Luther kritiserte paved�mmet og pavekirkens religi�sitet. Noe som f�rte til at han ble bannlyst av den katolske kirke, og erkl�rt fredl�s av den tysk romerske keiser : som kjetter kunne han drepes av hvem som helst uten at det f�rte til straff. Luther fikk beskyttelse av den lokale fyrsten av Sachsen, noe som gjorde til at han kunne fortsette sitt arbeid, men han kunne ikke bevege set utenfor Sachsen av frykt for � bli drept.

Etter Luthers syn var middelalderens kristendom preget av et utall un�dvendige og ukristelige ordninger funnet opp av kirken og presteskapet. Disse bidro til � styrke kirken og presteskapets makt. Hele det kirkelige system var etter Luthers mening ansvarlig for forvansking og bedrageri.

Luthers krav var f�rst og fremst at kirken m�tte konsentrere seg om det vesentlige, og at dette m�tte v�re enkelt og tilgjengelig for alle. � Luther mente at Bibelen har bare en betydning som er bokstavelig og �ndelig p� en og samme tid. � Bibelen handler om Kristus som er sentrum i teksten. Det gamle testamentet er profetier om ham. Det nye testamentet er en presentasjon av ham. � Skriften, og bare den er autoritet for den troende. Det inneb�rer at det kirkelige hirarkiet (Pave, Prest, Pastor) og den kirkelige tradisjon ikke kan utfordre den Hellige skrift som autoritet i Kristendommen. � Den eneste m�ten � erkjenne Guds vilje p� er � ta til etterretning hva han har bestemt og gjort kjent gjennom Bibelen.

Luther mente at i kristendommen dreide det seg om alt eller intet. dvs. den som har troen p� evangeliet om Jesus Kristus, har alt. Den som ikke har det, har intet.

Paved�mmet hadde etter Luthers syn fors�k � binde kirken til et bestemt sted (Roma) og til en bestemt person (Paven). P� denne m�ten var de kristne blitt narret og f�rt p� avveie. Luther kritiserte ogs� klostervesenet, han mente at l�fter om lydighet, fattigdom og kyskhet var oppfunnet av mennesker, ikke begrunnet i Bibelen. Dette fikk store konsekvenser for klostervesenet som i l�pet av en 50 �rs periode praktisk talt ble avskaffet i store deler av Nord-Europa.

Luther var i ferd med � bli folkehelt etter oppgj�ret med paven og romerkirken, Tyskelands st�rste f�ydalherre - ble ogs� trukket inn til st�tte for b�ndenes oppr�r. De �nsket � reise seg mot uretten i Kristi navn og med Luther og hans reformbevegelse i ryggen. Luther var i begynnelsen im�tekommende ovenfor b�ndene, men da det ble klart at deres protest munnet ut i vold mot den best�ende orden, var det slutt p� all st�tte fra ham. I stede vendte han seg mot hele bondeoppr�ret og appelerte til fyrstene om at de skulle sl� ned oppr�ret med makt.

Den unge Luther gikk i rette med den umenneskelige behandlingen de kristne hadde gitt j�dene. Han h�pet at reformen skulle gj�re det lettere � vinne j�dene for evangeliet. Da dette ikke gikk angrep han dem voldsomt i flere skrifter. Der gjentok han de fleste middelalderens beskyldninger mot dem. Det mest kjente av Luthers antij�diske skrifter er "Om j�dene og deres l�gner" Luthers holdning til j�dene kom til � bli av betydning for opinionen mot j�dene i lutherske land like til den nyeste tid.

Luther fornyet innholdet i gudstjenesten. i stede for den lange latinske messen kom Bibelen i sentrum, med skriftlesning og preken p� morsm�let. Gjennom salmesangen ble menigheten mer aktivt med enn f�r. Luther diktet flere salmer, og skal ha satt melodi til noen av dem.

Luther privat
Da reformasjonen kom i gang, forlot mange munker og nonner klosteret. Luther giftet seg med en nonne. Det hjemmet de skapte ble senere forbilde og ideal for livet i protestantiske presteg�rder. Luther svingte hele sitt liv mellom sterke f�lelser. Det var ofte vanskelig for han og holde m�te, enten det var i harme eller velvilje. Intelektuelt var Luther et geni, allsidig som f� n�r det trengtes. Han forsto sitt folk, og med sin forening og praktisk dyktighet maktet han � f�re reformasjonen inn i et sunt spor som sikkret dens fremtid. De siste �rene var Luther plaget av sykdom, s�rlig hodepine og nyrestein. Han d�de 18 februar 1546.