FORORD.
Dette er en sann fortelling om en alminnelig mann som har hatt en rekke ualminnelige opplevelser. Første gang vi hørte om Roland Buck var en gang vi snakket om at Gud hadde plassert en spesiell skytsengel ved vår side. Den skal vokte oss mot djevelens brennende piler inntil Jesus kommer igjen. Et ektepar spurte oss da: ”Har dere hørt om den presten i Boise, Idaho, som har hatt besøk av engler? De har snakket med ham og brakt ham budskap fra Gud.” Nå til dags er vi vitne til mer av Guds overnaturlige kraft enn noen gang tidligere. Likevel ble vi rystet da vi hørte dette, særlig da Doug og Ruth fortalte oss at en av englene som kom med buskapene, var Gabriel! Det var den mest usedvanlige beretning vi noen gang hadde hørt, men på en eller annen måte lød det så ekte at våre hjerter hungret etter å få høre mer om dette! En fulltegnet timeplan hindret oss i å oppsøke denne pastoren for å få høre nærmere detaljer, men Gud har alltid en fullkommen plan. Han fortsatte å dytte og puffe oss til å ta kontakt med Roland Buck for om mulig å skrive en bok om hans opplevelser. Vi var imidlertid så neddynget i annet arbeid at vi gjorde det ikke, men mens vi fortsatte med å være altfor opptatte, fikk Gud det virkelig travelt. Han sendte et ektepar ned fra Sitka, Alaska, til Houston. På turen stoppet de i Eugene, Oregon, og der hadde de fått tak i en serie med ”englekassetter”, som de ønsket vi skulle høre. Deres begeistring var overstrømmende. De hadde lyttet til kassettene hele veien fra Oregon til Texas. Alt de nå kunne si, var: ”Dere MÅ høre dem! – Dere MÅ høre dem!” Og så gjorde vi det. Hver gang vi satt oss i bilen, spilte vi en "engle-kassett." Om kvelden når vi gikk til sengs, sovnet vi inn mens vi lyttet til en "engle-kassett" Dette pågikk helt til Charles en fredag ettermiddag sa: "Jeg er ganske enkelt nødt til å ringe til pastor Roland Buck for å snakke med ham om muligheten for å skrive en bok om dette. Disse budskapene fra englene er så fantastiske at hele verden bør få høre dem!"
Frances var like betatt av dette at engler kan tale til enkeltmennesker, så vi gikk begge til telefonen for å ringe. Pastor Buck inviterte oss øyeblikkelig til å komme til kveldsgudstjenesten i hans kirke. Han sa også at han mer enn gjerne ville samtale og samarbeide med oss. Han forsikret oss imidlertid om at kjernen i budskapene fra englene var å finne på de kassettene vi allerede hadde lyttet til, men at det kunne hende det var noen detaljer vi ville ha interesse av å høre. Vi skulle mer enn gjerne dratt av gårde med en eneste gang!

Vi ankom en søndag aften noen minutter før gudstjenesten tok til. Etterpå dro til ut for å spise litt sammen med Roland og Charmian Buck. Hadde det vært noen tvil i hjertene våre før, så forsvant den fort da pastor Buck tok til å snakke om de vidunderlige sannhetene englene hadde brakt ham direkte fra Gud. Denne kvelden ble etterfulgt av to dager med samtaler. Disse samvær lot oss få se inn i hjertet til en mann som sa :
"Jeg ønsker at Gud skal være i fokus og ha all ære!
Jeg ønsker ingen ære for meg selv!"
Vi stilte ham alle de spørsmålene som du kan tenke deg:
- Var det en helt ekstraordinær dag første gang du opplevde dette?
Han svarte : Nei,
helt til jeg gikk til sengs om kvelden, hadde det vært en ganske alminnelig tredemølle-dag.
Det siste som var i mine tanker da jeg reiste meg opp i sengen, var engler.” Vi ble begge fascinert av hans bibel-kunnskap, men like mye av hans kunnskap om de bibelske skriftkilder. Det var som om alt han sa, var direkte fra Guds ord. Vi spurte om han alltid hadde hatt like god hukommelse som etter at han kom tilbake fra Tronsalen. Han sa: ”Til det må jeg nok svare nei. Før denne opplevelsen måtte jeg alltid bruke skriftsteder jeg kjente, så jeg studerte og leste Bibelen om og om igjen. Jeg har vært prest i mange, mange år. Alltid har jeg vært nødt til å bruke bibelordbok for å finne de skriftstedene jeg trengte, men de 2000 versene som Gud ga meg, behøver jeg ikke å lete etter. Jeg behøver ikke lese dem fra Bibelen når jeg taler, jeg bare ganske enkelt KAN dem!”

Noe av det som overbeviste våre hjerter om ektheten i disse opplevelsene, var det faktum at de alle hadde tilknytning til Bibelen. En kveld sa Charles : ”Kan du tenke deg at folk ville tro på sønnen til en jødisk snekker som sto fram og sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg!” (Joh. 14, 6). Vi synes det er lettere å tro på englebesøk i det tyvende århundre enn det måtte ha vært for disse menneskene å tro at denne alminnelige unge mannen var Jesus, Guds Sønn! Noen mennesker trodde, mens andre trodde ikke på det han sa. På samme vis vil det være i dag. Noen vil tro på denne fortellingen, andre ikke. Vi tror! Om du tror eller ikke, vil denne boken hjelpe deg til å se mer av Guds kjærlighet enn du har sett før, og den vil gjøre Jesus levende for deg. Den vil gi deg en følelse av å leve i evighetens endeløse dimensjon allerede nå!

Charles og Frances Hunter www.cfhunter.org

EN KOMMENTAR AV ROLAND BUCKS HUSTRU
Det er vidunderlig å få leve i disse tider! Selv om vi er omgitt av ondskapens mørke, har vi Guds forsikring om at han har omsorg for oss, ved den store, overnaturlige fornyelsen vi opplever nå. En åndelig oppvåkning karakteriseres alltid ved mirakuløse helbredelser, mange omvendelser og fornyelse i manges liv. En del av det spesielle arbeid som Gud er i ferd med å utføre, er en større åpenbaring av seg selv gjennom buskapene englene har brakt oss. At vår familie og kirke skulle få ta del i dette uttrykk for hans kjærlighet, er mer enn jeg kan fatte. Når noen får vite at min kjære mann har møtt engler flere ganger, kommer de alltid med to spørsmål: ”Har du sett en engel?” og ”Hvorfor valgte Gud nettopp din mann?” Jeg har hittil aldri sett engler, men av og til når jeg har lagt meg, her jeg merket Guds nærhet så sterkt at jeg har vært nødt til å stå opp og gå ned for å prise og tilbe ham. Jeg er tilfreds med å vite at Gud gjør det riktige i alle ting. Det er min mann som er leder og som forkynner for mennesker, derfor har Gud spesielt lagt sin hånd på ham. Hvem er jeg at jeg skulle spørre Gud: ”Hvorfor?” Min mann og jeg står hverandre meget nær i kjærlighet og deltar sammen i tjenesten for Gud. Selv om jeg ikke har sett en engel, er jeg blitt rikt velsignet når min mann deler med meg de sannhetene som Gud har vist ham. Som svar på det andre spørsmålet: ”Hvorfor valgte Gud ham?” må dere ta i betraktning at mine vurderinger er rent menneskelige. Vi kan ikke utgrunne eller begrense Gud. For det første: Min mann lar seg ikke så lett rokke. Han har vært pastor i Boise, Idaho, i 29 år. Gjennom årene har jeg sett i ham en slik tillit og fortrøstning til Gud, at han har vært lik klippen ved Gibraltar. Han har alltid hatt en fast, klar forkynnelse på tross av mange såkalte ”nykker” i religiøse sirkler. Han har ikke latt seg ”kaste hit og dit og drevet med vinden av enhver lære”, men omhyggelig studert og undersøkt tvilsomme oppfatninger. Han har alltid studert Guds ord grundig, og i sin pastortjeneste har han vært en brobygger for den ikke-troende som ville inn i Guds rike, og ikke hindret dem. Møtet med englene er ikke det første han har opplevd som Guds tale på en spesiell måte. Mang en morgenstund har han gått til sengs etter at Gud i nattetimene hadde talt til ham om sannheter i sitt ord og gitt ham skriftsteder som forklarte det spesielle budskapet han ønsket å gi ham. Hans trofasthet og stabilitet har skapt en urokkelig tillit til Gud i meg og våre fire barn. Han har lidd av hjertesvikt og har hatt tre hjerteanfall, men i alt dette har hele vår familie vært fylt av Guds fred. Gud har gitt oss en vidunderlig arv. Selv om min mann har meditert mye over Ordet, er han på ingen måte en mystiker. Han er meget menneskelig, og han er en person som jeg har lært å elske og stole på. Gud kan gjøre det han selv ønsker. Besøkte han ikke mange personer både i Det gamle testamente og i Det nye testamente? Han er i stand til å gjøre det samme i våre dager. Gud er det overnaturliges Gud. Hvem kan benekte det? Charmian Buck

Kapittel 1:

Kapittel 2 :

En annen gang ble det sendt ut et skriv i Susa. Fienden visste at tiden snart var inne for en utfrielse av Israel, og derfor arbeidet han gjennom en mann som het Haman. I skrivet ble det sagt at alle jøder skulle slås i hjel. Atter prøvde fienden å stoppe Guds plan, men han mislyktes. Da Jesus ble født, begynte alle tiders viktigste kapittel . Atter en gang sa Satan: ”Vi må stoppe ham! Han er Guds egen Sønn. Vi må stoppe denne Frelseren, men vi vet ikke hvor han er.” Så spurte de seg for: ”Hvor er han? Hvor er det han skal fødes?” Dersom Satan hadde kunnet lese tanker, kunne han bare ha vendt seg til hyrdene eller vismennene, men de fortalte ikke noe. Han oppdaget hvor dette skulle skje, og de samme sataniske kreftene trådte i virksomhet. Atter ble alle småbarna drept. Men Jesus var ikke der!

I våre dager folder et nytt kapittel seg ut. Gud bringer jordens familier i fokus. Han lar dem få vite at hans frelsesplan som tok til for mange, mange år siden, ikke bare er en plan for enkeltpersoner. Han reserverer en plass for hele familien, men hvert medlem må hver for seg bli født på ny. Jeg tenkte: ”Det der er en merkelig teologi. Det høres ikke riktig ut.” Men jeg oppdaget at det var Gud selv som hadde startet dette. Det var med i den vidunderlige planen han ga til Moses om tabernaklet. Engelen gjorde meg oppmerksom på det faktum av Gud ønsket navnet på hver husfar og familien hans innsmeltet i porten til tabernaklet. Sølvstengene som holdt forhenget i templet, skulle lages av det sølvet som var innbetalt som løsepenger. Alle skulle gi som offer et halvt sekel sølv. Det var løsepenger for deres liv overfor Herren. Seklene skulle smeltes, og portene skulle hvile på det faktum at Gud hadde inkludert ALLE i sin plan. Planen om familiens forløsning var så viktig for Gud at han forlangte at hver familie skulle gi et halvt sekel hvert år som minneoffer, så de ikke skulle glemme dette. Dette er det skrevet om i 2. Mos. 30, 12-16 og 38, 25-28. Husker du da Rahab reddet speiderne som gikk inn i Jeriko? Inspirert av Gud sa de til henne: ”Rahab, kall sammen familien din her i dette huset, så skal alle bli reddet.” Gud handlet gjennom den ene personen som han hadde kontakt med i dette hjemmet. Rahab samlet hele familien i huset sitt. Alle ble reddet, for Gud hadde omsorg for hele familien. Guds plan er en familieplan. Alle de vakre bånd i hjem og familie er evige, og når du kommer til himmelen, vil du oppleve en glede som du aldri har kunnet drømme om. Gabriel fortalte meg om og om igjen hvor viktig familiene er for Gud. Vi kan stole på ham, selv om vi ikke kan fatte hvordan han skal få til familieforhold i himmelen. ”Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!” (Rom. 11,33). Fienden ønsker å ødelegge Guds plan. Derfor retter han tungt skyts mot hjemmene. Han får ektemenn til å slutte å være glad i sine koner, han forårsaker rastløshet og oppløsning, og han får barn og foreldre til å hate hverandre. Men Gud sier at Satan ikke skal lykkes i dette! Det gjorde veldig inntrykk på meg da engelen sa at Gud alltid har en støtteplan. Gud sier at Hans verk vil bli gjort, selv om han må kalle en annen til å gjøre det – eller gjøre det selv! Dette beskrives så vakkert i fortellingen om Ester, da Mordekai kom til henne og profeterte at Gud hadde satt henne akkurat der og på det bestemte tidspunkt for at hun skulle utføre en gjerning for ham. Hvis hun ville, kunne hun velge å gjøre dette og bli rikt velsignet av Gud, men hun kunne også være trygg for at hans utfrielse ikke skulle svikte, selv om hun valgte å nekte å gjøre det. Guds plan blir fullført, selv om han må gå andre veier. Han svikter ikke! Gut lot meg se at det han har bestemt, MÅ SKJE! En uomstøtelig kraft settes i bevegelse når han bestemmer noe. Ingen kan stoppe den. DET MÅ SKJE! Mennesker som han har regnet med i sin plan, må ikke ta del i den uten at de selv ønsker det. Gud har forutbestemt selve hendelsen, men ikke individene. Han sa: ”Dersom du vil gå hånd i hånd med meg, vil du finne glede og lykke. Jeg har FORUTBESTEMT deg til å ta del i det store verket som jeg gjør, men jeg vil ikke tvinge deg til det.” Gud arbeider! Fienden arbeider! Dette er de to kreftene som står mot hverandre, men Gud har allerede kunngjort at han er seierherren! Mange kristne ber for de ufrelste i sin familie. Da engelen brakte meg budskapet om at deres bønner allerede er besvart, tenkte jeg: ”Betyr det at ALLE er frelst allerede?” ”Nei, Gud vil ikke ta fra dem deres frihet og rett til å velge, men det betyr at han kommer til å gjøre alt som er nødvendig for å bringe dem til et punkt der det er lett for dem å velge å tjene ham.” Jeg har hørt noen si: ”Det er riktig å gjøre det vanskelig for menneskene å komme til Gud, for da vil de sette større pris på Ham!” Dette er ikke Guds måte å gjøre det på. Han ønsker å gjøre det lette for menneskene å komme til ham og så vanskelig som mulig å komme seg unna! Han har bare ett ønske: Deg! Han elsker deg! Han leter ikke etter et eller annet påskudd til å forkaste deg! Han leter etter en grunn til å holde fast på deg! Siden Gud har sagt at deres bønner er besvart, kan alle som har lagt sine kjære fram for ham i tro, med en gang slutte å be om dette. Engelen sa at de skulle begynne å prise Gud. Han arbeider, og har sluppet løs de kreftene som skal skape grunnlag for å gjøre det vanskelig for disse menneskene å motstå GUD. Engelen sa så: ”Akkurat nå er jeg her for å lede en stor flokk engler som skal rydde veien, spre fiendene, fjerne veisperringer og gjøre det kjent for menneskene at Guds hjerte slår for dem.” Han fortalte meg så mye vidunderlig, og da han snakket til meg denne spesielle gangen, skjønte jeg at han var den samme som åpenbarte seg for Sakarja med det samme budskap: ”. . . Gud har hørt din bønn!” (Luk. 1,13). Dette budskapet som Gud sendte meg gjennom sin engel, viste meg litt av Guds store hjerte og av hva han holder på å utrette i dag. Engelen fortalte meg at Gud er interessert i å helbrede hjemmene, slik at de kan være en enhet som behager ham og som han kan velsigne. Han ønsker å gjenopprette samfunnet mellom foreldre og barn, å bryte ned barrierer av hat, slik at de kan være venner og ha et godt familieforhold. Sin interesse for familien viste Gud ved at han formet den før han formet kirken. Han ønsker at den samme vidunderlige enhet og erkjennelse av ham som menneskene bare venter å finne i kirken, også skal finnes i hjemmene. Han sa: ”Jeg vil at fedrene skal kjenne til det når familien lider, og at barna skal vite at de kan finne styrke i hjemmet, når fienden angriper. Jeg vil at mødrenes hjerter skal være åpne og fylt med omsorg for barna.” Jeg var nok klar over at Gud var interessert i familiene, men å få det fortalt av en engel, gjorde det enda mer virkelig for meg. Han sa at Guds hensikt, hans ønske, og noe av det han lengter etter, er å nå de opprørske barna. Han ønsker å vende fedrenes og mødrenes hjerter til sine barn. Han sa: ”Jeg ønsker å ta disse barna som er i opprør og føre dem dit hvor de kan kjenne hvor total min tilgivelse virkelig er. Jeg vil at de skal vite at når de adlyder meg, finnes det ikke en eneste ting fra deres fortid som er nedskrevet i himmelen. Når jeg tilgir, så glemmer jeg ikke bare det jeg har tilgitt, men jeg glemmer også at jeg tilga!” Kanskje du kommer til Gud og sier: ”Gud, jeg liker ikke å komme igjen, for jeg vet at dette er den 20. gangen du tilgir meg, men vil du tilgi meg enda en gang?” Da vil han se på deg og si: ”Hva er det du snakker om? Jeg har ikke skrevet det opp, og jeg han ikke huske noe om det. Hva meg angår, er dette første gang du kommer!” Visste du at det er slik Guds tilgivelse er? Jeg har hørt mange budskap om hvor herlig det er at Gud rettferdiggjør den gudfryktige. Gud går et skritt videre og sier: ”Jeg vil at du skal bære ut budskapet om at jeg er rede til å rettferdiggjøre den ugudelige!” (Rom. 4, 5). Ordet rettferdiggjøre betyr: ”Som om det aldri hadde hendt”. Gud sa: ”På grunn av djevelens snarer og angrep, vil jeg at mitt folk skal vite hvor fullkommen min rettferdiggjørelse er. Jeg ønsker å gjennomsyre deres sinn, deres hjerter og deres tilværelse. Jeg vil at de skal vite at de ikke behøver å henge skamfulle med hodet. Når jeg ser dem, ser jeg førsteklasses medlemmer at min familie.” Han fortalte meg at jeg kunne finne et sammendrag av dette i Luk. 1, 17. Nå var tiden inne til å virkeliggjøre et nytt kapittel i hans plan. Jeg grep fatt i Bibelen min for å forvisse meg om at det virkelig sto skrevet slik, og – der sto det virkelig! Lukas skriver om Johannes Døperen, om Åndens salvelse og om hvordan Johannes skulle gå ut og gjøre Guds gjerning. ”Han skal også gå foran Ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre rede et forberedt folk for Herren.” Han ville at de skulle erfare hva rettferdiggjørelse virkelig betyr. Guds vilje er at du skal vite at han ikke er din fiende, han er din venn! Han vil ikke skade deg, men hjelpe deg! Så minnet han meg om hva som hendte da Paulus led skipbrudd (Ap.gj. 27, 20). Da jeg leste det, ble jeg virkelig opprømt! Det blåste en fryktelig storm og alt håp var ute. Mannskapet ga seg over i fortvilelse, for de trodde ikke det var mulig å bli berget. I vers 22 sier så Paulus: ” . . . nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt.” Hvordan visste Paulus dette? – ”For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og tjener, og han sa: Frykt ikke, Paulus, du kommer til å stå for keiseren, (Guds plan skulle virkeliggjøres, og han lot seg ikke stoppe av et uvær) og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.” Gud sier til dere foreldre: ”Jeg gir dere alle dem som seiler sammen med dere.” Deretter sa Paulus: ”Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.” Det skal skje akkurat slik som engelen sa! Paulus ba dem holde ut, men mange av mennene trodde ikke på ham. Jeg er sikker på at noen av dem tenkte: ”Denne fyren har sannelig sett syner! Vi har vært i dette uværet altfor lenge!” De hadde mange ganger sett menn miste forstanden på grunn av stormvær. De sa: ”Vi har loddet dybden og kan kjenne havbunnen under skipet.” De lot som om de ville fire ned noen anker, men satte i stedet en båt på vannet for å komme seg bort, men Paulus sa: ”Det er best for dere om dere adlyder. Gud har planlagt å frelse dere, men dere må selv velge.” Soldatene kuttet repet av, og båten falt ned på vannet. Gud handlet etter sin plan. Han sendte en flokk engler, og de tok tak i bakenden av skipet og brøt det opp i små stykker, slik at alle fikk noe å holde seg fast i. Den engelen som besøkte meg, sa at den gangen hadde han ledet en avdeling engler som skulle forvisse seg om at hver eneste en kom seg trygt i land. Hver eneste av de 276 som ble reddet, ble bevoktet av en diger engel! Jeg sa da: ”Det var nå en temmelig røff forsamling. Hadde det ikke vært bedre om de hadde druknet? Det var jo fanger, mange var mordere, mennesker av verste slag?” Nei, dette underet skjedde fordi Gud vil frelse! Jesus kom ikke for å fordømme verden, men for at verden skulle leve ved ham. Jeg minnes hvordan jeg nølte meg å fortelle videre det første budskapet jeg fikk. Jeg skjønte ikke riktig hvor eller hva det skulle føre. I 29 år hadde jeg brukt tiden til å forkynne Kristus for min menighet. Den setter pris på min forkynnelse, og jeg ønsket ikke å ødelegge et livsverk i løpet av en eneste kveld. Ved å fortelle om en opplevelse som denne, ville jeg nok få noen til å reise en mur av forsvar rundt seg og andre til å vende seg bort. Engelen ba meg bringe budskapet videre, men jeg kunne ikke få meg til å gjøre det. Jeg ventet i tre uker. Midt på natten ble jeg atter en gang grepet av de samme sterke hender og reist opp i senga. Han sa: ”Du har ikke gitt budskapet videre!” Jeg hadde det vanskelig. Enda var jeg nølende, så jeg spurte engelen: ”Hvorfor kan jeg ikke presentere deg for de andre, når du en gang er her. Da kunne du selv bringe dem budskapet?” Han svarte at det ville ikke Gud tillate, så jeg måtte nok gjøre det selv. Jeg var spesielt omhyggelig da jeg snakket om dette i kirken, for engelen var også der for å forsikre seg om at jeg fortalte alt sammen. Han sa: ”Selv om jeg ikke vil tale til forsamlingen, så vil jeg at du skal vite at jeg er tilstede sammen med mange andre.” Det var sannelig spennende å vite at englene var tilstede under gudstjenesten. Videre sa han at det var flere engler enn mennesker i kirken! Å, hvor jeg ønsker vi kunne ha sett dem! Gud arbeider hardt for å fullbyrde sin plan til fastsatt tid, men det gjør også Satan. Han vil gjerne ødelegge Guds verk, men Gud sier at det vil ikke lykkes for ham. I 4. Mos. 10, 36, leser vi at når skyen beveget ser og arken og folket var rede til å vandre videre, da sa Moses: ”Reis deg, Herre! La dine fiender bli spredt og dine motstandere flykte fra ditt åsyn!” Gud viste ham når han skulle si dette. Det var mange fiender som lurte langs veien, og når Moses ga signalet, trådte en hærskare av engler fra himmelen i virksomhet. De trålet det området Moses og israelittene skulle reise gjennom og fjernet alle fiender, så vel åndelige som fysiske. Vet du at du står på en helt spesiell liste hos Gud, fordi en eller annen i familien elsker Jesus og ber Gud om å frelse deg? Selv om du ennå ikke har gitt ditt liv til Gud, er en hærskare av engler allerede på plass. Han har allerede gitt befalingen: ”Spre fiendene!” Englene arbeider for å bringe deg ut av fiendens leir og inn i Guds trygghet. De fjerner mange hindringer fra din vei, fordi Gud sier at du er spesiell! Dersom du har bedt for noen i familien din som ikke kjenner Herren, og har lagt dem ned foran hans alter, så slutt med å plage dem! Slutt med å holde prekener for dem! De blir dyttet og puffet nok av englene, og Den Hellige Ånd gjør en grundig jobb når han preker for dem. En engel som snakket til meg senere, sa at han var den som sto ved Josvas side da denne sa: ”Er du en av våre, eller hører du til fienden?” Engelen svarte: ”Begge deler er feil. Jeg er høvding for en annen hær, og vi får våre ordre fra himmelen. Din Gud, som gir deg disse ordrene, vet hva du trenger til!” En hel hær er i arbeid. Når menn og kvinner i ydmykhet legger sine kjære fram for Gud, blir disse navnene ført opp på en meget spesiell liste. Det betyr ikke at Gud bare tar seg av disse familiene. Han rekker sin hånd ut mot alle mennesker og oppsøker dem på alle livets sideveier. I salme 89, 33-37, leser vi om denne samme listen. Gud sier at han vil gjøre en evig pakt med oss, lik den han gjorde med David. Så sier han at det betyr at om dine barn viker bort fra Gud, vil de komme i vanskeligheter. Salme 89, 32-33: ”Hvis de ringeakter mine forskrifter og ikke holder mine påbud, da straffer jeg dem med riset for deres overtredelser, med slag for deres misgjerning.” Det blir en hard tid for dem, men han har gitt deg sitt løfte: ”Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, min trofasthet svikter ikke” (Salme 89, 34). Han vil ikke forlate dem, men oppmuntre dem til å vende tilbake til sitt hjem. Jeg ba ikke engelen legitimere seg eller si hvem hva var, men han sa: ”For å berolige deg med hensyn til ektheten i disse besøkene, og for å ta bort enhver tvil i ditt sinn, vil jeg gi deg noen skriftsteder hvor det blir referert til meg i Guds ord, for det blir det!” Han var den engelen som var hos Sakarja, hos Paulus under skipbruddet, med Moses for å spre fienden og med Josva. Selv i dag kan jeg høre stridsropet: ”Reis deg, Herre! Spre dine fiender!” – englene har allerede gått til verket! Etter at jeg brakte menigheten det første budskapet, ga Gud meg en bekreftelse på at dette var fra ham. En eller annen ga kassetten med ”Godt Nytt” til en venn fra Canada, som var her på besøk. En lørdag ca. kl. 02.00 om morgenen ringte telefonen og min kone tok den. Hun ga røret videre til meg idet hun sa: ”En eller annen gråter slik at jeg ikke forstår noe av det han sier.” Jeg ba mannen ta det med ro, slik at jeg kunne forstå hva han sa. Han svarte: ”Jeg er her i Canada, og en eller annen ga meg en av Deres kassetter. Nå hadde noen av oss planlagt en stor fest i kveld, for å ha det moro og le over en eller annen som snakket om engler. Vi tenkte at det måtte være noe av det mest latterlige som fantes, så vi dro av gårde til en bar. Vi fikk ølkrusene våre og satt rundt bordet. Vi hadde planlagt å spille kassetten om igjen og om igjen og bare ha det moro. Vi mente dette måtte riktig være noe med futt i! Vi startet kassettspilleren, men ingen av oss så mye som rørte ølet! Etter 5 minutter begynte noen av oss å gråte, og det smittet etter hvert over på de andre. Vi var 17 personer sammen i baren. 3 ganger spilte vi båndet, da var det en som sa: ”Hva skal vi gjøre? Vi må gjøre noe!” Ingen kunne si hva vi skulle gjøre, vi var som bedøvet. Til slutt var det en som sa: ”Hvorfor ikke ringe til ham – han der presten?” Deretter ringte de opplysningen og fikk nummeret mitt. Etter å ha fortalt dette, bønnfalte han: ”Hva skal vi gjøre?” Jeg svarte: ”Gud har latt sine engler følge kassetten til Canada, og han vil at du skal gi ditt liv til ham. Legg bare hånden din i hans nå – i dette øyeblikk!” Etter at mannen hadde bedt sammen med meg i telefonen, sa han: ”I dag begynner livet for meg! Jeg skal gå rett bort og fortelle de 16 andre at de må gi sine liv til Gud!” Halleluja! Denne første uken fikk jeg seks andre oppringninger. Alle forvisset meg om at budskapet kom fra Gud, og at jeg måtte dele dette med verden. Ingen av dem som ringte til meg, visste hvem jeg var, og ingen hadde hørt kassetten unntatt mannen fra Canada. Også en annen gang tidlig om morgenen ringte telefonen. Det var en mann fra Wyoming. Han sa: ”Jeg føler meg som en idiot. Jeg vet ikke hvorfor jeg ringer til Dem!” ”Hvorfor ringer De til meg da og vekker meg opp nå midt på natten?” ”De vil muligens ikke tro dette, men i natt hørte jeg en høy stemme som sa: ”Ring til pastor Buck, Boise, Idaho!” Han trodde han holdt på å miste forstanden, så han ignorerte ordren. Etter noen få minutter hørte han igjen stemmen si med myndighet: ”Jeg vil at du skal ringe pastor Buck, Boise, Idaho!” Dette lå så på ham at han til slutt ringte opplysningen for å få vite om det virkelig fantes en pastor Buck i Boise, Idaho. Han sa: ”Jeg fikk nummeret Deres, så her er jeg. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle ringe til Dem, men jeg ble bedt om å gjøre det, så her har De meg!”
JEG VISSTE AT ENGLENE HADDE HATT DET TRAVELT!
”Jeg vet hvorfor De ringer,” sa jeg, og ledet ham til Herren. Så spurte jeg ham: ”Er det noen i familien din, en slektning kanskje, som kjenner Herren?” ”Jeg har en skrullete søster som kjenner Gud, eller sier at hun kjenner ham. Jeg har hørt på henne, men jeg trodde ikke på det hun sa.” ”På grunn av din skrullete søster er du favorisert av Gud! Gud ga det løftet at han ville forbli ved din side og han ville ikke slippe deg før du ble frelst.” Det var virkelig en stor glede for meg da en annen mann stakk innom. Han hadde vært så bekymret for sin søster som ikke kjente Herren. Da han hørte at englene ble sendt ut for å bringe ufrelste i kontakt med mennesker som kunne lede dem til Gud, knelte han ned og sa: ”Herre, nå legger jeg min søster og min familie fram for deg, og jeg priser deg for hva du vil gjøre!” Samme uken tok hans søster imot Jesus som sin Herre og frelser, og nå arbeider Gud med de andre i familien. Meldinger kommer inn fra mange hold om at englene bringer mennesker til det punkt hvor de kan bestemme seg for å leve for Kristus. Guds budskap om frelse ruller som en snøball rundt hele jordkloden.

Engelen streket spesielt under at disse englenes oppgave var å lede mennesker til andre som kunne hjelpe dem til å ta imot frelsen. Han understreket atter en gang at vi måtte forberede oss og være våkne, slik at vi kunne hjelpe dem som kom til oss. Deretter sa han: ”Du har lært at Jesus er Døren og Veien. Du skal bringe mennesker til Døren. Men Gud vil du skal vite at også du er en dør.” Jesus sa: ”Liksom Faderen har sendt meg, sender jeg dere!” Da ga han oss samme oppdrag som han selv hadde. Vi er døren til Kristus, og han er Døren til Gud.

Jesus sa: ”Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn disse, for nå går jeg til Faderen” (Joh. 14, 12). Han har ikke bare gitt oss sin Hellige Ånd, men han har gitt oss i oppdrag å gjøre hans gjerninger! Jesus var den menneskelige kanal til Gud, den døren mange fant Gud gjennom. ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss . . . (Joh. 1, 14). Mennesker som ikke finner Jesus her i denne verden, kan finne oss! I dag går mange ut for å være en dør eller kanal. Gjennom dem kan andre finne Kristus som Frelser. Jesus sa: ”Jeg er verdens lys” (Joh. 8, 12), og i Matt. 5, 14, sa han: ”Dere er verdens lys.” Dette gir ikke mennesket guddommelighet, for vi er ikke Jesus, men vi er menneskelige dører og ”verdens lys”, som han bruker her på jorda. Han vil at vi skal bruke samme myndighet som disse englene, og ikke lytte til noen som helst slags innvendinger når noen kommer til oss. Når Ånden kaller og drar mennesker, nekter de ofte å høre etter og motsetter seg iherdig å velge, men det bryr ikke englene seg om. De har ordre om å bringe mennesker til valg, til enten å ta imot eller å forkaste Jesus. Dersom de forkaster ham, begynner englene på nytt – om og om igjen – etter som Ånden leder dem. Ikke alle som kommer i din vei, er ledet dit av Ånden, men Gud vil at du skal være så lydhør at du kan høre hva de virkelig sier, og merke det når de er motløse. Vi skal fortelle dem at englene arbeider, og at de ikke kan bli kvitt dem bare ved å vende seg bort og nekte å høre etter. Dersom de gjør det, vil englene begynne sitt arbeid på nytt igjen. Avviser de Gud enda en gang, begynner englene på nytt enda en gang! Engler blir ikke motløse. De får alle sine ordre fra himmelen. Priset være Gud! Vi kan tale i Jesu navn, for vi har hans autoritet. Når noen oppriktig sier: ”Jesus, jeg tar imot deg!” – da er det vårt ansvar å fortelle dem at Gud har tatt imot dem. Denne myndighet har Gud gitt oss gjennom Jesus. Vi representerer Ham! Vi kan si dette fordi Gud vil støtte oss i alt vi gjør i overensstemmelse med hans Ord. ”Den du løser, er løst av meg,” sa han. Gud er levende interessert i hvert menneske og i familiene. Han sender til og med engler ut for å føre dem som har gått seg vill, tilbake til Guds familie. Han elsker i sannhet menneskene. Det er hans ”Godt Nytt” til deg i dag!

Kapittel 3 :

Så ba han meg se ut vinduet. Jeg så ut. Omkring hundre av disse svære skytsenglene sto utenfor. De var ferdige med arbeidet sitt og sto avslappet og snakket sammen! Det gjorde meg sannelig godt å vite at Gud har midler til å ta vare på sitt folk!

Gabriel snakket med meg om de syndige åndskrefter som nå arbeider overtid i verden. Forførende ånder gjør alvorlige forsøk på å lede Guds folk vill – bort fra den levende Kristus. Han ønsker å være levende og virksom for og i oss alle, men på grunn av disse fiendtlige kreftene har noen mistet Jesus av syne og begynt å se opp til lærere. Noen av disse lærerne dissekerer og kategoriserer Bibelen på en slik måte at Ordet ikke lenger er levende. Gabriel sa: ”Les Ordet! La det være din mat og la det bli levende Ord for deg, ikke bare rekker med sannheter og menneskers meninger og oppfatninger.” Han refererte til at noen mennesker bare forbinder Kristus med en tavle, et diagram, en trykksak, ja, endog med en flanellograf. Han ønsker framfor alt å være den levende Kristus for oss, som kommer til oss gjennom Bibelens ord! Halleluja! Dette budskapet var spesielt viktig! Han la til at selv om det høres åndelig riktig ut å studere, er det noen som alltid ønsker å lære, men ikke å gjøre noe. Når de er ferdige med et studium eller læresetning, er ikke temaet aktuelt lengre, og så må de begynne om igjen på noe annet. Han sa: ”La Ordet være mat for deg!” Dette gjentok han: ”La Ordet være mat for deg!” Ordet skal vi ikke rive i småbiter og analysere. Det er det Levende Ord. Det finnes ingen erstatning for Kristus MED oss og I oss! Han fortalte meg at det er ulike slags engler, lovprisnings- og tilbedelsesengler, engler som forkynner og skytsengler. Deres oppgave er likevel først og fremst å opphøye Jesu navn! Når det navnet lyder i himmelen eller på jorden, faller de ned på sitt ansikt og tilber ham som er så høyt opphøyet. En natt Gabriel og Chrioni snakket med meg, viste det seg plutselig en søyle av klart blålig lys i arbeidsværelset. Det var omtrent en halv meter i diameter og gikk fra gulv til tak. I samme øyeblikk som lyset viste seg, falt begge englene ned på gulvet. De forble i denne stillingen i minst fem minutter uten å røre seg og uten en lyd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg falt ned på mine knær og tilba Gud. De fortalte meg aldri hva dette var, men likesom det viste seg et strålende lys foran Saul på veien til Damaskus, kunne dette også ha vært en åpenbaring av Jesus i form av et klart lys. For meg var det et øyeblikk fylt med ærefrykt! Noen av de enestående opplevelsene Gud har velsignet meg med, er så utrolige sett fra et menneskelig synspunkt at jeg nøler ofte med å fortelle det til andre. Her er en av opplevelsene: Under ett av sine besøk sa Gabriel at Gud hadde sendt meg en gave for å styrke meg. Han ga meg en liten rund vaffel. Den var omkring 13 cm i diameter og 1,5 cm tykk og så ut som brød. Han ba meg spise den, og det gjorde jeg. Den smakte som honning. Da jeg hadde spist brødet, rakte han meg en sølvlignende øse som var fylt meg noe som så ut som vann. Jeg drakk hver eneste dråpe, og ble øyeblikkelig fylt av en overveldende trang til å prise og tilbe Gud. Fra det innerste av min sjel fløt det som en flod av lovsang opp til Gud. I dagevis etter at jeg drakk denne væsken, kjentes det som om det boblet i årene mine. For en ubeskrivelig frydefull og herlig følelse det var! Virkningen var forbausende. Den første dagen etter at jeg hadde spist vaffelen og drukket ”vannet”, tok jeg av ca 2 kg. Den andre dagen GIKK JEG NED YTTERLIGERE TO KILO! Det samme skjedde den tredje og fjerde dagen, JEG GIKK NED TO KILO HVER DAG! Deretter stabiliserte det seg på ca. en halv kilo om dagen. Jeg veide for mye og var noe pløset, men nå er alt borte. Tidligere ble jeg fort andpusten når jeg jogget, men nå merker jeg ikke noe i det hele tatt. Jeg er blitt fantastisk sterk og utholdende! Priset være Gud for sitt evige Ord, Bibelen, som alltid er vårt faste holdepunkt. Det er en fortelling i Bibelen om Elia. Den forteller at da han var svak av sult, sendte Gud en engel til ham med noe å ete. Etter det gikk han i førti dager og netter uten mat! Guds ord blir i stadighet bekreftet ved at Skriften oppfylles. Også i dag skjer det ting som ikke er så ulike dem som hele tiden har skjedd etter Guds plan. En annen sannhet Gud fortalte meg gjennom Gabriels munn, er at alt det som Gud har lovet, allerede er fullbyrdet og nedtegnet i den himmelske boken. Det var veldig vanskelig for meg å forstå dette, så Gud tok en blyant som jeg holdt i hånden og tegnet en røff skisse av en billedramme. Jeg har et fotografi av den skissen han tegnet på et gult ark, mens han forklarte det for meg. ”Alt det Gud har lovet, er fullbyrdet på dette bildet.” ”Men,” sa han, ”her er det en bitteliten flekk som representerer det som er uklart for deg, som ikke er fullendt ennå. Ofte bruker du all din tid til å se på denne lille flekken. Det fører til at den utvider seg og vokser inntil den skjuler det Gud har gjort. Dersom du ser på Jesus i stedet for på problemene, vil du se Guds fullendte bilde.” I Jesaja 43, 2 sier Herren: ”Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver skal de ikke rive deg bort.” Ser du på vanskelighetene, vil de rive deg bort, men ser du på Jesus, vil denne lille flekken som ser så illevarslende ut for deg, skrumpe inn til sin rette størrelse. Da vil du kunne se hele bildet slik det virkelig er, fylt med alt det Gud har lovet. Mange spør meg om Gabriel har sagt noe om Jesu gjenkomst. Han gjorde ikke det, men jeg spurte ham om han kunne fortelle meg noe om det. Han svarte at Jesus kommer igjen, men når dette skal skje, vet alene Gud. Gabriel kjente timeplanen for alt annet som er forutsagt, men denne hemmeligheten kjenner alene Gud. Så sa han til meg: ”Dette kan jeg fortelle deg: slik spenning og aktivitet som det nå er i himmelen, har det ikke vært siden Jesus kom den første gangen!” Halleluja! Englene snakket sammen på et himmelspråk, og de mottok stadig beskjeder fra Ånden. Ofte lo de og var veldig glade når dette hendte. Antakelig hørte de da om store seire, som de frydet seg over. Mens Gabriel snakket med meg, lekte Chrioni, den andre engelen, med Queenie. Han klødde henne bak øret, veltet henne på ryggen og hadde det moro med henne. Queenie var med på leken. Jeg skulle ønske hun kunne snakke og fortelle hva hun syntes om dette. Sannelig har denne hunden hatt en merkverdig opplevelse. Hun oppførte seg som om hun likte det veldig godt. Gabriel gikk mot døren og strakte hånden ut mot dørhåndtaket. Han sa at han måtte gå for Ånden hadde kalt ham til et viktig ærend. ”Jeg har bedt Chrioni bli her hos deg mens jeg er borte,” sa han. ”Jeg er snart tilbake.” Det var så underlig, for MENS JEG SÅ PÅ HAM, FORSVANT HAN. Det var ikke noe lysglimt, ingen ting. Han ble bare borte. Det ene øyeblikket snakket jeg med et meget solid, muskuløst vesen, og i neste øyeblikk var der ingen ting! Alt jeg så var det stedet er han hadde stått. Selv var han fullstendig borte. Alle synes å være interessert i å få vite hvordan englene så ut. Ikke to av dem er like! De er av forskjellige størrelser, har ulike hårfasonger og ulikt utseende. Chrioni har en hårfasong som likner på den mange menn har i dag, og han ser ut som om han er 25 år gammel. Jeg vet ikke hvor mye han veier etter jordisk vekt, men jeg gjetter på nærmere 180 kilo. Han er veldig – omkring 2 meter høy, og han bruker ofte en brun skjorte, som ikke er kneppet foran. Han er ledig, men pent kledd i løstsittende brune bukser. Halsåpningen på skjorten hans er holdt sammen med noe som ligner skolisser. Gabriel bruker ofte en skinnende hvit tunika med et glitrende gullbelte som er ca. 10 cm bredt, hvite bukser og blankpussete bronsefargete sko. Håret hans er som gull! Det blålige lysskinnet som jeg hadde sett tidligere, skrev seg fra at hele deres påkledning glødet og glitret. Huden deres glødet også. Og øynene – de ville jeg ha gjenkjent hvor som helst! De var glødende som ild, men var likevel fylt av en slik varm ømhet at du faktisk kunne kjenne det når de så på deg. Jeg syntes det var som om de så rett gjennom meg, og jeg forsto hva Johannes mente da han beskrev sitt møte med Jesus i Åpenbaringsbokens første kapittel. Der sier han at hans øyne var som flammende ild. Å være i Guds nærhet skaper en glød eller et lysskinn. Da Moses var sammen med Gud i 40 dager og netter, måtte de dekke til hans ansikt fordi det skinte slik av det da han kom ned fra fjellet, at de ikke kunne se på ham. Da Moses og Elia kom ned på berget direkte fra himmelen og snakket med Jesus, sa disiplene at de hadde skinnende klær. De skinte – bokstavelig talt! Under ett av besøkene sine sa Chrioni at Gud hadde tillatt ham å svare på spørsmål som jeg måtte ha. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke visste riktig hva jeg skulle spørre om. Selv om hans nærvær ga meg stor glede, var jeg fylt med en voldsom ærefrykt. Til slutt tok jeg mot til meg og spurte: ”Jeg har ofte undret meg på om hva englene gjør i den tiden som ligger mellom hver gang de viser seg for noen. Tre eller fire hundre år gikk sin gang i Bibelen uten at et eneste ord ble skrevet om dem. Hvordan kan dere la være å kjede dere?” Han så litt forbauset ut da jeg spurte ham om dette. Deretter svarte han med den dypeste og varmeste stemme jeg noen gang har hørt: ”Det som er nevnt i Bibelen, er bare de gangene Herren åpnet menneskenes øyne slik at de kunne se oss. Det finnes alltid mennesker som vi må ta oss av, så vi har det ALLTID travelt.” Engler er evighetsvesener. Tid betyr ikke noe for dem! Alder betyr ikke noe for dem! Vi snakket sammen om helt andre ting enn dem jeg hadde diskutert med Gabriel. For det meste var det om slikt som angikk arbeidet deres. Han fortalte at englene også har et annet ansvarsområde, nemlig å ta seg av onde og ugudelige mennesker. Han sa: ”Du kan aldri forstå dybden i Guds kjærlighet, så stor er den!” Det er forunderlig å se hvordan mennesker kan forbanne og hate Gud og snu ryggen til ham, men likevel fortsetter Gud å rekke sine armer ut mot dem, fordi han elsker dem så høyt. Jeg ba Chrioni fortelle meg om noen av sine mest interessante opplevelser. Noe av det han fant mest spennende, minte meg om hvor gammel han måtte være. Englene ble jo skapt før jorden. Han fortalte om den gang han hjalp til med å lede Israels barn ut av Egypt. Han sa: ”Gud ga oss lov til å straffe egypterne og til å bruke hvilket som helst av Guds våpen. Vi kastet flammende lyn mot dem og dro hjulene av vognene deres!” Han sa ikke direkte at det hadde vært moro, men at det hadde brent seg fast i hans erindring på grunn av Israels store utfrielse da vannet i sjøen ble skjøvet til side. En annen hendelse han fortalte meg om, var en gang Israel ble nødt til å dra ut i krig. ”Da sendte mennene i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: ”Slå ikke hånden av dine treller, men kom opp til oss så fort du kan! Hjelp oss og berg oss, for alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har slått seg sammen mot oss. Josva dro da opp fra Gilgal med hele hæren, alle de djerve krigerne. Herren sa til ham: Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke en av dem skal greie å stå seg mot deg” (Josva 10, 6-8). Gud hadde bestemt at Israel skulle seire og da MÅTTE deg skje, men de var altfor trette til å kjempe! Chrioni sa at englene har ordre om å hjelpe, med de får ikke blande seg i det Gud gjør i et menneskes normale livsløp. De hadde en fantastisk opplevelse da en gruppe skytsengler lagde svære hagl og kastet dem ned over fiendens rekker. ”Mens de flyktet for israelittene og var kommet til bakken ved Bet-Horon, lot Herren store hagl falle ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de falt døde om. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd” (Josva 10, 11). Også i våre dager fortsetter englene med å hjelpe menneskene på mange måter. Mange tilsynelatende sammentreff er i realiteten englenes verk. Vi har ikke fullt ut forstått hvordan Gud bruker himmelens hærskarer til å utføre det han vil ha gjort. Vår viten om engler er temmelig begrenset. Gud lot Paulus se den makt de har, og likeens David. Han snakket om englenes veldige antall og deres store makt. Paulus sa at de var alle sendt ut av Gud for å hjelpe dem som skal arve frelsen (Hebr. 1, 14). Gud vil naturligvis ikke at vi skal tilbe englene, men han vil at vi skal kjenne til dem og deres betydning for våre liv i dag. De er ikke bare fortellinger i Bibelen, de er levende, aktive vesener som arbeider for Gud for å virkeliggjøre hans mektige, evige plan. Gabriel sa til meg at mange mennesker ville komme til å ”fantasere” og fortelle: ”Jeg så en engel her, og jeg så en engel der!” På grunn av den menneskelige innbildningskraften er dette naturlig, og det skriver seg fra et dypt alvorlig ønske om å vitne om hva Gud gjør ved hjelp av englene, men, fortsatte han: ”Til bestemte tider vil menneskers øyne bli åpnet, og de vil virkelig se engler, ikke bare innbille seg det i sin fantasi. ”Han sa også at både Gud og englehæren er like nær de menneskene som ikke ser dem, som de som virkelig ser dem. Jeg er glad Herren har latt meg få leve i en så spennende tid! Dette er den beste tiden i hele verdenshistorien! Mange ting ser mørke ut, men når du tegner Jesus over dem, blir de lyse. Han sier til oss: ”Hele jorden er full av hans ære.”

Kapittel 4 :

Jeg fikk også vite noe annet som jeg aldri har forstått. Det finnes et område mellom vårt himmelske oppholdssted og denne jord, som vi kan bli brakt tilbake fra. Døde som er blitt oppvakt til liv igjen av Gud, var i dette området. De hadde enda ikke nådd fram til sitt evige hjem. Dette høres veldig rart ut, men det er ikke gjetninger. Jeg så det! Jeg var der!

Gud fortalte meg noe som gikk så totalt på tvers av min teologi, at jeg hadde vanskelig for å fatte det. Jeg har forkynt at når du først har sluttet å puste, går du fortapt dersom du ikke er frelst og kjenner Herren. Gud sa at det ikke nødvendigvis behøvde å være så. Han sa at det finnes et område hvor menneskets sjel kan dvele en liten stund før den går til sitt blivende oppholdssted. Mange mennesker som har vært klinisk døde har opplevd dette. Noen av dem har nærmet seg helvetes porter, ja, til og med sett inn i det, eller de har vært i stand til å se inn i himmelen, og likevel har de kommet tilbake. Han fortalte meg ikke dette for at jeg skulle bruke det som en prekentekst eller læresetning. Han ga meg det som et faktum. Jeg bemerket at dette var helt motsatt min teologi, men han slo ganske enkelt fast at han ikke prøvde å sammenligne det med min teologi! Jeg så en slags gangvei som liknet en korridor eller tunnel mellom livet og døden, et venterom før en går videre til sitt evige hjem. Gud sa at en person som dør, men blir brakt tilbake til livet igjen, kommer fra denne korridoren. Hele tiden mens jeg var i Tronsalen, følte jeg meg rolig og avslappet. Det endte bare altfor fort. Plutselig var jeg tilbake på kontoret mitt, og jeg så meg selv ved skrivebordet med hodet i hendene, som om jeg satt og ba. Helt til da hadde jeg trodd at jeg var i Tronsalen i legemet, men det var jeg ikke! Gud har en vidunderlig humoristisk sans, og himmelen er full av glede og latter. Jeg kunne se bakhodet mitt, og jeg bemerket: ”Herre, jeg visste sannelig ikke at håret mitt var blitt så hvitt i nakken.” Da jeg fant meg selv tilbake i stolen, ble jeg virkelig rystet. JEG HADDE ENDA DET PAPIRET SOM GUD HADDE GITT MEG, I HÅNDEN! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det, men det var i min hånd. Jeg visste at han ikke ville at jeg skulle fortelle om det på det tidspunktet, og det gjorde meg urolig. Jeg la det derfor forskiktig oppå noen papirer på skrivebordet, slik at det ikke skulle bli ødelagt, og så gikk jeg hjem. Min hustru spurte meg hvorfor jeg var så blek og stille. Jeg fortalte henne hva som var hendt, og vi snakket lenge sammen om det, før vi gikk til sengs. Søndag morgen sto jeg tidlig opp og gikk til kontoret for å se på papirarket en gang til. Da oppdaget jeg at DET VAR BLITT TIL ASKE. Asken så nesten ut som dun. Den var fjærlett og det minste pust fikk den til å bevege seg. Den minte om snøfnugg, bare at fargen var annerledes. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med den. Jeg kunne få meg til å kaste den vekk, og jeg var redd for å flytte på den, så jeg lot den ligge til langt utpå dagen. Mange mennesker var innom kontoret mitt og så den. Til slutt puttet jeg den i en konvolutt som et minne om en ”timeplan” som ikke var komponert av meg. Personlig gjorde jeg intet for at disse hendelsene skulle finne sted. Gud lot meg få se hva han gjør, og det har øket min tro. Dersom Gud ikke var i dette, ville jeg ikke ha visst hvor papiret og asken kom fra. Mange som hørte om dette, kom langveis fra for å se asken. Mange pastorer så den fordampe rett fra hånden deres. Etter to og en halv uke var hver eneste fnugg fordampet! Mange har spurt meg om hvordan papiret så ut. Det var omtrent som tynn hud, men hvitt og ugjennomsiktig. Alle fire sidene så ut som om de var revet, ikke skåret, og det liknet litt på pergament. Noen har spurt meg om det ikke føltes tomt å komme tilbake til de forgjengelige forholdene her, men det gjorde det ikke. Alt er en del av Guds systematiske plan for sitt evige kongedømme. Jeg føler at han er meg like nær her som der!

Det gjorde et veldig inntrykk på meg da Gud sa at hovedhensikten med Bibelen var å åpenbare hans vesen. Han ga meg Jeremia 9, 23-24: ”Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom. Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, vet at jeg er Herren som viser miskunn og øver rett og rettferd på jorden. For det er slik jeg vil ha det, lyder ordet fra Herren.”

Så viste han til 2. Mos. 34, 6-7 hvor Herren sier til Moses: ”Du kan ikke se meg, men jeg vil fortelle om meg selv, slik at du kan vite hvordan jeg er. Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektsledd, han tilgir synd og skyld og brott…” og han sa videre: ”Men for dem som avviser meg, finnes det en annen side.”

Gud ga meg et spesielt lys over 2000 skriftsteder i Bibelen. På et blunk kunne jeg utenat både versene og hvor de stod skrevet. Jeg kan ikke forklare hvordan det skjedde! Jeg må ikke anstrenge meg for å huske dem, men det er som om jeg ser dem for meg hver gang jeg måtte ønske det.

Du synes kan hende det er rart, men det falt meg ikke inn å prøve å se hvordan Gud så ut. Jeg var meg bare bevisst stråleglansen fra hans herlighet. Som Paulus sa: ”Ikke noe jordisk språk kan beskrive himmelens herlighet.”

Kapittel 5 :

I mitt liv har det gått opp og ned. Jeg vokste opp i et prestehjem og har gått til alters mange ganger, men jeg overga meg på sett og vis aldri. Jeg flyttet fra sted til sted, kunne ikke slå meg til ro, var udisiplinert og fant ingen mening med livet mitt. Til slutt havnet jeg i et spiritist-senter. Jeg ble medium, ledet seanser og holdt foredrag. Jeg sant etter hvert så dypt som et menneske kan synke og var helt under kontroll av demoner. Sannelig, mitt hus var forlatt! (Matt. 23, 38).

Mens jeg prøvde å bryte ut av dette livsmønsteret, ble hjemmet mitt hjemsøkt av rotter som ikke lot seg drepe! Jeg mistet mitt hjem og min verdighet – og deretter min familie. Jeg visste ikke om noe sted jeg kunne gå. Jeg kontaktet far og mor og oppdaget at de elsket meg ennå! Jeg forlot spiritist-senteret og kom til Idaho. På samme måte som den fortapte sønn, ble jeg ønsket velkommen hjem! I løpet av kort tid ga Herren meg min familie tilbake, og min hustru og jeg reiste en tur til Hawaii. Der møtte vi et ektepar fra Boise, og de tok oss med til din kirke. PRISET VÆRE HERREN! Det står et hvitt flagg på rommet mitt. På det står det skrevet: ”JEG HAR OVERGITT MEG!”

Jim Olson En annen hendelse som Gud tillot meg å se og være vitne til i detalj før det skjedde, er nummer 63. Den angikk en familie som hadde alvorlige ekteskapsproblemer. Mens jeg var i himmelen, så jeg dem komme inn på kontoret mitt, og jeg la merke til datoen dette skulle skje. Da dagen kom, viste ikke paret seg. Jeg undret på hva som kunne ha hendt, medn bestemte meg for å bli en liten stund til på kontoret. Kort tid etter vanlig stengetid ringte telefonen, og en person som ikke presenterte seg, sa: ”Pastor Buck, kommer De til å være på kontoret en stund til?” Jeg svarte: "Ja."
Han sa ikke hvem han var.
Da de kom, hilste jeg dem ved navn og ønsket dem velkommen. Dette sjokkerte dem. Så spurte jeg: ”Hvorfor kommer dere hit?” De sa at de hadde hatt store ekteskapsproblemer, og at de hadde bestemt seg for å gå et eller annet sted for å få klaret opp i dette. Hvorfor de var kommet til Boise, Idaho, visste de ikke. ”Vi kjørte hit og leide et rom på et motell. Da vi kom inn på rommet, la vi merke til at telefonkatalogen lå oppslått. Det var på den siden hvor De har deres avertissement som lyder slik: ”Samtaler etter avtale.” Jeg visste øyeblikkelig at en av englene hadde vært der og åpnet katalogen på riktig sted, og han hadde også vært i resepsjonen og sett til at de kom til riktig rom. Mens vi snakket sammen, sa kvinnen: ”Vi hadde en fin kjøretur sammen og fikk ordnet opp i saker og ting. Nå er alt i orden, så vi skal ikke forstyrre Dem lenger. Nå vil vi si farvel.” Jeg sa: ”Nei, det er nok bedre at dere blir her, for dette er ikke sant.” Jeg forklarte dem at Gud hadde latt meg se denne samtalen for mange måneder siden. Jeg sa til kvinnen: ”De har en pistol i vesken Deres, og De har tenkt å skyte Deres mann så snart dere er tilbake på motellet.” Han ble helt forskrekket og utbrøt: ”Du har da vel ikke tenkt å skyte meg!” Hun rystet og skalv voldsomt over hele kroppen. Jeg sa: ”Åpne vesken og gi meg pistolen!” Hun åpnet vesken og ga meg pistolen slik jeg hadde sett det foregå. Fra dypet av sin sjel ropte hun til Gud. Hun visste at jeg kunne ikke ha kjent til pistolen uten at Gud hadde fortalt meg det, og han hadde latt meg få vite om dette nesten et halvt år før det hendte! Begge to falt nesegrus ned for Gud. Han vasket bort deres synder og helbredet deres ekteskap på et øyeblikk. En tid senere fikk jeg et deilig brev fra dem. De tilhører nå en god menighet i California. De er lykkelige i Herren og tjener Gud. Gud sa til meg at han ikke hadde skrevet opp alt som skulle skje. Han sa: ”Jeg har bare plukket ut noen få hendelser, slik at du kan få bekreftet at jeg er i arbeid!”- Det var sikkert hundre hendelser mellom hver av de oppskrevne. De han hadde latt meg få se, skulle være som ”veimerker” for meg. Det er noen som har spurt meg om hva som kommer til å skje når alle de 120 hendelsene er oppfylt. Jeg vil gjerne få si at de framtidige hendelsene allerede er planlagt, likeså vel som disse som allerede er oppfylt. Jeg kjenner ikke til dem, men du kan hvile trygt i forvissing om at Gud har alt på sin ”liste”. Et annet interessant punkt på listen var om en jøde som eier en omfattende restaurant-kjede. Gud lot en rekke store ting hende i hans liv, og det førte til at han møtte Jesus og tok imot ham som sin frelser. På grunn av dette ønsket han at alle de ansatte i restaurantene hans rundt omkring i landet skulle få den samme anledningen. Han sa: ”Jeg er sikker på at Gud bryr seg like mye om alle disse ansatte som han bryr seg om meg!”. Da han fortalte meg hvem han var, frydet min ånd seg, for han var nummer 112! Nummer 113 av de 120 hendelsene Gud skrev opp for meg den 21. januar 1977, var valget av en ny pave. Gud sa at paven ikke hadde mer innflytelse på ham enn hvem som helst av de minste blant de hellige. Han har ingen spesielle privilegier, men Gud bryr seg om pavevalget fordi paven har stor innflytelse blant menneskene. Gud har derfor valgt ut en mann ved navn Karol Woytyla fra Polen. Gud vil bruke ham som et redskap til å helbrede splittelsen i Kristi legeme. Denne profeti gikk i oppfyllelse 16.oktober 1978 da han begynte sin regjeringstid som Pave Johannes Paul II. Nummer 116 på listen angår Kina. Gud sa at jeg ikke skulle bli redd når det ble gjenopprettet diplomatiske forbindelser med Kina, mens Taiwan tilsynelatende ble forstøtt. Gud har verken glemt eller sviktet sitt folk. Han har valgt å åpne dørene slik at det klare lyset fra himmelen kan skinne inn gjennom denne lille åpningen og bringe lys og utfrielse fra mørkets lenker. Da Gud brakte meg tilbake fra himmelen, sa han: ”Jeg vil atter komme til deg!” Hvor jeg elsker ham! Han har kommet til meg om og om igjen gjennom sine engler med budskap til dagens verden. Om noen tror at englene kommer når jeg kaller på dem, må jeg si nei. Det er ikke mulig. De hører ikke etter hva mennesker sier, for de tar bare imot ordrer fra Gud. Jeg har hørt mange mennesker si: ”Jeg kommanderer englene til å gjøre dette eller hint!” Dette er en fåfengt anstrengelse, for en kan ikke kommandere en engel til å gjøre en eneste ting. De mottar hver eneste ordre fra Gud. Derfor vet jeg at når de snakker, gjengir de ord som kommer rett fra Guds hjerte. Det er også grunnen til at de ikke lytter til menneskenes innvendinger når Gud gir dem ordre om å oppsøke en eller annen. ”For også det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff. Hvordan skal vi da slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham” (Hebreerne 2, 2-3). Besøket i Tronsalen har forandret livet mitt totalt. Jeg kjenner Gud på en mer virkelig og personlig måte enn noen gang før. Mine bønnestunder er blitt til besøk hos ham. Bibelen fikk en ny dimensjon og begynte å leve. Opplevelsen er blitt hovedsaken i mitt liv, og etter at det hendte, har det fylt alle mine tanker og meditasjoner. Selv om jeg ikke har det himmelske papirarket fordi Gud forvandlet det til aske, er hver eneste bokstav brent inn i mitt sinn som et fotografi. Mange ganger gikk jeg i tankene over de forskjellige punktene på lista, og jeg undret meg på hvordan Gud skulle få dette til. Mange av hendelsene syntes for meg å være umuligheter. Av og til når jeg grunnet over noen av disse tilsynelatende vanskelige profetiene, skrev jeg ned mine tanker på et ark og puttet det ned i arkivet. For min egen fornøyelses skyld hentet jeg fram noen av dem for ikke lenge siden. Et av arkene var datert 4. februar 1977, bare to uker etter besøket i Tronsalen. På den tiden var de fleste av profetiene enda fremtidige. Jeg leste: ”Hvordan kan dette skje? Han ble frelst i dag, men profetien viser at han skal dø i en flyulykke 30. mai 1977. Minnedagen. Jeg forstår ikke hvorfor.” Når jeg tenker på den lange lista med hendelser som allerede er oppfylt, kan jeg ikke annet enn å takke ham fordi han har holdt sitt ord. 117 av disse store hendelsene er blitt oppfylt i rekkefølte. De tre andre holder på å bli oppfylt i disse dager mens dette skrives. Ofte blir jeg spurt om antallet hendelser har noen betydning, og hva det innebærer at alle er blitt oppfylt. Sant å si så er disse 120 hendelsene bare som et minutt i Guds totale plan. Det er merkesteiner langs veien, for å minne oss om at han er trofast. I bibelen har Gud slått fast mer enn 120 hendelser som han forutsa ville hende. Alt som skulle finne sted opp til denne tid, har skjedd akkurat slik som han har sagt det, og det som enda ikke er fullbyrdet, vil komme til å inntreffe. Disse forutsagte miraklene er bevis på at han er Gud! Hans plan vil fortsette å gå i oppfyllelse uavbrutt, selv om jeg ikke har noen spesielle veimerker langs min vei. På denne måten forteller Gud oss det store under at han har planlagt hver eneste dag i våre liv. Når vi vandrer sammen med ham, vil han styre våre skritt. Om veien er ukjent for oss, vil han la det skje som han har bestemt for hver og en av oss. Det er like visst som at han har forårsaket eller vil forårsake at alt som sto på den lista jeg fikk den vidunderlige dagen i Tronsalen, vil gå i oppfyllelse.

Kapittel 6

PUNKT 1: JESU BLOD
Hvert eneste budskap som englene har brakt, har pekt på Jesu offer. Hans blod er betydningsfullt, for da dette ble utgydt, ble rettferdighetens krav oppfylt. Guds vrede tilfredsstillet og våre overtredelser visket ut. Hvorfor måtte Guds vrede tilfredsstilles? Han måtte finne en som kunne bære straffen, for verdens synd krenket hans fullkomne rettferdighet. Utgytelsen av Jesu blod avverget at Guds straffende hånd traff oss. Jesus betalte alt det som Guds dom over våre synder krevde av oss. Da Jesus kom til himmelen, stenket han sitt blod over alt som var der. Boken inneholdt fortegnelsen over alle våre synder og overtredelser, våre mangler og våre feil, og også vår ugudelighet til å forbedre oss, ble bestenket. Den gamle pakts bok inneholdt Guds krav, men i Den nye pakten skriver han sin lov i våre hjerter. Det heter ikke lenger ”Du skal ikke . . .” men ”Jeg ønsker at . . .” Denne herlige sannheten som Gabriel brakte, omhandlet Jesu fullkomne og fullstendige offer, ikke vår kamp med daglige problemer. Mange troende vet at det som er mellom dem og Gud er slettet ut, men de bekymrer seg over ting som er mann og mann imellom. Gabriel sa at også dette har Gud visket ut av boken. I Den Gamle pakt sa han at han ville huske all synd og overtredelse. I Den nye pakt sier han at han ikke vil huske dem mer, for de er strøket ut med Jesu blod. Han smakte døden for hver eneste mann og kvinne, for å sette dem fri fra syndens straff og lenker (Hebr. 2, 9). Mange mennesker mener at Jesu blod er uten betydning. Noen har til og med uttalt at det blod som ble utgytt ved korsfestelsen ikke hadde noen større betydning enn det blod som følt gjennom hans årer i det daglige liv. Gud sa imidlertid at Jesu blod var så viktig at ikke en dråpe gikk til spille. Det er det eneste blod som noen gang er blitt referert til som uforgjengelig. Det var etter Guds plan. I Hebreerne 12, 24 slås det fast: ”. . . til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod.” Gjennom hele evigheten skal blodet bestå og beholde sin betydning!

PUNKT 2:

SAMFUNN OG FELLESSKAP MED GUD
Gud ønsker at vi skal ha et rikt og vidunderlig samfunn med ham. Gjennom sitt Ord og ved sin Ånd gjør han dette mulig. Han ønsker å ha fellesskap med deg, og han vil at du hver eneste dag skal være deg hans nærhet bevisst! Gud ønsker ikke bare at de troende skal komme nærmere ham, han vil også at de som er langt borte fra ham, skal komme. Han sa at om du kaller på ham fra det punkt i skaperverket som er lengst borte fra ham, vil han fjerne all avstand mellom ham og deg. Gud vil ha deg! Han leter ikke etter en grunn til å støte deg bort, men han søker etter måter å hjelpe deg på og bringe deg nærmere ham. ”Om deres synder, om de er røde som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.” (Jesaja 1, 18).

PUNKT 3:

JESUS LEVER
Jesus lever! Døden er beseiret! Selv om vi må dø bort fra vårt fysiske liv, er ikke det den virkelige død. Sjelens død, den virkelige død, er beseiret! Da Kristus smakte den annen død for oss, bar han virkelig Guds dom over synden. Han smakte ikke den fysiske død i stedet for oss, for vi må fremdeles dø, men han vil at vi skal vite at vi ikke behøver å bekymre oss over den annen død. Han har allerede tatt seg av den for alle dem som setter sin lit til ham. Engelen minte meg om hvor fullstendig Guds plan er. Han viste til Apostlenes Gjerninger 2, 24 hvor det sies om Jesus at det var umulig for døden å holde på ham. Hvorfor var det umulig? Fordi det allerede var nedskrevet i himmelen at han kom ut av dødsriket og helvete. Det var i Guds plan, og derfor var det umulig at helvete kunne holde på ham. Satan var slått!

Den vakre beretningen om hva Jesus gjorde, er fortalt i Hebreerne 2, 9-15. ”Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle. For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. Han sier: ”Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre og lovsynge deg i menigheten.” Videre: ”Jeg vil sette min lit til ham.” Og enda et sted: ”Se, her er de barn Gud har gitt meg.” Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.” Da de som hadde dømt Jesus til døden, så ham leve i dem som tilhørte ham, oppdaget de at i stedet for å ha én Jesus å bekjempe, hadde de nå mange. Faktum var at alle de som tjente ham, reflekterte noe av hans kraft og hans lys. Den beste måten å fortelle andre at Jesus er levende i dag, er å la ham få leve i deg. Da vil refleksen fra hans liv være synlig for andre gjennom deg! PUNKT 4:

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND
Guds plan er alltid foran vår. Han snublet ikke plutselig over den idéen at han skulle gi sine barn kraft. Dette store løftet var planlagt før jorden ble skapt, og vi fikk høre om det gjennom Bibelens profeti lenge før pinsedagen opprant. Det var en hovedsak i den store forløsningsplanen som Gud hadde for sitt folk. Han ønsker at hver og en av oss skal være i overensstemmelse med bildet av hans egen Sønn, slik at vi, når vi ser Gud, kan bli forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet! For å kunne gjøre Jesu gjerninger på jord, må vi ha den samme kraft som han hadde. For å bli Jesus lik, må vi ha Den Hellige Ånd. Det er mange i dag som mener at dette ikke har noen betydning, og noen sier: ”Dersom det er sant at en engel ga deg dette budskapet, ville han ikke ha snakket om Den Hellige Ånd, for det er et kontroversielt emne. En engel ville helt sikkert ha holdt seg til nøytrale emner.” Gabriel nevnte aldri noe om at dette eller hint var kontroversielt eller ikke. Han slo det ganske enkelt fast at dette hadde høy prioritet hos Gud i dag. PUNKT 5:

GÅ UT OG FORKYNN FOR VERDEN!
En dag snakket Gabriel med meg på kontoret mitt i kirken. Mens han snakket, gikk han fram og tilbake, og han la stor vekt på det han hadde å si. Det var første gang jeg hadde sett ham så alvorlig. Han sa at Gud var veldig opptatt av dette at mennesker hørte hans Ord, ble vekket opp av sannheten, og så sovnet de igjen. Det er en hovedsak for Gud at vi GÅR UT OG FORKYNNER FOR VERDEN! Jesus sa at vi skulle gå ut i all verden og bringe dette GLADE BUDSKAP: Gud sier: ”Nå kan du komme til meg!” Hindrene er revet ned!
Ved min Sønns død er du blitt forsonet med meg!
Dette er det budskap om forløsning som vi skal bringe ut til hele verden! Han har gott oss sin plan! Han har fylt oss med sin Hellige Ånd. Han sier: ”Gå derfor . . .!” Nå har han sendt ut spesielle engler for å få mennesker til å vende seg til Gud. Det er viktig for Gud ar menneskene får høre at han ikke vil la noe være uprøvd for å få dem til å gjøre det. En dag sa Gabriel at disse himmelske skapningene var over alt, på hver bakketopp og under hvert tre, ja, til og med i hulene i jorden, for å lete etter menn og kvinner som prøver å gjemme seg for Gud! De er sendt ut for å gjøre alt som gjøres kan for å nå disse. Vi er så begrenset, men det er ikke de. På denne måten sier Gud: ”Jeg vil at de skal vite at jeg bryr meg om dem, og at jeg ønsker de skal komme til meg.” Det er mange som har blikket festet på synden i stedet for på Gud. De minner til stadighet andre om verdens forferdelige tilstand og om syndens mørke. Dette finnes overhodet ikke på Guds prioriteringsliste. Han vil at menneskene skal vite at det finnes en måte å bli kvitt syndens fryktelige trelldom på. Menneskene kjenner allerede til syndens ondskap. Dersom de er bundet av den og innviklet i den, ønsker de nok helst ikke å høre det fra andre. Gud sa at han sendte ikke sin Sønn for å dømme verden, men for å åpne utfrielsens dør. Han har til hensikt å gjøre oss til ”Sønn-bevisste” i stedet for ”synd-bevisste” mennesker. Han vil vi skal Jesus som den opphøyede, som kan dra alle mennesker til seg! Mennesker har kommet til meg nedtynget av veldige byrder. De har følt at Guds engler har nødet, dyttet og puffet dem, og at Den Hellige Ånd har talt til deres hjerter. De hadde slik hunger etter Gud at de gikk fra kirke til kirke, men i stedet for å finne Gud, fikk de bare høre om hvor forferdelig alt var. Verdens ondskap ble framstilt for dem, men de forlot kirkene med tomhet i hjerte og liv. En mann kom inn på kontoret mitt og spurte om det fantes noe sted han kunne få hjelp. ”Dette er den femte kirken jeg er i. Jeg må finne Gud.” ”Du har kommet til det rette sted.” Jeg spurte ham ikke om hans synd. Jeg sa bare: ”Når du føler hendene mine på hodet ditt, vil jeg at du skal si navnet Jesus så høyt d kan! Han har nødet deg til å komme og ventet på at du skulle kalle på ham.” Denne mannen ropte ett ord; ”JESUS!” og Herren hørte ham og han ble levende i løpet av et øyeblikk!

PUNKT 6:

JESU SONING VARER EVIG
Dette trenger menneskene å bli minnet om til stadighet. Det verk Jesus gjorde for oss er ET EVIGVARENDE VERK! Det var ikke noe han gjorde – og så fikk hen og glemte. Det er noe som er ment til hjelp for oss, til å bære oss rett inn i himmelen. Det er et budskap om soning, et budskap om en ny begynnelse. Gabriel sa til meg at det var meget viktig at menneskene kjente til og forsto Jesu offer, og at soningens velsignelse er kontinuerlig. Hver dag vi lever, kan vi oppleve disse velsignelsene i vår ånd, sjel og legeme. Alle våre behov er dekket av forsoningen. Når vi er skjult under forsoningens dekke, kan Gud se oss og godta oss. Uten forsoningen, sa Gabriel, kunne vi ikke bli godtatt. Menneskene er bundet av frykt, og det er om å gjøre for Gud å fortelle dem at før han skapte jorden, planla han at vi skulle dekkes av hans forsoning. Derfor sa han i Ef. 1, 4: ”I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. Gud snakker om dette i det 24. verset i Judas brev: ”. . . Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet feilfrie og jublende . . .” Forsoningen renser, dekker og tar bort skyld. Vi kan ikke være Gud til behag og tjene ham dersom vi til stadighet lever i frykt for at Gud har en eller annen skjult synd som han vil bruke mot oss. Derfor vil han vi skal vite at våre liv er dekket av hans forsoning når vi tror og stoler på ham! Grunnen til at dette er så viktig for Gud, er at menneskene ikke kan tjene ham rett uten en ekte fortrøstning om at deres stilling hos Gud er sikker. Å vite dette er VIRKELIG trygghet! Gud sier til menneskene at han ikke vil gi slipp på dem uten kamp, men han vil også at vi skal kjenne til at det er to ting som kan fjerne oss fra hans forsoning. Deres navn er opprør og avgudsdyrkelse. Ikke noe av det som møter oss i livet, kan skille oss fra Guds kjærlighet eller fra den beskyttelse vi eier i forsoningen. De eneste unntak er den opprørske ånd og avgudsdyrkelsen. Du kan leve for ham i trygghet og glede, i vissheten om at han er i virksomhet! Når englene taler, kan de ikke tale på egne vegne. Deres budskap er som et ekko fra Guds hjerte, og han vil at du skal vite at du er trygg.

PUNKT 7:

JESU GJENKOMST
Gud ber oss forberede oss til den store dag! For den som har sitt navn skrevet i Livets Bok hos lammet, blir det en herlig dag! For dem som ikke har navnene sine der, blir det evig dom. I dag er valget vårt, og det består rett og slett i å velge å tjene Gud eller å følge Satan inn i den evige fordømmelse. Se på kontrasten mellom resultatene av våre valg: ”Da de sto og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær (engler fra Gud) foran dem og sa: Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen” (Ap.gj. 1, 10-11). ”Og må Herren gi dere mer og mer av kjærlighet til hverandre og til alle, slik vi også har kjærlighet til dere. Så skal han styrke deres hjerter, og dere skal stå uklanderlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus Kristus kommer med alle sine hellige” (1. Tess. 3, 12-13). ”jeg så en stor hvit trone og han som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små. De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen” (Joh. Åp, 20, 11-15). ”I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Den hadde Guds herlighet, og den strålte som den skjønneste edelsten, som krystallklar jaspis” (Joh. Åp. 21, 10-11). ”Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i den, men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet” (Joh. Åp. 21, 22-27). For dem som velger ham, er Jesu gjenkomst det øyeblikk som Gud ser fram til med slik fryd at englene i himmelen jubler sammen med ham over det. Da Gabriel var ferdig med å fortelle meg om disse hovedpunktene, sa han at de var så viktige for helheten i Guds plan, at alt var bestemt før han skapte jorden. Han ba meg lese det 23. kapittel i 3. Mosebok. Her gir Gud Moses beskjed om høytidsfeiringene i tabernaklet, som igjen er et miniatyrbilde av hans totale plan. Til min store overraskelse forbandt han hvert av de syv hovedpunktene som gjelder for oss nå, med de syv fest-høytidene Gud hadde gitt Israel for lenge, lenge siden! Med undring så jeg hvordan Guds bestemmelser i Det Gamle Testamente direkte kunne knyttes til det han har bestemt for oss nå i våre dager.

PUNKT 1:

JESU BLOD
HØYTID: HERRENS PÅSKE
Denne høytiden er et ”bilde” på Jesu død og offer, og på hans blod som er så dyrebart for Herren. Det ble bestemt før jorden ble skapt. Guds og hans families slektsbånd er Jesu blod. Det er den linje Guds forløsningsplan følger gjennom hele Bibelen. Utfrielsen av Israels barn ble gjort mulig ved at de stenket blod på dørkarmene og dørbjelken. På den måten visste ødeleggeren hvilke hjem han skulle gå forbi og hvor han ikke skulle drepe den førstefødte i familien. Vår store påske, eller utfrielse, sørget Jesus for da han stenket sitt blod på himmelens bøker. Det dekker over våre synder slik at Gud kan ta i mot oss og la oss få tilhøre hans evige familie. Det første hovedpunkt Gabriel ga meg fra Gud, var om JESU BLOD, og den første av de syv årlige høytidsdager er HERRENS PÅSKE!

PUNKT 2:
FELLESSKAP OG SAMFUNN MED GUD
HØYTID: DE USYREDE BRØDS HØYTID
Denne høytid skulle innledes dagen etter Herrens påske. Da Jesus skaffet til veie utfrielse fra synd ved sitt blod, sørget Gud øyeblikkelig for dekning for våre synder, ikke som en unnskyldning, men han skaffet til veie noe som gjorde at han kunne akseptere oss. Surdeig er et bilde på synd, og under høytiden skulle de spise usyret brød som et tegn på syndsforlatelse. I Den nye pakt blir det brukt syret brød, for Gud har sørget for rettferdiggjørelse. I stedet for SYND, FEIL og FALL ser Gud på grunn av forsoningen HELLIGHET, ULASTELIGHET og FULLKOMMENHET. De som frivillig velger opprør og avgudsdyrkelse, fjerner seg selv fra hans forsoning. De som velger lydighet i stedet for opprør, forblir under forsoningens ”dekke” fordi de velger å elske og tjene Gud mer enn sitt ego og sine syndige lyster. ”For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.” Også Den Hellige Ånd vitner for oss om dette. For først sier Herren: Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer.” (Hebr. 10, 15-17).

PUNKT 3:
JESUS LEVER!
HØYTID: FØRSTEGRØDENS HØYTID
Gabriel sa at denne høytiden svarer til Jesu oppstandelse og liv. Ikke bare lever han, men i Guds bok står det allerede skrevet at vi som er hans, skal følge etter ham i den store oppstandelsen.

PUNKT 4:
LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND
HØYTID: PINSEFESTEN
I pinsen utgjød Gud Den Hellige Ånd over sine barn. Det var ikke noe han plutselig fant på, men det var også med i hans plan fra evighet av. Ordet pinse (på gresk ”pentekoste”) betyr rett og slett femti. Det var 50 dager etter påskefesten. Da disiplene ble bedt om å vente i Jerusalem, var det ikke tilfeldig, men etter Guds plan, og nøyaktig 50 dager etter påskefesten hendte det noe vidunderlig og mektig! Ved påskefesten var de som individuelle hvetestrå for Herren. Da disiplene var samlet i Jerusalem, var de der som enkeltindivider. De var ikke smeltet sammen, de var ennån ikke en menighet. Gud sa om pinsefesten: ”Ta kornet, mal det til mel og bak brød av det. Ha i litt surdeig, for kirken (menigheten) vil aldri være fri for synd og ondskap.” Gud har nok dekket kirken med sin forsoning, men på undersiden, der vi lever, hender det nok at synden spirer frem. Ja, han dekker sin kirke, selv om der finnes synd (surdeig) i den. Med sin Ånd og Jesu blod renser han den. Med dette ville han si: ”Jeg vil at du skal male hveten til mel og bake brød av det. Lag en sterk enhet. Den skal være mitt legeme av troende i stedet for å være enkeltstående, separate troende. Mitt legeme skal samles og dannes ved Den Hellige Ånd. Han skal samle dem til ett. Noen tror dette er et fullkomment legeme, men det er det ikke. Sett derfor til litt surdeig, det gjør bildet av kirken riktigere.” Jeg unnskylder ikke synden, men jeg er glad for at Gud har sørget for oss på tross av den. Hans plan er å ta seg av alle ting. Ifølge Guds plan er dåpen i Den Hellige Ånd for alle hans barn. Den er nødvendig for å hjelpe oss til både å leve og å virke. Guds Ånd må være i oss, og den må ikke slokkes ut. Den Hellige Ånds kraft må ikke hindres. ”Utslokk ikke Ånden” (1. Tess. 5, 19). Dåpen i Den Hellige Ånd fyller oss med kraft til å bli lik Jesus. Det er en vital del av Guds plan. Du kan ikke radere den ut. Den står fast for alltid.

PUNKT 5:

GÅ UT OG FORKYNN FOR VERDEN!

HØYTID: HORNBLÅSINGSFESTEN

Hornblåsingsfesten var dagen etter pinse. Da samlet folket seg, og ved hjelp av lyden fra hornene, ble budskapet om Gud forkynt. Også vi har et budskap å forkynne, et budskap om ”GODT NYTT”. La oss gå ut til dem som ikke kjenner Jesus og være som trompeter som forkynner den GODE NYHET at Jesus frelser! Hans verk er fullbrakt! Dette er godt nytt. Du kan komme nå, for Kristus har beseiret djevelen. Kampen er over og vi kan gå ut med trompetene. Det var det han mente da han sa: ”. . . dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner . . .” (Ap.gj. 1, 8).

PUNKT 6:

JESU SONING VARER EVIG

HØYTID: FORSONINGSDAGEN

Forsoningsdagen skulle minne Israels barn om at paktens gyldighetsperiode var til ende og at deres soning måtte fornyes. Tiden var inne for det årlige soningsofferet for deres synder. Det var den tid da Gud tok et overblikk over alle ”tiltalepunktene” mot menneskene, som stod der hjelpeløse og uten håp innfor Den Allmektige Gud som ser alt og vet alt. Av den grunn hadde menneskene fått visse retningslinjer å leve etter. De var basert på absolutt lydighet med en tidsbestemt prøvetid. Dette årlige offer kunne aldri gjøre mennesket fullkomment, men det ga det et nytt prøve-år. (3. Mos. 23, 27 og Luk. 1, 8-12). Når vi blir født på ny og Guds Hellige Ånd gir oss nytt liv fra himmelen, går dette med prøvetid ut, det blir opphevet. Soningen blir ikke bare fornyet for en tid, men vi eier en evig forsoning ved Jesu offer. Hva da med dem som synder, som selv fjerner seg fra Guds beskyttende forsoning? Likesom Gud sørget for en utvei for dem som var under loven, har han også sørget for en utvei for oss. Det finnes ikke noe annet offer eller noen annen utvei enn å angre og vende tilbake til fellesskapet med Gud. ”Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett” (1. Joh. 1, 9). Og det er helt riktig av Gud å gjøre dette, for Kristus døde for å rense oss fra all vår synd.

PUNKT 7: JESU GJENKOMST

HØYTID : LØVHYTTEFESTEN

Guds ønske er at vi skal bo hos ham for evig og alltid. Denne festen var en gledesfylt feiring. På den første dagen skulle folket bygge løvhytter av grener av frukttrær med fruktene på, av palmegrener og grener av løvrike klær, mens de frydet seg i Herren, deres Gud. I disse hyttene ville Gud bo sammen med dem. For lenge siden sa Gud: ”Jeg vil ta deg dit hvor jeg er. Jeg vil leve sammen med deg ved min Ånd, og deretter vil jeg ta deg til meg for alltid.” Dette er ikke noe som skjer tilfeldig eller er blitt bestemt av en eller annen komité av teologer. Han ba Moses innstifte denne festen og sa: ”Jeg vil reise mitt telt midt iblant dere!” Du kan ikke komme unna budskapet om Kristi gjenkomst og om at Gud vil ta oss til seg for at vi skal leve hos ham, for det er allerede bestemt i himmelen. Det kommer til å skje, akkurat slik Gud har sagt! Vi har Guds forsikring om at han dekker oss med sin nåde, og at han ikke ser vår synd, våre fall og våre mangler. Han ser oss slik som Jesus er – hellig, uangripelig og uten feil (Kol. 1, 22). Vi kan hvile i hans fullbrakte verk. Vår fortrøstning til hans fullkomne plan vil hjelpe andre til å berede seg for den store dagen når han kommer for å hente sine hjem til seg. Dette er den siste av de syv høytidene Moses fikk beskjed om. Sammen fullender de bildet av Guds store forløsningsplan. Disse høytidene var så viktige for Gud at Israels barn måtte gjenta dem hvert eneste år. De er som et symbol på utfrielsen fra denne verden under den store trengsels syv domsår. Halleluja!

Kapittel 7:

Når en snakker om det overnaturlige, reagerer menneskene forskjellig. Det har vært mange ulike reaksjoner på englenes besøk og på noen av budskapene fra Gud, fordi det uvanlige ryster en litt. I de aller fleste tilfellene forsvinner skepsisen når de lytter til budskapet. Dypt i sitt hjerte håper menneskene virkelig at Gud nå besøker sitt folk på en slik spesiell måte. Etter denne morgenen har jeg grunnet på de ordene han ba meg skrive ned og ta vare på. Jeg har spurt: ”Hva er kjernen i dette budskapet? Hvilken sannhet er det Gud nå bringer verden? Er dette så viktig at han må bruke himmelske budbringere for å gjøre Ordet levende for mennesker som ikke har forstått hva han virkelig sier?” Han gir oss ikke et nytt Ord. Han tar Ordet, Bibelen, og opplyser det innenfra og gjør det levende. Spørsmålet var til stadighet i tankene mine: ”Gud, hva er kjernen i ditt budskap til verden i dag?” Når jeg tenker på alle de fantastiske budskap Herren har gitt meg gjennom englene, ser jeg at alle sammen peker tilbake på et sentralt punkt. Det har vist seg å være det absolutte kjernepunkt for Gud, i Bibelen og i historien. Den absolutte kjerne i Guds budskap til oss er JESU OFFER! Jesus kom fra Faderen. Ordet forteller oss at han var Lammet som var slaktet før verdens grunnvoll ble lagt (Joh. Åp. 13, 8). Da Gud ofret Jesus, viste han menneskene sitt hjerte. Alt Gud har gjort, dreier seg omkring Jesu fullkomne verk og det øyeblikk da han hang på korset og hvisket ordene: ”Det er fullbrakt!” Jesu offer er kjernen i Guds vesen og i hans budskap.

Kristus er blitt midtpunkt i samfunn og historie. Historien daterer alt før og etter Kristus. Alle steder hvor Kristus og hans evangelium er blitt forkynt, skinner Lyset. Der han ikke har fått gjennomsyre menneskenes liv med sitt budskap, hersker mørket. Han er livets midtpunkt. Uten Jesus, det sanne liv, ville alle ting miste selve hjerteslaget.

Å, Gud, måtte vi aldri bli de samme som vi var, da vi nå kan se, vite, føle, ha og leve på grunn av det Kristi død har tilveiebrakt for oss! Måtte dette bli stunden i vårt liv da vi tar fram den avtalen du gjorde med oss, den som er skrevet med Jesu blod, og vi ser og erkjenner at da fant noe meget spesielt sted. Det var ikke bare hans livspust som ble blåst ut, eller hans menneskelige legeme som ble overgitt til døden. Tusener av mennesker har lidd fysisk død og pine. Det er ikke denne død han viser til. Den døden han snakker om, er ikke bare det at hans hjerte stoppet. Det var ikke det at han sluttet å puste og hans livskraft forlot ham. Det var ikke bare adskillelse – det var noe mer. Vi kjenner veende ved den jordiske død. Vi vet om den smerte det er å bli adskilt fra våre kjære og våre venner, fra det vi er opptatt med her på jorden. Men hans død var ikke bare adskillelse fra de kjære ting. Gud sa til Adam og Eva at den dagen de åt av frukten, måtte de dø. Ordet sier også at den som synder, skal dø. Guds øyne ser hver eneste en som har levd, og han ser om de kjenner Jesus eller ikke. Gud bryr seg til og med om ugudelige. Han rekker sine hender ut til mennesker som lever i synd. Gud sier at da vi var fiender, elsket han oss så høyt at han ga Kristus til å dø for oss, endog før vi kjente ham. Dette var ikke for å opprettholde det liv vi lever her på jorden. Vi må nok gå gjennom den jordiske død eller bli forvandlet på annen måte, slik at vi kan bli befridd fra dette dødelige. Den andre død som mennesket må møte, skaper frykt, redsel og pine i alle mennesker. Det var den døden Jesus led for oss. Da han hang der på korset, følte han nok all den fysiske pine som vi overhodet kan føle, og han delte vår smerte over å måtte forlate sine kjære, men det var ikke alt. Jesus led også de smerter som ikke en gang de ugudelige, de som er totalt atskilt fra Gud, har lidd, for de ugudelige har enda ikke følt den smerten det vil bringe med seg når det siste lille blaff av håp er borte, og de hører ordene: ”Gå bort til evig fordømmelse.” Mens de levde her på jorden, følte de aldri tyngden, håpløsheten og skrekken ved å merke at Gud snudde ryggen til dem. Jesus led slik den fortapte sjel må lide. Fra sitt hjertes dyp ropte han ut: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!” Smerten og gufset fra den evige fortapelse grep som iskalde fingre som ham, og Jesus led under Guds dom. Han var helt og holdent atskilt fra Gud i det øyeblikket. Å, Gud! Å, Gud! Jeg ønsker å bringe denne sannheten til menneskene. Tegn i dette øyeblikk et bilde for våre øyne, så vi kan se hva du har gjort. Åpenbar din kjærlighet for oss, den kjærligheten som var så stor at du ga din enbårne Sønn for våre synder og lot ham være vår stedfortreder. Ånden ba meg si deg at dine synder allerede er dømt. Det som skilte mennesket fra Gud, er revet ned. Du er fri. Hans kraft har satt deg i frihet. Du kan bli flyttet inn i total uskyld, inn i menneskets opprinnelige forhold til Gud, hvor du får være nær Gud og ha samfunn med ham. Jesu offer har den aller største betydning. Det kan en forstå av det faktum at englene i alle sine budskap pekte på dette offer. Jeg husker tydelig første gang Gabriel kom. Han forklarte for meg det 3. kapittel hos Sakarja. Han sa: ”Du har nok vært oppmerksom på Kristi offer sett fra jorden, dvs. fra menneskets synsvinkel. Kunne du nå ønske å se det som hendte fra Guds synspunkt?” Jeg fikk se Jesus, Guds lytefrie Lam, fullstendig uten synd. Som i et levende panorama så jeg ham komme fra Faderen til jorden. Gabriel sa: ”Se ham slik han er idet han vender tilbake til Faderen.” Jeg så Jesus fornedret. Hans prestedrakt var revet i stykker, tildekket av søle, skitnet til av denne verdens råttenskap. Han kom inn i Guds nærvær med bøyd hode. Mitt hjerte brast da jeg så det. Jeg så Jesus i et helt annet lys enn jeg noen gang tidligere hadde sett ham. Jeg så ham komme inn i himmelen fra mørket i helvetes avgrunn. Han bar hele verdens synd. Mens Jesus stod der med bøyd hode, og Gud vendte ryggen til ham, talte Gabriel, Herrens engel med høy røst og sa: ”Ta av ham de skitne klærne, bring dem til et sted hvor de aldri kan bli funnet igjen. Kle ham i nye kongelige klær, i yppersteprestlige klær.” Englene som stod foran ham, kledde ham i de nye klærne, og Gabriel sa: ”Ta kronen stod det budskapet som steg opp til Gud: ”Helliget Herren!” Regn alle som etterfølger meg, som hellige. Ta imot dem på grunn av det jeg har gjort! Der stod det – skrevet på tvers av kronen. Slik ble Jesus vår Konge og vår Yppersteprest! Jeg hadde lest Sakarja 3 mange ganger, men først da engelen minte meg på det, gikk det opp for meg at på gresk er navnet Josva det samme som Jesus. Jeg hadde aldri før sett sannheten om hvordan Jesus vendte tilbake til himmelen. Hele Sakarja 3 er gjengitt her, slik at du kan se profetien oppfylt nøyaktig slik Gud lot meg se det i det veldige synet: ”Deretter lot han meg se øverstepresten Josva, som stod for Herrens engel, mens Satan stod på hans høyre side og førte klagemål mot ham. Herren sa til Satan: ”Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mannen en brann, revet ut av ilden?” Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: ”Ta de skitne klærne av ham!” Til Josva sa han: ”Se, jeg tar bort din syndesskyld og vil kle deg i høytidsklær! Da sa jeg: ”Sett en ren turban på hans hode!” Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der. Så sa Herrens engel dette tilsagn til Josva: ”Så sier Herren, Allhærs Gud: Hvis du går på mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som gjør tjeneste her. Hør nå, Josva, øversteprest! Du og dine embetsbrødre, som sitter foran deg, dere er varselmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme. Ja, på den stein jeg har lagt foran Josva, på denne ene stein med sju øyne risser jeg den innskrift som skal stå, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. På en eneste dag vil jeg ta bort den skyld som hviler på dette landet. Den dagen, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintre og fikentre.” Deretter viste engelen til Jesaja 53, og han gjorde noe av innholdet så levende for meg at jeg aldri kommer til å glemme det. Han begynte med vers 3: ”Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver vår vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” Det er de skitne klærne han var kledd i. ”Han ble mishandlet, men bar det ydmykt, han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. De ga ham en grav blant ugudelige, blant rike menn da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det fantes ikke svik i hans munn.” I versene 10 og 11 står de ordene som kom rett fra Guds hjerte, og min bønn er at de må gripe deg på samme måte som de grep meg: ”Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.” Gud tok hans udødelige sjel og tillot at han fikk smake døden, ikke bare litt av den, men døden i stedet for alle mennesker. Hans evige sjel ble gitt som et soningsoffer for synd. Da Jesus bar denne smerte, da han ble såret, da hans sjel ble gitt som offer for synd, sier Bibelen: ”Se på ham nå, se, ved ham skapes en ny rase!” Han var i pine – hans sjel pintes. Vers 11 sier: ”Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes.” Siste del av vers 10 sier: ”Men fordi han ga sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha framgang.” Ved å gi sin sjel som et soningsoffer for synd, gjorde Jesus en evig forløsning mulig for alle, for hele verden! Ut av den fortaptes sjelepine spirte hans etterkommeres liv! ”. . .Han skal få etterkommere . . .” Han så sin kirke bli til, og i dag ser han etter det han sådde, sine etterkommere, sine forløste, frikjøpte og befridde som har vokst fram fra hans død. Når han ser ned på sine, sier han: ”Jeg kommer i hu min pine og sjelenød, men det jeg ser, tilfredsstiller og behager meg. Dere er familiemedlemmer, dere er forløste, dere er Guds barn. Dere tilhører en ny rase. Dere tilhører et himmelsk kongerike, en himmelsk rase, et kongelig presteskap!” Da Jesus døde, slo Gud ham med straff for hele verdens synder. I det øyeblikket gikk Jesus inn i en fryktelig skilsmisse fra Gud, og Gud vendte ham ryggen på grunn av synden. Guds store budbringer viste meg denne sannhet så sterkt og klart at jeg lå i sengen og gråt. Jeg kunne ikke hjelpe for det. Jeg gråt så sengen ristet ved å se den pris Jesus måtte betale ved sitt offer, og hva dette egentlig innebærer for oss. For de mange som ikke har vedkjent seg Jesus og som ikke vet at han allerede har smakt døden i deres sted og allerede er dømt i stedet for dem, kommer det en dag da de vil høre ordene: ”Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler” (Matt. 25, 41). Da vil de kjenne den samme smerte og pine som Jesus opplevde, men de hadde ikke behøvd det! Gud og himmelens hærskarer arbeider på heltid for å redde menn og kvinner fra denne skrekkelige dag. Si det høyt – eller lavt i ditt hjerte: ”Jesus, jeg takker deg for at du gikk i døden for meg! Takk for at du ødela alle de bevis på synd som kunne brukes mot meg. Takk for at du har fjernet mitt skyldbrev!” Så enkelt er det! Videre så jeg Jesus ligge der som et lam i døden. Deretter så jeg at det lille lammet tok til å reise seg, og mens det reiste seg opp, ble det til en veldig bukk med syv horn på hodet, og det hadde syv øyne. Engelen spurte meg: ”Vet du hva hornene står for?” Han forklarte for meg at hornene er et uttrykk for kraft, og at guddommen, himmelens fullkommenhet, de hellige ting alltid blir forbundet med tallet syv. ”Du har sett ham dø som et lam, men nå ser du ham reise seg som den store seierherre som er gitt all makt i himmel og på jord.” Gabriel viste meg så Matt. 28, 18 og 20 og sa: ”Se ham nå sammen med sine disipler og hør hva han sier: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord . . . Se, jeg er med dere alle dager . . .” Vår konge har all makt, og hans storhet har sitt sentrum i hans offer. Gabriel pekte på lammet som ble etterfulgt av væren (Joh. Åp. 5, 6). Deretter sa han: ”Du skal få se den ære som er gitt ham.” Han lot meg se engler så langt øyet rakk i alle retninger. De bøyde seg ned for ham og ropte ut at han var kongenes Konge og herrenes Herre, og at han skulle herske i all evighet. Ingen ting kan noensinne stoppe ham. Han er lammet som ble slaktet, men nå er han levende i all evighet. Halleluja! Deretter snakket engelen atter om Jesu legeme som ble forberedt av Gud til å ofres. Dette blir viktig når vi ser hensikten med dette syndfrie legemet. Fordi han var uten synd, kunne han bære andres synder. Han ble slått, ikke for sine synder, men for våre!

Daniel 9, 21-25 forteller oss at Daniel fikk anledning til å se dette:

”Ved tiden for kveldsofferet kom Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i synet, til meg og sa: ”Daniel, jeg er her for å hjelpe deg til å forstå Guds plan. Da du begynte å be, gikk det ut en befaling. Og jeg er her for å fortelle deg hva den går ut på, for du er høyt elsket av Gud. Lytt nå og prøv å forstå meningen med det synet du så. Herren har befalt at Jerusalem og dets innbyggere ennå skal straffes i 490 år. Da vil de endelig lære å avstå fra synd. Deres skyld vil ble renset bort. Da vil det evige rettferdsriket begynne og det aller helligste (i templet) vil bli gjeninnviet slik som profetene har sagt. Lytt nå! – Det vil gå 49+434 år (483 år) fra befalingen er gitt om å gjenoppbygge Jerusalem og til Den Salvede kommer. – På tross av farlige tider vil Jerusalems gater og murer bli oppbygd (Fra The Living Bible). Den Gabriel som var i mitt hjem og viste meg dette, var den samme som fortalte Daniel at det ville gå 483 år før Jesus kom for å gi seg selv som et offer for synd, ikke for sine synder, men for menneskenes. Gabriel fortalte Daniel når han kunne begynne å telle disse 483 årene, og alt dette stemmer. Han sa at når Kyros ga ordre om at Jerusalem skulle gjenoppbygges, begynte klokken å tikke. Gabriel sa at hans oppgave er å være med å sette Guds plan i verk. Han var den engelen hadde gitt i oppdrag å få starte denne byggingen. Videre sa han at han også var den engelen Sakarja nevner i kapittel 1, 12-17: ”Herrens engel tok da til ordet og sa: Herre, Allhærs Gud, hvor lenge vil du dryge med å vise miskunn mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært harm på i 70 år? Og Herren ga engelen som talte med meg, gode og trøstefulle ord til svar. Engelen som talte med meg sa: Rop ut disse ord: Så sier Herren Allhærs Gud: Jeg er nidkjær, jeg er full av brennende iver for Jerusalem og Sion, og stor er min harme mot de trygge hedningefolk, for mens Jeg bare var litt harm, gjorde de ulykken større. Derfor sier Herren: I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem. Der skal mitt hus bli bygd, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, og målesnor strekkes over Jerusalem. Rop ut på ny og si: Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal igjen ha medynk med Sion og velge ut Jerusalem enda en gang.” En annen gang fikk jeg se Jesus gå inn i himmelen med sitt blod, ikke iført urene klær som ved ofringen, men som presten med paktens blod. Jeg kunne se ham trede inn i det han tok blodet og stenket det på Guds hellige ting. Jeg hadde aldri forstått dette slik, men blodet måtte stenkes på alt for Gud i himmelen. (Hebr. 9, 19-28) Jesus gikk inn i himmelen med sitt blod og stenket det over alteret som et endelig offer, den endelige tildekking av synden. Vi leser i Hebreerne 10, 16-23: ”Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer. Men der det er tilgivelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss ditt inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. Når vi har så stor en prest over Guds hus, så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.” I dette sannhets panoramaet som Herren lot meg se, viste han meg boken flere ganger, fordi den var viktig. Gabriel sa at den boken Gud lot blodet bli stenket på, angikk menneskenes forhold til hverandre. Han gjorde meg oppmerksom på 2. Mos, kap 21-23. De andre lovene angikk menneskets forhold til Gud og omhandlet blant annet menneskets holdninger. Gud ga Moses pakten like før han gikk opp på fjellet for å få de 10 bud. Og han sa til Moses: ”Skriv det i en bok, og les det opp for Israels barn.” ”Da Moses kom og bar fram for folket alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde.” De ville gjerne adlyde loven, men det daglige livs gjøremål fikk deres gode intensjoner til å svinne hen. Folk er i dag akkurat likedan. De lar problemer og verdslige interesser fjerne hjerte og sinn fra Guds velsignelser. Så vokser skyldfølelsen, og de sier: ”Jeg vet at Gud har tilgitt meg de store gamle syndene jeg bar på, men så er det alle disse små tingene som plager meg, slikt som mine holdninger overfor familien og mennesker som jeg arbeider sammen med hver dag.” De sier: ”Jeg ønsker virkelig å leve for Gud, og hver dag overgir jeg meg i Guds omsorg, men disse små tingene plager meg. Jeg er redd for jeg klarer ikke å beseire dem.” Herren lot meg se Jesus, Ypperstepresten, stenke sitt blod over boken, slik at disse tingene er dekket. De er absolutt fullkommengjort i Jesus. Gud ser blodet, ikke våre mangler, og vi er akseptert. Jeg tror at mye av den lidelse og frustrasjon de troende plages av, kommer av at de ikke ser fullt ut hva Jesu legeme betyr. På grunn av Satans beskyldninger, og den daglige påminnelse om vår synd, våre feil og våre menneskelige svakheter, glemmer vi ofte hva Jesus har gjort. Vi er så opptatte av dette andre, at vi må bli minnet om at Gud i sin visdom har sørget for å få dette ut av verden på en annen måte. Når du deltar i nattverdfeiringen, minnes du Herrens død inntil han kommer. Han smakte den annen død. Han følte hele den smerte. Ordet sier at han bar alle våre synder på sitt legeme opp på treet. Han ber oss se på dette legemet. Se at Gud har lagt vår synd, all verdens synd på dette legeme. Hver eneste løgn, er synd mot oss selv og mot andre, mord, hor, all umoral, all uærlighet, all avgudsdyrkelse, alt fiendskap på grunn av hekseri og satanisme, ja, alt vi overhodet kan anklages for, ble lagt på ham. Han ble gjort til synd, han bar alt bunnfall fra milliarders råttenskap. Se ham som et bolverk mot Satans angrep. Gud sier: ”Se på ham, kjenn ham, for dersom du ikke gjør det, er du ofte svak og sykelig og faller for angrepene. Det fører til motløshet og din åndelige styrke tørker ut. Se ham, ikke som noe vakkert, men som et offer, med all råttenskapen lagt på seg, med hvert mord, hver løgn, all umoral, all ondskap som overhodet eksisterer, all urenhet i homoseksualiteten, alt ble lagt på ham! Og når du ser på ham, vil Gud at du skal se at på det legemet ble alt dette lagt, DIN synd, DIN svakhet, DINE feil, ja, ALT som du har vært bekymret over! Det er der, men det har ingen styrke. Det er bare som en skygge av synden. Lik aske. Når du ser dette, mister synden sitt grep på deg og sin makt til å skade deg. Dine synder er bare aske, fordi Guds flammende vrede og dom falt på det legeme. Med all vår synd lagt på ham, og med all Guds godhet utøst i oss, kan vi stå for Gud og vite at synden har mistet sin makt over oss. Så kan vi følge med mens Jesus, vår Yppersteprest, bærer blodet inn foran Gud for oss, og dekker, og ødelegger og fjerner totalt all vår synd. Dette var nøyaktig det som skjedde da han dekket oss med sitt blod. Det slettet ut alt som var i mot oss, slik at Guds plan med oss kunne fullføres. Den planen går ut på å føre oss tilbake til total uskyld og til et slikt samfunn med Gud som Adam og Eva nøt i hagen før synden kom inn. I Hebreerne 10, 5 taler Jesus om det arbeid Gud ga ham å gjøre, nemlig å bli ofret til soning for synden, og han sa: ” . . . et legeme gjorde du i stand til meg.” Litt lenger nede, i vers 20, sier han at vi kan nå komme inn i dette nære samfunnet gjennom hans jordiske legeme. Gabriel minnet meg om at tabernaklet måtte være nøyaktig slik Gud hadde befalt, og at ofringene måtte utføres nøyaktig i hver minste detalj, fordi de representerte Guds plan om forløsningen for hele menneskeheten. Det var et bilde på Jesus og hans offer. Han forklarte disse sannhetene for meg på en slik måte at Jesu offer ble enda mer betydningsfullt for meg. Det viktigste inne i tabernaklet var bronsealteret hvor ofringene fant sted. Offeret ble brent til aske, og asken ble så stenket på hver enkelt for at Gud skulle kunne kjennes ved dem. Israels barns synder ble lagt på offeret. Deretter ble offeret, som var blitt gjort til synd, brent i den fortærende ild. Når så Israels barn ble stenket med asken og blodet, kunne Gud si til dem: ”Dere har gitt meg syndene deres. Nå gir jeg dem tilbake til dere, slik at dere kan se at det bare er et tomt skall tilbake, asken av noe som har mistet sitt liv og sin kraft. De er blitt redusert til intet fordi dommens ild har rammet en stedfortreder, og syndene som ble lagt på stedfortrederens legeme er brent opp.” Gabriel begynte med Hebreerne 9, 13-14, da han snakket til meg om ofringene og meningen med dem: ”Riktignok er det slik at blodet og bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem er blitt urene. Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig ånd båret seg selv som et lyteløst offer for Gud.” Disse ofringene var virkekraftige i Israel og renset deres liv, slik at folk kunne si: ”Det er gjort. Mine synder som ble lagt der, er det bare aske igjen av. De skal ikke lenger herske over meg. De har mistet sin brodd og sin kraft.” Dersom de kunne oppnå frihet for et helt år ved å ofre dyr, hvor mye mer skal da Kristi blod og offer rense og fjerne synden for alltid fra våre sinn, vår samvittighet og våre følelser? Jesus fikk bokstavelig talt smake helvete i stedet for oss. Hans legeme ble rammet av Guds rettferdige dom. Når fienden anklager oss, kan vi si: ”De syndene som du prøver å skremme meg med, er ikke annet enn utbrent koks, og syndens makt er opphevet!” Glade kan vi si: ”Hans vrede er blitt vendt fra meg til Jesus, og da han ble dømt, ble mine synder dømt!” Se på Jesus, Ypperstepresten, som bærer sitt blod og trer inn i Guds tabernakel i himmelen hvor syndens regnskap finnes. Gabriel sa: ”Se ham når han stenker blodet på boken med lovene som er overtrådt, og på alteret med budene som vi ikke har overholdt. Det er som en tykk sky som for evig visker ut alt det som er skrevet i himmelen som en anklage mot deg. Når vi ser ham gjøre dette, ser vi ham bringe oss en ny pakt.” I Hebreerne 10, 16-17 står det: ”Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder og all deres urett vil jeg ikke minnes mer.” Han har forvandlet sinnet til aske. Han slettet ut skyldbrevet og ga oss en ny pakt. Vet du hvorfor han gjorde det? Det er fordi at han ønsker at vi skal komme til ham! Han leter ikke etter en årsak til å ødelegge oss, men til å frelse oss. Se ham som Guds lytefrie lam – forberedt fra jordens begynnelse. Se ham som den som bærer synden og kommer fram for Guds trone med istykkerrevne klær, slått av Gud, mens han stenker sitt blod i himmelen, stenker paktens blod, den pakt som nå er oppfylt. Alle de feiltrinn som det er mulig for menneskene å begå, er dekket med det blod som taler til Gud og sier: ”Det er fullbrakt!” I Israel ble synden erindret år etter år. Mennesket ble frikjent, men synden ble husket. Mitt hjerte ble så beveget da Gabriel talte til meg i en bydende tone og sa: ”Da Jesus kom, ble behovet for tilgivelse fjernet, for den minner Gud om den synden han allerede har tilgitt. Han har fullstendig fjernet fortegnelsen over all urenhet og skyld. Jesu blod taler og sier: ”Rettferdiggjort – gjeninnsatt i total uskyld på grunn av Kristus!” Vi har vendt tilbake til den stilling vi var i før synden kom inn i verden. I det gamle testamentet mottok en tilgivelse ved å tro på offeret. Men Gabriel sa at da Jesus kom, VAR han det offeret som fjernet all synd. ”På grunn av dette blir ingen i Guds øyne tilgitt mer. Etter at Jesus ofret seg selv, er ingen blitt tilgitt. Gud ønsker ikke at synden skal erindres mer slik den tidligere ble det år etter år. Han sier at den ALDRI mer skal kommes i hu!” Gabriel sa: ”Derfor finner du egentlig ikke noe budskap om tilgivelse i det nye testamentet. Det er ikke lenger noe behov for det. DET ER ALLEREDE GJORT!”

Kapittel 8

Gud taler om hellighetens vei som rekker helt ned til jorden. Gjennom nåden, den ufortjente gave fra Gud, kan mennesket nærme seg ham på denne veien. Jesus var og er den Guds hellighet som når ned til oss, og han skaffer oss denne veien, fordi han ER veien. Gud godtar oss fordi Jesus var hellig. Da er vi skjult i hans rettferdighet og GUD SER OSS AKKURAT SLIK HAN SER JESUS! Vi befinner oss på undersiden av forsoningens regnbue, og ser det hele fra menneskets synspunkt. Menneskene ser på vår synd, våre feil og våre svakheter fra undersiden, og anklagene kommer mot oss både fra andre mennesker og fra Satan. Gud vil at vi skal se våre medmennesker slik han ser dem. For å virkeliggjøre dette har han gitt oss sitt Ord, sin Ånd og sin enbårne Sønns, Jesu blod. Gud kan ikke tåle synd, og han tåler heller ikke ufullkommenhet. Når lammet ble ofret under loven, måtte ikke bare lammet være feilfritt, uten mangel og lyte, men presten som stod for ofringen, måtte også være lytefri for å kunne fungere som prest. Han måtte ikke ha en eneste flekk på kroppen sin. Gud er fullkommenhetens Gud! Gud ga Aron, ypperstepresten, strenge og nøyaktige påbud med hensyn til hvordan han skulle bære fram soningsofferet for Guds utvalgte familie, Israels barns synder. Gud lot meg få se den gammeltestamentlige presten gå inn med offeret for folkets synder, slik at de skulle være skjult under forsoningen for ett år om gangen. Tidligere hadde jeg tolket skriften slik at nå var presten rede til å gå inn bak forhenget, inn i det aller helligste, fordi han på forhånd hadde gjort alt det som var foreskrevet. Han hadde oppnådd fullkommenhet fordi han hadde fulgt alle Guds instrukser. Jeg hadde alltid trodd at det var tilstrekkelig forberedelse. Gud lot meg forstå at det ikke var en full forståelse av hva hensikten med ritualene var. Aron, ypperstepresten, og hans etterfølgere, kunne bare gå til et visst punkt i ofringene før de fullførte sine forberedelser til å kunne gå gjennom forhenget og inn i det aller helligste. Dette stedet i tabernaklets indre ble kalt så på grunn av dets hellighet. Arken med nådestolen ble oppbevart bak forhenget i det aller helligste. Gud sa: ”Jeg er selv til stede i skyen over nådestolen.” Den eneste person i hele verden som kunne kalles fullkommen rettferdig, forberedt og rede, måtte da være ypperstepresten. Gud lot meg få se denne scenen som et levende panorama. Jeg så Aron, ypperstepresten, komme inn. Han hadde med seg en ung okse, som måtte slaktes bare for at ypperstepresten skulle bli renset. Blodet fra denne kalven måtte stenkes på Aron og på alt som fantes i rommet. Men han kunne ikke gjøre det han skulle gjøre i det aller helligste før også noe annet hadde funnet sted. Gud hadde sagt at han skulle ta en håndfull røkelse som var blitt banket og knust til fint pulver. Dette var et bilde på hvordan Jesus ble pisket og plaget for vår skyld. Så tok Aron glødende kull direkte fra ilden. Han gikk inn i det aller helligste og la hurtig røkelsen på de glødende kullene. Øyeblikkelig steg en sky opp fra røkelsen og dekket nådestolen over Arken. Aron ble omgitt av røken som duftet søtt og steg opp til Guds velbehag. Når Gud nå så ned på Aron, så han ham gjennom skyen, som var et bilde på Jesus Kristus og hans lidelser. Bare på denne måten kunne Aron redde sitt eget liv. Arons liv ble reddet fra Guds vrede på grunn av et stedfortredende offer. Hans håp om å bli godtatt hvilte på det røkelsen stod for, nemlig Jesus. Aron var skjult i forsoningen fordi dommens ild traff stedfortrederen, og Israel fikk et nytt nådeår. Jesus, Guds syndfrie Sønn, gikk inn som yppersteprest for å gjøre soning for verdens synder, men han hadde ikke noe forsonende dekke over seg selv. Han var tomhendt! Han hadde ikke noe å skjule seg under. Guds vrede ble overført fra mennesket til ham, og Guds dom falt på Jesus! En sky steg opp fra den brennende røkelsen som var Jesus. Den spredte seg utover hele jorden. Den gikk bakover i menneskets historie helt til begynnelsen. Den gikk framover fra Golgata til den store dag da han kommer igjen! Mens den spredte seg gjennom tid og rom, dekket den alle mennesker til alle tider, dem som satte sin lit til den evige forsoning i Guds offer, Jesus. Etter at jeg hadde sett dette vidunderlige panorama, sa Gabriel at hvis jeg ville, kunne jeg lese om dette i 3. Mosebok 16, 6 og 11-12. Så sa han at jeg også kunne lese om hva som skjedde med folket etter at Aron hadde båret fram offeret. Blodet av den ene geita (også et bilde på Jesus), som var ofret for folkets synder, skulle bringes inn bak forhenget, inn i det aller helligste, og stenkes oppå og foran soningslokket. Det var for alle folkets synder, de budene de hadde overtrådt, og som lå i Paktens Ark. Etter at soningsritualet var til ende, ble den levende geita brakt inn. Aron la begge hendene på hodet til geita og bekjente folkets synder. Deretter sendte han geita som alle syndene nå var lagt på, ut i ørkenen hvor ingen bodde. Dette var ”syndebukken”. Den fjernet alle syndene. Etter at Gud først hadde skjult alle syndene til folket, slik at han kunne akseptere dem, fjernet han på denne måten alle bevis på synd. Gud vil at vi skal vite at når han skjuler vår synd, vil han ikke la noe ligge igjen og råtne eller ulme. Han dekker oss først slik at han kan godta oss, deretter fjerner han all synden og bringer den til et sted hvor ingen kan finne den igjen. Våre synder er ikke bare sonet, men de er fjernet så langt bort som øst er fra vest. På grunn av Jesu offer, som er soningen for våre synder, kan Gud se ned på oss og på alt det som skjer i et normalt liv, og våre synder er skjult for ham. Slik er det mulig for ham å godta oss i det aller helligste, der han er nærværende i skyen over nådestolen. Da jeg fikk se dette panorama over hvordan vi er dekket, brakte Gabriel meg dette budskapet fra Guds hjerte. Han sa at som kristne kan vi være fullstendig rolige i den herlige vissheten om at han på en utmerket måte tar vare på alt i sitt kongerike. Troende skal ikke føle seg nedtynget når bare de forstår sin stilling i Gud. Han fortalte meg at når Gud ser ned på oss og vår tro på Jesus og hans offer, ser han oss nøyaktig lik Jesus! Vi er godtatt på grunn av blodet og innsvøpt i hans kjærlighet. Han viste til Efeserne 1, 4-5, og sa at det var Guds vilje at mennesket skulle være hellig og lytefritt i hans øyne. ”I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. ”I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forutbestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus …” (Ef. 1, 4-5). Halleluja! Gud har gitt oss sitt Ord og sin Hellige Ånd fordi han vil at verden skal se oss på samme måte som han gjør, det vil si lik Jesus! Det står skrevet i Titus 2, 11: ”For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker.” Alle mennesker har ikke tatt imot frelsen, men den er gjort ferdig for alle. ”Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er” (Titus 2, 12). Gabriel minte meg om at siden vi nå er rettferdiggjort, har Gud allerede godtatt oss. Disse andre tingene som vi prøver å oppnå og vår åndelige vekst, er ikke for at Gud skal kunne godta oss, men for at mennesker skal kunne se ham i oss. ”Alt dette er godt og gagnlig for menneskene” (Titus 3, 8). De trenger å se Kristus i oss, akkurat slik som Gud gjør det. Slik formidler vi Kristi skjønnhet til andre! Han ga meg henvisning til Kolosserne 1, 21-22. I de korte versene har Gud åpenbart det samme som diagrammet over forsoningen viser. ”Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av deres onde gjerninger. Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville han stille dere fram for seg.” Se tilbake på diagrammet over forsoningen – fra Guds synsvinkel. Så setter Gud opp betingelsene for at det skal være slik SETT MED HANS ØYNE. Kolosserne 1, 23. ”Dere må bare bli stående i troen (under forsoningens dekke), grunnfestet og faste, uten å la dere rokke i det håp som evangeliet gir …” ”Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den første blant søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet” (Rom. 8, 29-30). Han sier at han vil la himmelens atmosfære skinne ned på oss, og derved gi oss en liten forsmak av hvordan det er der. Derfor er troende mennesker glade. Herren har bokstavelig talt gitt oss en smaksprøve. Den lar oss ane hva han har gjort ferdig for oss. Han har lovet oss sin herlighet! ”Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss” (Rom. 8, 33-37). På grunn av sin store kjærlighet verken kan eller vil Gud fordømme oss. Jesus sa med sine egne ord i Joh. 3, 16-17: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” Mange mennesker tror at Jesus kom for å fordømme dem, men sannheten er at ”Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårnde Sønns navn” (Joh. 3, 18). Gud sier i dette skriftord at denne verden hadde gått seg vill og trengte en vei ut. Formålet hans med å sende Jesus, var å lage en vei som vi kunne gå på for å komme tilbake til Guds nærhet og bort fra fordømmelsens skygge. Mektige engler fra himmelen omgir oss for å ta seg av oss og bære oss så vi ikke snubler og glir (Se salme 91, 11-12). Gud har ikke frelst oss for å fordømme oss, men for å gi oss liv. Han ønsker på ny å sette oss inn i fellesskap og forening med seg selv. Det er Guds plan! Halleluja! Fordi vi er hans, flyter forsoningens blod og renser oss uavbrutt. Vi renses ikke ved bare å bekjenne med ord, for våre lepper kan si ord som vi ikke mener. Vår sanne bekjennelse kommer fra hjertet når våre dypeste begjær er å behage ham. Gud elsker oss så høyt at han vil vi skal vite at vi ikke behøver å stå som nåler foran ham, plaget av frykt for å falle i tanker, ord og gjerninger. Når små ting forstyrrer vår oppmerksomhet, når vi fyker litt opp i sinne eller vi forholder oss galt til et eller annet, og vi så glemmer å be Gud om tilgivelse for dette, da ser han til vårt hjerte og på våre intensjoner. Vi er rettferdiggjorte under den nye pakt på grunn av det Jesus gjorde for oss da han døde på korset. Hans dyrebare blod fortsetter å rense oss så lenge vi ønsker å forbli under det forsoningsdekke som Gud har sørget for. Han rettleder oss med sin Hellige Ånd, som alltid er til stede for å bevare oss under forsoningens dekke. I denne tiden – før trompeten kaller oss til å stige opp herfra – er forsoningens budskap det viktigste. Det er i pakt med den frelsesplan Gud la før han skapte jorden. Han vil at dagens mennesker alle skal forstå at de er skjult under forsoningen. Synderne trenger å få vite hva Gud har bestemt for dem for å gjøre det mulig for dem å komme til ham og ha fred med ham. Selv om du fornekter ham og ikke vil ta imot ham, kan ikke noe skille deg fra hans kjærlighet. Han elsker endog den mest ugudelige, men han sier også i 2. Mos 34, 7 at selv om hans barmhjertighet og hans miskunn strekker seg over generasjon etter generasjon, vil ikke det kunne frikjenne den skyldige. Det alene kan tro på hans offer gjøre. Han elsker syndere som er langt borte fra ham, og de kjenner nok varmen fra denne hans kjærlighet. Men dette alene gir dem ingen billett til himmelen. Det betyr at Gud elsker deg og gir deg muligheten ti å velge ham, men det eneste som kan fjerne din skyld er å ta imot det Jesus har gjort for deg. Vi trenger også å huske på at Gud ikke bare er en kjærlig Gud, men han er også vredens Gud. Noen ganger leter mennesker etter tillatelse og unnskyldning for å synde, fordi de egentlig ikke ønsker å avstå fra synden. Likevel vil de gjerne ha forsoningens dekke, og så prøver de selv å ”trekke” det over seg. Gud vil at alle skal vite at selv om han har sørget for en trygg plass, er det dog en grense for hvor langt dette dekket når! Det som skaper de største vanskelighetene for de troende, er ikke deres synd mot Gud, men deres holdninger og feil overfor andre mennesker i det daglige liv. ”Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet kommer de onde tankene . . .”(Markus 7, 20-21). En feil som vi holder fast ved, blir til synd, som er opprør mot Gud, den dekkes ikke av blodet. En feil som en gir slipp på, blir til lydighet mot det Gud ønsker, den dekkes av blodet. ”…Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighet som fører til rettferdighet” (Rom 6, 16). Moses og Aron levde i leiren sammen med Israels barn. Fra det jordiske plan så de ondskap og synd i leiren, men fra Guds synsvinkel – som er fra oversiden av forsoningens dekke – så han deres lydighet i stedet for deres synder. ”Det er ingen ondskap å se i Jakob, ingen ulykke i Israel . . .” (4 Mos. 23, 21). Gud sa til Bileam at han hadde betraktet Israel fra menneskets synsvinkel, men nå ville han at han skulle se dem slik Gud så dem. I 4. Mosebok 24 sier Bileam at han så noe helt annet nå når hans øyne var blitt åpnet og han kunne se på samme måte som Gud. ”Så sier Bileam, Beos sønn: Så sier mannen med de lykte øyne, han som hører ord fra Gud og får syner fra den Allmektige, hensunken, med klarsynte øyne: Jakob, hvor fagre teltene dine er, hvor fine dine boliger, Israel. De er som vide daler, som hager langs en elv, lik aloe-trær som Herren har plantet, lik sedrer som vokser ved vann.” Gud har ikke skapt et stort overrislingssystem slik at han kan åpne demningene og ”vanne” alt på en gang. I kjærlighet tar han seg av hvert individ. Han ønsker at vi skal vokse oss sterke og sunne i ham. Da Herren talte om dette, sa jeg: ”Gud, hva da med Israel? Når du skjulte dem så vakkert under forsoningen, hvorfor ble de da straffet om og om igjen mellom disse ofringene?” Gud forklarte at opprør og avgudsdyrkelse er de to ting som fjerner mennesket fra forsoningen. Det er ikke Gud som fjerner dekket, og det betyr ikke at han stiger ned og ser under det, men det er mennesket selv som fjerner seg. Når du leser om Israel, vil du se at hver gang Gud måtte straffe og slå dem, var det på grunn av opprør og avgudsdyrkelse. Når noen setter sin lit til et eller annet utenom det Jesus har gjort, velger de frivilllig å være utenfor forsoningens dekke. Dersom de bestemmer seg for det, står de avkledt innfor Guds åsyn, og han ser deres synder, deres feil og deres nederlag. Våre synder ble vasket bort av Lammets blod, og den eneste måten Gud ser på oss, er gjennom Jesus rensende blod. Da ser han:

Hellighet i stedet for synd.
Ulastelighet i stedet for mangler.
Fullkommenhet i stedet for nederlag.

Vi KOMMER INN UNDER forsoningen når vi angrer våre synder. Vi FORBLIR UNDER forsoningen når vi ønsker å behage Gud og av hjertet er lydige mot ham i våre tanker og med våre hensikter. Vi FJERNER OSS FRA forsoningen ved opprør og avgudsdyrkelse. ”JEG OG MIN ÆTT, VI VIL TJENE HERREN!” (Josva 24, 15).

Kapittel 9

ADVARSEL! ”Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det. Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelse, mine kjære!” (1. Kor. 10, 12-14). Kan du se hvordan Guds forsoningsdekke virker? Han overser og godtar ikke synden, men han vil at menneskene skal få høre den Gode Nyhet, slik at de kan søke og finne den kraft som kan løfte dem ut av disse syndene. Bare de som trosser ham og går sin egen vei, befinner seg på tynn is fordi de ikke har tatt hensyn til hans varselskilt. Gud leter ikke etter grunner til å fordømme deg, derfor har han satt opp disse varselskiltene. Hans hjertes rop er: ”Jeg vil så gjerne frelse deg, jeg vil at du skal ha liv og det i overflod!”

ADVARSEL! I Guds ord finnes det noen uforanderlige anvisninger hvor Gud åpenbarer sin plan, om hvordan han godkjenner sitt folk og dekker dem. Han stryker ikke ut sine advarsler og sitt kall til sitt folk om å vandre med ham og å leve for ham. De advarslene han har gitt står alle like fast, men han vil at de skal settes inn i sitt rette perspektiv. Han vil at de som elsker ham og ønsker å leve for ham, skal vite hvor trygge de er. Han vil imidlertid også at menneskene skal vite at den stien de vandrer på, kan lede dem ut i virkelige vanskeligheter dersom de ikke tar ham alvorlig. Det faktum at byen har et fengsel, gjør ikke lovlydige mennesker bekymret. De kan enda vandre rett bort til en politibetjent, se ham inn i øynene, ta ham i hånden og hilse vennlig på ham. De behøver ikke bekymre seg, for de adlyder loven. På nøyaktig samme måte ønsker Gud at du skal kjenne det overfor ham.

ADVARSEL! Vær på vakt når de åndelige ting ikke lenger er så viktige! Det er mange, mange troende som befinner seg på sløvhetens vei. For sløvheten er ingen ting betydningsfullt. Det er en søvnig likegyldighet overfor Gud, en mangel på åndelig energi, dovenskap. Det er sløvheten som taler ut fra vårt indre vesen når vi sier: ”Det er enklere å bli hjemme. Det er så vanskelig å opparbeide begeistring og iver for det som hører Gud til. Jeg har noen andre ting jeg har lyst til å gjøre, så jeg vil ikke gå på møte i kirken i dag!” Guds botemiddel: ”La oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg” (Hebr. 10, 25). Husk – dersom du føler deg vissen og kald innvendig og det føles som en tung byrde bare å tenke: ”Nå står jeg foran en ny helg – og jeg er nødt til å gå i kirken. For et ork det er!” VÆR PÅ VAKT! FARE! TYNN IS!

ADVARSEL! VANTRO! Gud vil at vi skal ha en levende fornemmelse av hva han gjør. Han vil at vi skal tro på det overnaturlige, for han er det overnaturliges Gud. Dersom du i ditt hjerte inntar en reservert holdning, vær på vakt! ”Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud” (Hebr. 2, 12). Du har kanskje virkelig vært interessert i kirken og i å arbeide for Gud, men i tankene dine har en skeptisk ånd sneket seg inn. Du er reservert og er fylt av tvil og vantro. Begge deler er Guds fiender. Sier du at du tror på det overnaturlige og gir en grunn for å tro og ni grunner for ikke å tro, da er dine ord hule og tomme. Advarselen sier at du egentlig ikke tror på det overnaturlige, og at du i ditt sinn setter spørsmålstegn ved Guds handlemåte, uten at du er klar over det selv. Det er lett å plassere seg litt på avstand som en reservert tilskuer og si: ”Jeg kan ikke engasjere meg for mye. Jeg er mer eller mindre nøytral.” Det finnes bare ikke noen nøytral plass. Enten trekker du den ene eller den andre veien. Vi trenger å bli lik Peter og Paulus og noen av de andre disiplene som fulgte Jesus og var villig til å gi Gud hele sitt liv! Det gleder meg å kunne si at jeg tror ikke det har vært noen tid i verdenshistorien da Guds folk viet sine liv til hans gjerninger slik som nå.

ADVARSEL! ”Den frafalne får igjen for sin ferd!” (Ordspråkene 14, 14). Når du begynner å falle fra, lenge før du har fjernet deg helt fra Gud, er du bare opptatt av det som angår deg selv, ikke av det som angår Gud. Dette er et advarende tegn.

ADVARSEL! ”Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?” (Romerne 6, 1). Guds nåde er et vidunderlig skjulested, men den gir ingen tillatelse til å synde. Guds nåde er noe vi ikke har fortjent, noe vi ikke kan kjøpe. En person som tror han kan gjøre hva han vil, gjør opprør mot Gud og befinner seg på tynn is!

ADVARSEL! ”Som hans medarbeider formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde” (2. Kor. 6, 1). Guds nåde er en gave, og den skulle vi ikke ta imot forgjeves. Paulus sier dette i forbindelse med hva Gud gjorde for å bringe forsoningens dekke til oss, og han gir denne advarselen: ”Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. Som hans medarbeidere formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.” Gud gjorde dette for oss og hans ord gir oss en herlig visshet. Men han advarer oss mot å kaste vrak på det til fordel for verdslige fornøyelser. ”For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!” Så forteller han oss hvordan vi unngår å kaste vrak på Guds tilbud: ”Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet. I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere.” (2. Kor. 5, 21 og 6, 1-4). Tenk deg at du nettopp har kjøpt en ny oppvaskmaskin til hjemmet ditt. Du fryder deg ved tanken på hva dette vil bety for ditt hjem og over alle timene du vil bli spart for når det gjelder kjøkkenarbeid. Så leser du rettledningen om hvordan du best skal utnytte den. Du oppdager et lite skilt der det står: ”Advarsel! For riktig og mest effektivt bruk gjør sånn og sånn!” Hva ville skje dersom du plutselig tenkte: ”Jeg kan ikke ha denne maskinen i hjemmet mitt! Det er ikke sikkert at den virker slik den skal.” Et lite øyeblikk så du ikke lenger alle fordelene, men festet blikket på det lille varselskiltet. I tanken ble dette forstørret og overskygget fullstendig alle fordelene. På samme måte er det med Guds løfter for den som er åpen for det Gud har gjort og vil gjøre. Vi kjenner Guds løfter og hans velsignelser, og utstyret er førsteklasses. Vi gleder oss over Guds godhet og over at hans løfter vitner om at han bryr seg om oss. Han har aldri sviktet eller brutt et eneste ord i sine løfter. Hans garantier er uten grenser. Likevel finnes det et varselskilt, og det er satt der for å hjelpe deg. Et rødt lys blinker ved jernbaneovergangen når toget kommer, for å forhindre at vi blir drept! En brannbil har sirenen på for å varsle oss om at den kommer! En ambulanse eller en politibil bruker blinklys når det er fare på ferde, og ulet fra sirenene advarer oss slik at vi kan svinge ut og ikke være i veien. Feberen forteller oss om sykdom eller infeksjon. Alle disse signalene er gode, og det er også Guds varselskilt. De bevarer oss like effektivt fra å bli drept åndelig, som det røde blinklyset ved jernbaneovergangen bevarer oss fra å bli drept fysisk. Gud elsker oss så høyt at han har satt opp varselskilt langs hele livets vei – for å bevare oss!

Kapittel 10

”Da skal Gud gi ENHVER den ros han har fortjent.” Apostelen Paulus sa at dagen skulle åpenbare dette. Alt det vakre som Gud har skrevet ned om deg, skal bli kjent på den herlige dagen. Gud gjør ikke noe som ikke er viktig, så tenk på hva det vil bety for ham når du står foran ham og han tar hånden din, ser deg inn i øynene og sier: ”Takk! Takk! for alt du gjorde for meg!” Alle kristne kommer til å få høre disse ordene: ”Takk! Du gjorde en god jobb.” Min menneskelige forstand kunne ikke skjønne hvordan Gud noen gang skulle kunne si takk til meg. Jeg skal aldri glemme hvor overveldet jeg var da engelen fortalte meg om denne herlige dagen. Å forstå og fatte at Gud i sin kjærlighet noen gang skulle komme til å si: ”Takk, Roland Buck,” det gikk over min forstand og fatteevne. Jeg ba engelen forklare meg hva det mentes med ”det som er skjult i mørket” og ”det som mennesker har hatt i sinne”. Han svarte: ”Gud vil la sitt lys skinne inn i hver krok i hjertene til dem som har tjent ham fordi de elsket ham og ikke ventet seg noen takk. Og for de tingene vil de få høre Gud si: ”Takk!” Dette ordet fra 1. Kor. 4, 5 sikter ikke til de onde gjerningene. Engelen holdt fram at det sikter til de gode, men skjulte ting i ditt liv – ting som ingen visste om. Gud kommer til å fortelle deg om gode gjerninger som du ikke en gang vet om selv. Han kjenner alle dine tanker, og endog de gode tankene er verd hans ros! Jeg vet ikke når Jesus kommer igjen. Jeg skulle ønske englene hadde gitt meg noen hentydninger, men det gjorde de ikke. Hendelser som peker fram mot hans komme skjer imidlertid hurtig, og englene arbeider med å fjerne alle hindringer. Mennesker blir ført av sted og berørt av Gud mer enn jeg noen gang tidligere har vært vitne til. Mange flere kommer til å bli frelst og omvendt til Gud når de får se oss gjøre Guds gjerninger ved å ta oss av deres behov, enn om vi maser på dem om frelsen. Menneskene er åndelige hungrige. De ser etter noen som kan være et levende ord ”skrevet” rett foran dem. Det er noe alle kan gjøre, ikke bare noen få ekstra dyktige mennesker. Vi kan alle utstråle Guds kjærlighet til vår neste. Når du vet at Gud en dag vil si ”takk” til deg, får du da ikke lyst til å gå til noen som er i nød og hjelpe dem? I de budskapene som englene kom med, la Gud stor vekt på familieforholdene. Du har kanskje noen medlemmer i din familie som du ikke har snakket med på lenge. Hvorfor ikke ringe til dem og si: ”Jeg er så glad! Jeg tror at vår familiesirkel i himmelen skal forbli ubrutt, for Gud arbeider for å få hele familiene hjem til seg!” Noen ganger synes det som om de som tilhører vår egen familie er de det er vanskeligst å snakke med, men det er blant dem det er lettest å vise Jesu kjærlighet. Det denne verden trenger, er Jesus! – Om så bare et glimt av ham og det er gjennom oss de kan se ham! Det siste engelen sa angående dette var at når vi tar oss av andre i Jesu sted, vil alt det vi dypest sett lengter og higer etter i dette livet, bli oppfylt. I kapittel 58 hos Jesaja kan vi finne hva Gud er interessert i. Der står det skrevet akkurat slik som engelen fortalte meg. ”Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, fine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: ”Her er jeg!” Når du tar bort hvert tyngende åk, når du holder opp med å peke fingrer og tale ondskapsfullt om andre, når du deler ditt brød med den som sulter, og metter den som lider nød, da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag. Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter” (Jesaja 58, 6-11). Samtidig som du utstråler Jesus ved å gjøre kjærlighetsgjerninger, så la frelsens budskap boble ut fra deg som fra ”en vannrik hage”, ja, som fra ”et kildevell der vannet aldri svikter”. Det var det Jesus gjorde. Han glemte aldri menneskenes åndelige behov. Det kan heller ikke vi. Begge deler er livsviktige. Når vi gir menneskene vår kjærlighet og vår omsorg, er det slike gjerninger som Gud skriver ned i de himmelske arkiver, og som han på den store dagen vil takke hver enkelt av oss for. Det er nesten mer enn vår begrensede forstand kan fatte og forstå at på denne store dagen vil Gud hilse oss med et stort velkommen og si: ”Det er bra, du gode og tro tjener. – Takk, takk!”

Kapittel 11:

PS! Alle navnene Gabriel ga meg på forhånd, ble identifisert den tiden jeg var på Filippinene.

Kapittel 12:

Kapittel 13:

Kapittel 14

Kapittel 15

Kapittel 16

Ære være Gud!