Jeg vandret i Helvete - det finnes et liv etter døden

Jeg Jeg tok imot Herren Jesus i mitt liv da jeg var elleve år.
Jeg ble gift da jeg var sytten, forlot min menighet og gikk inn i en syndefull verden.
Det eneste Helvete jeg fryktet for, var å bli adskilt fra Gud.
I en alder av førti år, fant jeg meg selv i mitt andre ekteskap,
som en fullblods alkoholiker, og bundet av narkotika og sigaretter.
Jeg løp vekk fra Guds kall for mitt liv.

En uke før jeg ble utsatt for en ulykke, besøkte jeg min mors hus, på vei til mitt arbeid. Da jeg gikk inn gjennom døren, begynte mamma å gråte. Hun sa: Aline, når skal du overgi ditt liv til Gud igjen? Du ser så gammel ut."

Mamma visste jo at det var det samme for meg om jeg levde eller døde. Jeg hadde gjort flere forsøk på å ta mitt eget liv.
Jeg var så besatt av alkohol og narkotika at jeg ikke kunne tro at Gud kunne eller ville sette meg fri igjen.
Jeg hadde vendt ryggen til Gud så mange ganger, at jeg ikke trodde jeg hadde rett til å be ham tilgi meg igjen.
Jeg sa, "Mamma, jeg bryr meg ikke om at jeg kommer til helvete.
Fortell meg bare en ting som djevelen kunne gjøre meg der, som jeg ikke alt har opplevd her i dette liv.
Jeg har hatt hjertesorg, pine og helvete her hele mitt liv. Helvetes ild og djevelen kunne ikke gjøre meg mer."
Jeg så på mamma, og sa: "Mamma, hvis det finnes en himmel og et helvete, så vil mitt helvete være å bli adskilt fra den Gud jeg har elsket hele mitt liv!"
Jeg løp ut av døren, gråtende, og mamma gikk ned på sine knær, som hun gjorde bestandig.
Hun bad "Gud, du har hørt hennes ord. Hun er ikke redd for død eller helvete.
Vis henne bare litt av helvete, og la henne vende om, og legg igjen frykten for deg inne i hennes hjerte."

En uke etter sovnet jeg ved rattet mens jeg kjørte min bil.
Jeg braste gjennom et gjerde og ble kastet ut av bilen. Jeg brakk nakken, fikk fire større brudd på ryggraden, ni brukne ribben, en knust venstre lunge og knuste nyrer.
Min mor ble kalt til hospitalet. To leger møtte henne i døren og sa at mitt eneste håp var Gud. Bare et mirakel fra Gud kunne redde meg. Selv fant jeg meg vandrende i "dødsskyggens dal". Den dalen var så dyp, mørk og vid, at jeg var redd for å gå fremover selv en tomme. Jeg ropte til Gud, at han måtte stoppe mine føtter og ikke la meg bevege meg. Jeg var på et sted med tykt, ugjennomtrengelig mørke. Jeg kunne ikke en gang se mine egne hender foran meg. Jeg hadde alltid vært glad i Bibelens salme 23.
Jeg begynte å si den høyt: "Om jeg enn skulle vandre i døds-skyggens dal" Men jeg klarte ikke å fortsette. Jeg kunne ikke få sagt: "din kjepp og din stav de trøster meg."
Jeg stod der med synd i mitt liv, jeg var fortapt, kunne ikke møte den Allmektige Gud der oppe. Det eneste som blev levende inni meg var ORDET, og ORDET vendte seg mot Jesus Kristus. Og han begynte å gå i forbønn for meg hos Gud, Faderen, om å utfri min sjel fra denne "dødsskyggens dal". Og der, på den høyre siden kom den mektige "Dødsengelen". Jeg begynte å gråte og spurte meg selv: "hvorfor er dødsengelen her?". Han var kommet forat han, etter Faderens bud, skulle adskille meg og min Herre.

Dødsengelen bar meg så ut til det ytterste mørket. Jeg fant meg selv i helvete, gråtende og skrikende i pine og tenners gnidsel. Jeg bad dødsengelen om ikke å la meg bli i helvete. Rundt omkring meg så jeg hundrevis ja tusenvis av sjeler som skrek med tenners gnidsel, i fortvilet forsøk på å få dø.

Det finnes to slags død
Vi tenker at når vi dør er alt forbi. Men det er bare kjødets, legemets død. Etter den kommer den annen død når Guds dom er forkynt over sjelen. Enten får vi frifinnelsesdom av Gud, eller dødsdom, men vi dør ikke. Vi holder ikke opp å eksistere. Sjelen fortsetter å leve, i all evighet. Den rike manns sjel er fremdeles skrikende og jamrende med tenners gnidsel, mens den venter på Dommens Dag, for å bli kastet i ildsjøen. Her så jeg at det var et stort svelg, og alle disse sjelene forsøkte å klatre opp til Gud, Faderen. Men den eneste vei gjennom dette dype svelg, var gjennom Jesu Kristi dyrebare blod, som jeg aktet så lite på. Deretter viste Gud meg Ildsjøen, hvor en tredjedel av englene (de falne) var i mørkets lenker.
Der fantes rødglødende, gjennomtrengende flammer som gikk gjennom hele himmelen og jorden. Men allikevel gav de ikke noe lys. Ildsjøen var i totalt mørke. Helvete utvidet seg . Og nå talte Guds mektige røst, som fikk jorden til å beve. Stemmen gjennomtrengte atmosfæren, idet han talte til meg. Han sa: "Du hadde rett i det at du ikke fryktet djevelen, selv om jeg lar ham drepe deg med den første død. Du skal frykte Meg. Jeg er den eneste som kan ødelegge både ditt legeme og din sjel. Jeg eier Helvete. Jeg måtte kaste disse sjelene ned dit." Gud sa at han skapte ikke helvete for menneskenes sjeler. Men helvete utvidet seg, fordi: "den vei er bred som fører til fortapelsen, men smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."Matt.7 : 13-14.
Mange vandrer på fortapelsens vei, og vil ikke vende om.

Gud talte til meg i helvete I de dagene jeg lå i koma, ventet jeg i denne mørke dalen. Det syntes for meg som en evighet, men det var bare noen få dager etter jordisk tid. I denne tiden var min søster i inderlig forbønn for mitt liv. Til slutt, etter en tid som virket uendelig, begynte det å skinne et klart lys. Det var så hellig, så rettferdig, at jeg ikke var skikket til så meget som å se opp til dette allmektige lys. Jeg tildekket mine øyne og falt flatt ned på mitt ansikt der i den mørke, dype dalen. Her, for annen gang, begynte Guds allmektige røst å tale til meg igjen.
Alt det Gud talte til meg, var Rom.11 :29."For sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på". Jeg ropte ut: "Gud, tilgi meg!" Jeg trodde jeg holdt på å dø akkurat da. For min knuste lunge begynte å svulme opp, og min høyre lunge klappet sammen, og i fire minutter pustet jeg ikke. De prøvde å tvinge inn en slange med surstoff i mine lunger. Men det ble ingen bedring. De undersøkte meg etter fire minutter. Men det fantes intet liv. Etter bare ett minutt til ville de ha erklært meg for død og ville ha koblet ut alle de livgivende maskinene.

Min synd Jeg visste ikke om alt hva de gjorde for å forsøke å redde mitt liv, men jeg visste jeg var døende. Så viste det seg i himmelen en vakker bokrull. En håndkom till syne, og begynte å rulle den ut. Der, i løpet av noen sekunder, så jeg hele mitt liv for meg, alt hva jeg noensinne hadde gjort. Og den samme Jesus som elsket meg så høyt og ikke ville forlate meg i den mørke dalen, måtte ta sin finger og skrive dommen over mitt liv.
Jeg så Ham skrive navnet på min synd som ville skille meg og min Gud for alltid. Jeg kunde ikke tro de ord som Guds mektige hånd begynte å skrive over mitt liv. Den mektige finger begynte å skrive ordene: "LYST" over mitt liv. Det som jeg hadde kalt kjærlighet til mine to menn, kalte Gud LYST. Jeg begynte å skrike "Nei Gud, Nei Gud, det er ikke meg, det er ikke meg! Jeg hadde aldri ansett meg selv som en kvinne drevet av syndig lyst. Jeg visste jeg var døende da jeg så min dom. Da jeg døde, ropte jeg i min nød og pine: "Gud, tilgi meg! Forbarm deg over meg!"
Kalt fra mors liv av Jeg fant meg selv tilbake i min mors åndelige morsliv. Gud lot meg bli vitne til hvor hardt min mor og min søster kjempet i bønn, for å "føde" meg tilbake til Guds Kongerike igjen. I den visjonen Gud gav meg da, så jeg hvordan min søster begynte å be så inderlig for å "føde" meg igjen, at hun ble som et skjelett. Alt hennes kjøtt var som forsvunnet; hun var fullstendig avmagret. En lege kan fortelle deg at det er bare en håndsbredd mellom liv og død, når en mor føder sitt barn. Jeg så meg selv slik som jeg hadde vært, som bare et begynnende liv i min mors liv. Her, for tredje gang, talte Guds allmektige røst igjen. Han sa: "Før du var i din mors liv, kjente jeg deg. Jeg kalte deg og utvalgte deg fra verdens begynnelse.

Det finnes en himmel og det finnes et helvete
Kjære venner, jeg fant visselig ut at det finnes en himmel der oppe. Men, det finnes også et helvete. Jeg har vandret i Helvete. Gud besvarte min mors bønner, at han skulle la meg få oppleve dette helvete jeg nu har beskrevet.
Mitt helvete ville bli full adskillelse fra min Gud som jeg hadde elsket så høyt, og som jeg hadde tatt imot som min Frelser elleve år gammel. Når en sjel ser at den holder på å bli adskilt fra Gud i all evighet, gjennomgår den en slik forferdelig åndelig ild, som aldri kan opptendes på jorden.
Det er den åndelige tortur for en sjel som en gang har kjent Gud, og som nu er kastet ut i det ytterste mørket, adskilt fra Gud, sin Skaper, for evig.
Min venn, jeg har virkelig opplevd at det finnes et helvete. Jeg vandret i helvetes huler. Du må velge, mens du er i dette liv, hvor du vil tilbringe evigheten ,i himmelen eller i helvete.
Vi bare fortsetter å leve, når vi dør den første død. "Det er menneskenes lodd en gang å dø og deretter få dom" Hebr.9 :27. Du får en avtale med Gud, og du må fortsette å holde den avtalen. Bibelen beskriver helvete og jeg har funnet at det er sant og virkelig, som et sted for fremtidig straff for syndere og dem som ikke ville tro. Helvete er en ildsjø, er sted av pine, et sted hvor fortapte sjeler aldri dør og hvor ilden ikke slukkes. Et sted med gråt, jammer, "tenners gnidsel", et sted hvor syndere må drikke Guds vredesvin, et sted hvor røken av deres pine stiger opp i all evighet.

Den rike manns sjel skriker og roper fremdeles ut i pine og forsøker å dø, men det finnes ingen død for sjelen. Den lever i evighet. Helvetes ild fortærer kjødet, men den kan ikke tilintetgjøre sjelen. Jeg er et levende vitne om at helvete er en realitet. Helvete utvider seg, fordi folk ikke vil tro. Du må ta den største avgjørelse du noensinne kan ta. Hvor skal du tilbringe evigheten, i Himmelen eller i helvete?
Du sier kanskje: "Jeg tror ikke på helvete!" Men, min venn, to minutter i helvete, blant dem som skriker, jamrer med "tenners gnidsel" vil overbevise deg. Da vil du bli klar over det som alle i helvete vet idag, at Bibelen er Guds Ord, at du er en synder, at Kristus døde for deg, og at du kunde ha blitt frelst hvis du hadde trodd og tatt imot Ham som din personlige Frelser. Mens du gråter, jamrer, har "tenners gnidsel" ,da vil du rope ut i pine: "For en dåre jeg har vært! For sent! For sent! For sent! Det finnes ingen vantro i helvete: men de trodde for sent. Hver eneste sjel i helvete ville gi alt i denne verden for å få være med meg eller deg tilbake til dette liv, med ennå en anledning til å rope ut, "Gud, tilgi meg!". Hvis vi kommer til denne mørke Dødsskyggens Dal med uoppgjort synd i våre liv, vil det være for sent. Du har kanskje ikke en bedende mor eller søster som vil be for din sjel til de dør.

"Jeg har kalt deg, men du ville ikke"
Så mange, mange ganger mens jeg satt i baren og drakk, talte Gud fra Ordspråkene til mitt hjerte: "Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre. Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre. Fordi jeg ropte. og dere ikke ville høre".
Jeg er bedrøvet over at jeg, førti år gammel, fremdeles løp bort fra Gud, bundet av narkotika og alkohol. Gud lot meg brekke nakken og dø i fire minutter, tok meg til helvete og tilbake, før jeg helt ville overlate mitt liv til Ham.

Slutt å løpe bort fra Gud!
Hvorfor fortsette å løpe fra Gud? Som jeg, tenker du kanskje at du kjenner Ham som din Herre og Frelser. Men hvis du fortsetter å løpe vekk fra å gjøre Hans vilje, vil du komme til å løpe rett inn i Guds vrede i denne mørke Dødsskyggens Dal, og Han vil bli din dommer. Dette er en side som finnes ved Gud, og det er en side av stor vrede. Og det er slik du vil møte Ham på Dommens Dag. Da vil du stå ansikt til ansikt med den sannhet du har fryktet, og vil kjenne at det finnes et helvete, med en sjø av ild og svovel.

Men du behøver ikke å ta sjansen på å komme til helvete. Han skapte ikke din sjel for helvete. Han skapte Himmelen for deg, og helvete for djevelen og hans engler. Du vil kanskje si: "Historien om helvete er noe gammeldags tull. Intelligente folk tror ikke på den slags nonsens mer! Men, min venn, du kan ikke unngå å dø. Døden vil kreve deg, og du kan ikke unngå den. Men da vil det være for sent.
Ve, Ve deg, hvis du avviser Guds plan om frelse! Gud er en vredens Gud, såvel som en kjærlighetens Gud. Og ve den person som Guds vrede faller på.

Hvor vil du tilbringe evigheten?
Det vil bli ett av to steder. I Himmelen, den gode, eller i helvete med dens sjø av ild og svovel. Hvis du ikke omvender deg fra dine synder og tror på den Herre Jesus Kristus som din Herre og Frelser, blir det helvete. Gud skapte ikke helvete for deg, min elskede venn. Han skapte Himmelen for menneskets sjel. Og han skapte helvete for djevelen og hans engler. Og hvis vi kommer dit, vil det være vår egen skyld. Jesus skapte en vei for deg og meg ved å utgyte sitt dyre blod på korset.
Du kan bli fri for all din synd, og gjøre himmelen til din bolig i evighet. Ta imot Jesus i ditt liv. Han vil helbrede ditt brutte hjerte og sette deg fri fra narkotika, alkohol, sykdom og all synd. Hvis Herren kunde sette meg fri, kan Han også sette deg i frihet! Kjære venn. Jeg er et levende vitne: DET FINNES ET HELVETE. Jeg har selv vandret der. Jeg har skreket, jamret, grått, vært i pine, opplevd "tenners gnidsel" ,har tryglet Gud om ikke å be dødsengelen å beholde meg i helvete. "Den port er vid og den vei er bred som fører til fortapelsen, men den port er trang, og den vei er smal som fører til livet." Matt.7 : 13.
Velg da livet med Ham, ta imot Ham i ditt hjerte i dag. I morgen kan det være for sent.

Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.

"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"

Siden Alinas bilulykke og hennes livsforvandlende opplevelse i 1974, har hun vært en fulltids misjonær og brakt sitt vitnesbyrd til mange av verdens nasjoner.