Skuespilleren Svein Tindberg
har spilt alt fra Hamlet til å
være Teletubby-stemme på tv,
og vant til å tre inn i
forskjellige roller.
Men da Evangeliet etter Markus ble satt
opp, ble han personlig utfordret.
Han valgte å tro på teksten, og å tro på Gud.
>
På scenen var Svein Tindberg en fantastisk forteller da han
fremførte enmannsforestillingene Evangeliet etter Markus, som han
fikk kritikerpris for, og Apostlenes Gjerninger. Folk satt som
fjetret når han på sin egen karakteristiske måte fremførte
Guds ord.
Han har også hatt stor suksess med forestillingen Som skrevet
står, som i følge ham selv er beregnet på «klubben», altså
kristne miljøer. Han reiser land og strand rundt med dette
stykket, og her tar han for seg Markus-evangeliet og
Apostlenes Gjerninger, og snakker rundt bibeltekstene med et
skråblikk.
Det er så mange måter å lese Bibelen på, sier Svein Tindberg
som synes det er vanskelig å si at han er kristen og frelst.
Det er et vokabular som er totalt fremmed for meg.
Jeg vokste ikke opp i et kristent hjem,
men vi ba aftenbønn og gikk i kirken hver julaften.
Stoler på Gud
Svein Tindberg er gift med Jannicke og de har sønnene Magnus
og Peter.
Det står jo en del i Bibelen om undere og mirakler, blant annet
at Jesus gikk på vannet.
Jeg har sittet ved min kones side og sett to barn bli født. Det
er mirakler det!
Svein Tindberg tar en jafs av smørbrødet sitt og ser litt
tankefullt ut i luften.
Han har fullt opp å gjøre for tiden. Han jobber på Statens
Teaterhøyskole, hvor regielevene holder på med oppsetningen
«Namnet» av Jon Fosse.
Dessuten spiller han Otte, faren til Odin, i «Juvikfolke»
av Olav Duun
og sjåførlærer i Odda i «Bikubesong» av Frode Grytten.
Da skulle man kanskje tro at det første han gjorde da han kom
hjem var å slenge seg ned på
sofaen, men nei, han er travelt opptatt med å pusse opp en
leilighet for en av sønnene sine.
Jeg tilhører ingen fast menighet, men er i mange forskjellige
menigheter med «Som skrevet står».
Den ene dagen er jeg i
Metodistkirken i Bergen og har en forestilling for
140 mennesker, en annen dag er jeg i Grimstad og opptrer for
tusen mennesker. Nervene er der uansett og jeg ber før jeg
går inn på scenen: Kjære Gud, nå har jeg jobbet i snart to år
med denne teksten. Nå stoler jeg på at du gir meg
Den Hellige Ånd mens jeg holder på.
Jeg føler at jeg har vært med på å røske litt i de kristne
miljøene. Det har blitt lavere terskler, sier han.
76.000 begeistrede mennesker har sett Evangeliet etter Markus
og 80.000 har sett Apostlenes Gjerninger.
Det var så bra, for vi fikk lurt de som liker å gå på teater
til å se disse stykkene i et miljø de var vant til, samt at
de kristne som ikke vanligvis gikk i teater, kom for å se.
På første rad så jeg en søt pike i foldeskjørt sitte ved siden
av en mann med ring i øret. Det ble en møteplass for alle typer
mennesker, sier Svein Tindberg.
Bakom synger Gud
Svein Tindberg vokste opp i en teaterfamilie og han tok
dramalinjen på Nissen videregående skole. Etter elevoppsetningen
Smeltedigelen av Arthur Miller ble Svein Tindberg tilbudt en
elevkontrakt på Det Norske Teater.
Instruktøren var Kjetil Bang-Hansen og han fikk godhet for
Svein Tindberg.
Jeg kom inn på Statens Teaterhøyskole, og mens jeg gikk der ble
Kjetil rektor der. Kjetil har betydd mye for meg, smiler
Svein Tindberg.
Kjetil Bang-Hansen og Svein Tindberg ble tildelt Norske
Kirkeakademiers Brobyggerpris i 2001.
De fikk prisen for sitt samarbeid om forestillingene
Evangeliet etter Markus og Apostlenes Gjerninger «for å ha
sådd de bibelske fortellinger blant mennesker som den
tradisjonelle kirke ofte ikke har nådd frem til»
Markus i Det Nye Testamente beveget noe i Svein Tindbergs liv.
Jeg levde tett med Markus og var tiltrukket av historien.
Og det var en stor forskjell, for i motsetning til andre
historier påstår forfatteren av Bibelen at historien er sann.
Helten er ikke Supermann, men sønnen til Gud. Jeg kjente
at Markus banket på døra, og spurte om jeg trodde på historien.
Jeg svarte: Ja, det gjør jeg!
Jeg opplever nært slektsskap mellom teater, kunsten og
troen fordi de står på de svakes side.
De griper hjertene og drømmene.
Svein Tindberg er opptatt av at mange kristne stoler for lite
på Den hellige skrift.
Vi har en tradisjon her i landet med å tolke alt.
«Hva betyr det?»
I kirken brukes det ett minutt på å lese teksten og tjue
minutter på å forklare den.
Hvis Bibelen er Guds ord er alle tolkninger dårlige.
Dårligere enn Gud.
Du kan ikke presse havet inn i en skoeske.
De som sier; jeg tror bare det som står…sier samtidig; jeg har
forstått hva som står eller jeg har forstått hva Gud mener
og det er etter min mening, mangel på respekt for Gud.
Det kan jo tenkes at Gud har ment noe mer eller noe annet
enn det vi klarer å lese ut av teksten. Bakom der synger Gud,
sier Svein Tindberg.
Bestemoren min fortalte en historie da jeg var liten om to engler i himmelen som hadde hver sin kurv som de heiste ned til menneskene på jorden. Den ene engelen slet veldig med å få opp sin kurv, den var det bønner i. Mens den andre engelens kurv var lett, det var takkekurven. Kanskje vi skulle fylle på litt mer i takkekurven, vi har mye å takke Gud for, avslutter Svein Tindberg.
Tekst: Eli Margrethe Hjorth