Lester Sumrall grunnla Lester Sumrall Evangelistic Association (LeSEA)
og LeSEA Broadcasting for å fullføre det oppdraget Gud hadde gitt han, nemlig å vinne en million sjeler for Gud. Han forkynte evangeliet i over 100 land i 66 år. I begynnelsen reiste han rundt med båt og på eselryggen og forkynte evangeliet, senere hadde han to TV-stasjoner og en radiostasjon som han forkynte fra. Han skrev over 150 bøker. Han grunnla også "Feed the hungrey". Dette synet som vi skriver om her, fikk han i begynnelsen av sin tjeneste.
Lester Sumrall gikk hjem til Herren i 1996, 83 år gamel.

Jeg satt i et skolehus i Tenesse. Min sangleder som reiste seg sammen med meg, ledet forsamlingen som for det meste besto av bønder og deres familier, i tilbedelse. Plutselig ser jeg ikke folket som var tilstede på møtet, men jeg så et syn av millioner av mennesker. Jeg så mongoler, manchurer, indier, afrikanere og europeere, alle kledd i vakre folkedrakter. Det var millioner av dem. Man kunne ikke se dem alle. De gikk ikke, men halvsprang, og de var alle på vei i samme retning. Jeg så på dem og det var virkelig et vakkert syn og se.

Helt plutselig løftet Herren meg ut av min kropp til jeg svevde ovenfor alle menneskene.
Det var et vakkert syn å se alle disse milliarder av menneskene.
Herren sa at dette var livets hovedvei.
Herren innskjerpet at vi alle var på samme hovedvei, på vei mot samme sted - mot døden!

Helt plutselig kom vi til slutten av veien og der lå helvete nedenfor.
Om du har sett en vulkan på nattestid der lavaen strømmer fram og tilbake, så er det på den måten helvete ser ut. Helvete kom i bølger. Noen millioner falt over kanten og en bølge kom og tok dem, og de var borte. Bølgene var som flytende ild. Kanskje du ikke tror på helvete. Det spiller faktisk ingen rolle hva du tror, for når du kommer til slutten av ditt liv, er det allerede for sent.

Når menneskene kom til veiens slutt, forventet ingen seg det. De forsøkte å rygge tilbake, men trykket fra de bakenfor, skubbet dem over kanten. Trykket av kraften, av den bevegelsen av liv som var bakom dem, slo til dem, kastet dem ut i luften og ned i helvete. Dette var noe helt nytt for meg, og jeg bare så på det. De begynte å rive i sine ansikter og slite i sitt hår, mens de for ned i helvete skrikende og gråtende. Jeg var forskrekket og i vanmakt ved dette synet når Herren talte til meg: "Du bærer skylden for dette!" Jeg sa: "Nei, Herre, en som er født i New Orleans og har bodd i Mobile og Panama City hele sitt liv kan ikke få skylden for noen ting".
Herren siterte fra Bibelen til meg: "Du menneskesønn. Jeg ha satt deg til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advare den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd", Esk.3 :17-19.
Jeg sa : "Om en mann fødes i Japan eller India og han går til helvete, bærer jeg skylden for det?" Herren sa: "Ja" Dette virket ikke rettferdig syntes jeg, så jeg sa: "Herre, hvorfor sier du dette til meg? Hvorfor ikke til noen andre?" Herrens svar var skremmende: "Jeg har fortalt det til alle, for det står i ordet, og dere kommer til å bli dømt etter ordet!"

Jeg kan ikke med ord beskrive hvor dette skaket meg.
Synet måtte ha stått på en lang stund, for da jeg kom til meg selv igjen, så jeg at møtet var over. Folket hadde forlatt lokalet og tatt lykten med seg, og jeg var igjen i mørket og begynte å gråte og rope hele natten for hedningene. Tidligere hadde jeg aldri brydd meg om hedningene, men nå sa jeg til Herren at jeg skulle gjøre hva som helst Han ønsket. Han sa: "Jeg råder deg til å gå og advare disse menneskene, og om du ikke gjør det, kommer Jeg til å kreve deres blod av din hånd".

På samme måte som jeg ikke kunde angre på det kall jeg la på min enbårne Sønn, vil jeg ikke angre på det kall jeg har lagt på menneskers liv". Og enda en gang gjentok Gud "Jeg vil ikke angre. Min mor begynte å få fødselsver. Hver pine begynte å bringe liv tilbake til denne udefinerbare substans som var meg, til livet var gjenopprettet for meg. Igjen kunde jeg fornemme Jesus og Den Hellige Ånds nærvær over mitt liv, som det hadde vært i min ufødte tilstand. Jeg ble dannet på nytt ved hver fødselsve. Når vi er nyfødte i ånden, har vi mange, mange vekstsmerter. Da min mor kom til den siste fødselsve, beveget den meg i morslivet og brakte mitt hode til åpningen av fødselskanalen. Gud sa til meg: " Forkynn Mitt Ord, Mitt Ord, Mitt Ord. På dommens dag vil du stå til ansvar for hvert ord".
Jeg fant meg selv tilbake i min mors åndelige morsliv. Gud lot meg bli vitne til hvor hardt min mor og min søster kjempet i bønn, for å "føde" meg tilbake til Guds Kongerike igjen. I den visjonen Gud gav meg da, så jeg hvordan min søster begynte å be så inderlig for å "føde" meg igjen, at hun ble som et skjelett. Alt hennes kjøtt var som forsvunnet; hun var fullstendig avmagret.
En lege kan fortelle deg at det er bare en håndsbredd mellom liv og død, når en mor føder sitt barn. Jeg så meg selv slik som jeg hadde vært, som bare et begynnende liv i min mors liv. Her, for tredje gang, talte Guds allmektige røst igjen. Han sa : "Før du var i din mors liv, kjente jeg deg. Jeg kalte deg og utvalgte deg fra verdens begynnelse.

Gunnar Lund, November 2001

Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.

"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"