Han forteller: "I dette �yeblikk s� jeg en kvinne som steg ut av en vogn.
Hun virket s� forvirret at hun s�g i kne da en av tjenerne n�rmet seg henne.
Hun kastet sine hender opp og skrek i bestyrtelse: "�, min Gud! Jeg er ikke verdig og passer heller ikke for denne herligheten. �, kan jeg noen gang komme i et rett forhold til Gud?"

Hun lukket sin �yne nesten bevisstl�s av forvirring, og det s� ut som om hun ikke kunne snakke da hennes tjener henvendte seg til henne med h�yst kj�rlige ord. Til sist �pnet hun sine �yne og s� seg omkring i undring og forbauselse og ropte ut:

"�, disse hvite kl�rne, disse gylne beger, livsens tr�r og blomstrende blomster! Jeg er ikke verdig dem.
Har jeg virkelig rett til � v�re her og til alle disse skj�nne tr�rne som bugner av slik herlig frukt?
�, ved Guds barmhjertighet! Jeg var slik en stor synder.

"Ja, virkelig," svarte hennes f�rer. "Men dine synder har alle blitt tilgitt. Englene gj�r ingen feil.
Du har rett til disse tr�rne, for du er Hans som du har trodd p�, ja, de er dine, for du er Hans."

I det �yeblikk sto hun opp p� f�ttene sine og sa: "Men har jeg bryllupskl�rne p�?
Jeg pr�vde alvorlig da vognen kom for � hente meg. Jeg var i en slik dyp n�d og var s� forvirret i min sjel, da jeg visste at jeg ikke var forberedt for en s� stor forandring."

"Du har blitt frelst, mitt barn", sa hennes tjener.
"Men som gjennom ild. Du var ikke en tro Guds tjener, du bygde ikke med gull, s�lv eller kostelige steiner, men med tre, h�y og str�, som ilden har brent opp. Gud kan ikke bel�nne deg stort n�. Disse uendelige velsignelsene som ligger spredt ut foran deg i alle retninger, kan du f� del i litt etter litt n�r du er blitt forberedt for dem. V�r tro i de anledninger som du n� har, for mye ligger foran deg som m� gj�res. Forfremmelser som burde ha funnet sted i verden, m� finne sted her, f�r du kan g� til gatene i Staden, eller se Jaspismurens skinnende herlighet. Bli med meg og jeg vil hjelpe deg til et n�rmere kjennskap til Kristus og Hans evige frelse og kongerike."

N� sa jeg til den eldste ved min side: "Kan du forklare for meg hennes store feil?"
"Ja visst," svarte han. "Hun representerer en meget stor klasse i verden som ikke har gjort god bruk av jordiske muligheter. Hun var aldri dypt interessert i sin frelse f�r tiden like f�r sin d�d. Ser du ikke hvor skr�pelig og mager hun ser ut, og hvor lite kl�r hun har p� seg, kun en kjole! Hennes anger har v�rt ekte, og hennes tro aksepterte l�ftene om evig liv i hennes Herre, og hennes tilgivelse har v�rt fullstendig. Men hun har bare gjort lite bruk av n�den og har opplevd nesten ingen vekst for sin sjel. Hun f�ler n�, slik som alle sjeler gj�r og m� f�le, sitt store tap. Hun har ingen skatter gjemt i Himmelen. Paradiset i seg selv virker for godt for henne, men Gud vil i Sin store n�de ha henne med. Disse tr�rne er for henne. Bladene deres er fulle av helbredende kraft. Ingen som ikke har mottatt det evige livs gave og blitt f�dt p� ny, vil noen gang bli brakt av englene til denne herligheten. Mange, dessverre, g�r i fortapelsen p� jorden med Forl�serens utstrakte armer av kj�rlighet og n�de i sikte, fordi de ikke vil motta Hans n�dige hjelp. De elsker syndens forn�yelser mer enn Gud og disse evige gleder og forn�yelser som er ved Hans h�yre h�nd her for alltid."

"�, velsignet v�re Kristus," ropte jeg.
"Du som er fylt med evig kj�rlighet og n�de for Ditt folk, at til og med i de siste �yeblikk av livet, som en d�ende tyv, kan bli snappet vekk fra d�dens tenner! Men, �, hennes store tap, hvor synd!"