestover.
Da jeg ikke har gjort mange reiser til fots p� mange �r,
ble jeg snart trett.
Det var solskinn og mildt. Jeg satte meg
ned og hvilte.
Hvor selsomt, hvilket stoff til betrakninger.
Akershus festning kalkede murer viste seg enda for mitt blikk.
For 18 �r siden steg jeg av vognen p� samme sted,
hvilte p� samme stein,
drakk av samme bekk og stirret p� de
samme murer. Hvilken forandring.
Den gang nedb�yd i lenker, if�rt
fangedrakt og d�mt til slaveri p� livstid.
Fremmede for alle og vennel�s skulle jeg sperres inne.
Der hvor ethvert h�p m�tte forstumme og jeg etter kortere eller
lengre lidelser skulle �nde ut.
Jeg hadde ikke glemt mine tunge lenker.
At jeg var blitt krenket, blitt l�yet p�, baktalt
og misunt av mange, miskjent og misforst�tt.
Men fremfor
alt hadde denne straffeanstalt f�tt en virkelig viktig betydning
for meg derved,
at det var just innen disse murer jeg f�rst
med alvor var kommet til � tenke p� min dype syndeskyld.
Og til � s�ke n�de og frelsens evige kilder.
I dette fengsel
var det g�tt opp lys i min sjel.
Jeg hadde funnet veien til
ham som alene kunne gj�re syndere salige.
Der hadde jeg funnet
tr�st i hjertet, en indre fred og glede.
Hva jeg for 18 �r siden betraktet som min st�rste ulykke,
hadde Gud vendt til min st�rste lykke.
Og derfor m� jeg inderlig takke min evige forbarmer,
som i sin uendelige visdom ved denne tuktelse f�rte meg, sitt
forvillende barn, til anger og bedring.
Senere p� dagen tok jeg
"Diligensen" til Drammen, hvor jeg ankom kl.ellve om kvelden,
og hvor jeg har hatt god avsetting p� mine sanger.
Her i byen
kj�pes min bok "Fengsel og frihet" s� vel av byens folk som av
de utenbys.
Jeg har bes�kt herr Sivertsen, som er redakt�r av
"Drammens adresse".
Hans bok, "Haugianismen", har jeg lest.
Hans Nielsen Hauge hadde jeg sett flere ganger i min barndom
og min ungdom,
og h�rt han holde taler og lest mange av
hans skrifter.
(Hauge bes�kte Lyster og Sogndal i Sogn, Gj. B�rdsens hjemsted,
da han var ca 12 �r).
Alt har forekommet meg � �nde ren kristendom.
I denne by og dens omegn finnes mange av Hauges venner.
Jeg var p� et av deres m�ter som var godt bes�kt.
Talen ble holdt av en ganske ung mann og vitnet
om sann kristen �nd.
Siden skriver han f�lgende om sitt bes�k i et vertshus,
som var gjort om til barnehjem ved Klostergrinden n�r Skien:
"Jeg kom til Klostergrinden 2. Januar ved middagstid og ble
buden til middag der.
Da det skulle v�re m�te om kvelden av en
ung mann ved navn Nils Rungtvedt,
som var fra Drammenskanten, bad de meg og v�re til stede.
Jeg takket for det gode tilbudet, Hans Mikkelsen viste meg omkring.
Her viste deres godhet seg i det skj�nneste lys.
Smukke, renkledde piker og guttebarn omringet ham og klamret
seg til ham p� alle sider,
med glade ansikter og en barnslig
hengivenhet som forbauset meg.
Jeg har aldri sett barn med
st�rre inderlighet klynge seg til en kj�r far eller mor.
Jeg �nsket, min venn, at du hadde sett dette r�rende syn.
Det ville nok v�rt en likes� stor vederkvegelse for ditt
hjerte som for mitt og se disse stille,
bramfrie ektefolk med
blidhet virke i sitt hus.
Og delevis selv pleie og mate de sm�,
som for f� dager siden halvnakne,
forhungrende og vanr�ktede
var tatt fra fattigdommens usle vr�ler,
er et syn en ikke
dagelig f�r se.
Minnet vil neppe noensinne utslettes av min sjel.
Oppbyggelsen ble holdt om kvelden. En usedvanlig mengde
mennesker fra byen og omegn innfant seg som tilh�rere.
Folkemegnden tiltok omsider, s� at det v�relse hvor talen holdtes,
langt fra kunne romme en tredjedel. Man undres lenge derover,
da s�dant ikke var hendt f�r. Omsider ble da g�ten l�st.
Her omkring, som overalt, var ryktesmeder som har for vane og
sette oppdiktede historier i oml�p, og som man sier:
"Narre folk april".
En s�dan hadde fortalt at jeg var i Klostergrinden og at det var
meg som skulle tale der.
Dette rykte fl�y snart gjennom byen og n�rmeste omegn, og
lokket de mange nysgjerrige dit.
Som f�r enn man fikk vite �rsaken, satte husets folk i undring.
Da jeg fikk vite hensikten med de flestes n�rv�r,
og at alle s� etter meg og spurte hvor jeg var, stakk
jeg meg ubemerket inn i trengselen.
Og st�rstedelen m�tte forlate forsamlingen uten � ha sett meg,
langt mindre h�rt meg preke.
Predikanten hadde fullt hus.
Og jeg antar at han ikke hadde hatt eller ville f� st�rre
tilh�rerkrets.
Det var ikke bare stuen som var stappfull,
men kj�kkenet og
en annen stue, hvis d�rer m�tte st� �pne,
var fylt med mennesker. De som var kommet for � h�re Guds ord,
hadde ingen �rsak til � v�re misforn�yd,
da Guds ord alltid
er vederkvegende for sjelen".