Randi Kaardal er over 90 �r n�, og har opplevd Guds omsorg gjennom et langt liv. Hennes budskap i dag er enkelt: "S�k Gud til hans tid er inne, da vil du oppleve svar som holder hele livet."
En gang mannen min og s�nnen min var av g�rde for � hente et lass
med grus som vi skulle bruke p� veien, tenkte jeg at jeg skulle male
resten av en vegg som var p�begynt. Som tenkt s� gjort. Jeg tok
malingsspannet med meg og satte opp stigen. Jeg visste ikke hvordan
stigen skulle st�, og satte den alt for skr�tt opp mot veggen. Da
jeg klatret opp for � begynne malerarbeidet, gled stigen ned og jeg
braste rett i bakken.
Jeg fikk store bruddskader i begge hendene, hjernerystelse, skadet
nakken, og fikk i tillegg malingsspannet over ansiktet. P� tross av
dette klarte jeg � reise meg og g� et stykke inn mot pensjonatet.
Men da jeg kom dit, falt jeg ned ved veggen. Da h�rte jeg plutselig
slik vidunderlig musikk.
Jeg kan ikke si helt sikkert at musikken jeg h�rte var himmelsk,
men det var slik en vidunderlig musikk som jeg aldri f�r eller
senere har h�rt maken til. Dette varte en stund, men s� kom jeg
til bevissthet igjen. Jeg klarte � reise meg igjen og g� ned p�
andre siden av pensjonatet og sette meg inntil muren.
Da kom min mann og min s�nn med sandlasset. Da sa s�nnen min:
"Der sitter mor, d�d!"
De bar meg inn og tilkalte en sykebil som
kj�rte meg til Voss sykehus, der jeg fikk behandling for skadene.
Det ble et langt sykehusopphold. Mens jeg l� p� sykehuset var jeg
delvis bevisstl�s noen ganger. En natt jeg v�knet, s� jeg et syn.
Jeg opplevde at jeg stod p� en rund plattform og s� ned p� to veier.
En vei gikk til h�yre og en vei gikk til venstre. P� den h�yre veien
gikk det mange mennesker. Jeg kunne h�re lyden av stegene, men
de kunne ikke hatt sko p� seg, for stegene laget bare en svak,
tassende lyd. Det var en stadig str�m av mennesker som gikk stille
og rolig, og til slutt n�dde de en port.
Denne porten var buet, og den var bekledd med roser. For noen
vidunderlige roser! Jeg har aldri sett vakrere blomstrer, og jeg
kjente duften av dem! Menneskene forsvant s� inn i et lys, et
intenst. Lyset syntes � dra dem til seg.
P� veien til venstre for meg gikk det ogs� en str�m av mennesker.
De hadde m�rke kl�r, og forsvant inn i m�rket.
Denne opplevelsen glemmer jeg aldri!
Den h�yre porten var slik at jeg ikke har ord som kan beskrive den!
Det var nydelige roser, en vidunderlig duft, og s� mye blomster!
Og et slikt lys! Dette lyset dro menneskene til seg! Da tenkte jeg:
- dette har Jesus vist meg, for at jeg skkal f� lov til � velge
hvilken vei jeg skal g�. Dette st�r like levende for meg i dag
som det gjorde den dagen jeg s� det. Selv om det er lenge siden,
n�rmere 40 �r, har jeg aldri glemt dette synet. Det minner meg
om at jeg stadig m� v�re v�ken, at vi alle m� v�ke og be! Jeg hadde
en mor som ba for sine, n� ser jeg at hun ikke har bedt forgjeves.