Her d�de 1,5 millioner mennesker

I forbindelse med 60 �rsdagen
for frigj�ringen av konsentrasjonsleiren
ble det arrangert en stor
internasjonalt minnemarkering
i Auschwich.
Statsoverhoder fra en rekke land deltok,
og fra Norge var b�de statsminister
Kjell Magne Bondevik og kronprins Haakon tilstede.

S� mange som 1,5 millioner mennesker,
hvorav de aller fleste var j�der,
ble henrettet i Auschwich.
Dette gj�r leiren til den kanskje
verste av alle nazistenes mange d�dsleire.

Egentlig besto Auschwich av flere konsentrasjonsleire. Den f�rste ble opprettet allerede i 1940.
De f�rste �rene ble denne leiren brukt til � internere arresterte polske motstandsfolk. P� det meste var det over 20.000 fanger i denne leiren. I 1941 utvidet nazistene b�de planene med og omr�dene til leiren. Da ble Auschwich II, ogs� kalt Birkenau, bygged. Opp til 90.000 mennesker ble til enhver tid holdt som fanger her. Det var f�rst og fremst i denne leiren at nazistene utf�rte folkemordet p� j�dene. Mellom 1,1 million og 1,5 millioner mennesker m�tte b�te med livet her.

Rett i gasskamrene
Til sammen bygde nazistene sju gasskamre med tilh�rende krematorier i Auschwich.
P� det verste ble flere tusen j�der gasset i hjel og kremert hver dag.
Fra 1942 til frigj�ringen i januar 1945 var Auschwich en av nazistenes viktigste verkt�y i planen om � utrydde hele det j�diske folket. Arresterte j�der ble fraktet hit fra hele det nazi-kontrollerte Europa. Fangene ble stuet sammen i godstog og sendt den lange veien til d�dsleiren. Mange omkom p� reisen og for dem som overleve turen var utsiktene dystre. Opp til 75 prosent av fangene, blant annet de fleste barn, gamle, syke og gravide, som ble sendt til leiren ble umiddelbarn etter ankomst beordret inn i nazistenes gasskamre. Kun de som var friske nok til � gj�re nytte for seg i arbeidsleirene fikk leve - enn s� lenge. I l�pet av en to-m�neders periode i 1944, ble hele 438.000 ungarske j�der gasset i hjel i Auschwich.

D�dsmarsj
P� slutten av 1944 gikk det nedover for Det tyske riket og den russiske armeen begynte � n�rme seg Auschwich.
Da nazistene inns� at de kom til � tape krigen, fors�kte de � �delegge bevisene for det ufattelige folkemordet som hadde foreg�tt i d�dsleirene i Auschwich.
Gasskamre ble demontert, bygninger jevnet med jorden og dokumenter �delagt.
I dagene f�r frigj�ringen ble 56.000 fanger f�rt ut av leiren.
De ble tvunget til � marsjere, i bitende kulde og under oppsyn av tungt v�pnede makter, inn i hjertet av Tyskland.
Evakueringen av fangene har siden g�tt under navnet D�dsmarsjen.
27. januar 1944 var helvetet i Auschwich over.

Da de russiske troppene rullet inn i leiren fant de flere tusen fanger som hadde blitt etterlatt fordi de var for svake til � g� til Tyskland. I ruinene etter d�dsleiren fant frigj�ringsh�ren ogs� en rekke bevis p� grusomhetene som hadde funnet sted der. Blant annet fant de over sju tonn med h�r som var barbert av de 1,5 million henrettede fangene.