Thomas Welch beskriver i sin bok "Oregons Amazing Miracle" om en usedvanlig opplevelse :
Han så en enorm ildsjø, det var et fryktelig syn.

Det skjedde mens han arbeidet som hjelpeingeniør for Bridal Veil Lumber Company, som lå 30 mil øst for Portland Oregon i USA.
Han måtte ta seg over en bro femti fot over vannet på en dam hvor sagbruket var lokalisert. Han tok seg fram på en trebukk (trestle) for å ordne med noe tømmer som hadde lagt seg inntil damkanten, og som ikke beveget seg med transporten. Plutselig falt jeg av bukken og ble liggende mellom tømmeret i dammen, som var ti fot dyp. En ingeniør som satt i førersetet på sitt lokomotiv og losset tømmerstokker inn i dammen, så meg falle. Jeg landet med hodet på den første stokken 30 fot nede og tumlet så fra en tømmerstokk til en annen, inntil jeg falt i vannet og forsvant fra hans synsvidde.

Det var 70 mann som arbeidet i og rundt sagbruket den dagen.
Alle som var der, ble utkommandert til å lete etter min kropp, ifølge vitnesbyrdet til disse mennene.
Leteaksjonen varte i ca 1 time før at jeg til slutt ble funnet av M.J.H. Gunderson, som har skrevet sin egen forklaring om dette for å stadfeste hva som hadde skjedd. Jeg var død fra det som hadde med denne verden å gjøre. Men jeg var i live i en annen verden. Det var ikke bortkastet tid. Jeg lærte mere i denne timen ute av kroppen, enn jeg kunne ha lært mens jeg var i kroppen.

Alt jeg kunne huske var at jeg falt av bukken. Lokomotivføreren så meg falle hele veien ned i vannet.
Det neste som jeg visste, var at jeg sto nær en kystlinje av en stor ildsjø.
Det var den som Bibelen forteller om i Åpenbaringen 21:8:
"Sjøen som brenner med ild og svovel,
den som er den annen død."

Dette er det forferdeligste syn noen noensinne kunne se.
Jeg husker det klarere enn noen annen ting som noensinne har hendt meg i min livstid, hver detalj og hvert øyeblikk, hva jeg så, og hva som skjedde i løpet av den timen, da jeg var borte fra denne verden. Jeg sto på avstand fra denne brennende, turbulente, rullende masse av blå ild. Så langt som mine øyne kunne se, var det akkurat det samme. En innsjø av ild og svovel.

Der var ingen i den. Og jeg var ikke i den.
Jeg så andre mennesker som jeg kjente og som hadde dødd da jeg var 13 år.
En var en gutt som jeg hadde gått på skole sammen med, og som døde av kreft i kjeven, som hadde startet med en infeksjon i tennene da han var en ung. Han var to år yngre enn meg.
Vi kjente hverandre igjen, selv om vi ikke snakket sammen.
De så også ut til å være forvirret og i dype tanker, som om de ikke kunne tro hva de så. Deres uttrykk var uforstående og forvirret. Scenen var så forferdelig, at ord ikke kan beskrive den. Der er ingen annen måte å beskrive det på enn at vi var vitne til den endelige dommen. Der er det ingen mulighet til å rømme, ingen vei ut. Du prøver ikke en gang å se etter en. Dette er fengsel som ingen kan rømme fra uten ved overnaturlig hjelp. Jeg sa til meg selv med hørbar stemme: "Hvis jeg hadde visst om dette, ville jeg ha gjort hva som helst for å hindre at jeg kom hit. Men jeg visste det ikke. Mens disse tankene raste rundt i hodet mitt, så jeg en annen mann komme til syne for. Jeg visste øyeblikkelig hvem Han var. Han hadde et sterkt, mildt, medlidende ansikt, beroligende og uredd, Mesteren over alle ting. Det var Jesus selv. Et stort håp tok tak i meg og jeg visste at svaret på mitt problem var denne store vidunderlige Personen, som beveget seg sammen med meg i dette fengslet for fortapte, forvirrede, dødsdømte sjeler. Jeg gjorde ingen ting for å tiltrekke Hans oppmerksomhet.

Jeg sa igjen til meg selv :" Hvis Han bare ville se i min retning og se meg, så kunne Han redde meg fra dette stedet, for Han vet hva som kunne gjøres." Han passerte, og det så ut som at Han ikke skulle se på meg, men rett før Han var ute av syne, vendte Han hodet og så direkte på meg. Det var alt som trengtes. Hans blikk var nok. På sekunder var jeg tilbake i min kropp igjen. Det var som å komme gjennom døren på et hus. Jeg kunne høre folket som bad i minuttene før jeg kunne åpne øynene eller si noe. Jeg kunne høre og forstå hva som foregikk. Så plutselig kom det liv i kroppen og jeg åpnet øynene og talte til dem. Det er lett å snakke om og beskrive noe du har sett. Jeg vet at der er en "ildsjø", for jeg har sett den. Jeg vet at Jesus Kristus er i live til evig tid, for jeg har sett Ham. Bibelen stadfester i Åpenbaringen 1:9-11: "Jeg, Johannes............ På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun, den sa: "Jeg er Alfa og Omega. Den Første og Den Siste" og: " Det du ser, skriv det ned i en bok..." Blant de mange ting som Johannes så var dommen, og han beskrev den i Åpenbaringen 20 som han så den. I vers 10 sier han: "Og djevelen som forførte dem ble kastet i "ildsjøen.....
" Igjen i Åpenbaringen 21:8 sier Johannes at han så :
"Sjøen som brenner med ild og svovel..."
Dette var sjøen som jeg så, og en ting er jeg sikker på, at "ved tidens ende", ved dommen, vil alt urent i universet endelig bli kastet i denne sjøen og bli ødelagt for alltid. Jeg takker Gud for mennesker som kan be.

Det var Fru Brocke som jeg hørte be for meg.
Hun sa: "Å Gud, ikke ta Tom; han er ikke frelst."
Nærværende åpnet jeg mine øyne og sa til dem, "Hva skjedde?"
Jeg hadde ikke mistet noen tid; Jeg hadde vært et annet sted, og nå var jeg tilbake. Snart etter kom en ambulanse og jeg ble brakt til sykehuset. Jeg kom dit like før klokken seks om kvelden, ble tatt inn til en kirurg og hodehuden ble sydd sammen med mange sting. Jeg var under intensivt oppsyn. Det var virkelig ikke mye legene kunne gjøre. Det var ganske enkelt en sak om å vente og se.

I løpet av disse fire dagene og nettene så det ut til å være konstant kommunikasjon mellom meg og Den Hellige Ånd. Jeg døyvet hendelsene som hadde skjedd og tingene som jeg hadde sett, slik som "ildsjøen". Jesus som kom til meg der, møtet med min onkel og gutten som jeg hadde gått på skole med og tilbakekomsten til det jordiske liv. Guds nærvær var stadig med meg, og mange ganger snakket jeg høyt ut til Herren. Så begynte jeg å spørre Herren om hva Han ønsket i mitt liv, hva Hans vilje var for mitt liv......
Så rundt kl.0900 om morgenen kom svaret. Åndens stemme kan være veldig virkelig. Han sa til meg, "Jeg ønsker at du forteller til verden hva du så, og hvordan du kom tilbake til livet."

Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.

"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"